Lokalhistoriewiki:Hovedside

Ukas artikkel Utstoppet bever fra utstillingen i Langbygningen, Gjersjøelva natur- og kulturpark, Nordre Follo kommune. Foto: Siri Iversen (2025) Bever (Castor fiber) er en gnagerart i beverfamilien, som kan bli 40 kilo tung og 90 centimeter lang. I tillegg kommer en flattrykt hale på opptil 30 centimeter, som er med på å gi dyret dets særpregete utseende. Det er to arter i beverfamilien, europeisk og nordamerikansk bever, som er de største gnagerne i Europa, Asia og Nord-Amerika. Beveren lever i ferskvann og er mest aktiv om natten. Føden består av vannplanter og trær, som den feller med de kraftige fortennene. Kvister og trestokker fra trær, samt jord og steiner, bruker den dessuten til å bygge karakteristiske hytter og demninger som kan bli så store at de demmer opp et helt elveløp.Les mer... Smakebiter fra artiklene Medlemmer i Lillestrøm Typografiske Forening i 1917. Foto: Røed 1963. Lillestrøm Typografiske Forening ble stiftet i 15. september 1913, og foreningens første formann var Peter Gangmark. Faktorene i de nystartede avisene Akershus Social-Demokrat og Romerike, Peter Gangmark og F. Frantzen Eidsvoll, hadde lenge vært medlemmer av Kristiania typografiske forening. De tok initiativet til en tilsvarende forening i Lillestrøm. Foreningen ble tilsluttet Norsk Centralforening for Boktrykkere og fikk syv medlemmer.   Les mer … Folkets Hus i Vestfossen er et forsamlingslokale som har tilhørt Vestfoss Fagforening og seinere Vestfossen Arbeiderlag og som i dag (2020) eies av Øvre Eiker kommune. Bygningen ligger på eiendommen Hus no.88, på hjørnet av Støabakken og Jernbanegata i Vestfossen og med adresse Støabakken 2. Folkets Hus var en utvidelse av Vestfossen Arbeiderforenings gamle forsamlingslokale «Arbeider'n», som Vestfoss Fagforening hadde overtatt i 1929. Det var opprinnelig en stor trebygning, som var Vestfossens største forsamlingslokale med 350 plasser. Det ble tatt i bruk som kinolokale, men brant ned i september 1932, da det tok fyr i filmframviseren under en forestilling. Etter dette ble Folkets Hus gjenreist som en murbygning i moderne «funkisstil», og den ble innviet rett over nyttår i 1934. I den anledning hadde avisa Fremtiden en lang artikkel, blant annet med beskrivelse av lokalet: En får nesten inntrykk av en mektig symbolikk når en nu kommer til Vestfossen og ser det nye, praktfulle Folkets Hus side om side med den halvt hundre år gamle, puslete «Arbeiderforeningen». Side om side ligger de som representanter for hver sin tid. Det er liksom «Arbeiderforeningen» er blitt så uendelig mye mer fattigslig og rynket i fasaden siden det nye huset reiste murveggene ved siden og kunde titte foraktelig ned på sin vesle «kollega». Festsalen er imponerende, med sin strenge og saklige stil virker den usedvanlig rummelig, men på samme tid lun og intim, takket være de dempede farver i brunt og rødt og den moderne takbelysning. Folkets Hus kort etter innvielsen i 1934. Bygningen var et kombinert fest- og kinolokale, med vestibyle, garderober, kjøkken og møterom. Festsalen var 18x12 meter og hadde en takhøyde på 9 meter. I tillegg til dette kom scenen, som målte 7x6 meter. Salen, inklidert galleriene, hadde 450 sitteplasser. På 1950-tallet var det kinoforestillinger hver søndag og onsdag. I tillegg til denne kinodriften og arrangementer i regi av den lokale arbeiderbevegelsen, ble lokalene leid ut til blant annet teater- og revyforestillinger, konserter, bingo og ulike fest- og dansearrangementer. Etter en brann 4. april 1977 ble Folkets Hus gjenreist i samme målestokk, men med en del endringer både utvendig og innvendig. Da Vestfoss Fagforening ble nedlagt, ble eiendommen i 1979 ført tilbake til Vestfossen Arbeiderlag. Seinere ble det overført vederlagsfritt til Øvre Eiker kommune mot at arbeiderlaget har bruksrett til lokalene og bidrar til vedlikehold og drift. Bildegalleri Det opprinnelige Folkets Hus, som brant i 1932. 1. mai i Vestfossen 1917 utenfor Follkets Hus og Arbeideren. Folkets Hus på 1930-tallet, med den røde fanen heist. Interiør fra festsalen. Scenen i festsalen med malte kulisser. Fasaden mot Jernbanegata og Vestfossen park. Vinterbilde fra Jernbanegata. Dame med sparkstøtting utenfor Folkets Hus. Referanser Kilder Skeie, Jon: Fra splittet storbygd til kommunalt fellesskap. Øvre Eikers historie, bind 1-2. Utg. 2015/2016. SAKO, Eiker, Modum og Sigdal sorenskriveri, G/Gb/Gbe/L0003b: Panteregister nr. V 3b, s. 155-156: Hus no.88 i Vestfossen Det Norske næringsliv : 9 : Buskerud fylkesleksikon. Utg. Det norske næringslivs forlag. Bergen. 1951. Digital versjon på Nettbiblioteket.   Les mer … Nordre Sand skog- og landarbeiderforening i Nord-Odal var avdeling 283 i Norsk skog- og landarbeiderforbund. Det er ikke funnet noe stiftelsesår for avdeling 283, men det er grunn til å tro at foreningen ble stiftet mot slutten av 1920-årene, trolig i 1928. Norsk skog- og landarbeiderforbund ble stiftet på Kongsvinger i august 1927. I Nord-Odal ble den første foreningen etablert samme år. Foreningen ville forhandle med skogeierne. Det endte i konflikt der organiserte arbeidere ble nektet skogsarbeid vinteren 1928. Som en følge av denne boikotten ble flere foreninger etablert i Nord-Odal i 1928. Under fløtinga våren 1928 så de organiserte skogsarbeiderne en mulighet til å sette hardt mot hardt, slik at de kunne få aksept for organisasjonsretten, retten til forhandlinger og arbeidet tilbake. De prøvde å vinne fram ved å blokkere fløtinga, men streikebrytere ble satt inn i arbeidet. Disse ble jaget fra elva av de organiserte arbeiderne. Fløterkonflikten i Nord-Odal endte deretter i rettsapparatet. Her fikk skogsarbeiderne mehold i at de hadde rett til å demonstrere mot at de ble fratatt et arbeid de vanligvis hadde hatt. Det er grunn til å hevde at skogsarbeiderne kom styrket ut av konflikten, selv om det var langt fram før organisasjonsretten var fullt ut akseptert. Odal-konflikten i 1928 var også en medvirkende årsak til at det ble dannet en lokal arbeidsgiverforening blant skogeierne i Nord-Odal sommeren 1928. I 1980 slo Nordre Sand skog- og landarbeiderforening seg sammen med Sand skog- og landarbeiderforening (avd. 114). Etter at avdeling 283 Nordre Sand slo seg sammen med avdeling 160 Størjen og avdeling 71 Holt, var alle foreningene i Sand samlet. Fra 27. januar 1981 var foreningens navn avdeling 71 Sand. Arkivmateriale etter Nordre Sand skog- og landarbeiderforening oppbevares ved Arbeiderbevegelsens Arkiv i Hedmark. Referanser Kilder og litteratur Arkivportalen Videre lesing Talberg, Paul Tage: Den stolte sliter, Oslo 1993.   Les mer … Hamar Jern- og Metallarbeiderforening ble stiftet i 1900. I 1907 var fagforeningen en av flere foreninger knyttet til Arbeiderbevegelsen som tok initiativ til å stifte Hamar Arbeiderparti. En annen fagforening på Hamar, nemlig Hamar Støperiarbeiderforening, gikk sammen med Hamar Jern- og Metallarbeiderforening i 1960 som en følge av sammenslåingen av Norsk Støperiarbeiderforbund og Norsk Jern- og Metallarbeiderforbund samme år. Norsk Jern- og Metallarbeiderforbund gikk inn i Fellesforbundet i 1988. Denne endringen førte til at Hamar Jern og Metall ble en avdeling i Fellesforbundet. Foreningen fikk avdelingsnummer 17. Den neste store organisasjonsendringen inntraff i 2004 da foreningen slo seg sammen med Fellesforbundets avdeling 650. Etter 104 år som selvstendig forening opphørte virksomheten i Hamar Jern og Metall 1. juli 2004. Arkivmateriale etter fagforeningen oppbevares ved Arbeiderbevegelsens Arkiv i Hedmark. Kilder og litteratur Arkivportalen   Les mer …

Ukas bilde Drosjeeier Ingvar Skogen med sin 1948-modell Buick, registreringsnummer E-111, Jernbaneparken på Gjøvik. Gjøvik Drosjeeierforening ble stiftet 12. april 1926. Foto: Gjøvik Historielag. Aktuelt Om du vil ha et overblikk over wikiens mangslungne aktivitet, ta en kikk på dens mange delprosjekter! Tradisjonsbåtregisteret nådde med Tanabasken «Vieljaš» 200 fartøy, og er den mest omfattende oversikten over tradisjonsfartøy i Norge. Kulturvernforbundet og Norges Husflidslag har arrangert flere lokale wikikurs for husflidsforeninger. Gjennom Husflid-forsidens underside for Arbeidsoppgaver, ønsker vi å stimulere kursdeltakere og andre interesserte til å bli med på en husflidsdugnad. Mange gamle håndverksteknikker er truet, og gjennom artikler og bilder i wikien kan du bidra både til å verne dem og gi dem nytt liv! Wikien har for tiden flere "bygdebokprosjekter" på gang. I samarbeid med Bykle kommune har NLI lagt ut Aanund Olsnes Heimar og folk i Bykle fra 2006 i revidert utgave, mens vi for Tinn kommune har et samarbeid med en lokal arbeidsgruppe om skriving av artikler til allmennsoge på nett. I Sørum kommune blir gardshistoria for Blaker skrevet parallelt i wikien og for et bokverk. Også i Søndre Vestfold er det påbegynt et arbeid med bosetnings og befolkningshistorie. I tillegg jobber flere brukere med gateprosjekter, blant annet i Lillestrøm, Larvik, Tromsø, Hamar, Gjøvik og Oslo. Om lokalhistoriewiki.no Lokalhistoriewiki drives av Lokalhistorie (tidligere Norsk lokalhistorisk institutt) ved Nasjonalbiblioteket. Wikien hadde 2,6 millioner besøk i 2023, og akkurat nå har vi 86 753 artikler og 238 305 bilder. Om du vil bidra med å skrive, redigere eller laste opp bilder, er det bare å registrere seg som bruker! Hvis du trenger starthjelp, kan du ta en titt på hjelpesidene våre. Og om du ikke finner ut av ting, ta gjerne direkte kontakt med oss på Lokalhistorie. Les mer...