Fra Etterstad kolonihage, juni 1958.
Etterstad kolonihager er en kolonihage som ligger på Vålerenga[1] i bydel Gamle Oslo i Etterstadgata 18 C. I 2021 er det til sammen 88 parseller, hver på 150 m². Flere beboere bor permanent i hyttene gjennom sommeren, men det er ikke tillatt å bo i kolonihagen vinterstid. Kolonihagen er velorganisert, med smale hageflekker og husrekker bestående av hytter med ulik karakter.
Kolonihagen ble grunnlagt i 1908, den gang med 89 parsler. Samme år ble Etterstad Kolonihagens Forening stiftet. Første initiativ overfor myndighetene ble tatt så tidlig som i 1897, av det som den gang het Havedyrkningens Venner. Les mer …
Helland ca. 1950 Foto: Norske gardsbruk
Margit Gjermundotter Haugan (fødd 17. november 1830 i Skafså, daud 17. oktober 1918) var hagebrukar. På nedre Haugane fekk ho planta ein større frukthage med i alt 99 epletre, dei fleste hadde ho sådd i potter som frø. For frukthagen på Haugane fekk ho sylvmedalje av Telemark Landbruksselskap. Ho fekk og fleire påskjøningar for mellom anna veving. I 1861 var Lindeman i Fyresdal og skreiv ned 5 melodiar etter Marjit Jermundsdatter Haugene. Les mer …
Steigen prestegård sett fra sjøsiden. Fra slutten av 1800-tallet. Hagen sees til venstre foran hovedbygningen fra 1884. Bygningen i midten er almueskolen hvor bla. konfirmantene bodde under konfirmantundervisningen. Til høyre sees den første store driftsbygningen fra 1869 med de karakteristiske fløyene.
Steigen prestegård (egentlig Laskestad) er en gammel prestegård i nåværende Steigen kommune i Nordland. Gården ligger på sørsida av Engeløya i et område med forholdsvis gunstige klimatiske forhold med en bratt fjellvegg mot nord og åpent lende mot sjøen i sør. Like ovenfor gården ligger de karakteristiske fjellene Hankammen (Hanekamtinden) og Prestkona (Prestkonetinden). I lia ovenfor prestegården ligger verdens nordligste hasselskog, og denne er fredet som naturreservat. Prestegården var fra gammel tid en av de største gårdene i distriktet og utgjorde et areal på nærmere 7 kvadratkilometer, men er siden redusert ved fradeling av husmannsplassene, en rekke tomter og parseller til tilleggsjord. Selve innmarka og fjellviddene, samt bygningene er imidlertid beholdt og eies i dag av Opplysningsvesenets fond. Gårdsdriften er i dag nedlagt, men jordveien leies bort til gårdsbruk i området. Les mer …
Bimøte der ein undersøker ei bikube.
Telemark Birøkterlag vart skipa i 1909. Frå byrjinga heitte laget Bratsberg Amts Biavlsforbund.
Det var skreddarmeister Mathisen frå Langangen som gjorde opptaket til laget. Kring 1950 hadde laget 21 lokale birøktarlag i heile fylket. Laget administrerte birøkten i fylket og arbeidde for å stadig betre denne. Ein dreiv også formidlingsverksemd om næringa ved forskjellige stemne.
Telemark Birøkterlag fekk økonomisk støtte frå Telemark Landbruksselskap. Les mer …
Osebakkens Gartneri. Foto: Sætherskar, Johs. (red.), Det Norske Næringsliv 4, Telemark Fylkesleksikon, Bergen, 1949.
Osebakkens Gartneri lå i Assuransegata 1 på Osebakken i Porsgrunn. Gartneriet ble anlagt i 1930 av den svenske Fredrik Larsson.
Gartneriet dyrket blomster for salg på våren, og meloner og agurker for sommer- og høstsalg. Hovedgartneriet hadde 200 mistbenkvinduer. I tillegg kom to drivhus til dyrking av tomater, og et til dyrking av agurker. Til sammen var gartneriet på 3.500 kvadratmeter. Gartneriet sysselsatte tre arbeidere. Les mer …
|