Tomter (Vang gnr. 60)

Tomter
Fylke:	Innlandet
Kommune:	Hamar
Gnr.:	60
Type:	Matrikkelgard
Denne siden er en del av prosjektet Digital bygdebok for Vang i Hedmark, som utarbeides av Vang historielag i samarbeid med Lokalhistoriewiki. Prosjektet bruker eksterne lenker i løpende tekst til den trykte Vangsboka som en tilpasning for bygdeboka.

Tomter er en matrikkelgard i tidligere Vang kommune, nå Hamar kommune.

Tomter var en udelt gard helt fram til 1881. Da delte Jacob Christophersen, f. 1810, garden mellom sine sønner Kristoffer og Martinius ved skylddelingsforretning 4.11.1881. Kristoffer overtok 2/3 av arealet, bygninger og besetning.

Martinius fikk fradelt 1/3 av arealet. Garden ble kalt Søndre Tomter og fikk gards- og bruksnr. 60/2.  

Se Søndre Tomters gardshistorie: SØNDRE TOMTER (gnr. 60/2)

Forklaring på navn

Oluf Rygh beskriver i sitt verk Norske Gaardsnavne gardsnavnet Tomter slik:

60. Tomter. Udt. tå`mmter. ― Tomte OE. 117. Tompte 1578. Thombte 1593. Thombt 1604.1/1. Tombter 1669. 1723. *Tomtir, Flt. af en Sideform af tupt f. (Indl. S. 82).

Gardhistorie

Navnet Tomter viser at garden er gjenryddet på tuftene av en eldre gard. Dette må være nabogarden Høgset som er nevnt som en av de eldste -set gardene i Vang. Se Andreas Holmsen: Fra de eldste tider til 1660, s. 104, kart over Vang.

1490
Tomter er nevnt første gang i Diplomatarium Norvegicum (DN XVI, nr. 305) i 1490 i en strid mellom Arvid Trondson på Dørum og hans svigersønn Arne Toreson. Arne Toreson hadde kjøpt Tomter i Vang av svigerfaren, men fortsatte å bo på Dørum.  Se Vangsboka 2, s. 519 Brukere Stor- Dørum. Striden er nærmere omtalt i Under konge og kirke, Stangeboka II, s. 281, av Sven-Erik Ødegaard.

1542
Tomter er nevnt i Domkapitlets jordebok i Oslo i 1542. Garden betalte 15 lispund tørr rug til Mariakirken.

1577
Tomter var registrert som fullgard fra 1577, med verdi fire huder.

1582
I et tingboksdokument som startet 2. mai 1755 mellom flere eiere i Nashaugsameia og brukeren på Tomter, Ole Gudmundsen Tomter, er det vedlagt et dokument datert 29. mai 1582, der Oluf Tomp(t)er hevder å ha odelsrett på sin gard. Se rettsdokument om Nashaugsameia fra 1755. Dokumentet gjelder en «skoggangs- og fedriftssak» mellom fogden på Hedmarken Kristoffer Ruud (Foed) på Nashaug og «Oluf Tamp(t)er». Partenes navn er uklare, men det skyldes nok at den nesten to hundre år gamle avskriften har vært vanskelig å tolke for den som skrev av dokumentet i 1755. Etter dagens skrivemåte ville brukeren hete «Ole Tomter». Ole ble siktet i saken fordi han har satt opp et «haggjerde», et grensegjerde i sin «hjemmeskoug og fæedrifft». Hvor grensegjerdet gikk, lar seg neppe stedfeste i dag, men at grensetvisten handlet om området der Tomter og Nashaug fortsatt har felles grense i nord-øst. Kristoffer Foed, hadde fått Nashaug til forlening av Kongen som belønning for sin krigsinnsats i den nordiske sjuårskrigen (1563-1570). Han hevdet at Ole hadde «oppkastet», eller satt opp gjerdet, på Nashaugs eiendom.  

Lagretten, som besto av seks edsvorne lagrettemenn under ledelse av fogden Erik Eskelson, ba Ole bevise at han var odelsmann på Tomter og at han hadde rettigheter i sameieskogene rundt garden. Verken Kongen eller odelsbonden skulle dømmes uten å få en rettferdig dom, hevdet lagrettemennene. Ole ga retten følgende grensebeskrivelse «lydende på Gaardens Lutter og Lunder» etter at fogden, ikke en eller to, men fem eller seks ganger, hadde bedt om å få se «Hans udvejs Breve»: Brevene beskrev grensene «fra Steen ved Hogstener (Høgset) og Wæster i som kaldes Rodestien, og der fra op til Steen som ligger Wæsten Kaal Graven, (vestenfor kullgropen) og siden tilbage til Steenen som de først begynte, der han frambar samme brev».

Odelsbolken i Magnus Lagabøtes landslov i 1274 sto uendret ved lag til 1604.  Odelsrett kunne etter Landsloven erverves på flere måter, men mest vanlig ved odelshevd; der en eiendom fikk odel etter at den hadde tilhørt samme slekt i 60 år, eller etter tre generasjoner, der odelsmannen var den fjerde. Loven ga lik rett til arv til alle mannlige arvinger. Først på 1700-tallet kom åsetesretten som ga eldste odelsarving rett til å beholde garden udelt.

Kristoffer Foed vant grensetvisten, og Ole Tomter ble dømt til å flytte gjerdet.

1595
1595 er garden Tompt i Ridebo szognn paa Hedmarken nevnt i Oslo domkapittels jordebok. Gården betalte 6 lispund tørr rug til lesemester Halvard Gunnarsøn som var lektor teologiæ ved Mariakirken i Oslo. Ei landskyld på 6 lispund tilsvarte noe i underkant av en hud.  

Før 1612 – ca. 1642
Gudmund Tomter, f. ca. 1560/70, d. ca.1642.
Gudmund dokumenterte i 1616 at han hadde odel på garden. Fram mot 1620 får han bl.a. råderett over en hud i Vesle Oppsal.  Se Vangsboka 5, s.138 Vesle Oppsal. I tillegg eide han en hud i Bjørke, tre skinn i Herset og tre skinn i Hveberg. Gudmund kan gjennom slektskap, arv eller medgift ha blitt eier av disse gardene.   

Tomter var underlagt den første hærordningen i Norge fra 1628, og garden er i den militære forordningen av 1663 kalt utrederkvarter.

Garden skulle stille til tjeneste med rytter og hest og utrustning. Denne forordningen forutsatte at brukeren på garden skulle ri for garden. Rytterens utrustning var hjelm og rustning og våpenet var sverd eller kårde.

Ole Eskildsen Tomter (ca. 1607-1693) var rytter for Tomter fra 1645 til ca.1670 og hadde tre sønner som alle var født her. I 1674 var han rytter for Skjeset og kalles fortsatt Ole Eskildsen Tomter.

Gudmund Tomter betalte ½ daler i garnisonsskatt fra 1627-42 og i 1612 ble det betalt krigsskatt for en dreng. Se også krigsskatt.

Av Gudmunds barn kjenner vi: Ole, f. ca. 1594, se neste bruker.

1628/42 – 1664/1675
Ole [Oluf/Olle] Gudmundsen, f. ca.1594, d. 1687.
I sokneprestens manntall i 1664 er han kalt Oluf Gundersen, mens fogderegistreringen bruker navneformen Olle Gumundsen.

Ole har vært gift fra ca.1625. Fra dette ekteskapet kjenner vi hans datter:
Kari (ca. 1628 - ca. 1708), gift med Erik Pedersen på Øvre Skråstad, (ca.1620 - d. før 1677). I et skiftebrev fra 1708 hevdes det at avdøde Kari Olsdatter har fått arven på løsøret etter sine foreldre på Tomter, men ikke av det faste odelsgodset.

I 1675 -1677 var Øvre Skråstad bondelensmannsgård og Erik var lensmann. Kari giftet seg igjen med Lars Pind som overtok drifta av Øvre Skråstad og betalte skatt for garden 1680 -1688. Lars Pind var også lensmann.

Kari og Erik hadde barna: Ole, Ragnhild, Åse og Lars. Se kapittel Brukere.

Av Oles barn i andre ekteskap kjenner vi: Gudmund, f. ca. 1639, d. 1677. Se neste bruker.

Ole var medbruker med faren, Gudmund, fra 1628-1642 og giftet seg omkring 1628, uten at vi vet navnet på kona. Han giftet seg andre gang omkring 1639 med enken etter Torger Halvorsen på Glestad Østre i Veldre og bosatte seg der som «Torger Halvorsens ettermann» i 1639. Se Veldre bygdebok 1, s. 172 Glestad østre. Eivind Glestad nevner i slektsboka om Glestad at Ole «hadde 1 hud i Børke, 3 skinn i Herset og 3 skinn i Hueberrig, vel Kveberg i Vang. Oles navn går igjen i regnskapene for Glestad til 1658». Se Eivind Glestad: Glestad Veldre, s.12. Ole Gudmundsen hadde beholdt en hud i Vesle Oppsal i Vang da han flyttet til Glestad, og i årene 1661-1676 er han nevnt som odelsmann på Vesle Oppsal. Se Vangsboka 5, s. 138 Vesle Oppsal. Han overdro 2 huder i Tomter til sønnen Gudmund før 1664 og beholdt selv to huder til omkring 1675. I 1669 fikk Ole og Gudmund tinglyst overdragelsesbrev på en hud i Syljeset fra Nicolaus Helvadeus, gift med Inger Rytter. Hun var enke etter Georg Reichwein som hadde eid Åker fram til sin død i 1667. Fra høsten 1669 solgte Inger Rytter alt arvegodset som Georg Reichwein hadde tilegnet seg på flatbygdene rundt Mjøsa. Se Per Øivind Sandberg: Åker i Vang 1, fra Høvdingsete til Herregårds, s. 131.

I 1645 er det betalt koppskatt for to drenger, to husmenn og sju kvinnfolk på Tomter.

1657 Kvegskatten
Leilendingene måtte betale mange typer skatter; i 1657 kom kvegskatten. Det ble laget en omfattende oversikt over besetningen på gardene, hvor vi også kan se hvem som brukte garden.

Det var kong Fredrik den tredje som styrte Danmark/Norge fra 1648 til 1670, og han påla folk flere typer skatter. I 1657 bestemte han at bøndene skulle betale kvegskatt. Kongen ønsket herredømme over Østersjøområdet, gikk til krig mot Sverige og trengte derfor penger. Kvegskatten ble beregnet til 8 skilling av hver hest eller ku, 2 skilling av geit, 1 skilling av sau og svin.

Tomter registrert som halvgard. Ut fra lister som ble ført, vet vi at leilendingene på Tomter 1657 hadde følgende husdyr:

	Type gård	Hest	Schuud*	Oxse	Koe	Kvie	Sviin	Boch	Geed	Soeff
Olluff Thombter	F	1	3		16	4	3	2	8	4

F = fullgard, H=halvgard, Ø=ødegard
* Schuud=hoppe, betyr egentlig en hest til skyssfærd. Kilde: Kalkarsordbog.dk

Inger Johanne Kristoffersen har skrevet en artikkel i Minner ifrå Vang, 2018, s. 146 om kvegskatten.

Tiendeoversikt for Tomter
10 prosent av kornavlinga på en gard skulle betales i kirkeskatt, denne skatten ble kalt tiende.  Dette ble lovbestemt i Norge i 1110 og stadfestet i Magnus Lagabøtes landslov i 1285. Gjennom middelalderen ble det betalt tiende til kirka i form av kornvarer. Kornet ble levert til kirka som betalingsmiddel for tienden. Ved kirkene sto det et eget stort stabbur som ble kalt ei kastebu. Her ble kornvarene levert.

Ole Tomters tiende fra 1661 til -67: 1661:   5 tønner korn 1664:   5qtr rug, 3 ½ td bygg, 1 td lettkorn   2 stg erter 1665:   1 td rug, 3 ½ td bygg, 1 td lettkorn    2 stg erter 1666:   ½ td rug, 3 td bygg, 1 td lettkorn      2 stg erter 1667:   1td 3stg rug, 2 ½ td bygg, ½ td.  lettkorn, 2 std erter

Måleenheten var korntønne (146 liter = 4 kvartel = 8 settinger).  

Korntønne ble tatt i bruk som kornmål i Norge i senmiddelalderen, og i hvert fall fram til slutten av 1600-tallet eksisterte det en rekke lokale tønnemål i landet: Østnorsk tønne på cirka 146 l var i bruk over hele Østlandet.  Etter 1683 ble korntønna på Hedmarken 139 liter som tilsvarer ca. 90 kg.

På Tomter betalte Ole i 1664 følgende tiende omregnet i liter og kilo:
5 kvartel rug eller 1 ¼ tønne = 182,5 liter eller 118,5 kg rug.
3 ½ tønne bygg = 486 liter eller 437,5 kg.
1 tønne lettkorn = 139 liter eller 90 kg.

1664/1675 – 1677
Gudmund Olsen Tomter, f. ca. 1639, d. Tomter 1677.
Gudmund var gift med Tore Eriksdatter fra Nordre Hol, f. ca.1630, d. Heggvin-Oppsal 1717. Tore var både manns- og kvinnenavn på denne tida. Hun var datter av Erik Gulbrandsen og Gunhild på Nordre Hol.
Gudmund og Tore hadde barna: Ole f. 1665, Erik f. 1667, Kristoffer f. 1668, Peder f. 1673, Marte f. ca. 1677 og Erik d.y. f. ca. 1677.

Både Gudmund og faren Ole er oppført som selveiende bønder på Tomter i manntallet i 1665. Ole var da 75 år og Gudmund 25.

Gudmund er nevnt som oppsitter på Høgset i 1662. Han var oppgitt som eier av Tomter (2 huder) sammen med faren som også eide to huder i 1664. I 1675 overtok han hele Tomter. Han er nevnt som lagrettemann i en drapssak på Brumundsetra 6. juli 1677. Kort tid etter døde han, og enka Tore Eriksdatter fortsatte drifta av garden fram til 1680 da hun giftet seg igjen.  

Gudmund Tomters tiende fra 1675 til 1677: 1675  3 qtr rug      3 ½ td bygg ½ td havre   1 qtr erter 1677  4 stg rug      3 td bygg     1 td havre    2 stg erter

1677-1687
Tore Eriksdatter, f. ca.1630, d. 1717
Hun giftet seg igjen ca. 1680 med Ole Pedersen fra Nordre Galgum i Romedal.
Tore og Oles fikk sønnen Peder, f. ca. 1680, d. 1714. Han giftet seg med Kjersti Jensdatter. De tok over Heggvin-Oppsal i 1711. Se Vangsboka 2, s. 21 Alderslyst.

Det ser ikke ut til at Tore og Ole gjorde opp boet etter hennes forrige mann, Gudmund, da de giftet seg. Riktignok finnes det et skiftebrev fra 1680, men ingen arv ble utbetalt før samtlige av barna fra første ekteskap hadde stevnet sin stefar for å få utbetalt arven. Tore og Gudmunds sønn, Ole, fikk skjøte på Tomter i 1698. Da hadde han drevet garden i over 10 år. I 1703 solgte Ole Pedersen 8 skinn i Østre Syljuset til Kjersti Olsdatter på Tomter. De 8 skinn var hans kone Tores arv og antas å være hennes farsarv fra Nordre Hol.   

1687-1699
Ole Gudmundsen Tomter, f. 1665, d. 1699.
Ole giftet seg i 1687 med Kjersti Olsdatter, f. 1654, d. her 1740. Kjersti var fra Nordre Gaustad i Stange og datter av Ole Richardsen.
De fikk barna: sønn f. 1687, d. 1687, sønn f. 1687, d. 1687, Gudmund f. 1689, Ole f. 1691, Kari 1693, Dyre 1695, Berte 1697.

Ole og Kjersti tok over drifta av Tomter da de giftet seg i 1687, eller like etter. Mora Tore og stefaren Ole Pedersen flyttet til Heggvin-Opsal (senere kalt Alderslyst) og brukte den.  

I 1693 er det i «Det Oplandske Rytter Compagnies Mandskap» registrert at bonden på Tomter er Ole Gudmundsen og at rytteren for garden var Mads Jonsen, 30 år. Oles sønn Gudmund på 2 år og tjenestedrengene Haagen Knudsen (20) og Peder Sivertsen (10) er også påført mannskapslista. Alderen skal være fra 1690. Rytteren og tjenestedrengene finnes ikke registrert i kirkebøkene i Vang, men kom sannsynligvis fra Stange. Peder Sivertsen (Syversen) vitnet i 1728 i saken om Vestvollmarka (Sameieskogene for Imerslund- og Ingeberg-gårdene) at han hadde vært i tjeneste på Tomter for 36 år siden. Han var nå husmann på Nøttestad i Stange.

Det er for Vang og Furnes oppnevnt 6 utrederkvarter i dragonforordningen av 30. april 1692. I Furnes var det gårdene Lund, Bjørge og Doblo. I Vang var det Helstad, Hveberg og Tomter. Helstad var rittmesterens kvarter og betalte 12 riksdaler i årlig skatt, Lund var korporals kvarter, betalte 6 riksdaler, Hveberg var trompeterkvarter, betalte 9 riksdaler, Doblo var bøssemakerkvarter, betalte 6 riksdaler og 20 skilling, Bjørge var salmakerkvarter, betalte 7 riksdaler og 20 skilling og Tomter var stokkeknektkvarter, betalte 9 riksdaler. Stokkeknektene var underordnet stokkemesteren som igjen var underordnet profossen eller gevaldigeren. Gevaldigerens ansvar var militær orden og avstraffelse og stokkeknektene må betegnes som fangevoktere. Tomter var den eneste garden på Hedmarksbygdene som var stokkeknektekvarter. Til sammen var det i dragonforordningen oppnevnt 71 ryttergarder på Hedmarksbygdene i 1692.

Flere offiserer og geistlige var faddere i Ole og Kjerstis barns barnedåper. At Tomter var utpekt til stokkeknektkvarter ved dragonforordningen må ha gitt en «militær status».  Kjersti Olsdatters bror Arve Olsen Gaustad var mest sannsynlig bindeleddet mellom Tomter-Gaustad-Flor. Jens Olsen Flor og Arve Gaustad var begge høyere offiserer og hadde sin sosiale omgangskrets blant offiserstanden.  Jens Olsen Flor var major i det syd-trønderske dragonregimentet. Han ble kommandant for Christianfjeld festning i Elverum ca. 1692. Kommandant for Elverum og Kongsvinger festninger 1695-1710. Ole og Kjerstis sønn Gudmund ble døpt i 1689, og for sønnen Dyre i 1695 var kaptein Flor og kona Birte faddere. Dette må være Jens Olsen Flor og hans kone Birgitte født Huus. Jens Flors datter Anne Marie (1682-1755) ble gift med Reinholdt Henrichsen Ziegler. Se mer om «Da Theodor Georg Ziegler krevde arven etter sin far».

Tomter hadde to husmenn i 1645. De to gamle plassene Kullbekken og Trolldalen er nevnt fra før 1700. Kullbekken var mest sannsynlig en gammel kullbrennerplass som lå i grenseområdet til sameieskogene Nashaugsameia og Vestvollmarka, senere ble dette grensa mellom Karset og Tomter. Plassen kom tidlig i Tomters eie. Trolldalen som er nevnt i sakefallsregisteret i 1653, var fra omkring 1700 bosted for rytteren på rytterkvarteret Tomter. 

Ifølge konservator ved Hedmarksmuseet, Toralv Bleken-Nielsen skal alle husene på Tomter ha brent ned i tidsrommet 1691-94.  Brannen er ikke funnet nevnt i tingbøkene eller andre opptegnelser, men garden er i full drift da gardbrukeren Ole Gudmundsen døde i 1699. Gardshusene ble bygd opp igjen 200-300 meter lenger vest på dagens Nordre (Øvre) Tomters tun.  Skiftet etter Ole var stort og omfattende. Det offisielle skiftet ble holdt på rytterkvarteret Tomter med rittmester Stochman til stede 3.11. 1699. Det var pålagt å skifte mellom enka Kjersti Olsdatter og de fem mindreårige barna Gudmund, Ole, Dyre, Kari og Berte. Barna var mellom 10 og 2 år.  På enka Kjerstis vegne møtte broren Arve Gaustad fra Nordre Gaustad i Stange og på barnas vegne møtte Oles morbror Gulbrand Hol og hans svigersønner, henholdsvis Gulbrand Skjeset, Kristoffer Wallum og Mogens Imerslund. Den 5. vergen var Jon Karset som var nærmeste nabo. Boet var gjennomgått av lensmann Nils Ålstad. (Han ble i 1732 gift med Kari som i dette skiftet er 6 år gammel. Se det omfattende skiftet etter Ole Gudmundsen fra 1699.

1699-1722
Kirstj [Kjersti] Olsdatter
Hun giftet seg ikke igjen etter at Ole Gudmundsen døde. Kjersti styrte Tomter med stø hånd fram til sønnen Gudmund Olsen fikk skjøte i 1722.  Kjersti skulle bruke halvdelen av Tomter «så lenge helsen holder eller fram til hun døde. Se Kjersti Olsdatters skifte fra 1722 i originaltekst.

I de militære ruller i 1700 er Ole Tomters yngste bror, Erik Tomter (d.y.) f. 1677, nevnt som rytter.  Peder Tomter, Oles bror f. 1673, er kalt rytter da han døde i 1701. Vi antar at husmennene som var ryttere for garden på 1700-tallet, var bosatt i Trolldalen. Tre generasjoner av Tomterslekta var husmenn i Trolldalen fram til 1742.

12.2.1740 var det begravelse etter Kjersti på Tomter. Hun hadde da vært enke i over 40 år. Kjerstis eldste sønn, Gudmund, fortalte at da han tok over garden i 1722 hadde mora kalt sammen barna og gått til «gammellensmannen» (Nils Opstad) for å få laget en oversikt over løsøret hun fortsatt hadde i sitt bo, men de hadde ikke blitt enige i fordelingen i løsøret. Gudmunds bror, Ole, mente at oversikten hadde blitt laget for bare 5-6-år siden og søsknene og mora ikke var blitt enige om hva oversikten skulle inneholde. Derfor måtte det lages en ny oversikt som de kunne enes om nå, da Kjersti var død.

Skiftet etter Kjersti Olsdatter i 1740 Gudmund måtte ved dødsboet etter mora stå til rette for de tingene som ikke lenger befant seg på Tomter eller hva mora hadde gjort med dem. 1.     Et djupt tinnfat var ødelagt, det veide 1,75 kg og hadde årstallet 1688. 2.     En av de 6 tinntallerkenene var hos Kari på Helstad. 3.     En liten kobberkjele, sa Gudmund at var hos Berte og Pål Nordstad. 4.     Ei jerngryte, sa Gudmund at hans mor hadde solgt til Ole Berg for omkring 4 år siden. 5.     En hjulrokk, sa Gudmund at mora hadde forært sønnekona Marte Karset. 6.     2 halvankere, sa Gudmund at han ikke visste hvor var eller var blitt av. 7.     Ei hodepute og et hampelerretslaken visste ikke Gudmund hvor var. Gudmund kunne også fortelle at det hadde gått med to kyr ved moras begravelse og det tredje hadde kommet til Nordstad. 4 geiter hadde Berte Nordstad stelt for mora og de var «der henstørtet». 6 sauer var for lengst størtet. I boet skulle det også tas med det malte skapet som Kjersti hadde hatt i stua der hun oppholdt seg. Sengestedet i kammerset over stua og senga som sto i stua var også med i boet. Likedan et bord som sto på loftet og kvinnesalen som Kjersti brukte på sine rideturer. Den arveberettigede Ole lurte på hvor det var blitt av ei bryggepanne og en bu-kjele i kobber. Gudmund sa at de to tingene hadde han betalt ved gardhandelen. Det står det ingenting om i skjøtet, mente Ole, og fikk medhold i at bryggepanna skulle vurderes til 4 riksdaler. Kobberkjelen som Gudmund hadde på setra, ble også vurdert til 4 riksdaler. Etter at Gudmunds utgifter til Kjerstis begravelse var trukket fra med 34 riksdaler, smågjeld til enken Margrete Farmen, Ole Gudmundsen og Peder Andersen, samt 2rd til captain Gøtsches dragonordonans og skifterettens utgifter var oppgjort var det 63 rd, 1 ort og 10 skilling til fordeling på arvingene. De tre sønnenes lodd var 15 rd, 3 ort og 8 ½ skilling hver, de to døtrenes lodd var 7 riksdaler, 3 ort og 16 ¼ skilling hver. Sønnen Dyre var død og hans sønn Ole fikk 10 riksdaler, 2 ort og 5 2/3 skilling og dattera Else fikk 5 riksdaler, 1 ort og 2 5/6 skilling. Farbroren Ole Hjellum var verge for Ole og fasters mann Pål Nordstad for Else.

1722-1742
Gudmund Olsen Tomter f. her 1689, d. her 1742
Gudmund fikk skjøte på Tomter i 1722.
Han hadde giftet seg i 1712 med Kari Toresdatter, f. Ålstad 1683, d. her 1763. Kari var datter av Tore Torkildsen Ålstad og Åse Helgesdatter Nashaug. Se Vangsboka 2, s.336 Ålstad.  

Kari og Tore fikk barna: Ole f. 1713, Ole f. 1715, Tore f. 1717, Tore f. 1719, Kirsti f. 1721, Åse f. 1723 og Jacob 1725.

Kari og Gudmunds eldste sønn, Ole, døde våren 1714, 1 ½ år gammel. Gutten ble funnet død i senga der han lå sammen med mora. «Ligget i hjel av sin moder», sier kirkeboka. Gutten ble begravet 7. april. Den påfølgende søndagen fikk Kari motta nattverden sammen med de 60 andre som gikk til alters, men først hadde hun stått fram i kirka og offentlig bekjent sin synd. Kirka anså henne som ansvarlig for at barnet døde. Publique absolution eller syndstilgivelse gjennom åpenbart skriftemål var en kirketuktmetode som var mye benyttet på begynnelsen av 1700-tallet.  

I november 1717 stevnet Gudmund svogeren Nils Opstad fordi han hadde bygslet bort en part av kona Kari Toresdatters gård «Schulj (Skari i Gran) på Hadeland». I mars 1718 solgte Gudmund, på Karis vegne, gårdsparten til Ole Toresen Hovi og ga ham skjøte på garden. Nils Opstad og Gudmund hadde blitt forlikte om dette.

Gudmund Olsen, svogeren Helge Toresen Ålstad og Tøstel Andersen Arnkvern hadde i 1720 sagbruk i drift på Tørbustilen seter, og det ble skåret 40 tylfter bord dette året. Dette var ei oppgangssag som bare kunne brukes under flom. Det finnes fortsatt spor ved elva på Tomters seterløkke som kan stamme fra sagvirksomheten. I en oversikt over sager i Vang i 1739 er ikke saga på Tørbustilen lenger nevnt, og den var nok nedlagt på det tidspunktet. Se O. Bleken Rud og Leif Midthaug: Almenningene i Vang og Furnes 1799-1949.

Oppgangssag
Det ble eksportert tømmer fra Norge allerede på 1100-tallet. De første vannsagene kom på slutten av 1400-tallet, trolig først på Sørlandet og i områdene rundt Oslofjorden. Oppgangssagen har sitt navn etter sagbladets gang opp og ned. For landets tømrere og snekkere gjorde opp­gangssagene at de kunne utnytte bord og planker bedre. Det ble nå vanligere med tregolv og himling i hus som hadde peis, og snart begynte man å kle de gamle tømmerhusene med panel.

Flomsaga og den mindre bekkesaga sto i vassdrag eller bekk med så liten vannføring at bruket bare kunne drives i flomtider, om våren og om høsten.  

Gjennom 1500- og 1600-tallet ble trelast en av landets viktigste eksport­varer. Først var det utenlandske skip som sto for transporten, men etter hvert dannet denne eksporten grunnlaget for utviklingen av en selvstendig norsk skipsfartsnæring. Til å begynne med var sagbruksdriften åpen for alle, men ifølge forordningen om sagbruksprivi­legiene av 1688 kunne bare byenes handelsborgere drive eksportsager, eller kvantumsager, med tildelte kvoter. Før 1688 var det 1200 sager i drift, men etter at forordningen trådte i kraft, ble det kun tillatt å skjære ved 664 sager. Sagbruksprivilegiene sto ved makt helt fram til 1860.

Ulovlig brennevinsbrenning på Tomter 1741
I juli 1741 ble Gudmund Olsen tiltalt for ulovlig brennevinsbrenning. Det var lovfestet brenneforbud i Sør-Norge fra høsten 1740 og Gudmund skulle ha brutt dette forbudet. Etter at sønnen Ole tilsto at det var han som hadde brent ulovlig, ble han idømt ei bot på 10 riksdaler til sognets fattigkasse, omkostninger på 2 riksdaler og 2 ort. Justiskassen skulle ha 3 ort og 12 skilling.  Gudmund ble derimot frikjent da ingen kunne bevise at han hadde vært med på ulovlighetene. Se rettsforhandlingene juli 1741.

1742-1751
Karen [Kari] Toresdatter, f. 1683 (se over) sto ansvarlig for drifta av garden etter at Gudmund døde. Hun støttet seg til sine voksne sønner og tjenestefolket på garden, og gjorde som svigermora, Kjersti, hun giftet seg aldri igjen. Tomter ble styrt av sterke kvinner gjennom den første halvdelen av 1700-tallet.

I 1732 ble Gudmund Tomter og morbroren Arve Gaustad krevd for arven etter verkseier Reinholdt Zieglers sønner. Ziegler var tysk og født i Hannover i 1677. og hadde vært forvalter ved Vik jernverk på Eidsvoll og vært fullmektig for generalkrigskommisæren med spesielt ansvar for innkreving av jernverkstiender i Norge.  I 1710 kjøpte han Lesja jernverk, og sammen med kona Anne Marie (f. Flor) flyttet familien til Lesja. Det var sannsynligvis de som grunnla gardsbruket Verket i Lesja. Reinholdt Ziegler døde i 1729 og det ble holdt skifte etter ham 24.5.1732 der de 2 sønnene Caspar Reinholdt og Theodor Georg hver fikk 599 rdr. Arven besto i, for Teodor Georgs del, en bygselsandel på en hud og ett skinn i garden Bjølverud verdsatt til 100 rd. og resten gjeld hos Lesjaverkets bønder og arbeidere.

For denne arven på 599 rd til hver av sønnene ble Arve Gaustad og Gudmund Tomter utnevnt til «fødeverger» i 1732. Gudmund ble ansvarlig for Theodors arvedel. De protesterte begge på at de var slektninger av Ziegler-brødrene og søkte hjelp hos generalmajor og stiftsbefalingsmann von Reichwein på Åker. Han fritok dem begge fra vergemålet og sorenskriveren i Nord-Gudbrandsdal, Niels Hauritz, utnevnte Hans Siem og Peder Lien fra Lesja til verger for Zieglerbrødrene og deres arvemidler.

Fra København stevnet Theodor i juli 1745 Hans Siem og Peder Lien på Lesja til å møte på høsttinget for å bli dømt til å utbetale farsarven hans. Kari Toresdatter, enka etter Gudmund Tomter, med lagverge Hieronimus Jensen, ble også stevnet og må møte for å høre «hvad j denne Sag Passerer». Stevningen ble lest av lensmann Peder Hoff på Tomter 21. august 1745 i påhør av Kari og hennes eldste sønn Ole. Likedan ble stevningen forkynt på Vesle-Opsal og Rabstad for Karis døtre og svigersønner. Saken ble ført i sin fulle bredde også denne gangen og det ble i retten hevdet at Gudmund Tomter ikke hadde overholdt sin plikt vedrørende arven, da han i 1734 benektet å være fødeverge, og dermed slektning av Th. Ziegler. Gjennom sin advokat sender Kari Toresdatter brev til lagretten i Lesja. Gjengitt i moderne språkdrakt: Da Theodor Georg Ziegler krevde arven etter sin far.

1751-1761
Ole Gudmundsen Tomter, f. 1715, d. 1761.
I 1751 overdro Kari garden til den eldste sønnen Ole. Skjøtet gjengis i original språkdrakt (Se bilde og ramme).
Ole var ugift og døde uten etterkommere. Ole forpaktet Tronhus av Jacob Tronhus i 1745. Jacob brøt kontrakten, men i 1749 ble det skrevet ny treårig kontrakt med dend mandhafte ung Carl Ole Gudmundsen Tomter, Dragoun wed Høyvelbaarne hr. oberste Lieutenant Herslebes Compagnie. Ole skulle betale alle gardens utgifter unntatt rentepenger og odelsskatt. Jacob lånte Ole 16 tønner korn til såfrø av bygg og blandkorn. Dette var såfrø til omkring 80 mål. Ole skulle overta to hester som begge var verd 8 riksdaler. Jacob fikk gode føderådsbetingelser, og Ole skulle gjøre våronna for Jacob på Trondhusbakken og holde alle husene i hevd.  Se Tronhus.

I 1753 blir sæterbrukerne på Ålstad, Helstad, Nashaug og Tomter stevnet av sæterbrukerne i Bolsdalen sæter i Vang om oppbygging av ny bru over Åsta.  Se Hedemarken tingbok 1752-1756- folio 107 a. De fire nevnte gardene hadde sætret på Bringbu fra tidige tider, se kapittel Sætrer, og var avhengig av bru over Åsta for å komme fram til sine sæterhus og beiteområder. Tidlig på 1700-tallet hadde det kommet til enighet om hvor grensen mellom Vang og Åmot skulle gå. Lang stridighet om sætrene hadde ført til nedbrenning og hærverk bl.a. på sætrene på Bringbu på 1600-tallet. Se Helge Karsets artikkel i Minner ifrå Vang 2021 om Grensetvisten mellom Åmot og Vang.

I 1754 ble Ole stevnet av nabogardene Øvre Skråstad, Nedre Skråstad og Nashaug om rettigheter i Nashaugsameia. Tomter var ikke part i delinga av sameia i 1738, men hadde benyttet marka til beiting og uttak av tallbar likevel. Det ble på 1700-tallet satt opp innhegninger og brent bråteland i større omfang, noe Tomter også benyttet seg av.  Saken gikk til høyesterett og dom falt i 1757. Oles bror Jacob og husmannen Hieronimus Gudmundsen Trolldalen skulle vitne i saken 10. juni 1756, men var ikke til stede da de var udi ferdesvejen til Romsdalen.  Ole ble dømt til å flytte gjerdene mot sameia tilbake til sine gamle grenser, men saken ble gjenopptatt i 1759, da Ole ikke hadde fulgt opp dommen med å flytte gjerdene. Ole døde kort tid etter og saken fortsatte under den nye eieren av garden, broren Jacob Gudmundsen. Se under.

I 1757 er Ole Tomter regnskapsfører for Vang kirkes regnskap. Som regnskapsfører stevnet han fru Christine Sophie Vagel, avdøde justisråd Jentofts enke, for å ha unnlatt å betale renter og renters renter av den kapitalen hun har lånt av Vangs Allmue eller Vangs Kirke. Den lånte kapitalen 1190 riksdaler skulle vært betalt i 1756, og allerede 20. desember 1756 hadde lensmannen og vitner vært hos henne på Storhamar og sagt opp hele lånet og forlangt kapitalen med renter og renters renter betalt innen 1. mars 1757.

Ole Tomter stevnet den mektige fruen til Storhamar til å møte på Hjellum tingsted den 30. mars 1757 for å stå til rette for ubetalt gjeld. Brevet er egenhendig underskrevet på vegne av Vangs allmue som eier av kirken, av regnskapsføreren Ole Tomter. Det krevde stort mot å reise seg og kreve sin rett av eieren av adels- og setegarden på Storhamar fru Jentoft. At hun, den pågående pengeinnkreveren, hadde misligholdt en låneavtale med almuen, sa mye om at det var dårlig styring på økonomien på Storhamar.

I november 1757 er det gjort tinglyst avtale der fru Jentoft forplikter seg til å betale 5 prosent årlig rente av lånet, 59 ½ riksdaler årlig til kirkeregnskapsføreren. Pengene skulle tilsvare kirkens vedlikeholdelsesbehov.  

Ole hadde kjøpt Østby i Veldre ved skjøte 19.3.1759 for 230 riksdaler. Broren Jacob Gudmundsen arvet Østby etter at Ole døde i 1761. Jacob solgte Østby for 380 riksdaler ved skjøte til veldresokningen Ole Jacobsen 7.7.1762. Se Veldre bygdebok 1, s. 309 Østby.

1761-1805
Jacob Gudmundsen Tomter, f. her 1725, d. her 1805
Han giftet seg i 1762 med Kari Olsdatter f. Stor-Imerslund 1735, d. her 1816. Kari var datter av Ole Gudbrandsen Stor-Imerslund og Katrine Helgesdatter Ålstad. Jacob og Karis mor var søskenbarn, og de måtte søke om kongelig bevilling for å kunne gifte seg.

Kari og Gudmund fikk barna: Kristoffer f. 1763, Ole f. 1765, Gudbrand f. 1768, Gudbrand f. 1774. Se kapittel Brukere.

Jacob kjøpte Tomter av sine søsken for 1000 riksdaler, da eldstebroren Ole døde ugift i 1761. Det var nesteldste broren Tore som hadde største odelsrett til Tomter, men han solgte odelsretten til Jacob for 200 riksdaler. Tore var gift med Gunhild Helgesdatter Ålstad på Nordre Hol.  
Jacob ble 19.10.1761 innstevnet til å møte i General Forst Amts Retten i det Kongelig Amthuus på Kongsberg og Jacob møtte på Kongsberg 16. februar 1762. Høyesterettsdommen ble avsagt i 1763. Men partene var ikke enige, og i 1768 stevnet brukerne på Skråstadgardene og Nashaug domsfornyelse av saken fra 1757. Se Hedemarken tingbok 1768-1771, folio 51 a.

Striden om Nashaugsameiet
Jacob ble 19.10.1761 innstevnet til å møte i General Forst Amts Retten i det Kongelig Amthuus på Kongsberg og Jacob møtte på Kongsberg 16. februar 1762. Høyesterettsdommen ble avsagt i 1763. Men partene var ikke enige, og i 1768 stevnet brukerne på Skråstadgardene og Nashaug domsfornyelse av saken fra 1757. Se Hedemarken tingbok 1768-1771, folio 51 a.

I 1769 fradømmes Jacob rett til tømmerhogst, mens krøtterne på garden skal kunne beite i sameia nord og øst for «Tomterhaugen». Se Hedemarken tingbok 1768-1771-folio 164 a.

I 1778 var saken opp igjen i full tyngde med flere vitner fra begge parter. Saken gir godt innblikk i beiteretter i sameieskogene, men Jacob Tomter gir ikke etter for naboenes krav om ikke å beite i sameia eller rive eller flytte gjerder. Han fikk igjen utsettelse i saken.  

I 1800 hører vi siste gang om stridighetene om sameia. Det er Jacobs sønn Kristoffer som underskrev avtalen på vegne av faren. Det blir enighet om at Skråstad skulle beholde skogen som står på et utmarksstykke nord og øst på eiendommen. Ti år etter skulle arealet tilhøre Tomter. Dersom skogen fortsatt sto der, skulle den tilfalle Tomter. I 1800 inngikk Kristoffer på farens vegne en avtale om beiterettigheter med eieren av Nedre Skråstad. Jacob hadde i hele sin brukertid hatt et fast grep på sameiesakene i Nashaugsameia. At sønnen i 1800 forhandler på farens vegne, tyder på at Jacob ikke var i stand til å delta i rettsmøtet.   Da husmannen Johannes Toresen omkring 1825 bygde hus på en plass som han til å begynne med kalte «Sameien». Se under og husmannsplassen Støkket.  

Anders Skiset beskriver Jacob Gudmundsen som en dugelig bonde og den betydeligste som hadde drevet Tomter. Se Anders Skiset: Vang, Hedemarken. En bygdebeskrivelse, 1914. Det skal være Jacob som bygde føderådsbygningen på garden omkring 1770. Det finnes et upublisert slektshefte etter Jakob Toresen Tomter (1961).  

Hovedbygningen sørvestover på 1770-tallet fikk påbygd store stuer i 1.etasje og stor sal i 2.etasje.
Jacob beholdt garden til 1805, bare to måneder før han døde.

1805-1843
Christopher [Kristoffer] Jacobsen, f. her 1763, d. her 1846
Han ble gift i 1805 med Gønner [Gunnor] Toresdatter f. Skjeset 1780, d. her 1870. Hun var datter av Thore Olsen Skjeset og Gunhild Olsdatter Røsbak. De var søskenbarn og ble «viet i huset», etter kongelig bevilling. Begge foreldreparene var også søskenbarn.  

Christopher fikk skjøte på Tomter 19. mars 1805.

Christopher og Gønner fikk barna: Karen f. 1806, Gønner [Gunnor] f. 1808, Jacob f. 1810, Tore f. 1811, Olea f. 1814, Kristian f. 1818, Gulbrand f. 1822.

Vi finner Christopher Tomters navn blant bøndene som skrev under fullmakten som ble vedtatt ved valgmannsmøtet i Vang kirke 25. februar 1814. Han står som siste navn på fullmakten, noe som tyder på at det var han som skrev under for alle bøndene.

I Jacob Thoresen Tomters upubliserte slektshefte fra 1961, forteller han om nøden i de første årene av 1800-tallet. «Mange mer eller mindre troverdige sagn om barkebrød og lignende ble siden fortalt fra den tiden. Slik også på Tomter». Jakob Thoresen Tomter sier videre at «etter krigen kom pengekrisen og ødela nok en del av den velstand som før hadde preget slekten».

I 1825 bygde husmannssønnen fra Tomterødegården, Johannes Toresen, egne hus i skogkanten mellom Skråstad og Høgset. Se Støkket. Han gjorde avtale med Kristoffer og leide jord av ham. I 1843 fikk han kontrakt på plassen Støkket, da Jakob tok over Tomter.

Omkring 1820 kom det husmann i Kullbekken som var snekker. Det er muligens han som bygde nye hus der. Både Johannes i Støkket og Hans i Kullbekken fikk kontrakt da Jakob tok over garden i 1843. Fra 1827 betalte Kristoffer skatt for fem husmenn. Det var da husmenn i Kullbekken, Sveum, Støkket, Tomterødegarden og Trolldalen.  1835 til 1842 betalte Kristoffer skatt for seks husmenn. Mest sannsynlig var Roa den sjette husmannsplassen og at det var Kristoffers tremenninger Nils Jensen og Embret Jensen som hadde kommet i vanskeligheter som bodde der i denne perioden.

1843 – 1881
Jacob Christophersen [Jakob Kristoffersen], f. her 17.3.1810, d. her 29.4.1896
Han giftet seg i 1852 med Sissel Toresdatter, f. Vartomten 1824, d. her 1897. Sissel var datter av Tore Mikkelsen og Marte Simensdatter. Se Vangsboka 3, Vartomten, s. 71. Jakob fikk skjøte på garden av faren Kristoffer 16.3.1841. Da Jakob kjøpte garden opprettet han en obligasjon på 1300 spesidaler med Opplysningsvesenets fond til fire prosent rente.

Jacob og Sissel fikk barna: Kristoffer f. 1853, Tore f. 1854, Gunnor f. 1856, Martinus f. 1857.

Den rikholdige og omfattende føderådskontrakta ble underskrevet 10.12.1842:

Udkast til Føderaads Contract. Af nyt Matr No 191 og Skyld 21-3-8            Undertegnede Jacob Christophersen Tomter gjør herved vitterligt, at have tilsagt, ligesom jeg herved tilsiger mine kjære Forældre Christopher Jacobsen og Gunaar Toresdatter Tomter af og paa bemeldte Gaard for begge deres Levetid følgende aarligt                             Føderaad:   1. af Kornvarer leveres dem af Loven aarlig af beste Slags, samt forsvarlig renset og pyntet 2½ Tønde Ruug, 1½ Tønde Erter 4 Tønder Byg, 4 Tønder Blandkorn 2 Tønder Bygmalt og 1 Tønde Havre, hver Tønde beregnet til 9 Skepper Strøgmaal, samt af følgende Vægt, hver Tønde Ruug skal være vægtig 6 Voger hver, hver Tønde Erter 6 Voger, hver Tønde Byg 5 Voger 1 Bismerpund hver Tønde Blandkorn 4 Voger og hver Tønde Havre 4 Voger.         Disse Kornvarer skal af Gaardebrugeren tørkes, males og i spisefærdig Stand overleveres med det Halve til hvert Aars 1’’ November og det andet Halve til 1’’ Martii. -   2. Til Slagt leveres dem ved de almindelige Slagtetider om Høsten et voxent Nød forsvarligt og godt, samt et voxent velgjødet Sviin som Føderaadsfolkene udvælger iblandt Gaardebrugerens gjødede Sviin. Disse Slagt skal af Gaardebrugeren besørges slagtet, og pyntet efter Føderaadsfolkenes Forlangende.   3. Leveres Føderaadsfolkene hvert Aar til de Tider de det forlange ½ Tønde spansk Salt, 1 Qvarteer god Thronhjems Sild, 1 Vog Tørfisk eller Ufs og 1 Vog godt sigtet Hvedemeel.   4. Fødes for dem aarlig 4 Kjør og 4 Souver, en af disses Lam (Lammene følger Mødrene til næstpaafølgende Høst.) i alle Deele ligesaa godt og forsvarligt som Gaardebrugerens egne Kreature. Den ene Koe samt Souvene havnes hjemme om Sommeren med Brugerens egne Hjemkjør og de 3 andre følger med Gaardebrugerens Kreature til Sætheren, hvor de af Brugerens Budeje røgtes og stiles forsvarlig; ligesom den af Dem i Sætheren avlede Boemad frit hjemføres naar forlanges. Føderaadsfolkene forbeholder sig den Frihed, at tilsee sinne Kreatures rygt og stil saa vel hjemme som i Sætteren, samt at udvælge det Rum i Fæehuuset som de selv ønsker, til sinne Kreature. Endvidere leverer Gaardebrugeren til Føderaadsfolkene hvert Aar i April Maaned 1 Griis der skal være 1 Maaned gammel, der nyder frie Havning med Gaardebrugerens egne Sviin men i øvrigt fødes af Føderaadstagerne. – Endvidere leverer Gaardebrugeren til Føderaadstagerne aarlig 3 bpd Gjedost og 3 bismerpund Gjedmyse alt godt og forsvarlig, naar Gaardebrugeren har Gjeder; men ellers ikke. -   5. Føderaadsfolkenes Kreature skal om Høsten følge med Gaardebrugerens Kreature i Havning indengjærdes paa Gaardens Jorder; ligesom og deres Souver havnes med Brugerens paa Ruglæsten.*   6 Forskaffer dem til alle Aarets Tider indbaaren god, tør og sønderhuggen fornøden Brændeved samt Tyrye naar paafordres; ligesom det tillades Føderaadsfolkene at lade hugge aarlig 2 Favne Bjørkeveed paa Gaardens Ejendeele efter Udvisning, som Af Gaardebrugerens hjemkjøres naar og til det Sted de forlanger, men som dog af Føderaadsfolkene maae benyttes og ikke bortsælges. -   7. Føderaadsfolkene forbeholder sig til frit Brug for sin Levetid Smiddeageren og 2d smaae Agre i Tømtjordet og Slaattelandet fra nordre Fæehuushjørnet til Smiddien efter Vejen ned til Engen og til Gjødsel paa Ageren leverer Gaardebrugeren aarlig 34 forsvarlige Læs Koegjødsel og 16 forsvarlige Læs Staldgjødsel som af Gaardebrugeren udbringes til det Sted og til den Tid Føderaadsfolkene det forlanger. – Høstningen skeer af Føderaadsfolkene men de fornødne Heste, til Indkjøringen af Avlingen saavel af Korn som Høe anskaffes af Gaardebrugeren, ligesom han ogsaa besørger Tærskningen og Rensningen af deres Kornavling naar samme paafordres ligesom og at gjøre Vaaraanden for Dem paa den forbeholdne Ager. Gjærdet omkring den forbeholdne Jord besørger Føderaadsfolkene, men Gaardebrugeren anskaffer det fornødne Gjærdefang til Vedligeholdelsen af Gjærdet. -   8 Til Huserum og frie Afbenyttelse overlades Dem den søndre Stuebygning med alle Over- og Underværelser og det væstre Gulv i den nordre Ende paa Staldloven, den gamle Tærskelade i samme Bygning og Undloven; Disse Husebeqvemmeligheder holdes i forsvarlig Stand af Gaardebrugeren. Det fornødne Rum for de Kreature som de kan føde paa den forbeholdne Jord af store og smaae af alle Slags anskaffes Dem af Gaardebrugeren. Indbringelsen af deres Fourage skeer igjennem Kjørselen ubehindret og ligesaa at opbevare sin Kjøreredskab der.   9 Frøe til Udsæd paa deres brugende Ager anskaffer de sig selv hvorimod Gaardebrugeren besørger Liin og Hamp braaget og skaget for Føderaadsfolkene naar forlanges. - 10. Er Gaardebrugeren aarlig forpligtet til at Lønne og Klæde en voxen og duelig Tjenestepige; hvilken de selv stæder samt forsyner med Mad og Drikke. - 11. Forskaffes Dem til enhver Tid frie og duelig Hest med fornødne Redskaber til og fra Kirken samt paa alle deres øvrige Reiser og Ærinder og en voxen Karl at følge med. - 12. Besørger Gaardebrugeren Blegning Bagning og Vask af deres Klæder og Væv; ligesom han aarlig lader barke deres Huder og Skind, naar han selv lader barke sit eget Læder, men imodsat Fald ikke, alt vel og forsvarligt. Fremdeles gives Dem Adgang til og frie Afbenyttelse af Bryggerhuuset med deri værende Ild- og Trækopper, og erholder de fornøden Veed til de der foretagende Arbeider. - 13. Leveres dem aarlig 60 friske Høneæg. - 14. Nyder de aarlig Rispingen eller Rispeløvet i Nordjordet. - 15. Overlades det dem den nordre Halve Deel af Kaalsengen i Haven hvilke Gjødsles forsvarlig Af Gaardebrugeren naar han gjødsler sin anden Halvedeel. Ligeledes nyder de Halvparten af Frugten i Haven, nemlig af Ebler, Kissebær og Ribsbær. Spaningen af Kaalsængen besørges af Gaardebrugeren. - 16. Skulle Føderaadsfølkene finde forgodt at føde eller have flere Kreature end de i 4de Post fastsatte Føderaadskreature, da nyder ogsaa disse Havning i Fælledsskab med Gaardebrugerens Kreature, samt Sætterstil. - 17. Er Gaardebrugeren pligtig til, saavel selv, som ved sinne Folk at yde dem i Sundheds, som fornemmelig i Sygdoms og Alderdoms Dage al tiltrængende Opvartning og Pleie. 18. Kommer Beslægtede eller Venner til dem og medbringer Heste, da forsynes disse med Staldrum og Fourage om Vinteren samt Havning om Sommeren af Gaardebrugeren. 19. Leveres dem aarlig 1 Læs godt og forsvarlig Sætterhøe. - 20. Naar en af Føderaadsfolkene ved Døden afgaae, da bortfalder af de i 1’’ Post bestemte Kornvahrer ½ Tønde Erter, ½ Tønde Rug, 1 Tønde Byg, 1 Tønde Blandkorn og 1 Tønde Havre, men for øvrigt uforandret. 21. Ved Føderaadsfolkenes Død skal Gaardebrugeren uden Erstatning levere det til Begravelsen fornødne Huserum, Brændeveed og Folkehjelp; men for øvrigt bekostes Begravelsen af deres Efterladenskaber, eller af deres Arvinger. - 22d Skulle Føderaadsfolkene ved Døden Afgaae førend yngste Søn Gulbrand har fyldt sit 25’’ Aar da forskaffer Gaardebrugeren ham frit Varmt Huus og frie Brug og Benyttelse af de i 7d Post benævnte 2d smaae Agre i Tomtjordet. 23d. Ligesom ogsaa Datteren Olia Christophersdatter efter Føderaadsfolkenes Død nyder af og paa Gaarden Tomter for sin Levetid frit varmt Huserum paa Kjøkkenkammret i den væstre Bygning og frie Benyttelse af den nordre 3’’ Høide i samme Bygning og frie Adgang til Kjøkkenet i bemeldte Bygning, og endvidere leverer Gaardebrugeren hende aarlig ½ Tønde Rug 1½ Tønde Byg, af det bedste som afles paa Gaarden og efter 9 Skeppers Strøgmaal hvilke Kornvare for hende tørkes, males og i spisefærdig Stand overleveres, ligesom og Gaardebrugeren aarlig føder til hende 2’’ Souver godt og forsvarligt, og endvidere leverer Gaardebrugeren hende daglig 1 Pot nysilet Melk og 2 Par forsvarlige og gode Skoe aarlig. – Nærværende Forskrivelse skal i alle dens Poster ubrødelig holdes, og saalenge Føderaadstagerne leve, og som en prioriteret Heftelse paahvile Gaarden Tomter i hvis Eje og Besiddelse den i Fremtiden maatte komme. –            Dette til Bekræftelse under min Haand i de 2d Vitterligheds Vidners Overvær. – Tomter den 10d December 1842. –                                                           Jachob Christophersen. – #                                             # At forestaaende Udkast er forfattet efter mit Ønske og Begjær det erkjendes herved. Datum utsupra Christopher Tomter. Til Vitterlighed Peder øvre Skraastad. Lars E: Herseth. - Avskrift: Inger Karin Martinsen

Jakob og broren Gudbrand Kristoffersen giftet seg med søstrene Sissel og Inger fra Vartomten Se Vangsboka 3, Vartomten, s. 73. Sammen drev de Tomter og Vartomten på 1860-1870 tallet.

Jakob var bonde i ei tid da behovet for arbeidskraft økte. Det ble bygd flere plasser og bosteder på gardene. Husmannsvesenet var på sitt sterkeste og på Tomter var det i Jakobs tid 6 husmannsplasser av forskjellig størrelse. På Tomter ble husmennene boende lenge og ved flere tilfeller gikk plassen videre fra far til sønn eller svigersønn. Jacob skrev kontrakt med alle sine husmenn da han tok over garden i 1843 og senere ved hvert skifte av husmann.

Det er bevart ei regnskapsbok fra 1848-1854 etter Jakob der han førte opp hva husmennene kjøpte av såfrø og hvor mye de arbeidet. Avgifta på plassen var tilpasset størrelsen av plassen, arbeidsmengden og avkastningen av plassen. De seks husmannsplassene var Trolldalen, Kullbekken, Øvre Stykket og Nedre Stykket, Sveum, Tomterødegården og innerstboligen Roa.  Han hadde to setre i Vang Almenning, Tørbustilen og Bringbu. På Tørbustilen hadde husmennene sine dyr og på Bringbu hadde brukeren sine dyr. I 1770 årene bestemte fogden at Tomter fikk kun ligge på Bringbu seter med dyrene de fødde på Tomter, og på Tørbustilen seter fikk de ligge med dyrene de kunne fø på Østre Syljeset eller Tomterødegården.  Se fogdens bestemmelse av 1771:

Ligesom Tomters Opsiddere, for ødegaarden Syllieset (der skylder 1 Huud 4 skind og henhører under Soldater Lægderne) bestandig og fra Alders Tiid haver hafft deres Sæther Havn udi Sæthren Torbistelen; Saa bør og saadant for eftertiiden skee. Til hvilken Ende Dragon ud Rederen Jacob Gudmundsen (som ellers for sin ejende og paaboende Gaard Tomter, er af den forrige Foged bevilget Sæther udi Bringeboe) hermed bevilges, for det under Tomter, brugende Soldater Lægd bemte Syllieset, fremdeles om Sommeren med saamange Creature, som fornævnte Syllieset kand underholde, at havne og sæthre udi forskrevne Torbistelen, og til samme Sæther at nyde all den Berættigelse, som de øvrige Sætherliggere haver efter Loven, Hvorimod Han ej til Sætheren Bringeboe med de Creature (som underholdes paa Syllieset) maae rejse, eller sammestæds havne, for ej at give bemeldte Bringeboe Sætherliggere aarsage til Klage. – Nordvie gaard d. 15 Januarii 1771. – L. Robsahm Anno 1771 den 9de Julii er forestaaende bevilling Læst og forkyndt for opsiderne og Beboerne af Gaardene Lyndbye, Pind-ødegaarden og Findborud. -      testr                                                           Iohanes Findsahl           Amun Haagensen.

Jakob solgte gardens varer ved ferdeskjøring med korn og mjøl til Trysil og Røros.  Dette hadde vært vanlig i flere generasjoner bakover på Tomter. Etter at Hamar ble kjøpstad i 1849 frambød han varer fra garden på torget i Hamar. Det fortelles i familien at Sissel drømte at det ikke fantes bilde av henne og Jakob etter deres død. Jakob ville ikke være med til fotograf, men Sissel tok med seg finklærne hans og reiste etter til Hamar. Dermed måtte han bli med til fotografen. Bildet ble tatt i helfigur, men ingen hadde tenkt på at de møkkete torvskoene ble med på bildet. En kopi av bildet henger i stua på Vartomten-bygningen på Anno museum, Domkirkeodden.

Bildetekst:    Sissel Toresdatter f. Vartomten (1824-1896) og Jacob Christophersen f. Tomter (1810-1897) .

1881 Tomter ble delt

SE DEN ENKELTE GARDS HISTORIE ETTER 1881 HER:

Nordre Tomter (gnr.60/1) – se nedenfor

Søndre Tomter (gnr. 60/2)

Fradelte eiendommer

Gnr. 60 Tomter

Bnr.	Navn	Type	Utskilt fra	Etablert	Første eier	Eier 2023	Adresse
60/2	Søndre Tomter	Gardsbruk	1	1881	Martinius Tomter	2002: Marianne Tomter Nylund	Gåsbuvegen 335
60/3	Sørlien	Småbruk	1	1886	Ole Larsen	2007: Lilly Olstad	Gåsbuvegen 481
60/4	Hjemli	Småbruk	1	1898	Johannes Mikkelsen	1974: Rolv Hjemli	Gåsbuvegen 453
60/5	Sveum søndre	Småbruk	2	1902	Mikkel Olsen Sveum	2017: Kjersti G. Einarsrud og Even Hoffart	Bjørgedalsvegen 1160
60/6	Tomterødegården	Småbruk	1	1930	Kristoffer Syljeset	2023: Ole Anders Haugom
60/7	Skogro	Hytte/Bolig	6	1920	A. H. Snilsberg	2017: Regine Bakken og Erik Johansen	?
60/8	Lilletomter	Bolig	1	1941	Kristine og Sigrunn Tomter	2018: Julie Christine Bolstad og Benthe Gro Wattø	Gåsbuvegen 411
60/9	Asplund	Hytte, senere bolig	6	1930	Karen Svendsen	2015: Lars Holtet og Stine Furuvik Holtet	Gåsbuvegen 817
60/10	Tomterødegården østre	Småbruk	6	1930	Nikolai Børresen	2002: Arnt Olav Skyrud	Gåsbuvegen 851
60/11	Trollheimen	Fritidsbygg	6	1933	Alf Andersen	2011: Øyvind Lunde	Gåsbuvegen 856
60/12	Dagheim	Hytte	6	1955	Olga Dagfindsen	2009: Ørnulf Røhnebæk	Gåsbuvegen 844-2
60/13	Fjordgløtt	Bolig	6	1935	J. H. Strande	2003: Thordis Nordsted	Gåsbuvegen 864-1
60/14	Sommerro	Hytte, senere bolig	6	1935	Mikkel Blystad	2009: Tom Erik Sagen	Gåsbuvegen 848
60/15	Asphaug	Hytte, senere bolig	6	1936	Kristian Ingvaldsen	2007: Tom Erik Sagen	Gåsbuvegen 848
60/16	Åset	Småbruk	6	1939	Nikolai Børresen	1980: Åge Børresen	Sankt Mikaels veg 41
60/17	Hanslia	Bolig	6	1938	Hans Myrvang	2021: Steinar Brekke	Gåsbuvegen 852
60/19	Torvbua	Annen bygning	9	1939	Andreas Kjøs og Kristian Kjøs	1965: Ottar Øren
60/20	Hjemli øvre	Bolig	4	1939	Martin Hjemli	2005: Lars Brennhagen	Gåsbuvegen 451
60/21	Fjellbu	Bolig	6	1939	Vang Almenning	2001: Jon Olav Helle	Gåsbuvegen 821
60/22	Olstad	Bolig	1	1941	Johan Olstad	2008: Alise Johanne Larsen og Jørn Sagstuen	Tomtervegen 200
60/23	Furuli	Bolig	2	1942	Karl Aasvestad	1997: Jan-Erik Volla	Gåsbuvegen 311
60/24	Skoglund	Bolig	6	1944	Bjarne Hoel	2013: Magnus Villy Larsen	Sankt Mikaels veg 12
60/25	Karistua	Bolig	10	1954	Alf Engh	2017: Sigurd Dag Fuglseth	Gåsbuvegen 867
60/26	Granås	Ingen bygning	7	1946	Andreas og Kristian Kjøs	1974: Anne Marie Torgrimsen
60/27	Liom	Bolig	1	1949	Sigurd Holm	2020: Geir Holm	Tomtervegen 223
60/28	Kikut II	Garasje	21	1949	Johan Imislund	2018: Synnøve Iuell Antonsen
60/29	Heid	Bolig	6	1951	Erling Kristiansen	2012: Katherine Kelly Eriksen og Tom Andre Thorvaldsen	Gåsbuvegen 839
60/30	Heid II	Ingen bygning	6	1954	Erling Kristiansen	2018: Gvidas Daugintis og Raimundas Daugintis
60/31	Heimstad	Bolig	6	1954	Kåre Sønsthagen	2018: Tor Svenkerud Ilseng	Gåsbuvegen 833-1
60/32	Hagtun	Bolig	2	1956	Kåre Tomter	1996: Ann-Kjærsti Svalheim	Gåsbuvegen 320
60/33	Korsnær	Bolig	3	1960	Johannes Furuli	2023: Sebastian Aasen og Katrine G. Stenbakken	Gåsbuvegen 497
60/34	Bakketun	Bolig	6	1966	Karen og Harald Grønvold	2009: Sigrun Skjervheim Wike og Tom Wike	Sankt Mikaels veg 2
60/35	Bergtun	Bolig	6	1967	Sonja Ryste	2015: Pia Mathisen og Jan Ivar Ulekleiv	Sankt Mikaels veg 7
60/36	Lillebo	Bolig	7	1966	Ellen Brant	2005: Anstein Olav Bjerke	Pinnødegarden 8
60/37	Bergum	Bolig	6	196	Reidar Tangen	2018: Raimundas Dauginits 2023: Gene Daugintis og	Sankt Mikaels veg 8
60/38	Bjørkly	Bolig. Slått sammen i 2006	4	1970	Leif Erik Henriksen	2020: Katrine Rugsveen	Gåsbuvegen 457
60/39	Bjørkly II		4	1974	Leif Erik Henriksen
60/40	Duvatun	Bolig	6	1976	Georg Dufset	2017: Beate Skyrud	Sankt Mikaels veg 4
60/41	Mjøsgløtt	Bolig	10	1977	Unni og Magnar Børresen	2021: Bjørg Opheim Glemmestad og Rune Glemmestad	Kirkebyenga 48
60/42	Furuli II	Garasjeuthus	2	1979/80	Anders Andersen	1997: Jan-Erik Volla
60/43	Utsikten	Grunneiendom, ingen bygninger	10	1994	Unni og Magnar Børresen	2023: Skyrud Eiendomsutviking AS
60/44	Utsyn	Grunneiendom, ingen bygninger	10	1994	Unni og Magnar Børresen	2023: Skyrud Eiendomsutviking AS
60/45	Mjøsgløtt II	Grunneiendom, ingen bygninger	10	1994	Unni og Magnar Børresen	2021: Øyvind Børresen
60/46	Kjellbakken	Bolig	1	1999	Helge Andreas Prestrud	1999: Helge Andreas Prestrud	Gåsbuvegen 421
60/47	Engbakken	Bolig	2	2000	Liv Berit Bråthen og Vidar Kjernet	2018: Violeta og Arunas Blekaitis	Gåsbuvegen 342
60/48	Boligareal, uten navn	Grunneiendom boligformål	2	2022		2022: Marianne Tomter Nylund

Brukere/eiere før Tomter ble delt i 1881

1490
Arvid Trondson på Dørum solgte Tomter til sin svigersønn Arne Thoreson i 1490.
Dette er første gang garden Tomter er nevnt, se Stor-Dørum, Vangsboka 2, s. 519.

1582
Ole Tomter er nevnt i en grensetvist i 1582, en «Skoggang- og fedriftsak» mellom Kristoffer Foed på Nashaug og Ole Tomter. Ole hevdet odel til Tomter.

Barn:

Gudmund, se neste bruker.

Før 1612–1642
Gudmund Tomter, f. 1560/1570, død ca. 1642. I jordeboka av 1624 går det fram at han eide 4 huder i Tomter, en hud i Hveberg, en hud i Bjørke, tre skinn i Herset og en hud i Vesle Opsal.  

Barn:

Ole Gudmundsen, f. ca. 1594, se neste bruker.

1628/1642–1675
Ole [Oluf/Olle] Gudmundsen, f. ca. 1594, død 1687.
Ole var medbruker på Tomter fra 1628, og eier fra 1642.

Barn:
1.   Kari, f. ca. 1620, gift med Erik Pedersen Øvre Skråstad. f. ca. 1620.

Barn:

1.     Ole, bruker på Øvre Skråstad.

Se Øvre Skråstad (61/1) og Heidmork lokalhistorie for Hedmarksbygdene, 1979. s. 34.

2.    Ragnhild, gift med Amund Eriksen arver en hud i Syljeset, hvor de bor.  

Se Tomterødegarden under Tomter (60/1).

3.     Åse, fikk annet jordegods.

4.    Lars, senere i Veldre og kalles i 1708 Lars Hulleberg.

Av Oles barn i andre ekteskap kjenner vi: Gudmund, f. Glestad i Veldre, ca. 1639, d. 1677. Se neste bruker.

1675–1677
Gudmund Olsen, f. 1639, død 1677, gift 1665 med Tore Eriksdatter fra Nordre Hol, f. 1627/1630, død Heggvin–Oppsal 1717. Gudmund var bosatt på nabogarden Høkset 1665–1675 før han overtok Tomter. Se Vangsboka 2, s. 133 Høkset.

Barn:
1.      Ole, f. 1665, se neste bruker.

2.      Erik d.e., f. 1667, d. Tomter 1741.

Han er nevnt i skiftet etter broren Ole i 1699 og bodde ugift på Tomter i 1732.

3.      Kristoffer, f. 1668, d. Tomter 1749, gift med Dorte Olsdatter. f. ca.1654, d. 1742.

Dorte var datter av Ole Torgersen som var bruker og eier av (Vestre) Ommang i Løten fra 1652 -75.

Kristoffer Gudmundsen og Dorte drev garden fra 1693 til 1701. Se Løtenboka 3, Ommang, s. 189.

Kristoffer kjøpte Dotterud i Løten i 1702 av Kristoffer Thordsen. Se Løtenboka 1, Dotterud, s. 674.

I 1710 solgte Kristoffer garden Dotterud til Halvor Kristensen Narmo. Familien til Dorte og Kristoffer er nevnt på Heggvin-Opsal i 1713 og i 1732.

Dorte døde på Nedre Sagsveen i 1742. Se Vangsboka 3, s. 487 Nedre Sagsveen. Kristoffer flyttet til Tomter og døde der i 1749.

4.      Peder, f. 1673, d. Tomter 1701.

I 1698 krevde han stefaren Ole Pedersen Heggvin-Oppsal for arv etter sin far. Han fikk assistanse av sin frende og onkel Halvor Torgersen Glestad. Peder er kalt rytter da han døde.  

5.      Marte, f. ca. 1677, d. 1733, gift 1702 med Ole Kristoffersen f. ca. 1670, d.1737.

Marte hadde til gode 21 riksdaler i skiftet etter broren Ole Tomter i 1699. Se Vangsboka 2, Lille Åsvistad, s. 53.

Marte og Ole bodde på Lille Åsvidstad så sent som i 1730. I 1732 bodde de på Rabstadeie der sønnen Kristoffer var husmann. Både Ole og Marte døde der.  Se Vangsboka 3, s. 235 Rabstadeie.

6.      Erik d.y. f. ca. 1677, d. 1747, gift 1708 med Oliv Eriksdatter Svenkerud f. 1689, d. Høksnes 1773.

De var husfolk på Blæstad fra 1709 og på Heggvin-Oppsaleie fra omkring 1725. Se Vangsboka 2, s. 26 Heggvin-Oppsaleie.

1677-1680
Tore Eriksdatter er nevnt som bruker på Tomter i tre år etter at mannen Gudmund døde, før hun giftet seg igjen. Se under.

1680–1686
Ole Pedersen fra Galgum i Romedal, gift 1680 med Tore Eriksdatter, se ovenfor.

Barn:

Peder, f. ca.1680, se Alderslyst (Heggvin-Opsal), Vangsboka 2, s. 20

1687-1722
Ole Gudmundsen, f. ca. 1665, død Tomter 1699, gift med Kjersti Olsdatter fra Nordre Gaustad i Stange, f. ca.1654, død Tomter 1740.

Barn:
1.      «Oles barn», døpt 29.9.1687, begravet 4.12.1687.

2.      «Oles andre barn», døpt 2.10.1687, begravet 16.12.1687.

3.      Gudmund, f. her 1689, se neste bruker.

4.      Ole, f. her 1691, d. Hjellum 1753,

gift 3.11.1721 med Ellen (Eli) Andersdatter fra Farmen f. ca. 1670, d. Hjellum 1745. Ellen var datter av Anders Pedersen Farmen fra Bjørge i Furnes og Gønner Vernsdatter fra Øver-Gålås i Furnes.  Se Vangsboka 1, Farmen, s. 376.

Ellen giftet seg 1. gang i 1692 med Ole Bjørnsen (1673-1710), og de var brukere på Opstad fram til de flyttet til Hjellum i 1702/03. Se Vangsboka 2, Opstad, s. 276.

Ellen giftet seg 2. gang 1711 med Eilert Bertelsen (1687-1720) fra Mælum i Furnes og fortsatte å drive Hjellum. Hun giftet seg 3. gang 3.11.1721 med Ole Olsen Tomter.

Ole hadde fått bygselsbrev på Høkset (59/1) i 1714. Høkset ble solgt av assessor Grønbech ved auksjon 1723, etter at den var tilbudt Ole først.

Ole var gjestgiver på Hjellum fra 1730. Ole giftet seg 2. gang 21.4.1746 med Marte (Martha) Eriksdatter f. ca.1717, d. Hjellum 1757.  Se Hjellum (19/1).

5.      Kari, f. 1693, d. Helstad 1780, gift 11.1.1711 med Helge Kristoffersen Helstad f. Nashaug ca. 1679,

d. 1731. Kari giftet seg 2. gang 1732 med Nils Toresen Opstad f. Ålstad ca. 1674, d. Helstad 1737. Se Vangsboka 2, Helstad, s.473.  

6.      Dyre, f. her 1695, d. Østre Karset 1730,

gift 27.6.1726 med Marte Gulbrandsdatter Skjeset f. 1704, d. 1764. Se Østre Skjeset (39/1).

Dyre kjøpte østre Karset ved skjøte tinglyst 10.4.1722. Se Karset (63/1). Marte giftet seg igjen 1730 med Ole Jensen fra Bjørke f. 1708, d. 1790.

De brukte Østre Karset fram til 1754, og tok deretter over farsgarden Bjørke. Se Vangsboka 1, Bjørke, s. 579.

7.      Berte, f. 1697, d. 5.9.1773, gift med Jens Eriksen Norstad i Stange f. 1697, d. 1723.

Det er skifte etter Jens Norstad på Norstad 4.2.1724. Da var sønnen Jens 7 uker gammel.

Berte giftet seg igjen 16.6.1624 med Paul Alfsen Tokstad, f.1694, d. 26.7.1744. Se Norstad, Stangeboka 1, s. 78.

1722-1742
Gudmund Olsen Tomter f. her 1689, d. her 1742, gift 1.11.1712 med Kari Toresdatter, f. Ålstad 1683, d. her 1763. Kari var datter av Tore Torkildsen Ålstad og Åse Helgesdatter Nashaug. Se Vangsboka 2, Ålstad, s.336.  

Barn:
1.   Ole, f. her 1713, d. her 1714. Se kirketukt.

2.   Ole, f. her 1715, d. her 1761. Se neste bruker.

3.   Tore, f. her ca. 1717, d. her 1717, 7 uker gammel.

4.   Tore, f. her 1719, d. her 1801, gift 4.11.1751 med Gunhild Helgesdatter Hol, f. Ålstad 1710, d. Myr 1800.

Gunhild og Tore var søskenbarn, da Tores mor og Gunhilds far var søsken.  Se Vangsboka 2, Ålstad s. 337.

Gunhild hadde vært gift med enkemann Lars Jensen på Nordre Hol, som døde i 1750.  Tore giftet seg med Gunhild Helgesdatter etter kongelig bevilling 4. november 1751.

De fortsatte drifta av Nordre Hol fram til Lars og Gunhilds sønn Helge Larsen tok over garden og solgte den i 1792 til de militære myndigheter.

Garden ble da militær sjefsgard for høyere offiserer. Helge kjøpte Myr, og føderådsfolkene Gunhild og Tore flyttet med dit i 1792.

Da Gunhild døde i 1800, flyttet Tore tilbake til Tomter og levde av sin formue. Han døde i 1801.  

5.   Kirsti f. her 1721, d. Rabstad 1806,

gift 1744 med Ole Jensen fra Nordre Hol f. 1713, d. 1800 som kjøpte Rabstad i 1745.

Se Vangsboka 3, Rabstad, s.229.      

6.   Åse, f. 1723, d. Vesle-Oppsal 1780, gift 11.10.1742 med Embret Jensen f. 1720, d. 1777.

Se Vangsboka 1, Bjørke, s. 578.

Han fikk skjøte på Vesle-Oppsal i 1742 av onkelen Pål Embretsen Vesle-Oppsal.

Se Vangsboka 5, Vesle-Oppsal, s. 140.

7.   Jacob, f. 1725, Se senere bruker.

1742-1751
Karen [Kari] Toresdatter (se over), overtok driften da mannen døde.

1751–1761
Ole Gudmundsen, f. 1715, død1761. Ugift. 

1761–1805
Jakob Gudmundsen, f. 1725, død 1805, gift 1762 med Kari Olsdatter, f. Stor- Imerslund 1734 , død 10.10.1816. (datter av Ole Gudbrandsen Stor-Imerslund og Katrine Helgesdatter Ålstad), se Ålstad, Vangsboka 2, s. 337.

Barn:
1.   Kristoffer, f. Tomter 1763, se neste bruker.

2.   Ole, f. 1765, død 12.6.1830.

Ole og Marte Andersdatter, f. Stangerødegården 1782, død Alueie i Furnes i 1824, fikk dattera:

 Eli, f. 14.1.1808.

Ole bodde på Tomter i 1801 og var ugift dragon.

3.   Gulbrand, f. ca. 1767, død 1773.

4.   Gulbrand, f. 1774, død 18.2.1820, gift 1. gang 1804 med Pernille Halvorsdatter, f. Kluke 1785 , død 1814.

Gulbrand gift 2. gang 1816 med Lisbet Jensdatter. f. 1792, død 1873, se Kvæka, Vangsboka 1, s. 257.

1805–1844
Christopher Jacobsen [Kristoffer Jakobsen], f. 1763, død 1846, gift 1805 med Gunnor Toresdatter, fra Øvre Skjeset, f. 1780, død 1870 (datter av Tore Olsen Skjeset), se Øvre Skjeset.

Barn:
1.   Kari, f. Tomter 11.12.1806 , se Stor-Oppsal, Vangsboka 5, s. 39.

2.   Gunnor, f. Tomter 7.6.1808, død Prestrud 13.10.1843. Flyttet til sin bror Kristian på Prestrud i Furnes.

Døde ugift der.

3.   Jakob, f. Tomter 17.3.1810, se neste bruker.

4.   Tore, f. Tomter 20.12.1811, død 1.9.1887, gift med Kjersti Jensdatter, Hveberg, f. 6.6. 1809, død 21.6.1883.

De var brukere på Ry. Vang brenneri ble etablert på Ry i Tores brukertid, se Ry.

5.   Olea, f. Tomter 11.4.1814, død 19.3.1858. Ugift, bodde hjemme hos foreldrene på Tomter hele livet.

6.   Kristian, f. Tomter 20.2.1818, død 18.6.1889, gift med Kirsti Kristoffersdatter, Lerhus, f. 24.6.1816, død 11.2.1884.

De var brukere på Prestrud i Furnes, se Prestrud, Furnesboka 1, s. 721.

7.  Gudbrand, f. Tomter 3.12.1822, gift med Inger Toresdatter, Vartomten, se Vartomten, Vangsboka 3, s. 73.

1844–1881
Jacob Christophersen [Jakob Kristoffersen], f. 17.3.1810, død 29.4.1896, gift 22.3.1852 med Sissel Toresdatter fra Vartomten, f. 11.10.1824, død 23.1.1897, se Vartomten, Vangsboka 3, s.73.

Barn:
1.   Kristoffer, f. Tomter 7.1.1853 , død Lille-Tomter 1941.

Han giftet seg 13.10.1881 med Anne Halvorsdatter Dystvold, f. 12.2.1852, død 1928, se Østre Dystvoll, Vangsboka 5, s. 318.

Han ble første bruker på Nordre Tomter, se nedenfor.

2.   Tore, f. Tomter 10.5.1854, død Asplund i Ottestad 20.2.1934, gravlagt i Fenstad, Nes R.

Han giftet seg 12.7.1887 1. gang med Gønner Pedersdatter Vindhol, f. 19.3.1853, død 1893, se Velt-Vindhol, Vangsboka 2, s. 258. Han giftet sen 2. gang 11.11.1900 i Fenstad, Nes R. med Alma Sofie Rask, f. Dalsland i Sverige, 24.6.1863 d. Asplund i Stange 19.9.1926, gravlagt i Fenstad, Nes R. Tore var lærer og kirkesanger i Fenstad, Nes på Romerike.

3.   Gønner, f. Tomter 1.1.1856 , død Nordkap av Karset 2.1.1929. Ugift.

Hun stelte for foreldrene på Tomter til de døde i 1896 og 1897. I 1900 var hun barnepike hos broren Tore i Fenstad. I 1910 var hun husholder hos familien Børresen på Bredsvold i Stange. Hun kjøpte Nordkap av Karset i 1917.

4.   Martinius, f. 3.7.1857, død 4.8.1929 gift med Karen Eriksdatter Imerslund, f. 24.2.1853, død 1926, se Midtre Imerslund.

Se første bruker på Søndre Tomter.

Tomter ble delt i 1881

Jakob delte garden mellom sine sønner Kristoffer og Martinius ved skylddelingsforretning 4.11.1881. Kristoffer overtok 2/3 av arealet, bygninger og besetning, se Nordre Tomter.

Martinius fikk fradelt 1/3 av arealet, den søndre delen med ca. 60 dekar dyrket areal og om lag 450 dekar skog og slåttmark. 180 dekar ligger lengst nord på Tomter med dagens Bjørgedalsvegen som delelinje, se Søndre Tomter.

Brukere/eiere Nordre Tomter

1882-1920
Kristoffer Jakobsen Tomter, f. her 7.1.1853, d.30.3.1941, gift 13.10.1882 med Anne Halvorsdatter Dystvold f. Østre Dystvoll 12.2.1852, d. 15.1.1928.

Kristoffer bygde Lille-Tomter som føderådsbolig. Se Lille-Tomter av Tomter (60/8).

Pleiesønn:

Halvor Tomter, f. Østre Dystvoll 22.10.1884, d. 1972, gift med Martha Olstad. Halvor var sønn av Anne Halvorsdatter Dystvolds bror Halvor Dystvold. Se Vangsboka 5, s. 354, Østre Dystvoll.

Martha var datter av Ole Olsen og Pauline Sveinsdatter Olstad. Se Olstad av Nordre Tomter (60/22). Halvor og Martha var brukere på Høgset 1920-1930.

Fra 1930 og fram til pensjonsalder var de pedeller på Lunden skole. Se Vangsboka 5, s.121, Lykkja under Store Opsal.

1920-1969
Helge Kristian Prestrud, f. Østre Hanum 2.3.1902, d. her 13.5.1956, Se Vangsboka 1, s. 37, Østre Hanum, gift 22.3.1929 med Pauline Karset, f. Karset 18.4.1906, d. 8.11.1987.

Barn:
1.    Helga, f. 1931, d. 4.1.2017. Ugift. Bodde her.

2.    Helge Andreas, f. 12.6.1932. Se neste bruker.

3.    Ingolf, f. 1.3.1935, d. 21.10.1935.

4.    Kristen, f. 4.12. 1938.  Ugift. Skogsarbeider, bodde her.

5.    Ragnhild, f. 24.4.1947, gift med Karl Øien, f. 11.10.1931, d. 4.12.1983. Se Vangsboka 3, s.173, Øya under Skramstad.

1969- 2000
Helge Andreas Prestrud, f. 12.6.1932, gift med Randi Kristiane Huuse fra Nes, f. Nes 25.4.1941. Se Nes bygdebok, andre bind, del 2, s. 641, Haug Øvre.

Barn:
1.    Helge Kristian, f. 13.11.1965. Se neste bruker.

2.     Anne f. 5.5.1969, samboer med Espen Karlsen fra Nittedal, f. 29.12.1965. De bor i Vingelen.

2000
Helge Kristian Prestrud, f. 13.11.1965, gift med (senere skilt) Hilde Negaard fra Rena f.31.1.1968.

Helge Kristian er samboer med Kristin Maagaard fra Ingeberg, f. 11.4.1977.

Helge Kristian og Hilde har barna:
1.    Helge Vegard, f. 21.12.1995. Bor på Hamar.

2.     Nina Kristin, f. 22.4.1997, gift 24.6.2023 med Amund Hågenrud fra Romedal f. 9.6.1992, sønn av Anne Dæhli og Sigurd Hagen. Se Romedalboka 4, s. 43, Hågenrud.

Anno Domkirkeoddens bildebase

I bildebasen til Anno Domkirkeodden er det opprettet en egen gardsmappe med flere bilder fra Tomter: DigitaltMuseum

Denne mappen inneholder ikke nødvendigvis alle bildene knyttet til garden som finnes i bildebasen.
Egne søk i hele databasen til Anno Museum kan du gjøre her: DigitaltMuseum

Husmannsplasser

På Tomter har det totalt eksistert seks plasser med betegnelsen husmannsplass. De to eldste, Trolldalen og Kullbekken, er nevnt med navn i de eldste kirkebøkene omkring 1700. Kirkebøkene bruker utover på 1700-tallet og helt til 1865 betegnelsen Tomtereie på husmannsstuene og innerstboligene.

Kullbekken

Roa

Stykket

Sveum

Tomtereie

Tomterødegarden

Trolldalen

Andre personer som har hatt tilknytning til Tomter

Her er en liste over personer som har hatt tilknytning til Tomter uten at selve boplassen er kjent. Opplysningene er hentet fra kirkebøker, folketellinger, «langlisten» til Odd Stensrud for perioden 1816 -1883 og arkivet etter ham og også fra Anders Anderssons dokumenter.
Se listen: Andre personer som har hatt tilknytning til Tomter

Sætrer

Kart over Bringbu i Vang og Furnes Almenning, 1918. Anno Domkirkeodden 0414-08090

Nordre Tomter (60/1) hadde sæter på Bringbu.

I forbindelse med deling av Vang og Furnes almenning 1918-1920 ble det tatt opp kart over sætervangene.

Eksterne lenker

• Sandberg, Per-Øivind: Gatenavn i Hamar.