Forside:Hjemmefronten

Om Hjemmefronten
Kurerer i Vestfossen i Øvre Eiker: Rakel Fosen, Dagny Besseberg, Mosse Sommerud, (født Jakobsen) og Gerd Weman.
Foto: Eiker arkiv/Sofie Fosen (1945)

Hjemmefronten (bokmål) eller heimefronten (nynorsk/bokmål) er en betegnelse på alle former for motstand mot den tyske okkupasjonen i Norge under andre verdenskrig. Begrepet dekker både den organiserte og offisielt sanksjonerte motstanden i Hjemmestyrkene bestående av Milorg og Sivorg, og den mer uorganiserte, lokale motstandskampen. Begrepet brukes også for å skille mellom nordmenn som kjempet for Norges sak utenfor landet, utefronten, og de som kjempet på norsk mark.   Les mer ...

 
Smakebiter
Jørghild Lovise Jørgensen, fra Våre falne.
Foto: Ukjent

Jørghild Lovise Jørgensen (født 24. oktober 1904 på Skjervøy, død 28. august 1943 samme sted) var syerske, og falt som motstandskvinne under andre verdenskrig.

Hun var datter av fisker og båtbygger Otto Kristian Jørgensen (1877–1943) og husmor Elen Johansdatter (f. 1883). Hun vokste opp på gården RotvågArnøy i Skjervøy kommune.

Under krigen ble hun involvert i den kommunistiske motstandsbevegelsen, nærmere bestemt med radiosenderen Arnøysender. Den ble levert fra Murmansk med en sovjetisk ubåt i februar 1942, og var plassert nær hjemgården hennes. Den 28. august 1943 gjennomførte Gestapo en razzia etter at stasjonen var angitt, og Jørghild Jørgensen ble drept i kamp sammen med to agenter, nordmannen Ingolf Andreas Meyer Aspås og sovjetrusseren Vladimir Shishjevskij.   Les mer …

Frieda Dalen taler til FNs første generalforsamling i London 29. januar 1946.
Foto: Ukjent / FNs fototjeneste
Frieda Dalen, f. Alfrieda Kristine Jensen (født 13. desember 1895 i Skedsmo, død 15. februar 1995 i Oslo) var lærer og fagforeningsleder. Under andre verdenskrig var hun det eneste kvinnelige medlemmet av Koordinasjonskomitéen, styringsgruppa for den sivile motstandsbevegelsen Sivorg. Som leder i Norges lærerinneforbund var Dalen sterk tilgenger av at hennes forbund skulle gå sammen med Norges lærerlag, fordi dette ville styrke lærernes innflytelse i lønnsforhandlinger og andre viktige saker. Forbundene hadde jobba parallelt siden 1911, og i 1966 ble de slått sammen.   Les mer …

Nils Grotnes ca. 1950.
Foto: Ukjent
Nils Jørgen Kornelius Grotnes (fødd i Nord-Rana 25. februar 1890, død 5. april 1961) var lærar og skulestyrar. Mest er han kjend som styrar for framhaldsskulen i Sel i Gudbrandsdalen i fleire tiår, og for å ha grunnlagt og styrt realskulen i bygda. Han var elles aktiv i offentleg styre og stell og i organisasjonslivet, ikkje minst kva gjeld ideelt ungdomsarbeid. I ei studentjubileumsbok karakteriserer han si eiga livsorientering i Christopher Bruuns ånd: «Kristeleg nasjonal (norskdom og kristendom)». Han var blant pådrivarane for å få inn nynorsk som skulemål i Gudbrandsdalen i 1930-åra. Politisk orienterte han seg mot Arbeidarpartiet. Han var aktiv i den sivile motstanden mot okkupasjonsregimet 1940-1945.   Les mer …

Minnestein over Hans Enstad på Vågå kyrkjegard
(2012)

Hans Enstad (fødd 23. september 1903Nistugu EnstadLesjaskogen var byggmeister og sjef for Vågå område i Milorg D23 avsnitt 233 fram til han fall i kamp med tyskarar og medlemer av Rinnanbanden 14. mars 1945Preststulen i Vågå.

Han var son av Ole Hansson Endstad (f. 1875) og Marit Jakobsdotter Enstad (f. 1872). Hans Enstad var gift med Sigrid Øvstedal frå Vågå (1897-1985). Dreiv Brustugu og Enstad snekkerverkstad på Vågåmo.   Les mer …

Minneplakett over Osvald-gruppa, plassert på monumentet «Knus nazismen». Plaketten hang tidligere i inngangen til den tidligere Østbanestasjonen.
Foto: Stig Rune Pedersen (2025)
Osvald-gruppa, opprinnelig Wollweber-organisasjonen, var en sabotasjeorganisasjon som var aktiv fra 1941 til 1944. Den var underlagt den sovjetiske etterretningstjenesten NKVD, og het opprinnelig Organisasjon mot fascismen og til forsvar for Sovjetunionen. Gestapo brukte navnet Wollweber-organisasjonen om gruppa, etter det internasjonale nettverket den var tilknyttet. Det mest brukte navnet kommer fra dekknavnet Osvald, som ble brukt av lederen Asbjørn Sunde i begynnelsen av krigen. Gruppa var i perioden den var aktiv den dominerende sabotasjeorganisasjonen i Norge, med omkring 110 gjennomførte aksjoner. Milorg, hvis grupper var tilknyttet det britiske SOE, var i perioden fram til 1944 tilbakeholden med sabotasjeaksjoner.   Les mer …

Arne Thorbergsen – en av Harstads første idrettstjerner.
Foto: Harstad Idrettslags arkiv.
Arne Thorbergsen (født 24. februar 1904, døde 22. mars 1988) var en allsidig idrettsutøver, idrettsleder, lokalpolitiker og Milorg-medlem. De fleste vil forbinde Arne Thorbergsen med fotball og Harstad Idrettslag (HIL). Allerede som 14-åring ble han tatt ut på HILs førstelag og forsvarte plassen i over 20 år – for det meste som lagets kaptein. I 1931, 1933 og 1934 ble han uttatt til det nordnorske landsdelslaget, som den gangen hadde årlige kamper mot et nordsvensk landsdelslag. Han har også utmerket seg i friidrett, hopp, langrenn og var dessuten aktiv skytter og. på 1920-tallet var han sammen med brødrene Haakon og Sverre Dahl blant Harstad Turnforenings fremste konkurranseturnere. Han var medlem av kommunens idrettsutvalg fra 1938 til 1965, herav 15 år som formann. I fire perioder var han formann i HIL, inkludert perioden før og rett etter okkupasjonstiden, da laget ble reorganisert etter «idrettsstreiken» i tiden 1942-1945.   Les mer …
 
Kategorier for Hjemmefronten
 
Andre artikler