Forside:Hagebruk

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Om Hagebruk
Forsida for hagebruk gir inngang til wikiens artikler om ulike sider ved pryd- og nyttehager både som næring og fritidsaktivitet.
 
Smakebiter
Helland ca. 1950
Foto: Norske gardsbruk
Margit Gjermundotter Haugan (fødd 17. november 1830 i Skafså, daud 17. oktober 1918) var hagebrukar. På nedre Haugane fekk ho planta ein større frukthage med i alt 99 epletre, dei fleste hadde ho sådd i potter som frø. For frukthagen på Haugane fekk ho sylvmedalje av Telemark Landbruksselskap. Ho fekk og fleire påskjøningar for mellom anna veving. I 1861 var Lindeman i Fyresdal og skreiv ned 5 melodiar etter Marjit Jermundsdatter Haugene.   Les mer …
Linderud er en herregård som ligger i Trondheimsveien 319 i Oslo.Navnet kommer fra gammel form Lindaruð og er avledet fra trenavnet lind. Gården nevnes i middelalderen og i Biskop Eysteins jordebok, antatt fra 1390 var den eid av Hovin præbende ved Domkirken, og var således kirkegods. Gården ble krongods etter reformasjonen og i skjøte av 29. november 1673 ble den overført til Peder Griffenfeld og tillagt hans grevskap som ble opprettet to år tidligere. Men ved Griffenfelds fall i 1676 ble den igjen lagt inn under kronen, men ble sammen med de øvrige av Griffenfelds eiendommer overført til Ulrik Frederik Gyldenløve i skjøte av 28. mars 1678.
Nordsiden av hovedbygningen med svalgang langs førsteetasjen og lindealleen fra Trondheimsveien til høyre.
(1898)
  Les mer …
Midtskog og Ellingsrud trevare, hvit bygning til høyre. Tærud skole i bakgrunnen.
Foto: Akershusbasen
Midtskog i Skedsmo er registrert som husmannsplass i manntallet fra 1701, i folketellingen 1801 og folketellingen 1865. Plassen lå under Skedsmos gamle prestegård Huseby, og en av pliktene til husmannen på «Meskau» var å hugge 10 favner ved årlig til presten. I 1886 ble det utstedt skjøte på Midtskog, og gårdsbruket har en interessant historie som hvilested, birøkt, landhandeleri, skomakerverksted og trevarefabrikk.   Les mer …
Solberg gård med hage. Ukjent år.
Foto: MiA
Hagebruk i Skedsmo hører man lite om før på 1800-tallet. Etter at det ble ansatt fylkesgartner i Akershus Amt i 1859, ble det fart i hagedyrkinga, og i siste halvdel av 1800 og særlig utover på 1900-tallet ble det anlagt mange hager der det ble dyrket frukt- og grønnsaker. Tabellen viser at når det gjelder Skedsmo, er halvparten av hagene anlagt før fylkesgartneren ble ansatt. Grunnen kan være at her fantes pionerer, og at Akershus Landbruksselskap tok opp hagebrukssaka i 1830.   Les mer …
Julie Mohr (1856-1923
Foto: Ukjent fotograf/Nasjonalbiblioteket
Julie Georgine Mohr (født Harbitz 24. april 1856 i Bergen, død 24. desember 1923) var datter av malermester Nils Andreas Harbitz og Elisabeth Christine Harbitz. I folketellingen fra 1865 finner vi familien bosatt i rode 13, nr. 31. Julie var eldst av tre døtre. Både hun og søsteren Nicoline ble senere aktive i Bergens kvinnesaksforening. I 1901 ble Julie valgt inn i kommunestyret i Bergen. 14. oktober 1874 giftet hun seg med den 20 år eldre handelsgartneren Emil Julius Mohr (1835-1886), og de fikk to barn. Året etter at sønnen var født, døde ektemannen bare 50 år gammel, og Julie ble alene med to små barn. Hun tok over gartneriet etter sin mann og drev det videre. Ved folketellingen i 1891 er hun registrert som gartner med eget handelsgartneri, og i 1900 er hun registrert som «Eier av Handelsgartneri». Ligningsprotokollene viser at inntekten på 1880- og 1890-tallet ikke var veldig høy, mens hun i 1900 hadde større inntekt samtidig som hun hadde opparbeidet seg en viss formue.   Les mer …
Claus Pavels Riis med svoger og svigerinne.
Claus Pavels Riis (fødd i Bergen 19. februar 1826, død i Mandal på reise 8. oktober 1886) var forfattar, gardbrukar og hagebruksmann. Han var amtsgartnar i Søndre Bergenhus amt 1860-1864. Som forfattar er han mest kjend som representant for studentdiktinga i Christiania i 1840-åra, med viser og lette komediar som dei viktigaste uttrykksformene. Studentkomedien Til Sæters var fyrste gong oppført på Christiania Theater i 1850, og seinare mykje brukt som spelstykke i frilynde ungdomslag. Claus Pavels Riis er forfattaren bak teksten til songen “Anne Knutsdotter”. Han budde i mange år (1855-1882) på øya Tysnes i Sunnhordland, der han dreiv ein større gard med tittel av “proprietær”, og henta mykje inspirasjon frå Sunnhordland. Claus Pavels Riis hadde oppveksten sin i Bergen. Han var son av Boye Christopher Riis og hans fyrste kone Marianne Sophie Pavels. Faren var justitiarius ved Bergen stiftsoverrett. Morfaren var Claus Pavels, som var slottsprest på Akershus frå 1805 og biskop i Bergen frå 1817. Claus Pavels Riis gav seinare ut morfarens sjølvbiografi og delar av dagbøkene hans, noko som med seinare kompletterte utgåver har vorte eit sentralt kjeldemateriale til politiske tilhøve og kulturhistoria i tida rundt 1814.   Les mer …
  
Se også
Bibliografi:Hagebruk


Kategorier for Hagebruk
Hagebruk
Birøkt
Bærdyrking
Fruktdyrking
Gartnervirksomhet
Hagebruksskole
Hageforeninger
Hager
Kolonihager
Parsellhager
Prydplanter
Skolehager
Urtedyrking
 
Andre artikler
 
Siste endringer for Hagebruk

Flere endringer ...

Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Forside:Hagebruk&oldid=1873049»