Den utskrivbare versjonen støttes ikke lenger eller har rendringsfeil. Oppdater eventuelle bokmerker i nettleseren din og bruk nettleserens standard utskriftsfunksjon i stedet.
Om Hjemmefronten
Kurerer i Vestfossen i Øvre Eiker: Rakel Fosen, Dagny Besseberg, Mosse Jacobsen (Sommerud) og Gerd Weman.
Hjemmefronten (bokmål) eller heimefronten (nynorsk/bokmål) er en betegnelse på alle former for motstand mot den tyske okkupasjonen i Norge under andre verdenskrig. Begrepet dekker både den organiserte og offisielt sanksjonerte motstanden i Hjemmestyrkene bestående av Milorg og Sivorg, og den mer uorganiserte, lokale motstandskampen. Begrepet brukes også for å skille mellom nordmenn som kjempet for Norges sak utenfor landet, utefronten, og de som kjempet på norsk mark. Les mer ...
Nils Jørgen Kornelius Grotnes (fødd i Nord-Rana 25. februar 1890, død 5. april 1961) var lærar og skulestyrar. Mest er han kjend som styrar for framhaldsskulen i Sel i Gudbrandsdalen i fleire tiår, og for å ha grunnlagt og styrt realskulen i bygda. Han var elles aktiv i offentleg styre og stell og i organisasjonslivet, ikkje minst kva gjeld ideelt ungdomsarbeid. I ei studentjubileumsbok karakteriserer han si eiga livsorientering i Christopher Bruuns ånd: «Kristeleg nasjonal (norskdom og kristendom)». Han var blant pådrivarane for å få inn nynorsk som skulemål i Gudbrandsdalen i 1930-åra. Politisk orienterte han seg mot Arbeidarpartiet. Han var aktiv i den sivile motstanden mot okkupasjonsregimet 1940-1945. Les mer …
Sabotasjeaksjonen ved Ryghkollen.
Foto: Ukjent/Eiker Arkiv
Sabotasjeaksjonen ved Ryghkollen i Nedre Eiker, også kalt Mjøndalenaksjonen den 7. oktober1943 fikk store konsekvenser for befolkningen i Nedre Eiker. Den gangen hadde bygda bare noen få tusen innbyggere, og alle kjente alle. Tyskerenes represalier rammet derfor et helt bygdefolk. Kort fortalt ble et tysk troppetransporttog sprengt av skinnene. Den ene vogna havnet i elva, en vogn halvveis nedi elva og en tredje lå i skråningen.
Det er ingen som veit hvor mange som omkom, for tyskerene ville holde denne aksjonen hemmelig. I følge boka Menn i mørket av Asbjørn Sunde var det cirka 70 tyske militære som omkom. Les mer …
Hjemmefrontens jegere ved svenskegrensen.
Foto: Grenselosmuseet
Svensketrafikken er en betegnelse på flukt til Sverige under okkupasjonen 1940–1945. Rundt 50 000 nordmenn klarte å flykte til det nøytrale nabolandet. Blant disse var rundt 1000 jøder, mens de andre i hovedsak var personer som var ettersøkt av okkupasjonsmyndighetene. En del personer kom seg over flere ganger, idet de reiste tilbake til Norge for å drive motstandsvirksomhet. Flyktningene fikk hjelp av grenseloser, lokalkjente som førte dem langs flyktningrutene. 96 flyktninger omkom. 31 av dem døde under selve flukten, tretten ble skutt under fluktforsøk etter å ha blitt pågrepet og 52 døde eller ble henrettet i fangenskap. Motstandsgrupper som også drev med annen aktivitet sto bak deler av organiseringen av svensketrafikken, men det fantes også grupper som bare holdt på med dette, kalt eksportgrupper. Les mer …
NSBs administrasjonskontor ved Jernbanetorget i Oslo ligger i ruiner etter operasjon Betongblanding.
I 1945 ble et betydelig antall tyske soldater og store mengder krigsmateriell fraktet ut av Norge for å settes inn mot de framrykkende allierte styrkene på kontinentet. Milorg mente, i samforståelse med SOE og Forsvarets Overkommando, at det var viktig å forpurre transportene, slik at flest mulig tyske soldater ble bundet opp i Norge. Dette resulterte i flere aksjoner, som sammen er kjent som transportslaget. Å ødelegge jernbanelinjene som gikk ut av Norge ble ansett for å være en måte å forsinke transporten på.
Mer enn tusen Milorgjegere deltok i aksjonen, som skulle gjennomføres kl 20 eller så kort tid etter dette som mulig den 15. mars. Les mer …
.jpg)
