 Kart fra 1923 som viser Losbylinja gjennom Østmarka til Lørenskog. brukes som betegnelse på skogsområdene øst for Oslo. Østmarka inkluderer områder i kommunene Oslo, Lørenskog, Rælingen, Enebakk og Nordre Follo og avgrenses av riksvei 120 og riksvei 155 og ellers av bebyggelse og landbruksområder. Totalt dekker Østmarka ca. 256 km2, og av dette ligger omkring 20 % i Lørenskog. Det meste av den delen av Østmarka som ligger i Lørenskog, eies av Losby Bruk. Naturreservatene Ramstadslottet og Østmarka berører Lørenskog i beskjeden grad. Østmarka er en del av det sørøstnorske grunnfjellsområdet og har i hovedsak nord–sørgående daler med delvis skrinn jordbunn. Den høyeste toppen er Barlindåsen i Rælingen (398 moh.), mens Svartåsen (361 moh.), Tronfjellet og Skarpedunderen (begge 359 moh.) rager høyest i Lørenskog.
Det var gymnasikklærer og kaptein Johs. Skau ved Vaalerengens skole i Christiania som visstnok var førstemann, i 1914, til å benytte betegnelsen Østmarka – laget etter modell av Nordmarka. På dette tidspunktet hadde byfolk benyttet området i 50 års tid, men mest den delen som hørte til Aker (nå Oslo). Utover 1900-tallet tok trafikken seg opp, og Østmarka blir flittig benyttet til friluftsformål. Les mer …
1. Lørenskog 3 speidergruppe ble stiftet 3. juni 1985 ved sammenslutning av 1. Lørenskog, som var ei gruppe for gutter, stiftet 1965, og Lørenskog 3, som var ei gruppe for jenter, stiftet 1945. Speidergruppa tar imot barn fra 8 år og oppover og har ca. 40 medlemmer ( 2008). Den har ikke noe eget forsamlingslokale, men disponerer et stabbur og en bålplass på Lysås, der de fleste av gruppas samlinger foregår. Aktivitetene er i henhold til Norges Speiderforbunds program med deltakelse på leirer og i mesterskap. Les mer …
Annai Poopathi Tamilsk Kultursenter, avdeling Lørenskog, ble stiftet i 2002 og holder til ved Åsen skole i Lørenskog. Skolens elevtall var i starten 22, passerte 196 i 2008 og var 220 da skolen feiret sitt tiårsjubileum i 2012. Ved siden av Lørenskog kommune rekrutteres elevene i vesentlig grad fra Lillestrøm, Nannestad og Oslo. Senteret driver opplæring i tamilsk språk og kultur for å styrke identiteten til norsk-tamilske barn og unge i Lørenskog og omegn, bidrar til integrering i det norske samfunnet og støtter ungdom som trenger veiledning i møte med norske myndigheter. Videre fungerer senteret som bindeledd mellom tamilsk ungdom og foreldre der det er nødvendig. Senteret fungerer også som voksenkontakt for enslige barn og unge som ikke har noe familienettverk. Ved siden av morsmålsundervisning og seminarer har senteret blant annet teaterverksted. Det markerer også høytidsdager og legger til rette for idrett, samt at det arbeider for å forebygge vold og kriminalitet. Les mer …
 Da riksvei 159 ble ført fram forbi Bårli i slutten av 1900-åra, ble det gjort et funn av en kvinnegrav på Kjoneberget rett nord for gårdshusene på Bårli. Grunnere undersøkelser viste at grava er fra siste halvdel av 300-tallet. Foto: André Clemetsen Arkeologiske funn i Lørenskog er i hovedsak gjort fra 1990-åra og senere, og har gitt mye kunnskap om området. De omfatter gjenstander og spor i landskapet fra steinalder til jernalder.
Lørenskog er tidligere blitt beskrevet som «en funnfattig bygd». Da den første bygdeboka ble utgitt i 1957, var det bare registrert 19 redskapsfunn og sju gravrøyser i Lørenskog. Senere er funnmaterialet blitt både rikere og mer omfattende. Særlig har funnet av en kvinnegrav på Bårli i slutten av 1990-åra og Robsrud-utgravningene i 2005 gitt oss ny kunnskap om to perioder i Lørenskogs historie som vi tidligere savnet viten om. Funnet på Bårli har gitt oss ny innsikt i den nesten 1200-årige perioden fra 200-tallet før vår tidsregning til begynnelsen av kristen middelalder. Robsrud-utgravningene har bidratt med funnmateriale som stammer fra eldre steinalder. Les mer …
 Utsnitt av et Jørgen Dukan-motiv. hadde tradisjonelt ingen sterk posisjon i Lørenskogs kulturliv. Et visst omslag inntraff i 1970-åra. Ikke minst fikk det stor betydning på lang sikt at en gruppe personer i 1972 tok initiativet til å opprette Lørenskog Kunstforening. Dermed ble mulighetene for å drive aktiv kunstformidling på lokalplanet betydelig styrket. Men ennå i midten av 1980-åra opplevde senere ordfører Åge Tovan fra Arbeiderpartiet at egne partifeller sperret øynene opp da det ble foreslått å opprette et galleri i tilknytning til det planlagte kultursenteret i Triaden. Gradvis endret imidlertid holdningene seg. Ikke minst spilte to av initiativtakerne bak opprettelsen av Lørenskog kunstforening – Leo Schikora og Jørgen Dukan – en viktig rolle i denne sammenheng. Begge var profesjonelle kunstnere. Og sammen representerte de en første generasjon av kunstnere i Lørenskog som forsøkte å gjøre bildende kunst til levebrød. Les mer …
 Lørenskog kirke Foto: Bernt Rostad (2009) er det eldste byggverket i Lørenskog, og det ble feiret 825-årsjubileum i 2005 selv om byggeåret ikke er nøyaktig kjent. Den er en av 13 steinkirker på Romerike, i Asker og i Bærum, og disse er tidfestet til perioden 1150– 1250. Disse kirkene har alle omtrent samme grunnplan med rektangulært kirkeskip og et mindre kor. Dør- og vindusåpninger samt korbuen er murt opp av tilhogd kalkstein, noe som er typisk for tidsperioden og er med på å datere kirken. Grunnplanet og murveggene er fremdeles som da kirken ble bygd, men det har vært mange reparasjoner gjennom åras løp. Fordi det ble funnet en gammel St. Laurentius-figur på kirkeloftet i 1935, er det antatt at kirken i sin tid ble viet til denne helgenen. Rundt kirken ligger Lørenskogs kirkegård og gravlund. Les mer … | 
