Lokalhistoriewiki:Hovedside 2

Månedens lokalhistoriske verk I forbindelse med Bokåret 2019, setter Lokalhistoriewiki søkelys på den rike norske lokalhistoriske litteraturen. Gjennom «Månedens lokalhistoriske verk» framhever vi bygde-, by- og regionalhistorier som har blitt stående for ettertiden som særlig nyskapende. Vi fokuserer også på forfatterne bak verket og generelle utviklingstrekk i norsk lokalhistorie. Månedens dugnad Gaupe i Namsskogan familiepark Foto: Olve Utne I september vil vi fokusere på rovdyr her på lokalhistoriewiki. Vi har fire store rovpattedyr i Norge: Ulv, bjørn, jerv og gaupe, i tillegg til den innvandrende mårhunden. Vi er interessert i artikler om dyras levesett og utbredelse, og i artikler om forholdet mellom dyra og lokalsamfunnet. Vi er interessert i det formelle - hvordan stat og kommune har prøvd å regulere rovdyrbestanden gjennom alt fra fredning og rovdyrtelling til skuddpremier, og om fortellinger, praksiser og trosforestillinger. For hundre år siden var alle de store rovdyra nær på å bli utrydda i Norge. Lokalhistoriewiki har lite informasjon om norsk rovdyrpolitikks historie, et område hvor alle ytterpunkter er representert: For om lag hundre år siden var alle de fire store rovdyra nesten utrydda i Norge. Etter dette har de i perioder vært totalfreda, mens det i perioder har vært åpna for kontrollert jakt på dem. Et eksempel er gaupa, som det ble innført skuddpremie på i 1846, og som rundt 1930 var nesten utrydda i Norge. Ordninga med skuddpremie og jakt hele året ble først avvikla i 1980. I 1992 ble den freda i Sør-Norge. Vi mangler artikkel om gaupa rent generelt, og har heller ingen artikler som fokuserer på gaupejakt og hvordan den har blitt praktisert i fortid og nåtid. Men de store rovdyra har også satt spor i religion, folketru og folkediktning. Vi vil veldig gjerne ha artikler om dette. Eksempler er samisk bjørnekult og alle ulvene i norrøn religion, som fenrisulven, solulven Skoll og måneulven Hate. Sagn og fortellinger om bjørnejakt og bjørnejegere er også interessant. Vi er også interessert i hvordan forholdet til dyra har satt spor etter seg i landskapet: Eksempler på dette er samiske bjørnegraver, fangstgraver for rovdyr og minnesmerker og varp over folk drept av ulv og bjørn. Det er også en rekke stedsnavn som har navn etter rovdyr, som Vargmyra i Meldal. Lokalsamfunn har tradisjonelt hatt et anstrengt forhold til rovdyra. Hva slags tiltak gjorde folk lokalt for å verne buskapen sin? Når og hvordan drev man jakt på rovdyr? Hva slags jaktredskaper brukte man? Hva slags fortellinger finnes det om dyra lokalt? Hva slags tilnavn har de hatt? Hva slags spor og sportegn setter rovdyra? Det er også rom for å skrive om rovfugl i denne dugnaden - blant annet mangler vi artikkel om kongeørn og andre ørner. Sjekk ut på Lokalhistoriewiki Kommende månedsdugnader Andre dugnadsoppgaver. Her finner du blant annet: Bilder som mangler informasjon. Kan du hjelpe oss med å finne ut av hvor, hvem eller hva bildene viser? Artikkelspirer som du kan hjelpe til å vokse seg store og sterke Bilder som ikke er brukt i artikler ennå Artikler som andre brukere ønsker hjelp med Artikler vi ønsker oss Bilder vi ønsker oss Delprosjekter i Lokalhistoriewiki Ukas bildespørsmål Smakebiter fra artiklene Annonse for 7. opplag av Maren Elisabeth Bangs Huusholdnings-Bog, Aftenbladet 21. september 1864. Maren Elisabeth Bang f. Poulsen (født 1797 i Vinger, død 3. juli 1884 i Kristiania) ga ut Norges første trykte kokebok i 1831, og var sin tids mest produktive kokebokforfatter. Selv om hun tilhørte samme generasjon som Hanna Winsnes, er hun langt mindre kjent, ikke minst fordi hun fikk et dramatisk livsløp på grunn av ektemannens kriminelle handlinger.   Les mer … Kart fra omkring 1800 over Mandal prestegjeld. Prestegjeld er en eldre administrativ enhet i Den norske kirke, brukt fra 1400-tallet til 2000-åra. Et prestegjeld besto av ett eller flere sokn, og inngikk i et prosti. Prestegjeldene dukket opp litt ut på 1400-tallet. Det var da behov for å tilpasse den kirkelige inndelingen til folketallet og bosetningsmønsteret etter Svartedauden i 1349. Man la ned kirker og sokn, og mange av de sokna som gjensto måtte betjenes felles siden det var prestemangel. Etter hvert som man fikk flere prester, kunne man velge å ha en sokneprest som leder for prestegjeldet, og kapellaner som betjente de enkelte sokn. Dermed oppsto gradvis den ordningen man hadde inntil avskaffelsen av prestegjeldene, hvor prester og andre kirkelig tilsatte var ansatt i prestegjeldene, ikke i soknene. Fra 2004 ble prestegjeldene utfaset.   Les mer … Åker. Foto: Cato Edvardsen (2006). Åker (gnr. 7/1) er en gard i Ridabu i Vang på Hedmarken, nå Hamar kommune. Den er en av de eldste gardene i Hedmark, med rundt to tusen års bosetningshistorie. I yngre jernalder og vikingtid var Åker et maktsentrum, ei rolle som Hamarkaupangen tok over i 1046. Det rike Åkerfunnet bærer vitne om hvilken betydning stedet har hatt. I nyere tid har Åker vært adelig setegard, og hørt til blant andre Georg Reichwein, oberst Jacob v. Bülow (1636-1686) og dennes enke Anne Cathrine Samuelsdatter Thrane (død 1712), sistnevntes svoger Giord Andersen (1651-1720), Jørgen Otto Brockenhuus og Peder von Todderud. I etterkrigstida hørte garden til Forsvaret, og i dag forvaltes den av Statsbygg. Eiendommen er i dag på totalt om lag 161 mål. Opprinnelig var den mye større, men det meste er blitt fraskilt til boligfeltet på Ridabu. Gardsanlegget består av tolv bygninger, hvorav fem er fredet både innvendig og utvendig, og fjøslåven utvendig. I tillegg har garden et stort hageanlegg med karpedam. Navnet Åker kommer av norrønt Akr, «åker». Denne typen usammensatte gardsnavn er blant de eldste vi har i Norge. I Fagrskinna er garden nevnt som Akr, i Morkinskinna som Skjaldarakr.   Les mer …

Ukas artikkel Steigen prestegård sett fra sjøsiden. Fra slutten av 1800-tallet. Hagen sees til venstre foran hovedbygningen fra 1884. Bygningen i midten er almueskolen hvor bla. konfirmantene bodde under konfirmantundervisningen. Til høyre sees den første store driftsbygningen fra 1869 med de karakteristiske fløyene. Foto: fra Frederik Christian Schübeler: Viridarium Norvegicum. Steigen prestegård (egentlig Laskestad) er en gammel prestegård i nåværende Steigen kommune i Nordland. Gården ligger på sørsida av Engeløya i et område med forholdsvis gunstige klimatiske forhold med en bratt fjellvegg mot nord og åpent lende mot sjøen i sør. Like ovenfor gården ligger de karakteristiske fjellene Hankammen (Hanekamtinden) og Prestkona (Prestkonetinden). I lia ovenfor prestegården ligger verdens nordligste hasselskog, og denne er fredet som naturreservat. Prestegården var fra gammel tid en av de største gårdene i distriktet og utgjorde et areal på nærmere 7 kvadratkilometer, men er siden redusert ved fradeling av husmannsplassene, en rekke tomter og parseller til tilleggsjord. Selve innmarka og fjellviddene, samt bygningene er imidlertid beholdt og eies i dag av Opplysningsvesenets fond. Gårdsdriften er i dag nedlagt, men jordveien leies bort til gårdsbruk i området.Les mer... Ukas bilde «1046. Nordland, Parti ved Svartisen.» (Trolig i Meløy kommune.) Foto: Axel Lindahl, 1880-årene Om lokalhistoriewiki.no Lokalhistoriewiki drives av Norsk lokalhistorisk institutt (NLI) ved Nasjonalbiblioteket. Wikien hadde 2,6 millioner besøk i 2023, og akkurat nå har vi 78 761 artikler og 220 804 bilder. Om du vil bidra med å skrive, redigere eller laste opp bilder, er det bare å registrere seg som bruker! Hvis du trenger starthjelp, kan du ta en titt på hjelpesidene våre. Og om du ikke finner ut av ting, ta gjerne direkte kontakt med oss på NLI. Les mer...