Forside:Hjemmefronten

Om Hjemmefronten
Kurerer i Vestfossen i Øvre Eiker: Rakel Fosen, Dagny Besseberg, Mosse Sommerud, (født Jakobsen) og Gerd Weman.
Foto: Eiker arkiv/Sofie Fosen (1945)

Hjemmefronten (bokmål) eller heimefronten (nynorsk/bokmål) er en betegnelse på alle former for motstand mot den tyske okkupasjonen i Norge under andre verdenskrig. Begrepet dekker både den organiserte og offisielt sanksjonerte motstanden i Hjemmestyrkene bestående av Milorg og Sivorg, og den mer uorganiserte, lokale motstandskampen. Begrepet brukes også for å skille mellom nordmenn som kjempet for Norges sak utenfor landet, utefronten, og de som kjempet på norsk mark.   Les mer ...

 
Smakebiter
Store plakater ble slått opp på Raufoss i juni 1943 etter drapet på den tyske løytnant Werrmann. To gisler ville bli skutt innen en bestemt frist hvis ikke saken ble oppklart.

Werrmann-saken er betegnelsen på drapet på en tysk offiser på Raufoss i juni 1943, og de videre hendelser der to nordmenn ble holdt som gisler i to uker.

Det er ikke avklart hvem som utførte drapet. To mulige hovedspor kom fram tidlig i etterforskningen, og ingen av dem er fullstendig avvist. Èn mulighet er at norske motstandsfolk var i ferd med å bryte seg inn på Ammunisjonsfabrikken, og drepte løytnant Werrmann da han kom overraskende på dem. Den andre mulige forklaringen går på at det var forholdet til en kvinne som fikk en annen tysker til å drepe Werrmann av sjalusi.   Les mer …

«Fix» på Isegran maritime senter.
Foto: Chris Nyborg (2015).

«Fix» er en slepebåt som ble bygd på Fredrikstad Mekaniske Verksted (FMV) i 1891, med byggenummer 17. Den ble under andre verdenskrig brukt av hjemmefronten under operasjon Polar Bear. Pr. 2015 ligger båten ved Isegran maritime senter, hvor den gjennomgår videre restaurering.

Båten var en arbeidshest på Glomma og Oslofjorden, hvor den ble brukt til tømmerslep og til slep av lektere og skip helt fram til 1997. Det meste av den er uforandra, men den opprinnelige dampmotoren ble i 1965 bytta ut med en Wichmann på 300 hestekrefter.

Da «Fix» ble tatt ut av tjeneste ble båten solgt til Sverige, men lokale entusiaster i Fredrikstad fikk kjøpt den tilbake i 1998. Første runde med restaurering ble gjort på Bredalsholmen fartøyvernsenter i Kristiansand, og deretter fulgte videre restaurering på Isegran.   Les mer …

Martin Hjelmen
Martin Rasmussen Hjelmen (født 24. januar 1904 i daværende Hjelme kommune nordvest for Bergen, død 30. mai 1944 i Brandenburg i Tyskland) var sjømann og kommunistisk aktivist. Han vokste opp på gården Hjelmen, som sønn av bonde Rasmus Olsen og Maria Andersdatter. Martin Hjelmen ble i 1936 den første lederen for den norske avdelingen av Wollweber-organisasjonen, senere kjent som Osvald-gruppa. Hjelmen bygde opp Wollweber-organisasjonen i Norge etter oppdrag direkte fra Ernst Wollweber. Hensikten var å sabotere skipsfart for fascistiske stater, og allerede før krigsutbruddet i 1940 var gruppa aktiv i Norge. Det menes at Hjelmen organiserte sabotasjen av «Claus Böge» i Oslo havn; en bombe gikk av og senket skipet ved Horns rev utenfor Jylland den 19. mars 1938. I dette året tok Asbjørn Sunde over som leder for gruppa. Den 10. februar 1940 var Hjelmen i Sverige for å organisere sabotasje bak de finske linjene under Vinterkrigen. I både Norge og Sverige støttet man Finland i denne krigen, og han fikk åtte og en halv måneders fengsel for bruk av falsk reisekort. Da soningstiden var over hadde Norge blitt okkupert, og Hjelmen ble overlevert til Gestapo.   Les mer …

Leif Bothner, legendarisk ordfører i Harstad. Hans «regjeringstid» fikk den positive betegnelsen «Bothner-perioden»
Foto: Sør-Troms Museum, avd. Trondenes.
Leif Bothner (født 7. mai 1905 i Torsken kommuneSenja, død 6. februar 1986) var lokal Milorg-leder under andre verdenskrig og ordfører i Harstad i 12 år fra 1952 til 1963, innvalgt på Harstad Høyres liste. Denne epoken er i ettertid blitt kalt «Bothner-perioden» i Harstad, og betegner et tidsrom med sterk vekst og gjennomføring av flere monumentale byggeprosjekter som speiderhus, soldathjem, samfunnshus, svømmehall, kirke og kino, hvor de to siste var blant de fineste i landet. Han representerte Harstad Høyre i bystyret og var også Troms Høyres 1. varamann til Stortinget i perioden 1961-1965. Han var gift med Anna Bothner, født 1. september 1911, død 30. august 1993.   Les mer …

Stuguflottbrue med skade etter sprengninga.
(2009)

Fieldfare-operasjonen er nemninga på oppdraget tre Kompani Linge-karar frå Ålesund: Birger Strømsheim, Olav Aarsæther og leiaren Joachim Rønneberg gjennomførte i området Tafjordfjella - Romsdalen i perioden mars 1944 - mai 1945. Dei tre hadde tidlegare vore med på TungtvannsaksjonenVemork.

Gruppa skulle organisere motstandsgrupper og førebu jernbanesabotasje. Natta mellom 5. og 6. januar 1945 sprengte dei Stuguflottbrue etter ein strabasiøs marsj i djup snø og sterk kulde frå basen dei hadde i Veltdalen om lag 25 km inne i fjellområdet. Sprengninga var vellykka og blokkerte den tyske jernbanetrafikken i 19 dagar. På bildet kan ein sjå reparasjonen etter sprenginga.   Les mer …

Gunnar Sønsteby i 2008.
(2008)
Gunnar Sønsteby, kjent som «Kjakan» og «Nr. 24» (født 11. januar 1918Rjukan, død 10. mai 2012 i Oslo), var en av de mest kjente motstandsmennene under andre verdenskrig. Han er den eneste nordmann som er dekorert med Krigskorset med tre sverd. Sønsteby var opprinnelig fra Rjukan. Foreldrene var Gustav Sønsteby (1885-1960) og Margit født Lien (1888-1964). De flyttet fra Notodden, der Gustav var anleggsarbeider, til Rjukan i 1912. Der ble Gustav ansatt ved Norsk Hydro som håndverker, arbeidsformann og skiftarbeider. Moren var fra Notodden og var utdannet syerske. Familien bodde i Gunnars oppvekst i en toroms leilighet i en av Hydros firemannsboliger. Gunnar hadde en søster. I motsetning til hva som var vanlig andre steder i mellomkrigstida, var det på Rjukan bevisst lagt til rette for en brei sosial rekruttering til høyere utdanning. Også for arbeiderungdom med lyst og evner i den retning var det naturlig å velge middelskole og gymnas. Gunnar Sønsteby tok artium i 1937. Det dannet seg tidlig et sterkt antinazistisk miljø ikke minst blant skoleungdommen på Rjukan.   Les mer …
 
Kategorier for Hjemmefronten
 
Andre artikler