Vestre Skjeset (Vang gnr. 40)

Vestre Skjeset
Vestre Skjeset t.v. og Midtre Skjeset. Widerøes Flyveselskap A/S, 1956.
Alt. navn:	Nedre Skjeset
Fylke:	Innlandet
Kommune:	Hamar
Gnr.:	40
Type:	Matrikkelgard
Denne siden er en del av prosjektet Digital bygdebok for Vang i Hedmark, som utarbeides av Vang historielag i samarbeid med Lokalhistoriewiki. Prosjektet bruker eksterne lenker i løpende tekst til den trykte Vangsboka som en tilpasning for bygdeboka.

Vestre Skjeset er en matrikkelgard i tidligere Vang kommune, nå Hamar kommune. Skjesetgardene var én gard fram til frikjøpet fra Hammersgodset (Storhamar) i 1717 og 1718, da ble garden delt i to selveierbruk, Østre Skjeset og Vestre Skjeset.

Eiendommens beliggenhet og grenser

Skjesetgardene (m. rød grense). Terrenget heller sterkt mot syd og vest i høydeområdet 300 – 400 m.o.h. ©norgeskart.no

Skjesetgardene ligger i Veståsen i gamle Vang kommune. Terrenget heller sterkt mot syd og vest i høydeområdet 300 – 400 m.o.h.

Forklaring på navn

Gardens navn var opprinnelig «Skeidssetr». Ordet «Skeid» ble i gammel tid brukt både om kjøreveien mellom åkrene og kappritt med hest.

Oluf Rygh skriver i sitt verk Norske Gaardnavne om gardsnavnet Skjeset:

39. 40. Skjeset østre og vestre. Udt. sjæ`sset. Skedszetther HC. Skedsetter St. 126. Skiesetter 1578, 1593. Skießetter 1604. Schießet 1669. Schiset 1723. Kan være Skeiðssetr eller Skeiðasetr, af skeið n., hvorom se Indl. S. 75. Skíðasetr, af Mandsnavnet Skíði. I daglig tale het nok de to Gaarde øvre og nedre, ikke østre og vestre.

Gardshistorie

Kilde: Andreas Holmsen: Norges historie: Fra de eldste tider til 1660. Univ. forl., 4. utgave1977, s. 101. Klikk for større bilde.

Den eldste kjente historien

Skafthulløkser fra eldre bronselader funnet på Midtre Skjeset. Unimusportalen C34167a-b

En tredje bygd Ás (Ås) ble i vikingtiden skapt ved nyrydding i nordvest oppe under Vangsåsen, her ble 10-13 garder ryddet. Slik skriver historikeren Andreas Holmsen i sin: Norges historie. Fra de eldste tider til 1660. En av disse gardene var Skjeset, se kartet til høyre. Registrerte kulturminner av ulike slag bekrefter dette. I skogen på nordsiden av Veståsvegen finnes det rydningsrøyser og spor etter kullfremstillingsanlegg. Disse er dokumentert i Kulturminnesøk.

Spor etter gammel bosetning vises også ved at det rett øst for låven på Østre Skjeset er et område med mye kokstein. Denne er fortsatt tydelig i overflaten på åkeren.  Det er også rester etter rydningsrøyser og spor etter kullframstilling i skogen på Vestre/Midtre Skjeset.

På Skjeset (østre/vestre, gnr. 39/40) er det registrert to ovale spenner av bronse fra eldre vikingtid, et tveegget sverd, pilespisser m.m., se s. 344 i Lars Pilø sin doktoravhandling: Bosted – urgård – enkeltgård, UiO, 2005. Avhandlingen har forøvrig en oversikt over alle arkeologiske funn på garder fra Vang.
De siste funnene som Lars Pilø har med i oversikten på Skjeset, er såkalte løsfunn: 2 skaftehulløkser fra bronsealderen. Disse er funnet på Midtre Skjeset ca. 1960. Øksene kan tidfestes til eldre bronsealder, ca. 1800-1500 f.Kr. Ei flintøks er funnet på Nordjordet, nord for våningshuset på Østre Skjeset. Se også Unimusportalen.
I 1973 sendte Gudbrand Skjeset inn de to steinøksene til Oldsaksamlingen. Irmelin Martens ved Oldsakssamlingen skrev i et takkebrev til Gudbrand at det er vanskelig å si noe nærmere om hva disse øksene har vært brukt til, men dels har de vært våpen og dels kan de være brukt til jordarbeid, men noen har vært vanlige økser. Jordfunnene er jo ikke minst viktige kilder til forståelsen av våre forfedres bosetning og levevis, og det er meget interessant at det er funnet så mange steinredskaper på Skjeset som jo ikke ligger midt i Vangsbygda. Vi går ut fra at det er folk med jordbruk som hovednæring som har brukt dem, men mange steder har nok jakten spilt like stor rolle for levemåten, og det er vel en rimelig tanke i dette tilfellet?
Disse øksene er altså ikke funnet i noen grav, men er som nevnt løsfunn: Jegeren har nok ikke vært bosatt på Skjeset, men har vært oppe i åsen på jakt. Se også andre funn på Skjeset i Unimusportalen.

I middelalderen var Skjeset én stor gard, underlagt kirken fram til reformasjonen i 1537. Etter reformasjonen overtok staten (kronen) størstedelen av kirkens eiendommer, men kirken beholdt en del andeler av godset, blant annet i Skjeset. Grensene for den opprinnlige Skjeset-garden er som vist med rød strek på kartet nedenfor. Beliggenhet: vestre delen av Veståsen i Vang, Hamar kommune, i høydeområde 300–400 meter over havet.

I 1649 eller 1650 ble garden ervervet av danskekongens stattholder i Norge, Hannibal Sehested, og ble en del av det store Storhamargodset. Skjeset  lå under Storhamar fra 1650 til 1717–1718. Da ble garden delt i to og solgt til de to leilendingene som brukte garden på den tiden. Den største delen, 2½ huder, ble solgt til Erich Gulbrandsen ved skjøte 13. juli 1717 og ble etter hvert omtalt som Skjeset nordre og Skjeset øvre, nå Østre Skjeset (39/1). Den minste delen, 2 huder, ble solgt 9. februar 1718 til Jacob Eriksen. Denne delen ble omtalt som Skjeset søndre og Skjeset nedre. Nå Vestre Skjeset (40/1) og Midtre Skjeset (40/5). Det er fradelt en rekke parseller fra disse eiendommene. Disse er omtalt i eget avsnitt.

Nordre og Søndre Skjeset ble skilt ut fra Storhamargodset i 1717 og 1718 og ble i begynnelsen ikke spesifisert med egne navn da de ble overdratt til neste bruker. Men landskylda ble alltid angitt i salgsdokumentet (skjøtet), og siden den var ulik var det mulig å fastslå hvilken gard salget gjaldt. Den nordre delen hadde 2½ huders skyld, mens den søndre hadde 2 huder.

Skjesets jordarealer ble før 1717 ivaretatt og drevet av to leilendinger som hadde ansvar for hver sin del av garden. Mye tyder på at de to delene var omtrent lik vår tids øvre og nedre, eller østre og vestre/midtre Skjeset. De to gardene ble blant folk omtalt som Øverskjeset og Nerskjeset. Den tredje garden, som ble skilt ut fra Vestre Skjeset i 1876, ble omtalt som Mellomskjeset.

1540
Skjeset er blant de mange hedmarksgardene som listes opp i «Norske Regnskaber og Jordebøger fra det 16de Aarhundrede». Der kan vi lese at i 1540 lå 1 hud i «Skedszetther» til De femten nødhjelpers alter i Hammers domkirke.

1575
Omkring 1575 skyldte «Skedsetter» 1 gang hestesko *) til Vang hovedkirke.

*) Smide, n. (norrønt smíði, n.), noe som er smidd av jern eller annet metall (for eksempel redskaper). Som matrikkelskyld: 1 stk. smide eller smid = 1 gang hestesko (det vil si 4 stk.). 

I 1577 eide Hammer domkirke 2 huder i Skjeset.
I 1596 lå 1 hud under Ottestad prebende og 1 hud under Hellig fem vunders alter i Hammers domkirke.

Ved reformasjonen i 1537 overtok danskekongen forvaltningen av bispe-, kloster- og kirkegodset. Det er ingen tvil om at den kongelige interesse for å overta dette meget omfattende godset var en viktig drivkraft for reformasjonen.

Dette førte etter hvert til intensivt salg av blant annet kirker for å skaffe kongen penger i statskassen. Prestebordsgodset var stort sett intakt inntil 1814, da Grunnloven § 106 ble formulert spesielt med henblikk på å sikre den statskirkelige geistlighet utkomme av det benifiserte godset og hindre staten i å beslaglegge avkastning av eiendommer eller kapital.

Leilendinger
Vi kjenner ikke til noen leilendinger på Skjeset før 1615.

1615– 1643
Skjeset var en meget stor gard, og mye tyder på at man allerede på denne tiden hadde delt garden i to driftsenheter – en øvre og en nedre del. Dette bekreftes av skattematrikkelen av 1647 der vi ser at de to delene var skyldsatt med hhv. 2½ huder (øvre del) og 2 huder (nedre del).

Det var behov for mye arbeidskraft, men opplysningene er  sparsomme og usikre når det gjelder leilendingene og ansvarsområdene deres samt deres familier  Det nevnes som regel to samtidige leilendinger – vi antar at de hadde ansvar for hver sin del av «sin» gardpart. Her er de første leilendingene vi får kjennskap til på den nedre delen:

Thord [Thore] nevnes i årene 1615–1628 sammen med Lauritz. I 1615 leverte Thord tjære til kongen for 1½ rd. Og han svarte skatt av 2 hud krongods i garden.

I 1628–29 nevnes han sammen med Amund. Amund nevnes også i 1645. En kilde forteller at Amund og Jacob Thoresen på den øvre delen hadde tilsammen seks kvinner i huset.

Lauritz [Lars] Skjeset, som var bruker av den nedre delen ca. 1617-1628, begynte å sætre på Nysætra tidlig på 1600-tallet. Han var en av de første som sætret der. Det framgår av en rettssak avholdt i 1674, der Lauritz er nevnt i et tvistemål om sæterrett i Nysætra, les mer i kapittel Sætrer og i Vangsboka 2, s. 506-507 Dørum.

I fogderiets jordebog for 1625 kreves Thoerdt Skiesetter for ½ dlr forinng og 4 ß wisöerre.
Thord ble nevnt til 1642. Han var trolig g.m. Kari som svarte tredjeårstage (lovfestet bygselsum betalt av leilending til jordeier for hver tre års leietid) av 2 hd i garden i 1642-43. Muligens etter å være blitt enke. I brudegave hadde Tore (Thord) fått 1 sk i Lund av Gunder Frøberg.
I 1643-44 overlot Kari ½ hud til en sønn. Kari og Thord var trolig foreldre til Jacob, som senere brukte den øvre delen.

Thiostell Thordsen ble i 1641-42 dømt til å bøte 6½ daler for slagsmål med Trugels Dalseng.
Hr. Peder Svendsen i Løten er nevnt i 1615.
Hr. Jens Mickelsson til Skjeberg fikk Ottestad prebende i forlening fra Hr Peders død av 25.7.1630.

Ved brev av 7.7.1641 fikk Norges riksskriver, senere borgermester i Christiania Arent Hansson brev på et vacerende (ledig) Hammers prebende.

1643 – 1693 Den nordre delen
Jacob Thoresen f. 1619, d. 1693 Øvre (Østre) Skjeset.
Jacob betalte 5 daler i første feste i 1643-1644 for ½ hud som var bevilget ham i leie.
Jacob var gift med Marte Pedersdatter Øvre Skråstad f.1627, d.1698.
De hadde barna: Gulbrand, f. omkring 1653 som overtok garden da faren døde, Thore, Angier [Angjerd], Kari, Marte f. ca. 1658, Mari og Kjersti.

Borgermester Arent Hansson i Christiania nøt inntekten av 1 hud uten bygsel i garden i 1647.

I skattematrikkelen det året opplyses at Jacob Skjeset er ansvarlig for Kronens del av Skjeset, 2½ hud med bygsel, altså den nordre delen, mens Amund Skjeset har ansvar for 2 huder – den søndre delen.

Jacob døde i 1693. Det var skifte etter Jacob 16.9. 1693, se skiftekortet

Skattematrikkelen 1647

Jacob Skeeset – 2 ½ hud Cronnen eyer 2 ½ hud med bøxell.	6 ½ dr.
Amund Scheeset – 2 huder      1 hud Bodel mester Oluffs prebende,     dermed følger bøxlen offues 1 hud     borgermester Arent Hansens prebende.

Vi ser at skattetaksten på øvre del er økt fra 2 til 2½ huder.

De to leilendingene Jacob Thoresen og Amund delte jorda mellom seg – sannsynligvis med grenser slik som Øvre og Nedre Skjeset ble fastlagt i 1717 og 1718.

Jacob bygslet kronens eierandel på 2½ hud, som var den øvre delen, mens Amund bygslet bodelmester Oluffs andel (1 hud) og borgermester Arent Hansens andel (1 hud), tilsammen 2 huder – den nedre delen. Vi har ingen opplysninger om Amunds siste tid som leilending. Men vi ser at Erich Simensen hadde tatt over hans rolle i 1650.

Samlet skyld på gardene 4½ huder, samlet skatt 6½ daler.

1649–1650 Hammersgodset blir til
I Oscar Albert Johnsens bok Hannibal Sehesteds statholderskab: 1642-1651: et tidsskifte i Norges historie, Aschehoug 1909, kan vi lese om Hammersgodset og bakgrunnen for at bl.a. Skjesetgardene fra 1649 ble liggende her under Store Hammer gaard fram til 1717–1718:

Hannibal Sehested var kong Kristian 4s svigersønn og bar tittelen stattholder. Han var stattholder i Norge fra 1642 til 1651. Sehested var en rik mann og hadde en fordring på 113.000 riksdaler til kronen etter å ha bidratt med store lån til Danmark/Norges krigføring mot Sverige i 1643-1645 (Hannibalfeiden), og han hadde lånt kronen penger til andre formål.

Sehested hadde en framtredende posisjon under både kong Kristian 4 og arveprins Frederik 3 da Frederik fikk kongetittel etter farens død i 1647. Kronen var gjeldstynget, men hadde rikdom i form av store eiendommer i Norge. Sehested fikk riksrådets støtte til sitt forslag om at disse eiendommene burde selges for å skaffe penger til å betale gjelden til Sehested og andre kreditorer samt skaffe penger til Danmark. Som betaling på sin fordring fikk Sehested fri adgang til å velge hva han ønsket. Han fikk da hånd om blant annet Verne kloster og Nygaard gods, Giske gods og fru Gjyrvhild Fadersdatters tidligere gods i Akershus. Og han fikk medhold i sin plan om et omfattende makeskifte av jordeiendommer.

Makeskiftene ble gjennomført mot slutten av 1640-årene. Kronen var hovedpart i disse forretningene, men noen kirkelige institusjoner og private eiere var også med. Sehested overtok eierskapet til en stor mengde jordeiendommer i Sør-Norge, blant dem mange garder på Hedmarken. Hele 97 av dem var vangs- og furnesgarder. De ble samlet i det såkalte Hammersgodset, dvs. eiendommer som var underlagt Store Hammer gård. Storhamar fikk nå status som adelig setegard. Oversikt over disse gardene finner vi i Hammer Hoffuids Gaards Jordebok 1650 (Vang s. 95-112).

Hannibal Sehested var født på Øsel i Østersjøen 1609 og døde i Paris 1666. 1651 ble Sehested avsatt som stattholder i Norge, og alle hans eiendommer ble inndratt. Hans tid som eier av Storhamargodset var dermed over.

Skjeset var blant gardene som havnet i Hammersgodset og ble værende der til assessor Jens Grønbech solgte den til selveierbruk i to gardparter i 1717 og 1718.

I Hammer Hoffuids Gaards Jordebok 1650 finner vi på side 101 Skjeset oppført med leilendinger, skatter og avgifter: 

Schesett    Jachob og Erich		Utsnitt av «Hammer Hoffuids Gaard Jordebok 1650, side 101, vedrørende Skjeset
Af Cronen 2½ Huud,         Af Boel Sahl. Mester Olufs prebende – 1 Huud, Af Borgemester Arent Hansens præbende – 1 Huud	Huuder ………… .4½  ) Foring ……………. ½ dr ) Ingen medeyer Wissøre ………….. 4 s  ) Holding …………..3 ort ) Schatt ………....….4 dr Arbeidtzpenge ...3 dr Foer noed ……… .1 dr Foer søeff ………..½ dr

1643 – (1693) 1710
Erich Simensen,  f. 1614, d. 1710, og Jacob Thoresen, f. 1618, d. 1693, delte leilendingsansvaret på Skjeset en del av tiden etter at Skjeset ble Hammergods i 1649. Erich var leilending på den nedre delen og Jacob Thoresen på den øvre. De er oppført i Hammer Hoffuids Gaards Jordebok 1650, og vi finner dem i fogdens protokoller som brukere av hver sin del i hvert fall fram til 1669.

Erich Simensen ble gift med Ragnhild Amundsdatter f. 1627 d. 1713, datter av omtalte leilending Amund på nedre Skjeset. I følge fogdens protokoller var Erich bruker på nedre Skjeset helt fram til han døde i 1710. I årene 1680–1688 nevnes han som bruker av 4½ huder. Det betyr i så fall at han i denne perioden hadde ansvar alene for hele den store skjesetgarden. Det er vel grunn til å anta at fogdens notater ikke er helt pålitelige her.

Erich og Ragnhild fikk sju barn på nedre Skjeset. Yngste sønn, Jacob Erichsen f. 1673, overtok som leilending etter faren i 1710. Det var Jacob som kjøpte nedre Skjeset fri fra Storhamargodset i 1718.

1657 Kvegskatten
Leilendingene måtte betale mange typer skatter; i 1657 kom kvegskatten. Det ble laget en omfattende oversikt over besetningen på gardene, hvor vi også kan se hvem som brukte garden.

Det var kong Fredrik den tredje som styrte Danmark/Norge fra 1648 til 1670, og han påla folk flere typer skatter. I 1657 bestemte han at bøndene skulle betale kvegskatt. Kongen ønsket herredømme over Østersjøområdet, gikk til krig mot Sverige og trengte derfor penger. Kvegskatten ble beregnet til 8 skilling av hver hest eller ku, 2 skilling av geit, 1 skilling av sau og svin.

Skjeset er registrert som fullgard. Ut fra lister som ble ført, vet vi at leilendingene på Skjeset i 1657 hadde følgende husdyr:

Skjeset i Wallums Fierdingen:

	Type gård	Hest	Schuud*	Oxse	Koe	Kvie	Sviin	Boch	Geed	Soeff
Erich Schiesset	F	1	2		11	5	2	2	7	8
Jacob Schiesset	F	1	2		10	5	2		12	8

F = fullgard, H=halvgard, Ø=ødegard
* Schuud=hoppe, betyr egentlig en hest til skyssfærd. Kilde: Kalkarsordbog.dk

Inger Johanne Kristoffersen har skrevet en artikkel i Minner ifrå Vang 2018, s. 146 om kvegskatten.

1664-1666 Fogdenes og sorenskrivernes manntall

Schieset 4 ½ Hud	Jacob Thoresen 40 Aar  Bruger 2½ Huder	Laurids Simensen 16 Aar	Manntall 1664-1666 for Skjeset
	Erich Simensen 46 Aar   Bruger 2 Huder	Laurids Nielsen 18 Aar

I kolonne 3 er oppført tienestedrengene.

1669 Schiesset er Hammergods:

Leilendinger: Jacob Thoresen  f. 1618 og Erich Simensen (svigersønn av Amund Skjeset) Landskyld 4½ huder. Utsæd: 13 tønner 2 skippund korn Tiender: 5½ tønner Skatter: 8 daler 3 ort 14 skilling. Tiender: 5½ qtr Fe: 28 Hester: 6 Hammerspenge ½ daler Foring: ½ daler *) Vissøre: 4 skilling **) Engen er god. Thuende Hauger ***) till Gaarden, och ellers Sambeyer med Dalseng och Huuse hourudi er noget Braadeland. Een Humblehauge. Setter i Bremunddahlen

*) Foring (gjesteri): betegnelse på en natural- eller pengeytelse til kongen eller hans ombudsmann fra bønder på Østlandet. Foring besto opprinnelig i plikt til å ta imot hester til foring eller til å underholde slottsmannskap.
**) Vissøre: betegnelse på kongens faste inntekter i middelalderen. Vissøre nevnes første gang i 1273 i Magnus Lagabøtes hirdskrå.
***) To hager

1680 Nedre og øvre del (?)
I årene 1680 til 1688 er Erich oppført som bruker av 4½ huder, altså hele garden. Vi er usikre på om dette kan være riktig.
Fogdens jordebok 1680 s. 75:
Garden er Hammersgods. Erich  (Erich Simensen) er beboer og skylder nå i følge fogderegnskapet 4½ huder i stedet for de vanlige 2 huder for Skjesets nedre del.  4½ huder gjelder hele Skjeset. Denne innføringen gjentas i de årlige fogderegnskapene framover til og med 1688. Hvis innføringene er riktig, er Erich altså ansvarlig bruker av hele Skjeset disse årene. Det er en krevende oppgave, og man undres på om det er en feil i fogderegnskapene her. Erich var født omkring 1614. Han ble en gammel mann, og vi finner ham som leilending og bruker av 4½ huder helt fram til han døde i 1710.

1684 Nedre og øvre del (?)
Fogdens matrikkel s. 124 oppgir fortsatt bare Erich som leilending.
Han må betale leilendingsskatt, proviantskatt, kiolpenge, odelsskatt og rosstjeneste.

1686  Nedre og øvre del (?)
Matrikkelen s. 120: Fortsatt Erich, samme skatter som i 1684 pluss koppskatt.
Koppskatt (fra tysk kopf, «hode») er en type skattlegging der alle skattepliktige i utgangspunktet betaler samme sum; det er riktignok praktisert nivådeling ved en del koppskatter. I Norge ble koppskatt krevd inn som en «engangsskatt» i 1645–1646 flere ganger i 1680 og 1690-årene. Fra 1762 til 1772 ble det innkrevd en årlig koppskatt, den såkalte ekstraskatten. Den skulle i utgangspunktet betales av alle over 12 år, bortsett fra militære, men klagene på skatten var så store at stadig flere ble unntatt. Fra 1773 til 1782 ble koppskatten «frivillig», hver person skulle betale «etter evne».  

1688 Nedre og øvre del (?)
Matrikkelen s. 127: Fortsatt Erich (Simensen). Han er oppført med skyld 4½ huder, men har nå færre skatter: leilendingsskatt, proviantskatt og rosstieneste.

1693-1708 Nedre og øvre del
Gulbrand Jacobsen f. 1652, d. 1708.
Gulbrand var sønn av Jacob Thoresen (1618–1693) og Marthe Pedersdatter. Se kapittel Brukere/eiere.
Han bygslet den øvre delen ved skiftet etter faren Jacob i 1693. Moren fikk opphold på garden. Ved skiftet etter Gulbrand 19.6.1708 ble løsøret tatt til inntekt for 146 rd. En del penger var lånt ut. Til arvingene ble det 409 rd. Av innboet var en bryggepanne av størst verdi – 6 rd.

Barn: Erich f 1694, ugift, d 1756. Ble eier av den øvre delen i 1717. Jacob f. 1695 ble eier av den øvre delen da Erich døde i 1756, Ole f. 1697, Lars f. 1699, Thore f. 1702,  Marte f. 1704.

Gulbrand var gift med Anne Gulbrandsdatter fra Nordre Hol. Han døde i 1708, ble begravet 10.5., 58 år gammel.

Vi antar at kona Anne Gulbrandsdatter påtok seg leilendingsansvaret noen år framover til eldste sønn Erich var gammel nok til å overta. Når vi åpner matrikkeldelen i fogderegnskapet for 1710 (s. 134), venter vi derfor å finne Anne som leilending på Skjeset, men det gjør vi ikke. Der står Gulbrand og Erich oppført som leilendinger. De skylder 4½ huder og kreves for de vanlige skattene. Erich må være Erich Simensen, som vi har fulgt helt fra 1650 på den nedre delen av Skjeset.

At Gulbrand er innført, er en grov feil siden han døde to år tidligere, ble begravet 10.5.1708, 58 år gammel. Gulbrands sønn Erich som var født 1694, var bare 16 år i 1710 og for ung til å ta på seg leilendingsansvaret. Vi antar at det var moren, Anne Gulbrandsdatter, som drev den øvre delen etter Gulbrands død.

1708 – 1717 Nordre del
Anne Gulbrandsdatter, enke etter Gulbrand Jacobsen Skjeset.
Det er sannsynlig at det var hun som drev den øvre delen av garden i årene 1708–1717 fra mannen hennes døde til sønnen Erich overtok.

Se gardshistorien videre for nordre del: Østre Skjeset

1710 – 1718 (1732) Nedre del
Jacob Erichsen, f. 1673, d. 1732 (sønn av Erich Simensen og Ragnhild Amundsdatter) overtok som leilending. Han kjøpte Skjeset nedre fri fra Storhamargodset i 1718.

Den gamle garden Skjeset ble delt i to selveierbruk i 1717 og 1718

Vestre Skjeset i 1718 etter frikjøpet fra Storhamargodset. Kartverket. Geovekst og kommunene

Skjesetgardene var én gard fram til frikjøpet fra Hammersgodset (Storhamar) i 1717 og 1718, da ble garden delt i to selveierbruk: Nordre (senere Østre) Skjeset og Søndre (senere Vestre) Skjeset.

1717
Assessor Jens Hansen Grønbech, f. 1666, var eier av Storhamar gard og gods fra 1716 til han døde 1734. Han fikk etter hvert økonomiske problemer og fant ut at løsningen var å selge unna noen garder for å skaffe kontanter. Skjeset ble en av de første gardene han solgte. Den 13. juli 1717 skrev han ut skjøte til dragon Erich Gulbrandsen på den øvre og største delen av garden, som var skyldsatt til 2½ huder. Skjøtet ble tinglyst den påfølgende dag, 14. juli. Kjøpesummen var trehundrede og half fire sinds tyve riksdaler (trehundre og sytti riksdaler). Grønbech oppga ikke noe navn på garddelen i skjøtet, men den ble omtalt som nordre Skjeset og øvre Skjeset før den i matrikkelen av 1886 ble registrert som gnr. 39 bnr. 1 Skjeset østre. I dag er offisielt vedtatt navn Østre Skjeset.

1718
Den nedre delen, Søndre eller Vestre Skjeset, som denne fortellingen handler om, ble etablert som en selvstendig eiendom 9. februar 1718. Den var noe mindre enn den øvre delen og ble skyldsatt til 2 huder. Skylddelingsdokumentet oppgir ingen størrelse, men den får vi vite når vi leser  skylddelingsdokumentet fra 14. november 1835 for Skjesetengen. Der ble gardens størrelse oppgitt til 80 mål åkerland og 50 mælinger slåttland. 50 mælinger (hedmarksmælinger) er omlag 250 mål. Forutsatt at de maktet å anslå arealene noenlunde korrekt, var Vestres totale størrelse omlag 330 mål. Garden kunne fø 5 hester, 24 krøtter og samme antall sauer. Man kunne så 16 tønner korn og avle omlag 90 tønner, og man kunne høste omlag 80 skippund høy. Det var ubetydelig skog på garden.

Følgende bruksnummer er fradelt: 2, 3, 4, 5 og 9.

Eiendommens matrikkelbetegnelser:

• 1723: matr. nr. 53 i matrikkelutkastet 1723
  
• 1836: matr. nr. 170
  
• 1886: gnr. 40 bnr. 1

Offisielt navn i dag:  Vestre Skjeset.

1718–1732
Jacob Erichsen (f. 1673 d. 1732)
Den nedre (søndre) delen av Skjeset, skyld 2 huder, ble solgt til Jacob Erichsen, hans hustru Elie Larsdatter og deres arvinger ved skjøte 9. februar 1718 fra eieren av Storhamargodset, assessor Jens Grønbech. Kjøpesummen var 200 spesidaler. Skjøtet
Elie er nevnt som «Ælj» i skjøtet.

Grønbech forbeholdt seg sikt- og sakefallsretten samt foring og vissøre ved begge disse salgene.

Sikt- og sakefallsretten er den rett som tilkom en føydalherre til å stille en lovbryter til rette og til å putte idømte bøter/boslodd (sakefall) i egen lomme.

Jacob Erichsen og Elie Larsdatter ble gift 23.8.1711. De fikk barna: Ragnild f. 1712, d. 1713, Lars f. 1714, Gunor f. 1717, d. 1718, Jacob f. 1719, d. 1719, Ragnild f. 1722, Gunor f. 1725, Jacob Jacobsen f. 1730 – neste bruker.

1723 Skjeset i matrikkelen av 1723

Matrikkelutkast av 1723 for Skjeset.Se avskrift nedenfor.

I fogdens matrikkelutkast av 1723 ble hele garden oppført med navnet «Skieset» og matrikkelnummer 53.

Fogdens Matrikkel Protocol: 53 Skjeset

Opsidder- nes Antal	Proprietairs og Bøxelraadige	Huus-mands Platser	Skoug og Sæter	Qvern og Fiskerie	Situation og Belejlighed	Sæd	Høe Avling	Heste og Creature	Taxt efter gamle Matricul	Forhøyed
Toe	Opsidderen Enken Anne Gulbrandsdatter tilhører og bruger 2½ Huder med Bøxel	–	Skoug til Brændeveed og gierdefang.	–	I Sollien for een Deel og i Baglien for en Deel.	Rug 2 skjepper	39 (lass høy)	Hester 2, og for den halve Deel Dragun Hesten	2 ½ Huuder	6 Skind(forhøyelsen ble ikke gjennomført)
			Sæter: maadelig Havn		Tungvunden	Byg 4 tønner 4 skjepper		Kor (kyr) store og smaae18
					Jordarten god	Havre 2 tønner		Souver 7, Geder 11
	Anden Opsidder Jacob Eriksen tilhører og bruger 2 Huuder med Bøxel	1. Saaet ½ Skjepper Bl.korn	Skoug til Brændeveed og gierdefang.	–	I Sollien	Rug 2 skjepper	37 (lass høy)	Hester 2, og for den ½ Deel Dragun Hesten.	2 Huuder	6 Skind(forhøyelsen ble ikke gjennomført)
			Sæter: maadelig Havn		Tungvunden	Byg 4 tønner.Havre 2 tønner		Kiør store og smaa 14.Souver 7, Geder 12
					Jordarten god

Informasjon om nordre Skjeset øverst og søndre Skjeset nederst. Her (nederst) er Jacob Eriksen oppført som eier og bruker av to huder (med bygsel).
Det er skog til brenneved og gjerdefang og garden har sæter med måtelig havn. Garden ligger i sollien, jorda er «tungvunden», men arten god.
Det ble sådd 2 skjepper rug, 4 tønner bygg og 2 tønner havre og det ble avlet 37 lass høy. Det ble sådd ½ skjeppe blandkorn på husmannsplassen.
Det var 2 ½ hester på garden, 14 store og små kyr, 7 sauer og 12 geiter.

Jacob Erichsen pantsatte garden («Schiesætt Søndre») ved obligasjon av 9.3.1732 med et lån på 340 riksdaler fra brødrene Erich og Thore Gulbrandssønner på Nordre Skjeset.

Men Jacob døde samme år, ble begravet 18. mai, og det ble kona Elie og hennes nye ektemann Friderich Larsen som forvaltet lånet. De giftet seg 4.12.1732. Friderich, f. 1696, hadde vært eier av Dalseng, men han solgte denne i 1733 til sine svogere Erik Pedersen Imerslund mellom (gift med Friderichs søster Kari) og Johan Joensen Dørum (gift med søstera Marthe). Skjøtet ble underskrevet 24.4.1733 og tinglyst 8.8 s.å.

Friderich flyttet til Søndre Skjeset og ble gardens nye bruker og formelle eier – etter vanlig praksis den gangen

1732–1755
Elie Larsdatter (f. 1691– d. 1755), enke etter Jacob Erichsen, og Friderich Larsen (f. 1696 – d.1746).
Elie og Friderich giftet seg samme året som Elie ble enke – 4.12.1732, og det var da naturlig at Friderich tok ansvaret for den videre gardsdriften.

Friderich Larsen brukte pengene han fikk for salget av Dalseng til å bygge ny bolig på Vestre Skjeset. Den inneholdt stue og kove og to værelser ovenpå, delvis innredet – og svalgang. Dette skjedde på ei tomt hvor det fra før sto et gammelt størhus uten skorsten, bare ei ljore. Videre bygde han tre nye halmlader, en vedskåle og et sledeskjul samt ei smie. Jordvegen forbedret han ved å fjerne noen stenrøser og ta opp noen nye åkrer. Gamle risgjerder ble erstattet med skigard.

La ut en tørr stenbakke til hage (skoghaga) på ca. 2 mål – etter først å ha prøvet å pløye den.

I hagan hugg han 5 sveer gjennom 14 år. Han hentet tømmer, spon og staur fra fjellmarken, men også i egen skog. I sætra bygde han et fehus, ei ny bu og en høylade. Han ryddet et slåttstykke delvis av sætervollen, delvis av krattskogen – og oppførte gjerder. I Friderichs tid ble sætervollen delt mellom sæterliggerne.

Skjeset hadde part i sameie i utmarka med Dalseng, Huse og Melby. Sameiet ble oppløst i Friderich Larsens tid, dvs. i perioden 1733–1746. Vestre Skjeset hadde innhegnet sin lodd bare med et lite stykke risgjerde mot Melby. Friderich la øde et åkerstykke til 1 skjeppes utsæd fordi det var våtlendt og mer tjenlig til eng. (1 skjeppe = 17 liter)

Lånet fra 9.3.1732 til Jacob Erichsen ble innfridd i 1742 av Friderich Larsen, delvis ved at han 9. mars dette året pantsatte Søndre Skjeset (2 huder) mot et nytt lån på 240 riksdaler av Jacob Guldbrandsen på Nordre Skjeset. Han lånte ytterligere 60 rdr av samme mann i mars 1745 og pantsatte da 1 hud 11⅓ skinn i garden. De resterende 2/3 skinn av gardens totalstørrelse på 2 huder var bundet i arv.

Friderich Larsen døde i 1746 og ble begravet 11. september. Det var skifte etter ham 24.10.1746. Elie og Friderich var barnløse.

Enka Elie fikk igjen ansvaret for gard og gjeld. Hun var eier fram til 1755. Da var sønnen Jacob Jacobsen 25 år og gammel nok til å ta over eierretten og brukeransvaret. 11. juli 1755 skrev hun ut skjøte til ham mot 580 rdr. Skjøtet ble tinglyst 12. juli og gjaldt for størrelsen 1 hud 11⅓ skinn i garden.

1755–1786
Jacob Jacobsen (f. 1730, d. 1786) fikk skjøte fra mora 11.7.1755 på 1 hud 11 1/3 skinn av Søndre Skjeset mot 580 riksdaler. I skjøtet forklares de innviklede arveforholdene på garden.

Elie Larsdatters andel av Søndre Skjeset var altså 1 hud 11⅓  skinn. Jacob betalte til henne vel 563 rdr av totalsummen 580 rdr som gjaldt for hele eiendommen – 2 huder. Mellomlaget, cirka 17 rdr, representerte verdien av de resterende 2/3 skinn. Disse var bundet i arv til Jacob selv og hans søstre Ragnild og Gunor. Jacob betalte arven til søstrene og ble med det eier av hele garden – 2 huder.

Elie Larsdatter døde 64 år gammel og ble begravet 13.11.1755.

Sønnen Jacob giftet seg 21.10.1755  med Elie Knudsdatter fra Østre Gudsås i Furnes. Hun f. 1727, d. 1793. De fikk 10 barn mellom 1756 og 1772: Jacob f. 1756, Oliv f. 1758, Knud f. 1758, Lars f. 1760, d. 1760, Lars f. 1761, Elie f. 1762, Peder f. 1764, Erich f. 1767, d. 1770, Erich f. 1770, Anne f. 1772, d. 1773.

I 1750 og 1757 ble det tinglyst avkallsbrev fra arvingene etter Jacobs stefar Friderich Larsen, d. 1746, og Jacobs mor Elie Larsdatter, d. 1755:
Friderich Larsens arvinger Johan Dørum (på egne og sin svigermor Berte Ingebretsdatters vegne), Ole Olsen Imislund (på sin hustru Anne Larsdaatters vegne) og Engebret Windhoel (på sin myndling Lars Engebretsens vegne) skrev ut avkallsskjøte 4.7.1750 til enka Elie Larsdatter.

Elie Larsdatters arvinger Johan Dørum (på egne og sin svigermor Berte Ingebretsdatters vegne), Ole Olsen Imislund på sin hustru Anne Larsdatters vegne og Engebret Windhoel på sin myndling Anders Ingebretsens vegne samt paa Berte, Mari og Lisbeth Larsdøtres vegne, skrev ut avkallsskjøte 20.12.1757 til sønnen Jacob Jacobsen.

Et avkallsbrev inneholdt erklæring fra den avdødes arvinger om at arven var utbetalt. Eller at arvingen gir avkall på arven.  

Jacob overtok lånet på 60 rdr som stefaren Friderich Larsen hadde tatt opp hos Jacob Guldbrandsen på Nordre Skjeset i 1745 (folio 409½). Han innfridde dette 3.4.1758, men tinglyste samtidig en ny obligasjon på 400 rdr til samme mann (folio 409½). Dette lånet ble innfridd 11.10.1769 (folio 190).

Andre oppkjøp
Jacob Jacobsen f.1730 kjøpte halve rydningsplassen Løvlien (skyld 1½ skinn) i 1773. Lars Jonsen fra Melbye kjøpte samtidig den andre halvdelen (skyld 1½ skinn). Et felles skjøte til de to ble utstedt 14.4.1773 av cancellieråd og sorenskriver Jens Grønbech Wessel som på den tiden var eier av Storhamar gard og tilliggende eiendommer. Den totale kjøpesummen var 410 rdr. 

Skiftebrev etter Jacob Jacobsen d. 1786. Privat dokument. Klikk for større format.

Jacob beholdt sin halvpart i plassen fram til 1777. Da solgte han delen sin til svogeren Erich Johannesen for 235 rdr. Skjøtet ble underskrevet 17.3.1777 og tinglyst 3.7. samme år.

Lars Jonsen, solgte sin del i skjøte av 18.3.tinglyst 28.3.1780 til generalmajor von Lowsow. Lars var da bosatt på Stor-Ingeberg.

I 1775 kjøpte Jacob halve Huse av skyld 1 hud på auksjon. Kjøpesummen var 531 riksdaler. Auksjonsskjøtet ble utstedt 23.6.1775 av sorenskriver Hans Henrich Schwabe og tinglyst 4. juli.

Jacob satt som eier og bruker på denne delen av Huse fram til 1785. 14. april 1785 underskrev han skjøte til Peder Pedersen Huuse mot kjøpesum 540 riksdaler. Skjøtet ble tinglyst 4. juli. 

Samme dag som Peder Pedersen fikk skjøte, 14.4.1785, ble det inngått en kontrakt mellom Peder Pedersen Huuse og Jacob Jacobsen om bruk av en kvern. Dette er omtalt på side 378b i panteboka. 

Jacob døde i 1786. Skiftet etter ham var en omstendelig affære. Her er hele skiftebrevet avskrevet. 22.5.1786 ble løsøret solgt for 254 rdr. Garden ble taksert til 1400 riksdaler. Enka Elie Knudsdatter overlot garden til parets eldste sønn i 1788. Også han het Jacob Jacobsen.

1788–1800
Jacob Jacobsen (f. 1756 d. 1832) fikk skjøte 21. mai 1788 fra mora Elie Knudsdatter. Skjøtet ble tinglyst 2. juli 1788.
Kjøpesummen var 1400 rdr – som taksert i skiftet etter ham. Hun skriver at Jacob er odels- og åsetesberettiget og at hun forbeholder seg rett til føderåd. Jacob forpliktet seg til å yte føderåd til henne.

1787 I et fogdbrev dette året kan vi lese om Tore og Jacob Schieset som har fått brennevinsmulkt:

Fogd Hiorth er blitt tilstillet 20 rd. som det halve av de bøter Tore og Jacob Schieset er ilagt for frakt av brennevin gjennem Østerdalen.

Jacob ble gift i 1791 med Marthe Friderichsdatter f. 1769 på Blæstad:

29. november 1791: Jacob Jacob der giftet seg med Marte Fredriksdatter 24. holdt ulovlig bryllup i 5 dager. Ved kirken var det kun 18 personer der blev skjenket brennevin, men ikke kaffe og vin.

De fikk barna Jacob f. 1792, d. samme år, Eli f. 1794, Jacob f. 1797, Fredrik f. 1800 og Anders f. 1803.

Etter tolv år som eier og bruker solgte han Vestre Skjeset til Anders Engebretsen i 1800.

Vestre Skjeset i panteregister 1851–1871  

1800–1813
Anders Engebretsen Hveberg (f. 1753 Vesle Oppsal, d. 1813)
Anders og hustru Anne Monsdatter (f. 1765 Hveberg – d. 1832) fikk skjøte på Søndre Skjeset fra Jacob Jacobsen 16.4.1800, tinglyst 2.7.1800. Kjøpesummen var 2650 riksdaler.  

Jacob Jacobsen bestemte i skjøtet at han skulle beholde «een Deel Jord af Gaarden» som framtidig odelseiendom for seg og sine. Anders Engebretsen bekreftet dette i en kontrakt hvor han i elleve punkter beskrev jordstykkets utstrekning, hvilke bygninger han kunne flytte dit, havningsrett, sæterrett og bruk av hest. Anders forpliktet seg til hvert år å kjøre 20 lass ved som Jacob hadde hugget, ned fra fjellet. Delen som Jacob beholdt er senere kjent som Skjesetengen. Jacob og Marthe flyttet dit og ble boende der livet ut.

Skjesetengen ved skylddeling i 1835. Kartverket. Geovekst og kommunene.

Skjesetengen gnr. 40 bnr 2
Skjesetengen lå under Søndre Skjesets gardsnummer i 35 år inntil den ble formelt fradelt den 14. november 1835 – tre år etter Jacobs død. Plassen omtales som «Skiesetengen» i skylddelingsdokumentet. I dokumentet får vi kjennskap til eiendommens størrelse:

Paa Pladsen Skiesetengen kan Aar om andet fødes 4 Kjøer og 4 Souver, udsaaes 3 Tønder hvorefter avles omtrent 12 Tønder. Agerlandet udgjør 12 Maal og Slaattelandet 7 Mæhlinger, hvorpaa høstes omtrent 10 Skippund Høe.

Skjesetengen var altså Jacob Jacobsens eiendom fra kontraktens tinglysing 2. juli 1800 selv om den ikke ble skilt fra Søndre Skjeset før 14. november 1835 – tre år etter hans død.

Skjesetengens skyld ble bestemt til 3 skinn hvorved gardens skyld ble justert til 1 hud 9 skinn.
Bruket besto opprinnelig av to adskilte arealer beliggende som vist med røde grenser på kartet her. Eiendommen ble i 1959 tillagt et mindre areal, gnr. 40 bnr. 17, fra 40/4 Østerengen v/ Martin Nordsveen, se Grunnbokblad for Skjesetengen

Se egen fortelling om gnr. 40 bnr 2 Skjesetengen.

1801 Taksering av Vestre Skjeset
12.12.1801 ble Vestre Skjeset besiktiget og husene taksert av lagretten etter begjæring fra Anders Engebretsen:

Utdrag fra dokumentet

Nord-Hedmark sorenskriverembete Ekstrarettsprotokoll for åstedssaker 1791-1804  (folio 428b–430a): Besigtigelse og Taxation paa Westre eller Søndre Schieset i Wang. Aar 1801 Løverdagen den 12te December, blev Retten sadt paa Dragon Quarteret Gaarden Vestre eller Søndre Schieset i Wangs Præstegield, for der i Følge foregaaed Tilstevning og Berammelse, at afholde Besigtelse og Taxations Forretning, over Sammes Huuse og Bygninger samt Gierder med videre i Hensigt til kommende Odels Pretendenter, og hvortil Retten blev betient af efftermeldte ved Stædets Foged, udnævnte eedsvorne Laugrettes Mænd Jens Gulbrandsen Sæhlie, Ole Nielsen Østre Jmislund, Ole Mikelsen Busterud og Jens Pedersen Karset, der alle sagde sig ubeslægtede og ubesvogrede til Tilstevneren Anders Engebretsen.         -------                 Tilstevneren Anders Engebretsen, til Hiemmel om at Gaarden er hands virkelige Eiendom, foreviiste sit derpaa fra forrige Besidder Jacob Jacobsen meddeelte Skiøde af 16de April sidstforløbne Aar 1800, og Tinglyst 3de: Juli nesteffter for Kiøbe Summa 2650rdr, som blev ham tilbagegivet med Anvisnings Paategning, og hvornæst han bad, at Laugretted ville tage under Øyesyn og Begranskning Gaardens Huuse og Bygninger samt Gierder og samme paasatte Taxt effter dens ibefindende Tilstand. Dereffter begav Laugretted sig hen at oversee og begrandske og paaskiønne denne Gaards Huuse og Gierder, og vare Eenige om at taxere samme saaledes: (Teksten i tabellen er modernisert) 1 Våningsbygning. Never- og torvtekket. Stue og kove, loft over stuen 15 rdr 2 Veslestuebygning. Gammel, brøstfeldig. Stue og kove. Never- og jordtekket 15 rdr 3 Stallbygning. Gammel med trev og for-rom. Spontekket 16 rdr 4 Ladebygning. Gammel og forråtnet – brenneved 5 rdr 5 Fehus. Gammel og forråtnet – brenneved 3 rdr 6 Svinehus. Gammel og forråtnet – brenneved 2 rdr 7 Bryggerhus. Gammel og forråtnet 3 rdr 8 Badstue eller tørkehus. Noenlunde i stand 6 rdr 9 Stabbur eller stolpebod. Spontekket 3 rdr 10 Skjesetstuens huse (husmannsplass?) 1) Gammel stuebygning uten raft, med skorsten. Spontekket 2) Lite fjøs – spontekket. 3) Liten, gammel låve 8 rdr 11 Sæterhus på Nysætra: Størhus, bu, fehus, gammel høylade   10 rdr 12 Alle skigarder som etter oppmåling av Laugrettet, bestod av 120 ⅔ Ørtlag*), hvorav 72 Ørtlag gjerder er i brukbar stand. *) Et ørtlag utgjør den mengden staur eller skived som trengs til en skigard med 60 staurlag, det vil si mellom 260 og 360 stykker. (Store Norske Leksikon)                                 46 -0 -16 Sum 132-0-16 Tilstevneren Anders Engebretsen derefter tilførte: at Gaardens Jordvej, og især Ager Landet ved hans tiltrædelse var begroed med skadelig Ugræss samt at derudi befindes store Steen Røser, hvorfore han ej aleene i Tiid og Tilfelde forbeholdt sig Rett og Adgang til at faae betalt saavel for Steen Røsers bortførelse som Landhavres Bruse og Tistels Ødelæggelse med meere, men endog bad at Laugretted tilligemed tilstædeværende hands Naboers Bevidnelse derom indtaged. Saavel Laugretted som Naboerne Thore Østre Schieset, Johannes Dahlseng, Peder Huuse og Peder Melbye, paa Tilspørgende erklærede, at hvad Anders Engebretsen har tilført Forretningen i henseende Gaarden Agerlands Vandbrug forholder sig rigtig – Dereffter Anders Engebretsen bad saavel Laugrettets som ovenmeldte hands Naboer Skiøn indtaged, om de ikke anser det tienlig og nødvendig, baade i henseende Ildebrand for Naboe Gaarden Østre Schieset, som i henseende Beliggenheden af Gaardens Nærværende Huuser, at Samme Gaard paa nye opbygges paa det Stæd, hvor han allerede har opført en Stue Bygning? Hertil baade Laugretted som ovenmeldte Naboer der sagde sig i alle Deele Om denne Gaards Beliggenhed og Tilstand bekiendt, at de med fuldkommenhed Skiønner, at naar Gaardens Huuser blive opført paa det Sted, hvor allerede af ham er paabegyndt, i Avel Jordet kaldet, vil Samme blive til Fordeel for Brugeren, som et aldeles beqvemt Sted baade i henseende Korn og Høe Avlings Indhøstning, som desbedre bevaret fra beskadigelse ved Jldebrand fra Naboe Gaard Østre Schieset. Effter Paaraab meldte sig ingen som noged ved Forretningen havde at erindre, alleene Reqvirenten Anders Engebretsen forbeholdt sig alt lovligt, og begiærede forretningen slutted og sig i lovlig Form beskreven meddeelt, som Retten indvilgede og belovede. -                                                             Stangebye Jens Gulbrandsen Sæhlie – Ole Nielsen Østre Jmislund – Ole Mikelsen Busterud   Jens Pedersen Karset. - Kilde: Lenken her viser hele dokumentet: Ekstrarettsprotokoll for åstedssaker 1791-1804  (folio 428b–430a

Anders Engebretsen fortalte lagretten at gardens jordvei og især åkerlandet ved hans overtakelse var begrodd med skadelig ugress samt at det lå store stenrøser spredt omkring, hvorfor han mente seg berettiget til å få betalt for bortkjøringen av røsene og fjerning av ugresset.

Tunene på Østre (Nordre) og Vestre (Søndre) Skjeset hadde lenge ligget inntil hverandre, men nå hadde Anders Engebretsen lagt planer om å føre opp nye bygninger på Vestre Skjeset og mente det ville være fornuftig av hensyn til brannfaren å bygge et nytt tun et stykke unna Østre Skjesets tun – til det såkalte Aveljordet hvor han allerede hadde bygget sin nye stue. Han fikk lagrettens medhold i dette. Vi kan dermed fastslå at det var Anders Engebretsen som flyttet tunet på Vestre Skjeset til sin nåværende plassering.

Anders og Anne giftet seg i 1784 og fikk ni barn mellom 1784 og 1811 – sju døtre og to sønner. Se kapittel Brukere.

Anders Engebretsen døde 57 år gammel i mai 1813.

I skiftebrevet av 11.6.1813 ble eiendommens bruttoverdi vurdert til ca. 2366 rdr – heri medregnet jord i Skjeset for 1400 rdr. Taksasjonsummen ble satt til 1400 rdr, hvorav enken Anne Monsdatter fikk 385 rdr, sønnene Engebret (11 år) og Anders (7) fikk 290 rdr hver, døtrene Pernille (27), Marthe (17) og Gunnor (14) fikk hver 145 rdr.  Dattera Anne, som var gift på Vennkvern, fikk ingen del av arven etter faren.

1813 – 1815 Anne Monsdatter  (f. 1765 Hveberg, d. 1832)
Anders Engebretsens enke Anne Monsdatter sto som eier og bruker til hun den 22. mars 1815 giftet seg på ny. Den nye ektemannen var Gulbrand Pedersen, født 1769 på Narmo mellem.

1815 – 1829
Gulbrand Pedersen (f.1769 Narmo, d. 1844 Sæli)
Gulbrand kjøpte Østre Sæli i 1798, flyttet dit og ble gardbruker der. Han var først gift med Anne Olsdatter på Østre Sæli og hadde fem barn med henne. Anne døde i 1813, se skiftekortet etter henne.

I 1815 giftet han seg med Anne Monsdatter (begges 2. ekteskap) og ble bruker også på Vestre Skjeset. Det ble mye arbeid og ansvar for to garder, men Gulbrand Pedersen må ha hatt stor arbeidskapasitet. Det må nevnes at det var han som startet spritfabrikken på Sæli i 1825 (kilde Wikipedia). Gulbrand drev Østre Sæli og Vestre Skjeset fram til 1829. Da solgte han begge gardene og ble føderådsmann. Gulbrand var visstnok også lokalpolitiker.

Anne Monsdatter døde i 1832, 68 år gammel. Skiftekortet: Barnas far er Anders Engebretsen. Det var ingen barn i Annes andre ekteskap.

1829 – 1850
Engebret Andersen (f. 1802, d. 1850)
Skjøte 12. tinglyst 17.3.1829 fra Gulbrand Pedersen til stesønnen Engebret Andersen for 999 spd.
Engebret var gift med Inge Johannesdatter.

Skjøtet starter slik:

Underbekræftede Gulbrand Pedersen nedre Schjeseth i Wangs Præstegield, tilstaaer herved og gjør vitterligt at have solgt og overdraget fra mig og Kone til min Stedsøn Engebreth Andersen og hans Hustrue Inger Johannesdatter, min hidtil efter min afdøde (...) Anders Engebretsens lovlige adkomstbrev dateret 16. April 1800 eiende og brugte halve Gaard nyt matr. nr. 201 under Schjeseth, beliggende i Walums Fjerdingen i Wangs Præstegields Hovedsogn.

Engebret forpliktes til å yte føderåd til stefaren Gulbrand Pedersen og mora Anne Monsdatter. En detaljert føderådsforskrivelse ble tinglyst samtidig med skjøtet. Føderådsforskrivelsen ble avlyst 23.4.1863.

*) Vi er usikre på hva som menes med «halve Gaard», i det Vestre Skjeset i 1829 ikke er delt på annen måte enn at Skjesetengen er tatt i bruk som en umatrikulert eiendom (uten vanlig skylddeling). Skjesetengen ble fradelt og registrert som egen eiendom først i 1835. Benevnelsen matr.nr. 201 er feil, da dette er datidens løpenummer som var et tilleggsnummer under gardens nye matrikkelnummer 170, egentlig gjeldende fra matrikkelutgivelsen i 1836. Da ble Vestre Skjeset og Skjesetengen begge registrert med matr.nr. 170 og med hvert sitt løpenummer:
Vestre Skjeset med løpenr. 201a og Skjesetengen 201b. Det tidligere matrikkelnummeret 53 for Vestre ble annullert.

Engebret pantsatte garden for 800 spd i 1835, 100 spd i 1841 og 200 spd i 1843 (alt ble avlyst innen 1867). Engebret var født i 1802 og ble gift i 1825 med Inge Johannesdatter fra Østre Skjeset, 26 år, født på Dalseng i 1800 av foreldrene Johannes Larsen og Marthe Olsdatter. Johannes Larsen døde tidlig, og kona Marthe ble gift igjen 1816 med Jacob Thoresen på Østre Skjeset. Inge fulgte med mora til sitt nye bosted Østre Skjeset og ble stedatter til Jacob Thoresen.

Engebret og Inge fikk tretten barn: Anders I (1825, død samme år), Anne (1826), Anders II (1828), Marthe (1830), Johanne (1832), Michel (1834), Peder (1835), Johannes og Elias (1837), Olia (1840), Jacob (1842), Kristian og Andreas (1844).

1847 Anders fikk foretatt en branntakst over bygningene på garden dette året. For bønder, med mange hus, var muligheten til å brannforsikre bygningene et stort framskritt. På begynnelsen av 1800-tallet ble det opprettet en del lokale bygdebrannkasser. Sitt oppsving fikk brannforsikringen i Norge i 1840-årene da de økonomiske forhold lå til rette for det.

Branntakst Nedre Skjeset (40/1) 1847 'Udskrift af Wang Præstegields Brandassuranse Protocol forsaavidt efter- staaende Forretning betræffer. - Aar 1847 den 14. Juli blev ifølge Begjæring af Engebret Andersen en Brandtaxtforretning holdt paa Gaarden nedre Skiseth i Vang. Forretningen blev administreret af Lars Eriksen i Overvær af de 2de underskrevne Taxtationsmænd. Hvorda! Requiranten var tilstæde og erklærede at det er hans Hensigt at faa sine her paa Gaarden opførte Husebygninger optagne til Forsikring i den her for Thinglouget oprettede private Brandforsikrings Indretning fra 14. April D.A. Derfor da toges i Øiesyn og taxeredes følgende af Requiranten anviste Byg­ninger: 1.     En Hovedbygning.......... 265 rr 2.     En Stuebygning........... 550 rr 3.     Et Bryggerhuus........... 105 rr 4.     Et Stabur................. 40 rr 5.     En ladebygning........... 160 rr 6.     Et Souv og Sviinhuus.....  20 rr 7.     Et grundmuret Fæhuus......140 rr 8.     En Staldbygning.......... 210 rr 2 Skabe i Hovedbygningen for.........5 rr 1 Bøhle i Staburet...................3 rr 1 Do.   i Bodbygningen for..........2 rr Tilsammen.......................  1500 rr Skriver et tusinde og fem hundrede Speciedaler Samtlige Høidemaal er beregnet fra Undermuren til Gissem- sen. Administrator fandt den af Mændene satte Taxt for billig og rimelig i det hele; ligesom og Ejeren paa Opfor­- dring erklærede sig med Taxsten fornøiet. Efter den her faldne Taxt og ? med /) 2 J i Bestemmelsen for Brand­- forsikring Indretningen haver Requiranten inden 1 Maaned fra Dato at anskaffe følgende Brandredskaber nemlig: 1 større 1 mindre Stige, 2 Brandsage?, 1 Lygte. 1 Ildskuffe med Laag over, 3 malede Bytter med Jern-? og Jernbaand samt 1 Haand- sprøite. Forretningen blev efter at være oplæst med det Passerede sluttet. Lars Eriksen. Jens Narmoe, Niels Tommelstad Afskriftens Rigtighet bekreftes under Haand og Segl. ----- Herseth den 8 October 1847 Kilde: Vang og Furnes Brandkasse Avskrift: Karen Skjeset

Engebret Andersen døde 48 år gammel 12. februar 1850. Inge Johannesdatter fikk kongelig bevilling til å sitte i uskiftet bo og overtok dermed ansvaret for garden.

1850 – 1863
Inge [Inger] Johannesdatter var eier og bruker fram til 1863.

1863 – 1875/1877
Anders Engebretsen, (f. 1828)
Peder Engebretsen, (f. 1835)
I 1863 overlot moren Inge garden til sønnene Anders og Peder Engebretssønner i skjøte datert 7.4., tinglyst 9.4.1863, mot 2.900 spesidaler og føderåd.  Betalingen ble ordnet som framgår av denne pantobligasjonen.
Inge døde 88 år gammel 20. oktober 1888.

Anders Engebretsen var født i 1828, og døde på  Øvre Dalby i 1914. Han ble i 1854 første gang gift med Gunnor Larsdatter f. 1829 Dalseng, d. 1861 Vestre Skjeset. De fikk barna Marte f. 1856 og Elias f. 1859. Begge født på Dalseng.
Anders ble 2. gang (1865) gift med Marte Simensdatter Løvlien f. 1836. Hun døde på Øvre Dalby i 1926. De fikk barna Gunnor f. 1866 og Johannes f. 1868 Øvre Dalby. Se Brukere/ eiere.

I 1865 ble det tinglyst et hjemmelsbrev fra Anders der det framgår at sønnen Elias Andersen, som han fikk med sin første kone Gønner Larsdatter, arver 185 spd 70 s etter henne.

Peder Engebretsen var født i 1835. Han giftet seg i 1871 med Maria Johannesdatter fra Grøtholm i Furnes, f. 1846, d. 1908 Grøtholm. Han kjøpte Grøtholm i Furnes i 1882 og døde der i 1890. De fikk barna Inger f. 1871, Johannes f. 1875, Marte f. 1878 – hun ble gift med Jens Lauritsen Narmo østre. Se forøvrig Brukere/ eiere.

I matrikkelrevisjonen 1863 gis slike opplysninger for matr.nr 170, løpenr. 201a Nedre Skjeset:

Eiere: Anders og Peder Engebretssønner Ager og dyrket Eng: 78 Maal, 3die Klasse, 156 Spd. (spesidaler) Naturlig Eng: 92 Maal 3die Klasse, 128 Spd. 96 Skill. Udslaat: Nysæter Havnegang, 2 Spd.12 Skill. samt 13 Skpd. Hø. Udsæd: 13 Tdr. Korn, 16 Tdr. Poteter. Avling: 100 Tdr. Korn, 70 tdr. Poteter, 85 Skpd. Hø. Kreaturhold: 4 Heste, 15 Kjør, 15 Faar. Havnegang til 1 Hest og 3 Kjør, 8 Spd. Skov til Husbrug: For det Halve, 25 Spd. Løvtagning 3 Spd. Beliggenhed: Ved Bygdevei, 3/4 Miil fra Hamar. Nuværende Skyld: 8 Daler 3 Ort 2 Skill. Forslag til ny Skatteskyld: 6 Daler 1 Ort 22 Skill.

Nordjordet og Fjøsåkeren. Kartutsnitt av privat kart, optaget ved Cornelius Öwre 1890.

1866  Nordjordet (40/3)  ble fradelt Nedre Skjeset ved skyldsætningsforretning 14. mai 1866 og solgt i 1872 til Johannes Engebretsen, Nedre Huse. I 1921 ble Nordjordet tillagt Østre Skjeset v/ Alfred Sæhlie.

1871 – 1940  Vestre Skjeset, matr.nr. 170, løpenr. 201a i panteregisteret 1871–1940 for Nord-Hedmark.    

Vestre Skjeset 1876 (og 2023) etter at Nordjordet (40/3), Østerengen (40/4) og Midtre Skjeset (40/5) er fradelt. Kartverket. Geovekst og kommunene.

Vestre (40/1) og Midtre Skjeset (40/5). ©norgeskart.no

1876  Østerengen (40/4) og Midtre Skjeset (40/5) ble fradelt ved skylddelingsforretning 15. juni 1876.

Denne starter slik:

15. juni 1876 ble det avholdt en skylddelingsforretning på Vestre Skjeset der de to eiendommene Østerengen og Midtre Skjeset ble fradelt. Gardens eiere Anders og Peder Engebretsen var tilstede og meddelte at Jacob Andersen på Skjesetengen skulle erverve Østerengen og skolelærer Gudbrand Skjeset skulle erverve Midtre Skjeset. Deres yngre bror Kristian Engebretsen skulle overta gjenværende del av Vestre Skjeset...

                                                         

1877–1921
Kristian Engebretsen (f. 1844, d. 1921)
Kristian Engebretsen var yngste bror til Anders og Peder Engebretsen. Anders og Peder skrev ut skjøte til Kristian 14.4.1877 mot kjøpesum  5.400 kroner. Kjøpet var betinget av at Kristian overtok halvdelen av det på garden hvilende føderåd til Inger Johannesdatter og halvdelen av gardens panteheftelser. I skjøtet avgjøres hvilke bygninger som fortsatt skal tilhøre Vestre Skjeset og hvilke som skal tilhøre Midtre Skjeset. Skjøtet ble tinglyst 20.4.

Kristian ble gift i 1889 med Marie Mikkelsdatter fra Nyhuseie, f. 1865, d. 1938.

1886  Verditakst 5. tgl. 7.6.1886 hvorved Vestre Skjeset ble taksert til 6.500 kroner.

1888  Obligasjon 16.11.1888 fra Kristian Engebretsen Skjeset til Elias Engebretsen Nordre Huse for 400 kroner.

1921: Kristian Skjeset dør. I 1938 dør hans kone Marie Mikkelsdatter.
Deres barn og arvinger var Elias f. 1889, Johan f. 1893, Martin f. 1897 og Helge f. 1902.

1923 Felles vannledning
I pantebok 33 for Nord-Hedmark sorenskriveri 1923-24 er det innført en overenskomst datert 27/10 tinglyst 20/12 1923 om anlegg av en felles vannledning for eiendommene Østre Skjeset, Vestre Skjeset, Midtre Skjeset, Skjesetengen og Nytun. Partene var Alfred Sæhlie, Elias Skjeseth, Gunnar Skjeseth, Anders Skjesetengen og lærer G. Skjeset. Brønnen skulle anlegges et sted i Skjesethagen hvorfra grøfter skulle graves og rør legges til alle eiendommene etter en omforenet plan. Teksten er omfattende og utgjør fire tettskrevne sider i panteboka. Den tas ikke med i denne fortellingen, men kan leses her: Overenskomst angående vannledning.
Vannledningen eksisterer den dag i dag med samme avtalen som ble skrevet i 1923. I dag er sju husstander tilknyttet vannledningen. Utskifting av rør begynte på 1950-tallet, da de opprinnelige rørene var begynt å ruste og lekke.

1939 Vårtun (40/9) ble fradelt og solgt til ungdomslaget Våren.
Ved skylddelingsforretning 23.5. tinglyst 2.6.1939 ble Vårtun skilt ut fra Vestre Skjeset og registrert med gnr. 40 bnr. 9 og skyld 1 øre.

I Minner ifrå Vang 1996 kan vi lese om: Ungdomslaget Våren og forsamlingslokalet Vårtun. Artikkelen er skrevet av Karen og Gudbrand Skjeseth.

1940–1980
Elias Kristiansen Skjeset (f.1889, d. 1980)
Elias tok ansvar for garden da faren Kristian døde i 1921. Elias fikk først skjøte på Vestre Skjeset 2.2. tinglyst 10.2.1940 fra sine brødre Johan, Helge og Martin Skjeset for 15.000 kroner. Lensmannen i Vang, Peder Hommelstad, attesterte i skjøtet at arvingenes foreldre Kristian Skjeset og hans hustru Marie var døde på dette tidspunktet.

Elias ble gift i 1919 med Lina Mathiasdatter f. 1889 i Ringsaker. De fikk barna: Marta f. 1919 på Vik, Ringsaker, d. 2010 i Hamar, og Odlaug f. 1921 på Vestre Skjeset, d. 2020 Vestre Skjeset.

Marta giftet seg med Paul Sveen, f. 1911 i Sveen, Løten, d. 1997 i Hamar. Marta og Paul fikk sønnen Pål Einar Sveen i 1954 på Vestre Skjeset.

Odlaug giftet seg med Johan Eliassen Søndre Huse f. 1912 (sønn av Elias Johannessen Søndre Huse og Marte Larsdatter Gjørsli). Odlaug og Johan hadde ingen barn. Johan døde 1985, Odlaug i 2020.

Vestre Skjeset i Norske gardsbruk 1968

Forholdene for hoppbakker har vært ypperlige i sørhellingen fra Skjeset

Gamlebygningen på Vestre Skjeset, 17. mai 1957. Salen i denne bygningen ble tidligere brukt som skolelokale. Personer på bildet sett fra venstre: 1. Berit Busterud 2. Ukjent 3. Ingeborg Gjefsen 4. Alfred Sæhlie 5. Gunnar Skjeseth 6. Lars Sæhlie 7. Per Ivar Busterud 8. Ingunn Busterud 9. Ola Sæhlie 10. Andreas Sæhlie 11. Kari Skjeset 12. Vigdis Rosenberg 13. Ellen Rosenberg 14. Ola Bleken Rud 15. Frøydis Tvete 16. Knut Busterud 17. Birgit Rosenberg. Privat bilde.

1985-2021
Marta og Odlaug tok over Vestre Skjeset som eiere 1985. Det var Odlaug og Johan som drev garden.

Andreas Sæhlie har skrevet en artikkel Minner ifrå Vang 2015 om Odlaug: Oddlaug Huse - over 90 år på hjemgarden.
Etter Odlaugs død i 2020 overtok søstersønnen Pål Einar Sveen garden.

2021–
Pål Einar Sveen, f. 1954 Vestre Skjeset (sønn av Paul Sveen og Marta Eliasdatter).

Dyrket jord og beite er utleid til nabo (2024).

Skibakker på Vestre Skjeset

Forholdene for hoppbakker har vært ypperlige i sørhellingen fra Skjeset. Det første skirennet vi kjenner til i Vang ble avholdt her i 1873 med Gudbrand Skjeseth, eier av Midtre Skjeset fra 1875, som en hoveddrivkraft bak opprettelsen. Vang Skilag ble stiftet her ca. 1890, som i 1902 ble til Vang Skiløberforening.

Her har vi en sammendrag av skihistorien på Vestre Skjeset: Skibakker på Vestre Skjeset

I Minner ifrå Vang 2004 har vi en artikkel av Oddvar Dalby: I og omkring Skjesetbakken.

Skole på Vestre og Midtre Skjeset 1870 – 1901

I 1870 ble Vestås egen skolekrets. Lærer var Gudbrand A. Skjeseth som vokste opp på Skjesetengen. Fra høsten 1870 leide kommunen skolelokale i den nedre stuebygningen på Vestre Skjeset. Gudbrand kjøpte halve Vestre Skjeset i 1875. Denne gardparten fikk navnet Midtre Skjeset. Stuebygningen med skolelokale ble hovedbygningen på denne garden.

Småskolen, lærerinneskolen, ble opprettet i Vestås krets i 1883 med lokale på Melby. Etter ei tid ble denne skolen flyttet til salen på Vestre Skjeset slik at skolelokalene ble samlet.

I 1898 ble det endelig bestemt å bygge eget skolehus i Veståsen. Høibysveen, en husmannsplass under nabogarden nordre Huse, skulle kjøpes som skolested. Det ser ut til at skolelokalet ble ferdig i 1901.

Les mer om: Skole på Vestre og Midtre Skjeset 1870-1901.

Eiendommer fradelt gnr. 40

Gnr. 40 Vestre Skjeset

Bnr.	Navn	Type	Utskilt fra	Etablert	Første eier	Eier 2023	Merknader	Adresse
1	Vestre Skjeset	Gardsbruk
2	Skjesetengen	Gardsbruk	1	1800	Jacob Jacobsen		Sammenføyd med Midtre Skjeset (40/5) i 1989.
3	Nordjordet	Jordbruksareal	1	1866	Johannes Engebretsen	Østre Skjeset	Utskilt fra V. Skjeset 1866 til Huse nedre
4	Østerengen	Boligeiendom	1	1876	Jacob Jacobsen	Bjørn Rune Nydal		Skolebakken 148
5	Midtre Skjeset	Gardsbruk	1	1876	Gudbrand Skjeseth	Anders Skjeset		Veståsvegen 180
6	Nytun	Boligeiendom	5
7	Østgård	Boligeiendom	5
8	Eignabu	Boligeiendom
9	Vårtun	Forsamlings-lokale	1939

Jord, skog og husdyr

Areal og utsæd/avling

År	Dokument	Åker	Slåtteland	Avling	Skog/annet	Utsæd	Avling	Besetning
1723	Fogdens Matrikkelutkast			37 lass høy	Til brensel og gjerdefang	2 skj. rug 4 tdr. bygg 2 tdr. havre ½ skj. bland-korn på husmannsplassen	20 merker lin	2 hester ½ dragon-hest 14 kyr, store og små 7 sauer 12 geiter
1835	Skylddel.forr.	80 mål	50 mælinger	80 skpd. høy	Noe vedskog	16 tdr.	90 tdr.
1835	Etter fradeling av 40/2	68 mål	43 mælinger	70 skpd. høy		13 tdr.	78 tdr.
1863	Matrikkel	Åker og eng 78 mål	Utslått 92 mål	85 skpd. høy	Havn til 1 hest og 3 kyr Seter	13 tdr. korn 16 tdr. poteter	100 tdr. korn 70 tdr. poteter
1866	Skylddel.forr. Etter fradeling av 40/3	69 mål	28½ mæl. (ca. 170 mål)		Inkludert i slåtteland?	14¼ tdr. korn 14 tdr. poteter		4 hester15 kuer 15 sauer
1876	Skylddel.forr. Etter fradeling av 40/4 og 40/5	35 mål	45 mål	50 skpd. høy	Den nedre havnehage		40 tdr. korn 40 tdr. poteter
1935	Bygdebokkladd /Sevald Skaare			60 lass høy			Ca. 4000 kg korn 100 tdr. poteter 400 hl. turnips
1943	Norske gardsbruk	50 daa.	24 daa.		150 daa.
1968	Norske gardsbruk	50 daa.	24 daa.		150 daa.
2023	NIBIO	52,1 daa.	9,5 daa. + annet 15,9 daa.		172,6 daa.

Bygninger

Den gamle hovedbygningen. Bygningen er trolig den Anders Engebretsen satte opp ca. 1801, den ble revet i 1960. Privat bilde.

Høgsetepanel fra den gamle hovedbygningen på Vestre Skjeset. Da denne ble revet, ble panelet flyttet over i den nye bygningen.

Foto: Privat/Knut Skjeset.

Den nye hovedbygningen, bygd ca. 1960. Privat fotografi.

Brukere/eiere

Ca. 1660–1710
Erich [Erik] Simensen
Ragnild Amundsdatter, f. 1627 Skjeset (datter av Amund Skjeset), d. 1713 ektekvinne Skjeset 86 år begravet 20. desember 1713.  Hun giftet seg med Erich [Erik] Simensen, f. ca. 1614 Skjeset?, d. 1710 Erik Skjeset 96,5 år begravet 18.5.1710 Vang.

Barn:
1.    Åse, f. 1644 Nedre Skjeset, død 1729 enke Skattum 85 år, begravet 21.desembr 1729 Vang.

Hun giftet seg med Kristoffer Amundsen, f. 1651 Imerslund (sønn av Amund Kristoffersen Imerslund), død 1699 Kristoffer Skattum 48 år, begravet 11. juni 1699 Vang. Se Vangsboka 1, s. 168 Skattum.

2.    Amund, f. 1649 Nedre Skjeset, død 1719 ektemann Skramstad 70 år, begravet 30. mai 1719 Vang.

Han giftet seg 1. gang med Kirsti Olsdatter, f. 1651 Skramstad (datter av Ole Andersen Skramstad), død 1712 Amund Skramstads kvinne begravet Vang. Han giftet seg 2. gang med Oliv Pedersen, 8. oktober 1713 Vang, f. 1683 Spaberg, Vang (datter av Per Olsen og Eli Larsdatter Finstad store). Se Vangsboka 3, s. 153 Skramstad og Vangsboka 2, s. 215 Spaberg.

3.    Klara, f. ca. 1662 Nedre Skjeset, død 1717 ektekvinne Østre Hol 55 år, begravet 15. juli 1717.

Hun giftet seg med Tåle Svendsen 23. september 1688 Vang, f. 1653, død 1723, ektemannen Tolluf 70 år Østre Hol, begravet 28.oktober 1723. Se Vangsboka 1, s. 316 Østre Hol.

4.    Simen, f. 1663 Nedre Skjeset, død 1717 mann 54 år Dufset, begravet 10. januar 1717.

Forhold til ukjent kvinne som fødte et dødt barn 20. august 1713 og som ble begravet i Vang 21. august 1713. Han giftet seg med Goro Bårdsdatter 1. november 1713 Vang - hun enke, f. 1672 Vestre Dufset, død 1742 kvinne Markestad 70 år, begravet 9. desember 1742 Vang.

Goro giftet seg igjen med Ole Larsen Ås 11. januar 1720, f. ca. 1670.

5. Sissel, f. 1664 Nedre Skjeset, død 1722 ektekvinne Melby 58 år, begravet 7. desember 1722 Vang.

Hun giftet seg med Lars Larsen ca. 1696, f. 1660 Melby?, død 1737 gift mann Melby 77 år, begravet 3. mars 1737 Vang.

6.    Erik, f. 1668 Nedre Skjeset, død mai 1740 gift mann 70 år Skramstadeie, Vang.

Han giftet seg med Siri Jonsdatter 28. februar 1698 Vang, f. Karset ca. 1672 (datter av Jon Karset), død 25. november 1742 enke 70 år Skramstadeie, Vang.

7.    Jakob, f. januar 1673 Nedre Skjeset – se neste bruker.

1710-1732
Jakob Eriksen, f. januar 1673 Nedre Skjeset (sønn av Erik Simensen Nedre Skjeset og Ragnild Amundsdatter Nedre Skjeset), død 8. mai 1732 ektemann Nedre Skjeset 59 år og 5 mdr, begravet 18.5.1732 Vang. Han giftet seg med Elie [Elen] Larsdatter 23. august 1711 Vang, f. 1691 Øvre Gålås (datter av Lars Vernersen Øvre Gålås og Gønner Olsdatter Vestre Dobloug), død 1755 kvinne 64 år Skjeset, begravet 13. november 1755 Vang.

Elen gifter seg igjen med Friderich [Fredrik] Larsen 4. desember 1732, f. Dalseng 1696, død Nedre Skjeset 1746.  De får ingen felles barn.

Jakob og Elen fikk barna:
1.    Ragnild, f. 1712 Nedre Skjeset, død 1713 barn Skjeset 9 uker, begravet 26. februar 1713 Vang.

2.    Lars, f. 1714 Nedre Skjeset, død 1730 sønn Skjeset 16 år, begravet 27.august 1730 Vang.

3.    Gunnor, f. 1717 Nedre Skjeset, død august 1718 barn 1 år 3 måneder Skjeset, begravet 4. september 1718 Vang.

4.    Jakob, f. 1719 Nedre Skjeset, hjemmedøpt, død 1719 barn Skjeset 2 dager, begravet 9. juli 1719 Vang.

5.    Ragnild, f. 1722 Nedre Skjeset, døpt 11. oktober 1722 Vang, død 10. juli 1797 Østre Hårstadeie,

begravet 16. juli 1797 Vang. Hun giftet seg med Erik Johannesen 21. april 1755 Vang, f. 1734 Lier, Vang (sønn av Johannes Amundsen Skramstad og Berte Olsdatter Kallerud Tomten), død 21. oktober 1818 tilleggslem 87 år Nashougeie, Vang. De giftet seg med kongelig bevilling fordi de var beslektet i tredje ledd. De fikk 4 barn i perioden 1755–1764 mens de bodde på Skjeseteie. Siden det bare var en husmannsplass her på denne tida, må dette være Skjesetsveen eller Svelykkja. Se deretter Løvlien.

Erik giftet seg igjen med Marte Gundersdatter 19. mars 1798, f. Kjøseie 1746. Se Vangsboka 5, s. 218. og husmenn Vestre Skjeset.

6.    Gunnor, f. 1725 Nedre Skjeset, død 1782 ugift kvinne 60 år begravet Vang 22. desember 1782.

7.    Jakob Jakobsen, f. 1730 Nedre Skjeset, se neste bruker.

Jacob er leilending fra 1710 og fram til 1718. Da blir han selveier og får skjøte fra Storhamar, tinglest 9. februar 1718.

1732–1755
Elie [Elen] Larsdatter , f. 1691, død 1755 - se ovenfor.
Etter mannen Jakobs død blir hans kone Elen bruker på Nedre Skjeset i perioden 1732 til 1755. Elen gifter seg igjen med Friderich [Fredrik] Larsen 4. desember 1732, f. Dalseng 1696, død Nedre Skjeset 1746. De får ingen felles barn. Etter at Elen dør 1755 blir hennes sønn Jakob Jakobsen bruker i perioden 1755 – 1786, se neste bruker.

1755–1786
Jacob Jacobsen [Jakob Jakobsen], f. 1730 Nedre Skjeset (sønn av Jakob Eriksen Nedre Skjeset og Elen Larsdatter Øvre Gålås), død 1786 mann 60 år Nedre Skjeset, begravet 31. januar 1786.
Han giftet seg med Elie [Ellen] Knutsdatter 21. oktober 1755 Vang, f. 1727 Gudsås, Furnes (datter av Knut Andersen Hov og Ollaug Olsdatter), død 1793 kvinne 66 år Nedre Skjeset, begravet 7. august 1793 Vang.

Barn:
1.    Jacob Jacobsen Nedre Skjeset, f. 1756, se neste bruker.

2.    Olive, f. 1758 Nedre Skjeset, død 7. desember 1830 "Lille Engen av Melbye", begravet 17. desember 1830 Vang.

Hun giftet seg med Jakob Kristoffersen 23. mars 1792 Vang, f. 1773, død 6. mars 1831 enkemann "Lille Engen av Melby" 58 år, begravet 19. mars 1831.

Jakob Kristoffersen fikk skjøte på "Lille Engen av Melby", Lille Melby 54/3, tinglest 27. juli 1793

3.    Knut, f. 1758 Nedre Skjeset, død 25. november 1826 enkemann 68 år føderådsmann Melby.

Han giftet seg med Oliv Hansdatter 30. april 1792 Vang - hun enke fra Melby, f. 1743 Øksenset (datter av Hans Larsen Øksenset og Anne Tommesdatter Skjellungberg), død før 1826.

4.    Lars, f. 1760 Nedre Skjeset, død 1760 barn 23 uker Skjeset, begravet 21. september 1760 Vang.

5.    Lars, f. 1761 Nedre Skjeset, døpt 30. august 1761 Vang, død 13. januar 1839 innerst Stocksetødegarden 76 år, begravet 21. januar 1839 Furnes.

Han giftet seg med Mari Eriksdatter 6. mai 1790 Vang - hun pige bosatt Skjeset, f. 1764, død 13. juni 1838 kone 74.5 år Stockseteie, begravet 18. juni 1838 Furnes.

6.    Eli, f. 1763 Nedre Skjeset, død 1. februar 1847 føderådskone 84 år Ålerud, Vang.

Hun giftet seg med Lars Hemmingsen Haugen 2. november 1786 Vang, f. 1759 Haugen, Vang (sønn av Hemming Jensen Haugen og Olive Larsdatter), død 19. september 1818 Ålerud, Vang. Se Vangsboka 3, s. 320 Ålerud.

7.    Peder, f. 1764 Nedre Skjeset, død 21. juni 1851 føderådsmann 87 år Snarud, Furnes.

Han giftet seg med Eli Kristoffersdatter 17. november 1795 Vang - hun enke fra Ås, f. 1748 Vestre Ås (datter av Kristoffer Pedersen Vestre Ås og Anne Simonsdatter Vestre Ås), død 5. juni 1836 kone Snarud 88 år, begravet 13. juni 1836 Vang.

8.    Erik, f. 1767 Nedre Skjeset, død 1770 barn 11 år Skjeset (feil alder oppgitt – er 4 år), begravet 27. juli 1770 Vang.

9.    Erik, f. 1770 Nedre Skjeset, konfirmert 1786 Skjeset, død 1797 mann 27 år Hølstad, begravet 18. april 1797 Vang.

Han giftet seg med Alis Johansdatter Holstad 28. april 1794 Vang, f. 1776. Se Furnesboka 1, s. 601 Holstad.

10.  Anne, f. 1772 Nedre Skjeset, død 1773 barn 1 år Skjeset, begravet 12. april 1773 Vang.

1786 – 1800
Jacob Jacobsen, f. 1756 Nedre Skjeset (sønn av Jacob Jacobsen Nedre Skjeset og Ellen Knutsdatter Østre Gudsås), død 11. mai 1832 mann 75 3/4 år Skjesetengen, begravet 23. mai 1832 Vang. Han giftet seg med Marte Fredriksdatter 24. november 1791 Vang, f. 1769 Blæstad, Vang (datter av Fredrik Jacobsen Tronhus og Anne Mikkelsdatter), død 25. september 1846 enke 76 år Skjesetengen, begravet 9. oktober 1846 Vang.

Barn:
1.    Jacob, f. 1792 Nedre Skjeset, død 1792 barn 3 uker Skjeset, begravet 3. november 1792 Vang.

2.    Eli, f. 1794 Nedre Skjeset, døpt 19. oktober 1794 Vang, død 24. desember 1869 Stenbergrønningen,

begravet 6. januar 1870 Vang. Hun giftet seg med Lars Gulbrandsen 17. november 1820 Vang, f. 7. november 1796 Strammerudeie (sønn av Gulbrand Hansen Dælieie og Karen Larsdatter Kirkebyeie, Furnes), døpt 13. november 1796 Furnes, død 14. oktober 1873 Stenbergrønningen, Vang.

3.    Jacob, f. 2. februar 1797 Nedre Skjeset, død 2. november 1882 enkemann fattiglem Nedre Skjeset.

Han giftet seg med Alis Halvorsdatter 14. november 1823 Furnes (begge tjenere på Dalseng), f. 1788 Furnes (datter av Halvor Bentsen Herset og Anne Eriksdatter Herset), konfirmert 1802 Pinnerudeie, Furnes, død 15. november 1868 innerstkone hos sønn på Huse 79 år, begravet 22. november 1868 Vang.     

Se også Gjørslibakken hvor de var husfolk. De fikk barna Marte f. 1824 (død samme år), Jakob f 1825 - se Huserønningen, og Anne f. 1828 gift med Nils Kristoffersen gårdbruker og selveier på Dalby Ringsaker. Anne var tjener på Østre Skjeset uten lønn 1846 og 1847

4.    Fredrik, f. 15. juni 1800 Nedre Skjeset, død 10. oktober 1884 gift arbeider Skjesetengen, begravet 18. oktober 1884 Vang.

Han hadde et forhold til Olia Mikkelsdatter Kårtorpeie, f.14. januar 1816.

Fredrik giftet seg med Gønner Larsdatter 29. mars 1842 Vang, f. 21. august 1818 Linholteie (datter av Lars Jørgensen f. Skålerud og Anbjørg Andersen f. Spabergeie - ikke gift), døpt 13. september 1818 Vang. Se husmenn Svelykkja. Se også Vestre Ås.

5.    Anders, f. 13. april 1803 Skjesetengen, død 1. oktober 1881 Skjesetengen, begravet 14. oktober 1881 Vang.

Han giftet seg med Inge Gundersdatter 23. november 1844 Vang, f. 20. august 1808 Sagsveen (datter av Gunnar Kristensen Alderslyst og Pernille Pålsdatter).

Jacob Jacobsen Nedre Skjeset måtte selge garden i 1800, men beholdt 1/8 av eiendommen som ble Skjesetengen 40/2. Skjøte til Anders Embretsen ble tinglest 2. juli 1800

1800 – 1829
Anders Embretsen, f. 1753 Vesle Oppsal (sønn av Embret Jensen Bjørke og Aase Gudmundsdatter Tomter), d. 1813 Nedre Skjeset 57 år, begravet 11. mai 1813 Vang. Han giftet seg med Anne Monsdatter 10. juni 1784 Vang, f. 1765 Hveberg (datter av Mons Jensen Hveberg og Pernille Andersdatter), d. 23. juni 1832 gårdmannskone 68 år Skjeset, begravet 2. juli 1832 Vang. Se Vangsboka 5, s. 140 Vesle Oppsal.

Anne giftet seg på ny 22. mars 1815 med Gudbrand Pedersen Narmo. De fikk ingen felles barn – se Narmo mellem, Hveberg og Sælid.

Anders og Anne fikk barna:
1.     Åse, f. 1784 Hveberg, døpt 19. september 1784 Vang, d. 1784 12 uker Hveberg, begravet 25. desember 1784.

2.     Pernille, f. april 1786 Hveberg.

Hun giftet seg med Kristoffer Eilertsen 11. mars 1816 Vang, f. 1784 Østre Hoberg (sønn av Eilert Toresen Dæhlin vestre, Stange og Marte Kristoffersdatter Horne, Stange), d. 18. mars 1864 føderådsmann 79,5 år Hoberg, Stange.

3.     Anne, f. februar 1789 Hveberg, d. 1864 75 år føderådskone Vennkvern, begravet 9. februar 1864 Vang.

Hun giftet seg med Lars Olsen, 31. oktober 1811 Vang, f. 1776 Greften, Vang (sønn av Ole Larsen Spikkerud og Lisbet Olsdatter Svenkerud), d. 31. oktober 1835 gårdbruker 59 år Vennkvern, Vang.

4.     Eli, f. august 1792 Hveberg Vang, d. 1801 Vestre Skjeset 9 år, begravet 19. desember 1801 Vang.

5.     Marte, f. august 1795 Hveberg, d. 24. juni 1833 Holstad i barselseng, dødfødt barn begravet 3. juli 1833 Vang.

Hun giftet seg med Kristoffer Hermansen 22. mars 1831 Vang, f. 4. juni 1797 Haavieie (sønn av Herman Kristoffersen - organist og Marte Jakobsdatter), d. 9. september 1880 føderådsmann Holstad, Furnes.

6.     Gunnor, f. 1. januar 1799 Hveberg, d. 19. oktober 1870 Furnes, barnløs.

Hun giftet seg med Gulbrand Knutsen 21. november 1838 Furnes, han enkemann (tidligere gift med Kari Mikkelsdatter f.13. mars 1810), f. 27. september 1812 Store Gålås store (sønn av Knut Olsen Store Gålås og Aase Larsdatter Lerhus), d. 14. oktober 1861 føderådsmann Store Gålås.

7.     Engebret, f. 24. juni 1802 Vestre Skjeset – se senere bruker.

8.     Anders, f. 24. november 1805 Vestre Skjeset, d. 20. september 1859 gårdbruker 54 år Lykeset, Furnes.

Han giftet seg med Gunnor Johannesdatter 28. april 1834 Vang, f. 24. august 1809 Dalseng (datter av Johannes Larsen Dalseng og Marte Olsdatter Store Gålås), konfirmert 1824 Øvre Skjeset, Vang, d. 2. oktober 1864 Lykset 54 år, begravet 21. oktober 1864.

9.     Eli, f. 9. januar 1809 Vestre Skjeset, d. 1811 pige 2 1/2 år Nedre Skjeset, begravet 3. august 1811 Vang.

Anders var bonde på Vestre Skjeset 1800 – 1813. Etter hans død drev Anne og hennes nye mann Gudbrand garden frem til den ble overdratt til Anne’s sønn Engebret.

I 1832 får Engebret Andersen avskjed fra det militære: Afskeed fra Corpset. Privat dokument.

1829 – 1863
Engebret Andersen, f. 24. juni 1802 Vestre Skjeset (sønn av Anders Embretsen Vesle Oppsal og Anne Monsdatter Hveberg), død 12. februar 1850 gårdsmann 47 år Vestre Skjeset, begravet 27. februar 1850 Vang. Han giftet seg med Inge Johannesdatter 25. oktober 1825 Vang, f. 26. oktober 1800 Dalseng (datter av Johannes Larsen Dalseng og Marte Olsdatter Store Gålås), konfirmert 1815 Dalseng, Vang, d. 20. oktober 1888 føderådsenke Vestre Skjeset, begravet 2. november 1888 Vang.

Barn:
1.    Anders, f. 25. desember 1825 barn Øvre Skjeset - foreldre senere gift, døpt Vang,

død 1825 hjemmedøpt av jordmor - død straks etterpå.

2.    Anne, f. 27. august 1826 Vestre Skjeset, d. 6. juli 1900 Stensby av Myr, Vang.

Hun giftet seg med Jens Andersen 30. mars 1875 Vang, f. 21. november 1842 Nashougeie, Vang (sønn av Anders Johansen Hammereie og Inge Andersdatter Sandvoll), konfirmert 4. oktober 1857 Nashoug, Vang, d. 26. juni 1926 Stensby, Vang.

Barn – født på Skjeset:

Marte, f. 28. november 1869 Skjeset, d. 28. september 1956 Vang. Hun giftet seg med Martin Andersen, 24. mars 1893 Vang, f. 25. mars 1869 Broberg, Vang (sønn av Anders Mikkelsen Vestre Disen og Helene Olsdatter), d. 31. oktober 1958 Vang.

Jens giftet seg 2. gang med Karoline Eriksdatter Skjellebæk, 28 april 1902 Vang (han enkemann), f. 7. april 1863 Skjellebæk (datter av Erik Simensen Skjellbekk og Inge Olsdatter Skjellbekk), døpt 2. august 1863 Vang, d. februar 1951 Vang (Karoline Stensby).

3.    Anders, f. 29. september 1828 Vestre Skjeset, - se senere bruker, se også Dalseng, Løvlien og Øvre Skjeset.

4.    Marte, f. 9. september 1830 Vestre Skjeset, døpt 24. oktober 1830 Vang, konfirmert 15. september 1844 Skjeset, Vang,

d. 29. november 1854 gårdmansdatter Vestre Skjeset 25 år, begravet 11. desember 1854.

5.    Johanne, f. 30. juni 1832 Vestre Skjeset, døpt 29. juli 1832 Vang,

d. 31. juli 1857 gårdmannsdatter 25 år Vestre Skjeset, begravet 10. august 1857 Vang.

6.    Mikkel, f. 14. februar 1834 Vestre Skjeset, døpt 16. mars 1834 Vang, konfirmert 30. september 1849 Vestre Skjeset, Vang,

d. 28. juni 1856 gårdmanns sønn 22 år Vestre Skjeset begravet 9. juli 1856 Vang.

7.    Peder, f. 17. september 1835 Vestre Skjeset – se senere bruker og Furnes bygdebok 1, s. 623 Grøtholm.

8.    Johannes, f. 15. september 1837 tvilling Vestre Skjeset, d. 10. januar 1923 Nedre Huse.

Han giftet seg med Kari Larsdatter 29. april 1865 Vang, f. 20. mars 1840 tvilling Huse, Vang - foreldre gift 1842 (datter av Lars Kristoffersen Bjørge og Inge Olsdatter), konfirmert 1. oktober 1854 Furnes, d. 26. januar 1922 Vang.

9.    Elias, f. 15. september 1837 tvilling Vestre Skjeset, d. 30. januar 1926 gift føderådsmann Øvre Huse.

Han giftet seg med Johanne Mikkelsdatter 24. oktober 1871 Vang, f. 19. februar 1849 Jesen, Vang (datter av Mikkel Larsen Guttebergseie og Pernille Jensdatter Nedre Kirkeby), d. 13. februar 1929 føderådskone Huse, begravet 26. februar 1929 Vang.

10.  Olia, f. 11. februar 1840 Vestre Skjeset, døpt 22. mars 1840 Vang, d. 1. april 1932, begravet Løten.

Hun giftet seg med Kristian Kristiansen 26. oktober 1857 Furnes, f. 8. april 1837 Dalbyeie, Vang (sønn av Kristian Halvorsen Vestre Holseie og Ragnild Jensdatter Reflingeie), d. 22. november 1888 gårdbruker Nygård, Furnes.

11.  Jacob, f. 6. januar 1842 Vestre Skjeset, d. 26. mai 1849 7 år Vestre Skjeset, begravet 7. juni 1849 Vang.

12.  Andreas, f. 5. mai 1844 tvilling Vestre Skjeset, d. 11. februar 1845 barn 3/4 år født Vestre Skjeset, begravet 27. februar 1845 Vang.

13.  Kristian, f. 5. mai 1844 tvilling Vestre Skjeset, d. 15. mai 1921, begravet 25. mai 1921 Vang.

Han giftet seg med Marie Mikkelsdatter 2. november 1889 Vang, f. 21. april 1865 Nyhuseie (datter av Mikkel Kristoffersen Lundby og Helene Pedersdatter Klokkergarden), døpt 11. juni 1865 Vang, d. 29. juli 1938, begravet 4. august 1938 Vang. Se senere bruker.

Etter at Engebret døde i 1850, drev kona Inge garden videre fram til 1863 da sønnene Anders og Peder tok over garden. Se neste brukere.

1863-1875, 1877
Anders Engebretsen, f. 29. september 1828 Vestre Skjeset (sønn av Engebret Andersen Vestre Skjeset og Inge Johannesdatter Dalseng), d. 9. april 1914 gift føderådsmann Øvre Dalby, begravet 23. april 1914 Vang.
Han giftet seg 1. gang med Gunnor Larsdatter 7. april 1854 Vang, f. 27. juli 1829 Dalseng (datter av Lars Johansen Dalseng og Mari Gulbrandsdatter Østre Sælid), d. 11. januar 1861 innerstkone på Vestre Skjeset.

Han giftet seg 2. gang med Marte Simensdatter Løvlien 20. desember 1865 Vang, f. 21. september 1836 Løvlien (datter av Simen Jakobsen Nedre Svenkerud og Ingeborg Christiansdatter, Romedal), d. 27. april 1926 Øvre Dalby, Vang. Marte var tjener på Østre Skjeset 1859

Anders og Gunnor fikk barna:
1.     Marte, f. 21. september 1856 Dalseng, d. 18. september 1860 gårdmannsdatter Dalseng 4 år begravet 29. september 1860 Vang.

2.     Elias, f. 22. juli 1859 Dalseng, d. 1935 druknet i Mjøsa.

Han giftet seg med Eline Pedersdatter 18. februar 1886 Vang, f. 27. april 1857 Vidarshoveie, Vang (datter av Peder Jensen Tomter og Karen Jensdatter Vestre Gudsåseie), konfirmert 1. oktober 1871 Nedre Narmoeie, Vang, d. 16. desember 1927 Melby, Vang.

Anders og Marte fikk barna:
1.     Gunnor, f. 22. januar 1866 Løvlien, d. 1944 Vang.

Hun giftet seg med Lars Johannesen 23. januar 1894 Vang - han enkemann, gardbruker fra Dalseng - f. 9. september 1845 Dalseng, Vang (sønn av Johannes Larsen Dalseng og Anne Olsdatter Skogsrud, Stange), d. 9. mars 1915 føderådsmann Dalby, begravet Vang 19. mars1915.

2.     Johannes, f. 16. januar 1868 Øvre Dalby, konfirmert 1. oktober 1882 Øvre Dalby, Vang.

Anders og hans bror Peder tar over garden etter at moren hadde drevet den en periode (1850-1863) etter sin mann død. Anders gifter seg til Løvlien. Han kjøper Øvre Dalby 1868.

1863 – 1875 og 1877
Peder Engebretsen, f. 17. september 1835 Vestre Skjeset (sønn av Engebret Andersen Vestre Skjeset og Inge Johannesdatter Dalseng), d. 21. mai 1890 gårdbruker fra Vestre Skjeset, gift Grøtholm, begravet 3. juni 1890 Furnes. Han giftet seg med Maria Johannesdatter 9. mai 1871 Furnes, f. 4. juni 1846 Grøtholm (datter av Johannes Andersen Grøtholm og Marte Nielsdatter Dahlsengødegården, Veldre), d. 5. januar 1908 Grøtholm, begravet 11. januar 1908 Furnes.

Barn:
1.     Inger, f. 1. juli 1871 Vestre Skjeset, d. 24. mars 1940 enke Lindholt.

Hun giftet seg med Helge Pedersen 1896 Vang, f. 23. februar 1871 Lindholt, Vang (sønn av Peder Pedersen V Rogstad Løten og Ingeborg Jacobsdatter Moen Deset), d. 24. juli 1934 Lindholt, Vang. Se Vangsboka 2, s. 197 Lindholt.

2.     Johannes, f. 24. februar 1875 Skjelset, Furnes, d. oktober 1952.

Han giftet seg med Karen Kristoffersdatter, 7. desember 1907 Furnes, f. 20. april 1879 Slåtsveen, Furnes (datter av Kristoffer Nielsen Lille Hovde og Lisbet Andersdatter Midtre Jessnes), d. juli 1957 Grøtholm.  Se Furnes bygdebok 1, s. 623 Grøtholm.

3.     Marte Pedersdatter Grøtholm, f. 26. juli 1878 Grøtholm, Furnes, konfirmert 9. april 1893 Grøtholen,

d. 8. juli 1912, gift gårdbrukerkone Østre Narmo. Hun giftet seg med Jens Lauritsen Snaterud 15. juni 1909 Vang, f. 23. februar 1878 Snaterud, Furnes (sønn av Laurits Jensen Bakkerud Helgøya og Marte Johansdatter Vendkvern), d. 4. juli 1966 Narmo begravet 12. juli 1966 Øvre Vang. Se Østre Narmo.

Peder og hans bror Anders tok over garden etter at moren hadde drevet den en periode (1850-1863) etter sin mann død. Peder blir bruker på Grøtholm – se Furnes bygdebok 1, s. 623 Grøtholm.

1877-1921
Kristian Engebretsen, f. 5. mai 1844 tvilling Vestre Skjeset (sønn av Engebret Andersen Vestre Skjeset og Inge Johannesdatter Dalseng), d. 15. mai 1921, begravet 25. mai 1921 Vang. Han giftet seg med Marie Mikkelsdatter 2. november 1889 Vang, f. 21. april 1865 Nyhuseie (datter av Mikkel Kristoffersen Lundby og Helene Pedersdatter Klokkergarden), døpt 11. juni 1865 Vang, d. 29. juli 1938, begravet 4. august 1938 Vang.

Barn:
1.     Elias, f. 9. november 1889 Vestre Skjeset – se neste bruker.

2.     Johan, f. 9. september 1893 Vestre Skjeset, d. 25. april 1983 Vang.

Han giftet seg med Signe Leandrine Knudsen Engstad 14. juni 1922 Vang - han på Dalsengbakken - f. 28. desember 1899 Elverum (datter av Knut Larsen Engstad, Heradsbygda og Mathea Sandvoll), d. 20. oktober 1994 Vang.

3.     Martin, f. 25. september 1897 Vestre Skjeset, d. 19. desember 1990 Søndre Land.

Han giftet seg med Hilda Kristine Kjelberget 16. juli 1923 Hov sogn, Søndre Land, f. 1896 Kjelberget.

4.     Helge, f. 10. november 1902 Vestre Skjeset, d. september 1958 Oslo.

Han giftet seg med Anna Marie Olsdatter Gulberg 30. januar 1932 Matteus prestegjeld Oslo, f. 11. mai 1901 Enebakk, døpt 11. august 1901 Trøkstad prestekontor, d. 13. august 1987 Anna Skjeseth Oslo.

Kristian kjøpte halve garden av sine brødre i 1877. Den andre halvdelen som ble Midtre Skjeset (gnr. 40/5), ble kjøpt av Gudbrand Andersen Skjeset.

Kristian var eier fram til sin død 1921.

Den nye eieren Elias, som er et av barna til Kristian, tok over etter sin far ca. 1920? Det ser ut til at arvingene etter Kristian var de formelle eiere frem til 1940 da skjøte til Elias ble grunnbokført 10. februar 1940.

«1920?/formelt fra 1940 - 1985
Elias Kristiansen, f. 9. november 1889 Vestre Skjeset (sønn av Kristian Engebretsen Vestre Skjeset og Marie Mikkelsdatter Nyhuseie), d. 24. juni 1980 Vang. Han giftet seg med Lina Mathiasdatter, 7. juli 1919 Ringsaker, f. 30. september 1889 Kulsveen, Ringsaker (datter av Mathias Haakensen Øvre Vik og Oline Johnsdatter Øvre Vik), døpt 3. november 1889 Ringsaker, konfirmert 2. oktober 1904 Ringsaker, d. 7. desember 1985 Vang.

Barn:
1.     Marta Eliasdatter, f. 15. oktober 1919 Vik, Ringsaker, døpt 16. november 1919 Ringsaker, d. 27. oktober 2010 Hamar.

Hun giftet seg med Paul Sveen, f. 5. februar 1911 Sveen, Løten (sønn av Ole Mikkelsen Vestre Sveen, Løten og Lise Olsdatter Kolboen, Vang), døpt 13, april 1911 Løten, d. 14. november 1997 Hamar.

Marta og Paul fikk sønnen:

Pål Einar Sveen, f. 1954 Vestre Skjeset. Se nedenfor.

2.     Odlaug Eliasdatter, f. 20. februar 1921 Vestre Skjeset, døpt 25. mars 1921 Vang, d. 8. februar 2020 Vang.

Hun giftet seg med Johan Eliassen, f. 7, september 1912 Huse (sønn av Elias Johannessen Søndre Huse og Marte Larsdatter Gjørsli), døpt 3. november 1912 Vang, d. 30. juni 1985 Vang.

Odlaug og Johan hadde ingen barn.

1985-2021
Marta Eliasdatter og søsteren Odlaug tok over Vestre Skjeset som eiere 1985. Det var Odlaug og Johan som drev garden.
Andreas Sæhlie har skrevet en artikkel om Odlaug: Oddlaug Huse - over 90 år på hjemgarden i Minner ifrå Vang 2015.
Etter Odlaugs død overtok søstersønnen garden – dødsbo 2021.

2021–
Pål Einar Sveen, f. 1954 Vestre Skjeset (sønn av Paul Sveen og Marta Eliasdatter).

Anno Domkirkeoddens bildebase

I bildebasen til Anno Domkirkeodden er det opprettet en egen gardsmappe med flere bilder fra Vestre Skjeset: DigitaltMuseum

Denne mappen inneholder ikke nødvendigvis alle bildene knyttet til garden som finnes i bildebasen.
Egne søk i hele databasen til Anno Museum kan du gjøre her: DigitaltMuseum

Husmannsplasser

I Fogdens matrikkel 1723 oppgis at det er én husmannsplass under garden. Her er det saaet 1/2 Skjepper Bl. korn.

Senere har det også vært bare én husmannsplass som vi kjenner navnet på: Skjesetsveen (Svelykkja). Derfor er alle husmennene vi har funnet, plassert her.

Skjesetsveen (Svelykkja)

Andre personer som har hatt tilknytning til Vestre Skjeset

Her er en liste over personer som har hatt tilknytning til Vestre Skjeset uten at selve boplassen er kjent. Opplysningene er hentet fra kirkebøker, folketellinger og fra langlisten* utarbeidet av Odd Stensrud for perioden 1816 – 1883, også fra Anders Andersons dokument. Se listen: Andre personer som har hatt tilknytning til Vestre Skjeset

Sæter

Fra gammelt har Skjeset sætret på Brumunddalen sæter.
Øvre/østre Skjeset har fortsatt der hele tiden.

Lars (Lauritz) Skjeset, som var bruker av den nedre delen ca. 1617-1628, begynte imidlertid å sætre i Nysætra tidlig på 1600-tallet. Det framgår av rettssak avholdt i 1674. Se nedenfor:
I 1674 var det rettssak om sæterbruken i Nysætra; se utførlig referat i Vangsboka 2, s. 506-507 Dørum.
Ola Dørum stevnet 9. juli Per Stor-Ingvoldstad og Per Vesle-Ingvoldstad fordi de lå til fortrengsel i sætra hans. Han stevnet også Erik Skjeset og Amund Imerslund.
Retten ble holdt på tinget 18. august og 12. oktober. Det var innkalt mange vitner. I saken framkom det at Bjørn Dørum var av de første som sætret på Nysætra. Det var også Lars (Lauritz) Skjeset.

Ifølge dommen hadde Erik Skjeset og Amund Imerslund like stor rett til Nysætra som Ola Dørum. De andre som kom til Nysætra på grunn av lov eller svogerskap skulle også få være der som før.

Bjørn Dørum var bruker på Dørum ca. 1610-1635. Ut fra dette har Lars Skjeset sætret i Nysætra fra tidlig 1600-tallet.

I Fredrik Larsens tid (1733-1746) på Nedre/Vestre Skjeset ble sætervollen delt mellom sæterliggerne.
Han bygde i sæteren én ny bu, et nytt fehus, halvdelen av et størhus og en ny høylade i stedet for gamle hus. Han innrettet (gjorde i stand) et slåttstykke i sæteren med behørig gjerde omkring, dels tatt av den rette sætervollen og dels ryddet av krattskog.

O. Bleken Rud skriver i boka: Almenningene i Vang og Furnes, 1948 at i matrikkelen fra 1668/1669 har Skjeset sæter i Brumunddalen sæter. Skjeset er ikke nevnt i Nysætra, men opplysningen om Fredrik Larsen, som var gift med enka Elen Larsdatter Skjeset, tyder på at nedre Skjeset fortsatte å sætre der. Det kan selvsagt ha vært et opphold.

I oversikten over sætrer ca. 1780 finner vi:
Jakob Gulbrandsen Skjeset (øvre) Brumunddalen sæter, avler 1½ læs.
Jakob Jakobsen Skjeset (nedre) i Nysætra, avler 1½ læs.

Oversikten over sætrer 1918 i forbindelse med delingen av allmenningen:
Østre Skjeset Brumunddalen sæter    17,9 daa.
Vestre og Midtre Skjeset Nysætra     14,04 daa.

I en samtale på Midtre Skjeset i 1956, med historiker Kristen Svarteberg fra Vinstra,  fortalte Gudbrand Skjeset (45) og hans far Gunnar Skjeset (75) at: De to Ner-Skjesetgardene har hatt sæterrett på Nysætra i Vangs almenning. Det var felles størhus. Da det forfalt, bygde Gunnar det opp igjen som hytte i 1920. Fjøs og løe var også felles. Det ble slutt med sætring omkring 1935.

I dag (2024) står det igjen hytta som er ombygd, og det gamle fjøset. Omkring 1960 satte Elias Skjeset opp ei hytte på sætervollen som bl.a. ble brukt ved tilsyn av sauene på fjellbeite.

Kilder

• Gardsmappe for Vestre Skjeset. Dette er i hovedsak materiale fra Odd Stensruds bygdebokarbeid, men også eldre stoff. Mappene finnes på Statsarkivet i Hamar og inneholder omfattende notater for hver gard som var forarbeidet til Vangsboka. Gardsmappa har bl.a. med kildehenvisninger til pantebøker, tingbøker, matrikler m.m.  

• Langlisten: Bygdebokforfatter Odd Stensrud, som skrev de tre første bindene av Vangsboka, utarbeidet en liste over alle som bodde på hver gard for perioden 1816 -1883. Når vi henviser til denne lista, kaller vi den for «langlista». Her finner vi bl.a. hvilke arbeidsoppgaver den enkelte hadde, bosted, status og hvilke år vedkommende hadde jobbet på garden.
• Stensrud utarbeidet også et kortkartotek med navn på familiemedlemmer som kan gi opplysninger utover langlistene.
• Sevald Skaares bygdebokkladd. Han var engasjert av historielaget til å skrive bygdebok 1972-1975, men fikk ikke fullført arbeidet. Deretter ble Odd Stensrud engasjert.
• Anders Anderssons slektsbeskrivelse fra Veståsen. Manuskript gitt i gave til Vang historielag.

Eksterne kilder

• Norges matrikel : matrikulerede eiendomme og deres skyld den 1 juli 1903 i Hedemarkens amt. Utg. Finans- og Tolddepartementet, J. M. Stenersen & Co.s Forlag, 1903. Digital versjon på Nettbiblioteket