Forside:Hagebruk

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Om Hagebruk
Forsida for hagebruk gir inngang til wikiens artikler om ulike sider ved pryd- og nyttehager både som næring og fritidsaktivitet.
 
Smakebiter
Nikolai Astrup: «Natlys, Rabarbra, gaås og hægg.»
Foto: Wikimedia Commons
NEG 168B Hage og hagestell (kortversjon) er ei spørjeliste sendt frå Norsk etnologisk gransking i 1994 med tittel Hagens kulturhistorie. Utsendarar var Anne Moestue og Göran Rosander.   Les mer …

Blomsterbed utenfor butikkvinduet til A. Brødreskift, Leksvik i Indre Fosen.
Foto: Odd Grøndtveit
NEG 108 Blomster i hagen og i stuen er ei spørjeliste sendt frå Norsk etnologisk gransking i 1965 med tittel Blomster i hagen og i stuen. Utsendar var Lily Weiser-Aall.   Les mer …

Helland ca. 1950
Foto: Norske gardsbruk
Margit Gjermundotter Haugan (fødd 17. november 1830 i Skafså, daud 17. oktober 1918) var hagebrukar. På nedre Haugane fekk ho planta ein større frukthage med i alt 99 epletre, dei fleste hadde ho sådd i potter som frø. For frukthagen på Haugane fekk ho sylvmedalje av Telemark Landbruksselskap. Ho fekk og fleire påskjøningar for mellom anna veving. I 1861 var Lindeman i Fyresdal og skreiv ned 5 melodiar etter Marjit Jermundsdatter Haugene.   Les mer …

Steigen prestegård sett fra sjøsiden. Fra slutten av 1800-tallet. Hagen sees til venstre foran hovedbygningen fra 1884. Bygningen i midten er almueskolen hvor bla. konfirmantene bodde under konfirmantundervisningen. Til høyre sees den første store driftsbygningen fra 1869 med de karakteristiske fløyene.
Foto: fra Frederik Christian Schübeler: Viridarium Norvegicum.
Steigen prestegård (egentlig Laskestad) er en gammel prestegård i nåværende Steigen kommune i Nordland. Gården ligger på sørsida av Engeløya i et område med forholdsvis gunstige klimatiske forhold med en bratt fjellvegg mot nord og åpent lende mot sjøen i sør. Like ovenfor gården ligger de karakteristiske fjellene Hankammen (Hanekamtinden) og Prestkona (Prestkonetinden). I lia ovenfor prestegården ligger verdens nordligste hasselskog, og denne er fredet som naturreservat. Prestegården var fra gammel tid en av de største gårdene i distriktet og utgjorde et areal på nærmere 7 kvadratkilometer, men er siden redusert ved fradeling av husmannsplassene, en rekke tomter og parseller til tilleggsjord. Selve innmarka og fjellviddene, samt bygningene er imidlertid beholdt og eies i dag av Opplysningsvesenets fond. Gårdsdriften er i dag nedlagt, men jordveien leies bort til gårdsbruk i området.   Les mer …

Midtskog og Ellingsrud trevare, hvit bygning til høyre. Tærud skole i bakgrunnen.
Foto: Akershusbasen
Midtskog i Skedsmo er registrert som husmannsplass i manntallet fra 1701, i folketellingen 1801 og folketellingen 1865. Plassen lå under Skedsmos gamle prestegård Huseby, og en av pliktene til husmannen på «Meskau» var å hugge 10 favner ved årlig til presten. I 1886 ble det utstedt skjøte på Midtskog, og gårdsbruket har en interessant historie som hvilested, birøkt, landhandeleri, skomakerverksted og trevarefabrikk.   Les mer …

Osebakkens Gartneri.
Foto: Sætherskar, Johs. (red.), Det Norske Næringsliv 4, Telemark Fylkesleksikon, Bergen, 1949.

Osebakkens Gartneri lå i Assuransegata 1 på Osebakken i Porsgrunn. Gartneriet ble anlagt i 1930 av den svenske Fredrik Larsson.

Gartneriet dyrket blomster for salg på våren, og meloner og agurker for sommer- og høstsalg. Hovedgartneriet hadde 200 mistbenkvinduer. I tillegg kom to drivhus til dyrking av tomater, og et til dyrking av agurker. Til sammen var gartneriet på 3.500 kvadratmeter. Gartneriet sysselsatte tre arbeidere.   Les mer …
 
Se også
Bibliografi:Hagebruk


Kategorier for Hagebruk
 
Andre artikler
 
Siste endringer for Hagebruk

Flere endringer ...