Lokalhistoriewiki:Hovedside
Ukas artikkelHans Kristian Bassø (født 26. oktober 1843 i Øvre Eiker, død 23. april 1932 i Oslo) var offiser, lokalhistoriker og slektshistoriker. I perioden 1898–1900 møtte han på Stortinget som første suppleant fra Kristiania. I Råde gjorde han omfattende lokalhistoriske undersøkelser, men kom aldri så langt som til å publisere dem. Det starta med slektshistorie, og mens han arbeida med sin stamtavle som ble publisert i 1899 skrev han av en rekke kilder som berørte Rådes historie. Han fortsatte å skrive av kilder, og hadde etter hvert et stort arkiv over opplysninger fra kirkebøkene i Råde fra 1707 til 1877, samt utskrifter fra pantebøker, skifteprotokoller, folketellinger og så videre. Ut fra dette materialet utarbeida han gårdshistorie for Råde fra de eldste tider fram til omkring 1850.Les mer... Smakebiter fra artiklene
Lillestrøm Typografiske Forening ble stiftet i 15. september 1913, og foreningens første formann var Peter Gangmark. Faktorene i de nystartede avisene Akershus Social-Demokrat og Romerike, Peter Gangmark og F. Frantzen Eidsvoll, hadde lenge vært medlemmer av Kristiania typografiske forening. De tok initiativet til en tilsvarende forening i Lillestrøm. Foreningen ble tilsluttet Norsk Centralforening for Boktrykkere og fikk syv medlemmer. Les mer … Meyer Nilsen Foshaug (født 15. juni 1868, død 6. juni 1955) var en gardbruker og fisker fra Målselv, som representerte Det Norske Arbeiderparti på Stortinget fra 1903 til 1946, med unntak for periodene 1925 til 1927 og 1931 til 1933. Da Foshaug sa fra seg gjenvalg etter annen verdenskrig, var han den stortingsrepresentanten som hadde lengst ansiennitet av alle i nasjonalforsamlingen. Det var Karlsøy-presten Alfred Eriksen som stimulerte Foshaug til å satse på rikspolitikken. På lokalplanet engasjerte han seg allerede noen år tidligere og ble medlem av Målselv herredsstyre i 1900. Opprinnelig soknet Foshaug til «den radikale fløy» i Venstre, men innså like etter århundreskiftet at «venstre ikke lenger var et parti for det arbeidende folk», ifølge en portrettartikkel på 80-årsdagen. I 1902 sluttet han seg til Arbeiderpartiet og sto på partiets program fram til partisplittelsen i 1921, da han valgte å følge sosialdemokratene. På Stortinget var Foshaug særlig engasjert i samferdselspolitikk, ikke minst arbeidet han for å bygge ut vei- og jernbane i Nord-Norge. Les mer … Fagforbundet avd. 091 Stange ble stiftet 25. september 2003, da Stange kommunale forening ble slått sammen med Stange helse- og sosialforening. Etableringen av denne lokale avdelingen under Fagforbundet sentralt kom som en følge av sammenslåingen av de landsomfattende forbundene Norsk helse- og sosialforbund og Norsk kommuneforbund i 2003.
Arkivmateriale etter Fagforbundets Stange-avdeling oppbevares ved Arbeiderbevegelsens Arkiv i Hedmark. Kilder og litteratur
 Den norske jordmorforening ble etablert i 1908 og er en frittstående fagforening for jordmødre. Foreningen ivaretar medlemmenes lønns og arbeidsvilkår og skal blant annet bidra til og påse at jordmortjenesten er i tråd med offentlige krav. Foreningen er ikke medlem av noen hovedsammenslutning, men samarbeider med Akademikerne i tariffspørsmål. Foreningen er medlem av International Confederation of Midwives (ICM). Foreningen oppgaver er å:
Foreningens faglig-etisk utvalg fungere blant annet som et rådgivende organ og høringsinstans i faglige og etiske problemstillinger, stimulere til forskning og faglig utvikling, og medvirke til at nasjonale og internasjonale regelverk, retningslinjer og anbefalinger blir kjent blant jordmødre i Norge. Foreningen har fylkesforeninger i alle landets fylker, som blant annet også holder kontakt med andre faggrupper innen beslektede arbeidsområder. Foreningen utgir Tidsskrift for jordmødre. Leder er siden 2014 Kirsten Jørgensen. HistorieDet var en reservelege ved Fødselsstiftelsen i Kristiania, Nils Andreas Qvisling (1854–1934) (onkel til Vidkun Quisling), som i 1908 oppfordret jordmødrene til å samles i en forening:
Jordmødrene var svært dårlig betalt, og de ville ha mer lønn. På jordmormøte i Bergen i juni 1908 ble det innledet til diskusjon om jordmødrenes lønns– og arbeidsforhold, og konklusjonen «naar vi nu danner landsforening, maa noget av de første krav, vi samler oss om, bli det, at lønningsforholdene maa bli forbedret. Begynnerlønnen maa op i 300 kr. med et tillegg på 100 kr. etter 5 aars tjenestetid og yderligere 100 etter 10 aar.» Med hensyn til ferie, var kravet at «og saa maa hun ogsaa som andre mennesker paa ansøkning faa en kort ferie baade til forøgelse af sine kundskaber og ellers; hun er jo til alle tider bunden paa grund af sin stilling.» Også med hensyn til utdannelse var møtet klar på at det ville følge økte krav til utdannelsen: «selvfølgelig maa vi være forberedt paa, at disse større fordringer fra vår side vil framkalde større krav til vår forutdannelse……..thi for intet får vi intet.» Det første landsmøtet ble avholdt i september 1908, med hele 134 jordmødre tilstede. Kilder
Eksterne lenker |
Ukas bilde
Aktuelt
Om lokalhistoriewiki.noLokalhistoriewiki drives av Norsk lokalhistorisk institutt (NLI) ved Nasjonalbiblioteket. Wikien hadde 2,6 millioner besøk i 2023, og akkurat nå har vi 77 525 artikler og 218 117 bilder. Om du vil bidra med å skrive, redigere eller laste opp bilder, er det bare å registrere seg som bruker! Hvis du trenger starthjelp, kan du ta en titt på hjelpesidene våre. Og om du ikke finner ut av ting, ta gjerne direkte kontakt med oss på NLI. |
||||||||||
