Forside:Hjemmefronten

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Om Hjemmefronten
Kurerer i Vestfossen i Øvre Eiker: Rakel Fosen, Dagny Besseberg, Mosse Jacobsen (Sommerud) og Gerd Weman.
Foto: Eiker arkiv/Sofie Fosen (?)

Hjemmefronten (bm.) eller heimefronten (bm./nn.) er en betegnelse på alle former for motstand mot den tyske okkupasjonen i Norge under andre verdenskrig. Begrepet dekker både den organiserte og offisielt sanksjonerte motstanden i Hjemmestyrkene bestående av Milorg og Sivorg, og den mer uorganiserte, lokale motstandskampen. Begrepet brukes også for å skille mellom nordmenn som kjempet for Norges sak utenfor landet, utefronten, og de som kjempet på norsk mark.   Les mer ...

 
Smakebiter fra artikler
<onlyinclude>
Olav Brunborg. Fra Våre falne.

Olav Brunborg (født 10. mai 1922 i Kristiania, død 8. april 1944 i Natzweiler) var motstandsmann under andre verdenskrig. <onlyinclude/>

Han var sønn av Salomon Brunborg og Gudrun Brunborg f. Boasson. Olav Brunborg hadde to brødre og ei søster: Erling Brunborg, Reidun og Egil.

Året etter at han ble født flytta familien til BreivikveienMellom-Nes i Asker.

<onlyinclude>Brunborg gikk på Otto Mindes middelskole og Oslo Handelsgymnasium, og tok examen artium som privatist i 1940. Han begynte så på sosialøkonomistudier ved Universitetet i Oslo. Han kom tidlig med i det det illegale arbeidet. Han starta den illegale avisa Gå på, der han formidla nyheter fra London som han fanga opp gjennom en hemmelig radio. Den yngre broren Egil var med på å distribuere avisene. Han utførte også en rekke oppdrag i Milorgdistrikt 13.<onlyinclude/>

<onlyinclude>Den 8. juli 1943 ble han arrestert i Bergen.<onlyinclude/> Gestapo hadde kommet hjem til ham i Asker klokka fem om morgenen, men Olav hadde fått et tips og hadde stukket av til Bergen. Broren Erling, som var tre år yngre enn Olav, ble arrestert. Han ble sendt først til Oslo kretsfengsel, og så den 3. august videre til Grini der han satt med fangenummer 12321 til han ble sluppet fri den 12. februar 1944.

Olav Brunborg ble derimot sendt til Oslo. <onlyinclude>Etter et halvt års på enecelle på Møllergata 19 ble han sendt til Tyskland som nacht und nebel-fange, og plassert i konsentrasjonsleiren Natzweiler. Han døde der i april 1944 av dysenteri.<onlyinclude/> Familien ble ikke kjent med dødsfallet før i mai 1945, da kameraten Carl Emil Petersen fikk overbrakt det triste budskapet.

Mora, som var født på Island, oppretta etter krigen Olav Brunborgs fond til støtte for islandske og norske studenter.

<onlyinclude>Olav Brunborgs vei i Asker ble i 1991 oppkalt etter ham.<onlyinclude/>

Litteratur og kilder


Fredrik Hesselberg-Meyer
Foto: Ranheim: Norske skiløpere, 1956
Fredrik Abraham Hesselberg-Meyer (født 28. august 1895 i Kristiania, død 15. mars 1983) var skogeier og forstmann.

Han var sønn av «godseier» Abraham Hesselberg-Meyer og dennes første kone Elisabeth Sinclair (1870–1903). Familien eide Hellerud i Skedsmo fra 1891, og Bjørnegård i Bærum fra 1903 hvor Fredrik Hesselberg-Meyer vokste opp.

Etter eksamen artium i 1914 gikk han ut av Norges Landbrukshøgskole i 1918, og var forstmester for Thomas Fearnleys skoger mellom 1921 og 1932. Deretter begynte han med egne skogeiendommer. Fra 1939 til 1946 var Fredrik Hesselberg-Meyer skogoppsynsmann i Hole, og flyttet med familien til Hole-sida av Sollihøgda.   Les mer …

Ivar Mediås, lærer, politiker, redaktør og dedikert avholdsmann, samlet også inn store mengder gammelt Snåsamål
Foto: Martin Knoph
Ivar Mediås (født 18. august 1901 i Snåsa, død 11. juli 1971 i Steinkjer) var lærer i Snåsa. I 1968, som pensjonist, flyttet han til Steinkjer. Mediås var sønn av smed Ole I. Mediaas og Jensine. Ivar Mediås representerte Venstre i kommunestyret i Snåsa kommune fra midt i 1930-åra og i flere år etter 2. verdenskrig. Han satt også i skolestyret der han også var formann gjennom flere perioder. Det var også han som gjennom mange år redigerte spalten «Ungskogen» i menighetsbladet Sol-Sang. I tillegg var han speiderleder for Snåsa 2, medlem og leder for det frilynte ungdomslaget Vårvon, formann i styret for Vårvon si folkeboksamling, formann i kommunens turistforening, mangeårig leder i styret for Breide Samvirkelag og Breide samfunnshus. Han var sterkt engasjert i avholdssaken, og hadde flere verv i Inntrøndelag krets av D.N.T.   Les mer …

Olav Meisdalshagen ved skrivebordet i 1947, da han ble utnevnt til finansminister.

Olav Meisdalshagen (født 17. mars 1903 i Nord-Aurdal, død 21. november 1959 i Oslo) var jurist og politiker (Arbeiderpartiet).

Han var sønn av snekker og småbruker Ole Knutsen Hagen (f. 1859) og Marit Halvorsdatter Hagen (f. 1867), og vokste opp på småbruket Meisdalshagen i Skrautvål. Han fikk økonomisk hjelp av brødrene sine til å ta utdanning. Etter examen artium på reallinjen på landsgymnas på Voss i 1925 flytta han til Oslo for å studere jus.

I 1937 ble han, etter fire år som sakfører på Fagernes, valgt inn på Stortinget. Der skulle han sitte fram til sin død. Mellom 1934 og 1937 var han for øvrig vararepresentant.

Meisdalshagen ble finansminister i Einar Gerhardsens andre regjering mellom 1947 og 1951. I denne regjeringa var det sterke motsetninger mellom Meisdalshagen og forsvarsminister Jens Chr. Hauge. Da Gerhardsen kom tilbake som statsminister i 1955, ble Meisdalshagen landbruksminister. Han gikk av fra dette vervet i 1956.   Les mer …

Norges Hjemmefrontmuseum på Akershus festning åpnet dørene i 1970.
Foto: Stig Rune Pedersen (2012)

Norges Hjemmefrontmuseum (NHM), er en del av Forsvarets museer, med ansvar for okkupasjonshistorie. Det ligger på Akershus festning, i Det dobbelte batteri. NHM ble åpnet i 1970 og var en privat stiftelse før det i 1995 ble tatt over av Forsvaret.

Den første museumsbestyreren (fram til 1983) var Knut Haugland, kjent fra tungtvannsaksjonen og Kon-Tiki-ekspedisjonen. Styreleder i etableringsfasen fram til 1970, og deretter rådsmedlem til 1995, var Jens Christian Hauge.Hjemmefrontsmuseets samling er den mest omfattende innen okkupasjonshistorie. Den har spesielt vekt på Hjemmefronten, men dekker også hverdagsliv og andre temaer. I tillegg til utstillingen med gjenstander fra okkupasjonstiden har NHM en billedsamling på mer enn 20.000 bilder og en samling med over 2000 intervjuer med motstandsfolk. Arkiv- og dokumentasjonsavdeling har arkiver etter både offentlige og private arkivskapere. På vegne av Riksarkivet forvalter museet en rekke offentlige arkiver fra Forsvarets Overkommando. Arkivene omfatter materiale skapt av norske myndigheter både i London og i Stockholm.   Les mer …

Gregers Winter Wulfsberg Gram (født 15. desember 1917, død 13. november 1944) var fenrik i Hæren og motstandsmann under andre verdenskrig. Han var medlem av Oslogjengen, og falt da han ble forsøkt pågrepet. Da krigen kom i 1940 var Gram student ved Universitetet i Oslo. I 1941 måtte han flykte fra Norge, og etter en lang reise nådde han Storbritannia. Han ble rekruttert av SOE og fikk trening i sabotasjevirksomhet. Våren 1943 ble han sluppet i fallskjerm over Norge. Tilbake i Norge utførte han sammen med Max Manus flere sabotasjeaksjoner, særlig mot skip i indre Oslofjord. Den første var Operasjon Mardonius, som ble gjennomført 27. april 1943, og som var delvis vellykket. Etter et nytt opphold i Storbritannia sammen med Manus gjennomførte de nye aksjoner i Norge. Gram var også involvert i Operasjon Derby, som drev propaganda rettet mot tyske soldater. I 1944 kom han med i Oslogjengen, som var hovedstadens viktigste sabotasjegruppe.   Les mer …
 
Eksterne ressurser
 
Kategorier for Hjemmefronten
 
Andre artikler