lokalhistoriewiki.no

Botanikkens historie i Østfold på 1800-tallet

Det er først på 1800-tallet at det samles, presses og monteres planter på herbarieark fra Østfold som senere finner veien til et museum/offentlig samling, heretter kalt belegg. Pr. 15.4.2024 kjenner man ca. 5 000 belegg av karplanter på herbarieark i herbariene ved Naturhistorisk museum, Oslo (NHM) som har mest materiale; Universitetsmuseet i Bergen; Vitenskapsmuseet i Trondheim; Polarmuseet i Tromsø; Norges miljø- og biovitenskapelige universitet, Ås, NLH-herbariet (NHM i 2022, men materialet er pr. 14.4.2024 ikke implementert i samlingens databaser), Universitetet i Göteborg, herbarium GB; Uppsala Universitet, Evolutionsmuseet; Lund botaniska museum og Oskarshamn herbarium.

De fleste samlinger i Norge har kommet langt med digitaliseringen av herbarieark, spesielt av norsk materiale. Men fortsatt kan det skjule seg 1800-talls-innsamlinger, og da spesielt i svenske samlinger, og kanskje i København.

De tidligere botanikere var opptatt av det de oppfattet som uvanlige eller sjeldne arter så eldste innsamlinger som blåbær og gran blir samlet relativt sent, hhv. i 1873 og 1889. De tidligere botanikere laget private herbarier som referansemateriale for egen kunnskap og bruk da litteratur ofte var mangelvare. De samlet gjerne også for å bytte materiale med botanikkvenner og -kollegaer og da ofte sjeldnere arter. Ofte var det på slutten av deres liv de donerte sin samling, eller deres etterkommere som solgte eller donerte samlingen til et museum.

1800-1819

Med Jacob Nicolai Wilse's bortgang 1801 så avluttes et stort kapittel i utforskningen av Østfolds natur. 1800-tallets botaniske historie starter med et besøk av første norske botanikkprofesser på norsk jord Christen Smith (1785-1816) på Hvaler i 1807. Christen Smith publiserer ikke noe selv fra turen, men blir langt senere gjengitt av Ove Dahl i 1896, basert på korrespondansen til Christen Smith med den danske botanikeren Jens Wilken Hornemann (1770-1841). Fra Hvalerturen finnes 4 herbarieark av 3 arter ved Naturhistorisk museum i Oslo, og Ove Dahl lister 15 arter som Christen Smith skal ha funnet på Hvaler[1]. De nevnte herbarieark er originalt udatert, og er datert på grunnlag overnevnte litteratur. De er for øvrig med sikkerhet de eldste herbarieark vi kjenner fra Østfold i et naturvitenskapelig museum, alle ved Naturhistorisk museum, Oslo (NHM).

Høgskolelektor Jan Ingar I. Båtvik (2000) har tidligere påstått at det er biskop Johan Ernst Gunnerus (1718-1783) har det eldste herbariebelegget fra Østfold[2]. Det ligger et herbarieark i Vitenskapsmuseet, Trondheim av malurt som er udatert og uten lokalitet. Dette materialet har da blitt tolket som samlet fra Fredrikshald basert på Gunnerus latinske utgave av Flora Norvegica (1766-1772). Men i en oversatt og kommentert utgave av floraen av Per Magnus Jørgensen, Einar Weidemann & Eli Fremstad 2016)[3] står det om malurt "ofte sett av meg [Gunnerus] i Akerhus sogn, men i meget store mengder på den gamle kirkegården i Fredrikshald 23. august året 1771"[4]. Vi kan dermed ikke være helt sikker på at nevnte herbariebelegg er fra Akerhus sogn eller fra Halden i Østfold.

1820-åra

Etter Christen Smith tur til Hvaler skulle det gå 20 år før Mathias Numsen Blytt (1789-1862) som gjør en botanisk utforsking i Østfold. Han etterfulgte for øvrig Christen Smith sitt professorat i botanikk ved Det Kongelige Fredriks Universitet (senere omdøpt til Universitetet i Oslo). M.N. Blytt reiste fra Christiania og ankom Moss den 18. juli 1827. Han reiste videre til Dilling i Rygge, Karlshus i Råde, Kjølberg i Fredrikstad, Fredrikstad og Kråkerøy, Arisholmen sør for Kråkerøy, Spjærøy, Akerøya og Kirkøy på Hvaler. Deretter tilbake til Fredrikstad og videre til Guslund i Skjeberg, derfra til Fredrikshald. Den 28. august 1827 reiste M.N. Blytt til Strömstad i Bohuslän, og derfra tilbake til Christiania den 1. september 1827.

Iflg. M.N. Blytts upubliserte notater, for øvrig ikke er ferdig tolket, listes ca. 700 arter som domineres av karplanter, samt noen alge-, mose- og lavfunn. Notatene inneholder ca. 1950 artslokalitetsfunn. Fra turen ble det samlet 254 belegg, hvor flesteparten er fra Hvaler. Fra sin tur i 1827 bidrar M.N. Blytt med 131 førstegangsinnsamlinger av karplanter i Østfold.

M.N. Blytt publiserte ikke selv noe fra turen, men han ga sine opplysninger til den svenske botanikeren Johan Emanuel Wikström (1789-1856) som publiserer 192 art-karplantefunn av 141 arter fra Østfold[5]. Blytt omtaler kort selv 1827-reisen gjennom Smaalenene i artikkel i Nyt Magazin for Naturvidenskaberne i 1840 i forbindelse med en reise fra Christiania til søndre deler av Hedmark sommeren 1837. Han lister ingen egne funn fra Smaalenene i 1827, men gir innledningsvis en liten oversikt over hvem som tidligere har omtalt planter fra Smaalenene. I tillegg gir M.N. Blytt kritikk av Jacob Nicolai Wilse's omtale av planter fra Spydebergbeskrivelsen av 1779 med tvilsomme angivelser, funn som fortjener oppmerksomhet og forslag til endring av arter som han mener må være misforståelser. Ellers i 1840-artikkelen presenter M.N. kun et funn som den gang ikke var publisert fra Østfold tidligere. Under angivelsen av Wilse sin Anemone pulsatilla (mogop) som han mener må være Anemone pratensis (kubjelle) skriver han "En af mine Tillhørere har bragt mig et Exemplar af samme Art fra Skieberg Sogn"[6]. Denne er ikke å finne norske offentlige herbarier som belegg, og arten er heller aldri siden funnet i Skjeberg. Peter Kleppa har i sin Norsk botanisk bibliografi 1814-1964 misforstått eller ikke lest hele M.N. Blytts 1840-artikkel da han fører artikkelen under Østfold[7], ikke fra Akershus (jfr. Kleppa s. 269) og Hedmark (jfr. Kleppa s. 271) som artikkelen hovedsakelig beskriver botaniske undersøkelser fra. Denne feil gjentas i boka Botanikkens historie i Norge[8] som tyder på at dennes forfatterne kun har stolt på Kleppas angivelse, og ikke konsultert originalen.

1830-åra

Fra botanikeren og hagebrukspioneren Frederik Christian Schübeler (1815-1892) som var født i Fredrikstad finnes et par hundre belegg samlet i årene 1837-1840, 1858, 1870, 1878 og 1883, hovedsakelig fra Fredrikstad og Hvaler, samt et fåtall fra Moss (kommunegrenser av 2020). Blant disse er 67 arter som er samlet for første gang i Østfold. Potensielt sett kunne det ha vært flere, men ca. halvparten av hans innsamlinger er udaterte, og som ikke lar seg datere i ettertid. F.C. Schübeler ble immatrikulert ved Det Kongelige Fredriks Universitet i 1834, og han var neppe fastboende i Østfold etter den tid.

1840-åra

Den svenske naturforskeren Magnus Wilhlem von Düben (1814-1845) foretar i 1841 en 6 ukers "Exkursion i Bohuslän". Skjult av tittelen besøker han også Fredrikshald, Fredriksten festning og Tistedalen, samt Enningedalen 27.-30. juli 1841 (Düben 1843 (6): 90-92)[9].

Legen Hans Christian Printz (1817-1910) var født i Fredrikshald, men som bodde utenfor Østfold i hele sitt voksne liv. Som medisinstudent gjennomførte han 2 botaniske turer med offentlige stipend som berørte Smaalenenes Amt[10]. I 1842 bevilget Stortinget han 50 specidaler til å foreta ca. 6 ukers botaniske undersøkelser på "Øerne i Christianiafjorden"[11] hvor han iflg. Robert Collett besøker Hvaler i perioden 8.-18. juli 1842. Iflg. R. Collett og fant ca. 450 arter. Videre skriver R. Collett at han sammenlignet H.C. Printz' sine spesialfloraer med sine egne spesialfloraer[12], se for øvrig 1860-tallet nedenfor. Disse spesialfloraer kan tolkes som plantelister for hver øy eller lokalitet H.C. Printz besøkte.

I 1844 ble H.C. Printz igjen bevilget 50 specidaler til å foreta ca. 6 ukers botaniske undersøkelser, denne gangen i "Smaalenenes Amt"[13]. De fleste av innsamlingene er udaterte, og de få fullstending daterte som finnes viste at han var i Østfold i det minste i perioden 21. juni (Spydeberg) - 31. juli 1844 (Aremark) og reiseruta var sannsynligvis etter datidens herreder: Hobøl, Spydeberg, Trøgstad, Askim, Skiptvet, Eidsberg, Rakkestad, Rødnes, Aremark og Halden.

H.C. Printz publiserte ikke noe selv fra turene i 1842 og 1844. R. Collett (1868)[12] benyttet Printz' sine notater fra 1842 til sin publikasjon fra Hvaler, men originalene etter H.C. Printz vet vi ikke skjebnen til. De kan ligge bortgjemt i et eller annet arkiv eller gått tapt. Med sine to turer bidrar H.C. Printz med 270 herbarieark hvor 105 arter er førstegangsinnsamlinger fra Østfold.

1850-åra

Det er først i 1859 at det er en som bor fast i Østfold har etterlatt seg belegg i et museum. Det var overlærer og matematiker Ludvig Sylow (1832-1918) som underviste i Halden 1858-1898. I perioden 1859-1884 bidrar han med 88 herbarieark hvor 24 er førstegangsinnsamlinger av karplanter hovedsakelig fra Halden.

I perioden 30. august - 3. oktober 1853 reiste Ivar Aasen gjennom deler av Smaalehnene (Østfold) for samle informasjon om språk og dialekter. Han noterte også folks navn på planter og dyr i distriktene. I 1860 publiserer han en liste over plantenavn fra ulike steder i Norge hvor 35 arter er nevnt fra Østfold[14].

1860-åra

Zoologen Robert Collett (1842-1913) er den eneste som skriver en planteliste fra en Østfoldkommune på 1800-tallet, fra Hvaler i 1868[15]. Plantelista i publikasjonen inneholder 579 arter. Han besøkte Hvaler i perioden 18. mai - 26. juni 1865. R. Collett hadde tilgang til notater fra M.N. Blytt fra 1827, H.C. Printz fra 1842 og F.C. Schübeler. R. Collett samlet 87 belegg, som ga 38 førstegangsinnsamlinger fra Østfold, hovedsakelig fra Hvaler og samler litt på vei hjem fra Hvaler både i Sarpsborg og Moss. Ved sjekk av R. Colletts dagbok fra Hvaløerne 1865[16] for evt. å få mer opplysninger om hans plantefunn så inneholder den nesten utelukkende opplysninger om fugl, knapt noe om planter. Han hadde forfattet spesialfloraer over karplanter og kransalger, som ikke ble omtalt i hans dagbøker, for hver øy han besøkte til sammen ca. 430 arter. Vi vet ikke skjebnen til disse listene eller spesialfloraer som R. Collett kalte dem.

Lærerinnen Sophie Møller (1840-1920), gjerne kalt norges første kvinnelige botaniker[17][18], er den første kvinne som samler materiale fra Østfold. Etter henne finnes det 89 herbarieark, mest fra Fredrikshald (Halden) i perioden 1868-1882, hovedsakelig i 1870-åra. Av disse er 26 førstegangsinnsamlinger fra Østfold. For øvrig samlet hun en god del moser på sine besøk.

1870-åra

Fabrikkbestyrer Elling Ryan (1849-1905) som var fra Skogn i Nord-Trøndelag flyttet til Østfold, Fredrikshald i 1871 til 1873 da han flyttet til Onsøy og bodde der livet ut. Ryans bidrag til kunnskapen om Østfold er drøye 1800 herbarieark i offentlige samlinger i perioden 1872-1904, dvs. han er aktivt helt til sin død. Ryan er personen med flest herbarieark på 1800-tallet, og flest med førstegangsinnsamlinger av karplanter gjennom tidene i Østfold med 246 arter. Ryan publiserer intet selv om karplanter, men publiserer sammen med legen og moseforskeren Ingebrigt S. Hagen et verk om mosefloraen i sørvestre Smaalenene[19].

Botanikeren Nordal Wille (1854-1928) samler på 1870-tallet fra sin fødekommune Hobøl som ga 54 førstegangsinnsamlinger i Østfold. Han blir professor i botanikk i 1893 og bestyrer av botanisk hage på Tøyen og fra 1898 også bestyrer av Botanisk museum.

Botanikeren Axel Blytt (1843-1898) besøker Østfold ved noen anledninger. Hans viktigste arbeider i Østfold er undersøkelser av myrer i sørøstre del av Norge[20] som Blytt brukte i sin klimavekslingsteori. Videre utfører han turer til Rauer i Onsøy, Jeløya ekskursjon sammen med andre botaniker og i undervisningssammenheng. Han bidrar også med ca. 25 førstegangsinnsamlinger av totalt 173 belegg fra Østfold i perioden 1874-1898.

Kjemikeren Randor E. Fridtz (1841-1921) hadde botanikk som sin store hobby, og er en av største plantesamlere i Norge gjennom tidene. Han samlet i store deler av Norge og var naturlig nok også i Østfold. Han samlet mer enn 1200 herbarieark fra Østfold, og har bidratt med 37 førstegangsinnsamlinger.

Christian Sommerfelt (1819-1903) utførte sin siste prestegjerning i Trøgstad 1875-1895 av fire prestegjeld spredt i Norge. Han publiserer intet av sine funn fra Trøgstad, men bidrar med ca. 230 innsamlinger hvor ca. 50 er førstegangsinnsamlinger. Og via hans overlevering av sitt herbarium til Botanisk museum, Oslo i 1903 blir også noen innsamling av hans sønner Hans Sommerfelt (1853-1943) og Kristian Sommerfelt (1851-1934) med. Disse etikettene er gjerne stemplet eller påført Ex herb. Chr. Sommerfelt.

Ingeniøren Edvard Ellingsen (1855-1938), svogeren til Elling Ryan, hadde zoologien som sin største hobby samlet også en del planter som til slutt hovedsakelig fant veien Göteborg-herbariet. Hans bidrag fører til 56 førstegangsinnsamlinger av karplanter fra Østfold, hovedsakelig ballastplanter fra Fredrikstad.

1880-åra

Fiskeriinspektør Anthon Landmark reiste mye omkring i Norge i embeds medfør. En stor hobby han hadde var å samle planter. Han etterlot seg etter et herbarium med mer enn 8000 innsamlinger som finner veien til norske museer, hvor knapt 600 er fra Østfold. Han besøkte han flere ganger ballastplasser i Fredrikstad. Herfra bidro han med 82 førstegangsinnsamlinger fra Østfold.

Botanikeren Ove Christian Dahl besøker Østfold første gang i 1886, men bidro langt mer på 1900-tallet.

1890-åra

Jens Holmboe besøker trolig Smaalenene første gang i 1899. Han besøker bl.a. Linnekleppen hvor han bl.a. gjenfinner strandplanten strandsmelle etter opplysninger fra kand. real. Gran (Haaken Gran?) som han omtaler i en artikkel[21]. Han starter også feltarbeid på planterester i norske torvmyrer i dette året. I det minste besøker han en av fire myrer i Østfold som ble publisert i 1903[22].

Publikasjonene

På 1800-tallet er det ingen som gjør en samlet fremstilling av floraen i Østfold. De viktigste av de få publikasjonene er kanskje Wikström[5] om M.N. Blytts reise i 1827 og Collett's[15] planteliste over Hvaler fra 1865, publisert 1868. Ellers må man plukke ut Østfoldfunn i "Norges flora" i tre bind[23][24][25] med tillegghefte[26], samt Axel Blytt's 4 artikler "Nye bidrag til karplanternes udbredelse i Norge"[27][28][29][30]. Og i Norges flora bind 2 og 3, samt "nye bidrag" så nevner A. Blytt flere av de overstående personer som kilder. I bokverket Norges land og folk, bindet om Smaalenene gir Bernhard Geelmuyden (1823-1903) en kort omtale av vekstlivet[31]. Andre begynner å gi ut floraer på slutten av 1800-tallet hvor det presenteres noen få arter, gjerne sjeldne arter, fra Østfold. Først ute er Henrik Lauritz Sørensen etter Blyttene med "Norsk flora for skoler" 1-6 utgave og "Norsk flora til bruk ved skoler og botaniske utflugter" hvor utgavene 3[32], 4[33], 5[34] og 6[35] i perioden 1878-1890, og utgavene av 1893[36] og 1896[37] (ingen nummer) har opplysninger fra Østfold. Siste utgaven av denne floraen ble utgitt 1957. Videre gir Ole Andreas Hoffstad ut "Norsk flora" hvor kun 2. utgave[38] har Østfold-opplysninger på 1800-tallet. Siste utgave av denne floraen ble også utgitt i 1957.

Plantesamlerne

I nedenstående tabell presenteres samtlige personer, kjente og ukjente, som begynte å samle karplanter i Østfold på 1800-tallet, og som har etterlatt seg materiale i et/flere museum/museer. Referanser til personene er en av disse i prioritert rekkefølge, Lokalhistoriewiki, Wikipedia eller Wikidata.

PLANTESAMLERNE PÅ 1800-TALLET Antall herbarieark Eldste herbariark år Nyeste herbarieark år Antall arter eldste belegg
Smith, Christen (1785-1816) 4 1807 1807 3
Sommerfelt, Søren Christian (1794-1838)[39] Usikkert 4 1824? 1827?
Blytt, Mathias Numsen (1789-1862) 254 1827 1827 131
Nygaard/Nygård (ukjent) 15 1827 1850 2
Schübeler, Frederik Christian (1815-1892) 219 1837 1883 67
Bang, Capt. (ukjent) 1 1838 1838 1
Düben, Magnus Wilhelm von (1814-1845)[40] 1 1841 1841 1
Moe, Nils Green (1812-1892)[41] 6 1841 1884
Printz, Hans Christian (1817-1910)[42] 270 1842 1847 105
Eriksen, Veterinær (ukjent) 1 1846 1846 1
Hoch, Johan Fredrik (1840-1910)[43] 10 1854 1882 2
Smith, R. (ukjent svenske?) 1 1854 1854 1
Bolander, Axel Wilhelm (1840-1870)[44] 7 1856 1862 3
Fries, Theodor Magnus (1832-1913)[45] 4 1856 1856
Lindeberg, Carl Johan (1815-1900)[46] 17 1856 1884 1
Landgren, Otto (1843-1865) 1 1859 1859 1
Sylow, Peter Ludvig Meidell (1832-1918)[47] 88 1859 1884 24
Collett, Robert (1842-1913) 92 1861 1895 41
Lamberg, Carl Mathias (1845-1931) 1 1862 1862
Leffler, Johan Anders (1845-1912)[48] 1 1862 1862
Mordt, Adolf Christian (1834-1917) 1 1862 1862
Møller, Sophie Maren[18] (1840-1920) 102 1868 1882 27
Scharffenberg, Herman Fredrik (1848-1930) 1 1868 1868
Henrichsen, Sophus Septimus (1845-1928)[49] 27 1872 1872 10
Ryan, Elling Jacobsen (1849-1905)[50] 1832 1872 1904 246
Strøm, Hagbarth (1854-1912) 1 1872 1872
Wessel, Andreas Bredal (1858-1940)[51] 4 1873 1874 1
Wille, Johan Nordal Fischer (1854-1928) 214 1873 1914 54
Blytt, Axel Gudbrand (1843-1898)[52] 191 1874 1898 31
Bryhn, Nils (1854-1916)[53] 9 1874 1880 2
Fridtz, Randor Eretius (1841-1921)[54] 1260 1874 1910 37
Hagen, Ingebrigt Severin (1852-1917)[55] 57 1874 1897 8
Sommerfelt, Christian (1819-1903) 232 1874 1895 50
Andersen, Louise Amalie (1850-1919) 6 1875 1885 1
Hiorth, Fredrik Wilhelm (1850-1923)[56] 8 1875 1875 1
Sommerfelt, Hans Gotfried Olaf Schmidt (1853-1943)[57] 60 1875 1875 17
Sommerfelt, Søren Kristian (1851-1934)[58] 3 1875 1875 1
Knoll, Nils Thorvald (1856-1927)[59] 2 1876 1894
Holmboe, Eleonore (1857-1901)[60] 25 1877 1877 8
Kaalaas, Baard Bastian Larsen (1851-1918)[61] 17 1878 1882 1
Rud, Jon (1852-1927)[62] 3 1878 1878 1
Balke, Johan Maximilian Georg (1854-1937)[63] 2 1879 1880
Ellingsen, Edvard (1855-1938)[64] 461 1879 1924 56
Moe, Axel Henrik Benediktus (1848-?) 1 1879 1879 1
Svendsen, Paul Peter (1847-1926)[65] 118 1879 1909 10
Fogh, Fru (ukjent) 1 1880 1880
Helliesen, Tor (1855-1914)[66] 1 1880 1880
Hjort, Fr. (mulig Fredrik Wilhelm Hiorth?) 1 1880 1880
Holtermann, Carl Ludvig (1866-1923)[67] 204 1880 1890 27
J., A. (ukjent) 3 1880 1883 1
Poulsson, Poul Edvard (1858-1935) 66 1880 1886 5
Warloe, Hans (1852-1939)[68] 1 1880 1880 1
Brunchorst, Jørgen (1862-1917) 1 1881 1881
Høyer, Peder Zacharias August (1864-1888)[69] 1 1881 1881
Arvén, Alfred (1845-1930) 1 1882 1882
Nøvik, Peter (1844-1915) 52 1882 1892 3
Thomle, Jens Edvard (1862-1945)[70] 31 1882 1890 3
Bryn, Halfdan (1864-1933)[71] 4 1883 1886
Conradi, Fredrik Emil (1857-1907)[72] 23 1883 1887 2
Riddervold, Ingolf (1871-1929)[73] 116 1883 1887 12
Foslie, Mikael Heggelund (1855-1909)[74] 8 1884 1903
Gran, Haaken Hasberg (1870-1955), tidlig? 21 1884 1889 3
Johansson, J. L. (ukjent) 3 1884 1884
Krogh, Lars Omsted von (1863-1929)[75] 28 1884 1899 1
Riddervold, A. (?) 1 1884 1884
Dahl, Ove Christian (1862-1940)[76] 921 1886 1920 30
Eng, A. (seminarist, ukjent) 3 1886 1888
Ruud, Johan Tidemand (1865-1933)[77] 21 1886 1923 2
Hansen, Hans (ukjent) 2 1887 1888
Landmark, Even Anthon Thomas (1842-1932) 584 1887 1922 82
Rekstad, John Bernhard (1852-1934) 2 1887 1887
Madsen, August Julius (1841-1898)[78] 2 1888 1888
Omang, Simen Oskar Fredrik (1867-1953) 107 1888 1895 11
Strömfält, Anders (ukjent) 1 1888 1888 1
Christensen, M. (Martin?) 1 1889 1889
Funderud, Olaf (1870-1956)[79] 1 1889 1889
Holmboe, Jens (1880-1943)[80] feil tidligste belegg? 889 1889 1940 42
Lieungh, Frode (1866-1939)[81] 48 1889 1929 4
Ohlsson, Carl Emil (ukjent) 1 1889 1889
Aulin, Fredrik Rutger (1843-1923)[82] 8 1891 1892 4
Poulsson, Thomas Henrik (1876-1961)[83] 4 1891 1950 1
Størmer, Fredrik Carl Mülertz (1874-1957) 68 1891 1906
Anker, N. (ukjent) 1 1892 1892
Apold, Johannes (1868-1950)[84] 1 1892 1892
Landmark, Ulrik Fredrik Wilhelm (1881-1959)[85] 3 1892 1892
Pettersen, Karl/Petersen, Karl (ukjent) 77 1892 1897 5
Selland, Sjur Knutsen (1867-1920)[86] 40 1892 1913 4
Spolén, Johan Efraim (1874-1944) 11 1892 1892
Stenholm, Carl Johan Bernhard (1862-1939) 13 1892 1892
Traaen, Carl (1847-1928)[87] 80 1892 1921 2
Brochmann, Jørgen Henrik Hegermann (1850-1926)[88] 3 1893 1893
Brockmann, Bertrand (feil for faren?) 1 1893 1893
Haglund, Arvid (ukjent svenske) 1 1893 1893
Haglund, V. (ukjent svenske) 5 1893 1897
Hertzberg, Arthur Johan (1870-1941)[89] 17 1893 1897
Holmboe, Anna (1862?-?) 1 1893 1893 1
Parr, Helga Johanne (1865-1955)[90] 5 1893 1893 1
Johnsen, Hartvig (1877-1954) 1204 1894 1934 69
Jynge, Gerhard (1877-1945)[91] 2 1894 1894
Nissen, Rasmus Tønder (1870-1931)[92] 62 1895 1905 7
Olsen, Carl Gottlieb Aas (1859-1955)[93] 5 1895 1895 1
Resvoll, Thekla Susanne Ragnhild (1871-1948) 50 1895 1900 7
Aasen, Asmund Larsen (1872-1942)[94] 1 1895 1895
Finne, Oluf Andreas (1842-1903)[95] 17 1896 1896
Holmsen, Andreas (1869-1955)[96] 6 1896 1898
Nilssen, T. (ukjent) 1 1896 1896
Sørensen, Søren (1873-1927)[97] 69 1896 1908 1
Hannaas, Torleiv (1874-1929) 1 1897 1897
Hoel, Adolf (1879-1964)[98] 19 1898 1900 5
Næss, Ole (1878-1958)[99] 1 1898 1898 1
Schie, Julius (1879-1980)[100] 1 1898 1898 1
Björkman, Elsa (ukjent svenske) 1 1899 1899
Carlqvist, Lars/Carlquist, L. H. (ukjent svenske) 2 1899 1899
Johansson, Karl (1856-1928)[101] 12 1899 1899
Magnus, Arne (1884-1935)[102] 176 1899 1928 1
Strøm, Boye Christian Riis (1847-1930) 35 1899 1907

Kilder og litteratur

  1. ↑ Dahl, Ove 1895. Breve fra norske botanikere til prof. J. W. Hornemann. - Kristiania og København. 99 s. Digital versjon på Nettbiblioteket.
  2. ↑ Båtvik, Jan Ingar I. 2000. Gamle bevarte herbarier, og Østfolds eldste herbariebelegg. - Natur i Østfold 19 (1): 17-27. Digital nettversjon i Nettbiblioteket.
  3. ↑ Jørgensen, Per Magnus, Einar Weidemann & Eli Fremstad 2016. Flora Norvegica av J.E. Gunnerus. På norsk med kommentar. - Gunneria 80:1-505.
  4. ↑ Gunnerus, Johan Ernst 1766-1772. Flora Norvegica. Observationibus presertim oeconomicis panosque norvegici locupletata. - Vingind, Trondheim. Digital nettversjon i Nettbiblioteket.
  5. ↑ 5,0 5,1 Wikström, Johan Emanuel 1828. Årsberättelser om framstegen uti botanik for år 1827. - Kungl. Vetenskaps-academien. Stockholm.
  6. ↑ Blytt, Mathias Numsen 1840. Botanisk Reise i Sommeren 1837. - Nyt Magazin for Naturvidenskaberne 2: 241-296. Digital versjon på Nettbiblioteket.
  7. ↑ Kleppa, Peter 1973. Norsk botanisk bibliografi 1814-1964. - Universitetsforlaget, Oslo. 334 s. Digital versjon på Nettbiblioteket.
  8. ↑ Høiland, Klaus & Per M. Jørgensen 2007. Lokale floristiske undersøkelser, s. 131-177 i: Jørgensen, Per M. (red.). Botanikkens historie i Norge. - Fagbokforlaget Vigmostad & Bjørke AS. 396 s.
  9. ↑ Düben, Magnus Wilhelm von 1843. Exkursion i Bohuslän. - Botaniska Notiser 1843, häfte 4, s. 49-54, häfte 5, s. 66-76, häfte 6 s. 81-95.
  10. ↑ Nordhagen, Rolf 1952. Hans Christian Printz, s. 178-181; i Norsk biografisk leksikon Bd. 11. - Oslo, Aschehoug. Digital nettversjon i Nettbiblioteket.
  11. ↑ Møinichen, Erik Røring, Carl Andreas Fougstad & Christian Birch-Reichenwald (red.) 1842. Departements-tidende vol. 14 (22): 353-368. Digital versjon på Nettbiblioteket.
  12. ↑ 12,0 12,1 Collett, Robert 1868. Zoologiske botaniske Observationer fra Hvaløerne. - Nyt Magazin for Naturvidenskaberne 15: 1-84. Christiania. Digital versjon på Nettbiblioteket.
  13. ↑ Birch-Reichenwald, Christian, Johan Christian Collett & Ludvig Kyhn (red.) 1844. Departements-tidende vol. 16 (29): 449-464. Digital versjon på Nettbiblioteket.
  14. ↑ Aasen, Ivar 1860. Norske Plantenavne. - Budstikken et maanedsskrift 2 (1): 9-42. Digital versjon på Nettbiblioteket.
  15. ↑ 15,0 15,1 Collett, Robert 1868. Zoologiske botaniske Observationer fra Hvaløerne. - Nyt Magazin for Naturvidenskaberne 15: 1-84. Christiania. Digital versjon på Nettbiblioteket.
  16. ↑ Robert Colletts dagbok Hvaløerne 16 Maj - 23 Juni 1865. Digital nettversjon i Nettbiblioteket.
  17. ↑ Sophie Møller i Norsk biografisk leksikon 1999-2005
  18. ↑ 18,0 18,1 Sophie Maren Møller på Wikipedia.
  19. ↑ Ryan, Elling & Ingebrigt S. Hagen 1896. Iakttagelser over Mosernes Udbredelse i den sydvestlige Del af Smaalenenes Amt. - Det Kgl. Norske Videnskabs Selskabs Skrifter nr. 1: 1-186.
  20. ↑ Blytt, Axel 1882. Iakttagelser over det sydøstlige Norges torvmyrer. - Vidensk.Selsk. Forhandl. Nr. 6. Christiania. Digital versjon på Nettbiblioteket.
  21. ↑ Holmboe, Jens 1899. Strandplanter i det indre af Norge. - Naturen 23: 271-275. Digital versjon på Nettbiblioteket.
  22. ↑ Holmboe, Jens 1903. Planterester i Norske torvmyrer. Et bidrag til den norske vegetations historie efter den sidste istid. - Videnskabers Selskab i Christiania. I. Matematisk-Naturvitenskapelig Klasse. Christiania. 227 s. + 5pl. Digital versjon på Nettbiblioteket.
  23. ↑ Blytt, Mathias Numsen 1861. Norges Flora, eller Beskrivelser over de i Norge vildtvoxende Karplanter, tilligemed Angivelse af deres udbredelse. I. deel: 1-386. - Christiania. Digital versjon i Nettbiblioteket.
  24. ↑ Blytt, Axel & Mathias Numsen Blytt 1874. Norges Flora, eller Beskrivelser over de i Norge vildtvoxende Karplanter, tilligemed Angivelse af deres udbredelse. 2. del: 387-856. - Christiania. Digital nettversjon i Nettbiblioteket.
  25. ↑ Blytt, Axel & Mathias Numsen Blytt 1876. Norges Flora, eller Beskrivelser over de i Norge vildtvoxende Karplanter, tilligemed Angivelse af deres udbredelse. 3. del: 857-1228. - Christiania. Digital nettversjon i Nettbiblioteket.
  26. ↑ Blytt, Axel & Mathias Numsen Blytt 1876. Norges Flora, eller Beskrivelser over de i Norge vildtvoxende Karplanter, tilligemed Angivelse af deres udbredelse. Tillæg: 1229-1348. Digital versjon på Nettbiblioteket.
  27. ↑ Blytt, Axel 1882. Nye Bidrag til Kundskaben om Karplanternes Udbredelse i Norge. - Videnskabs-Selskabs Forhandlinger Nr. 1. Christiania. 26 s. Digital versjon på Nettbiblioteket.
  28. ↑ Blytt, Axel 1886. Nye Bidrag til Kundskaben om Karplanternes Udbredelse i Norge. - Videnskabs-Selskabs Forhandlinger Nr. 7. Christiania. 33 s. Digital versjon på Nettbiblioteket.
  29. ↑ Blytt, Axel 1892. Nye bidrag til kundskaben om karplanternes udbredelse i Norge. - Videnskabs-Selskabs Forhandlinger Nr. 3. Christiania. 73 s. Digital versjon på Nettbiblioteket.
  30. ↑ Blytt, Axel 1897. Nye bidrag til kundskaben om karplanternes udbredelse i Norge. - Videnskabs-Selskabs Forhandlinger Nr. 2. Christiania. 40 s.
  31. ↑ Geelmyuden, B. 1885. Vækstliv, s. 40-41 i: A.N. Kiær (red.). Norges land og folk, statistisk og topografisk beskrevet. I. Smaalenenes amt. - H. Aschehoug & Co., Kristiania. 309 s. Digital versjon på Nettbiblioteket.
  32. ↑ Sørensen, Henrik Lauritz 1878. Norsk flora for skoler. 3. utgave. - Alb. Cammermeyer, Christiania. 125 s. Digital versjon på Nettbiblioteket.
  33. ↑ Sørensen, Henrik Lauritz 1882. Norsk flora for skoler. 4. utgave. - Alb. Cammermeyer, Christiania. 126 s. Digital versjon på Nettbiblioteket.
  34. ↑ Sørensen, Henrik Lauritz 1885. Norsk flora for skoler. 5. utgave. - Alb. Cammermeyer, Kristiania. 144 s. Digital versjon på Nettbiblioteket.
  35. ↑ Sørensen, Henrik Lauritz 1896. Norsk flora til bruk ved skoler og botaniske utflugter. - T.O. Brøgger, Kristiania. 167 s. Digital versjon på Nettbiblioteket.
  36. ↑ Sørensen, Henrik Lauritz 1893. Norsk flora til bruk ved skoler og botaniske utflugter. - T.O. Brøgger, Kristiania. 168 s. Digital versjon på Nettbiblioteket.
  37. ↑ Sørensen, Henrik Lauritz 1896. Norsk flora til bruk ved skoler og botaniske utflugter. - T.O. Brøgger, Kristiania. 167 s. Digital versjon på Nettbiblioteket.
  38. ↑ Hoffstad, Olaf Andreas 1893. Norsk flora, 2. utgave. - H. Aschehoug & Co., Oslo. 252 s. Digital versjon på Nettbiblioteket.
  39. ↑ Søren Christian Sommerfelt på Wikipedia.
  40. ↑ Magnus Wilhelm von Düben på Wikipedia.
  41. ↑ Nils Green Moe på Wikidata.
  42. ↑ Hans Christian Printz på Wikipedia.
  43. ↑ Johan Fredrik Hoch på Wikidata.
  44. ↑ Axel Wilhelm Bolander på Wikidata.
  45. ↑ Theodor Magnus Fries på svensk Wikipedia.
  46. ↑ Carl Johan Lindeberg på svensk Wikipedia.
  47. ↑ Peter Ludvig Meidell Sylow på Wikipedia.
  48. ↑ Johan Anders Leffler på Wikidata.
  49. ↑ Sophus Septimus Henrichsen på Wikipedia.
  50. ↑ Elling Jacobsen Ryan på Wikidata.
  51. ↑ Andreas Bredal Wessel på Wikidata.
  52. ↑ Axel Gudbrand Blytt på Wikipedia.
  53. ↑ Nils Bryhn på Wikidata.
  54. ↑ Randor Eretius Fridtz på Wikidata.
  55. ↑ Ingebrigt Severin Hagen på Wikidata.
  56. ↑ Fredrik Wilhelm Hiorth på Wikidata.
  57. ↑ Hans Gotfried Olaf Schmidt Sommerfelt på Wikidata.
  58. ↑ Søren Kristian Sommerfelt på Wikidata.
  59. ↑ Nils Thorvald Knoll på Wikidata.
  60. ↑ Eleonore Holmboe på Wikidata.
  61. ↑ Baard Bastian Larsen Kaalaas på Wikipedia.
  62. ↑ Jon Rud på Wikidata.
  63. ↑ Johan Maximilian Georg Balke på Wikidata.
  64. ↑ Edvard Ellingsen på Wikipedia.
  65. ↑ Paul Peter Svendsen på Wikidata.
  66. ↑ Tor Helliesen på Wikipedia.
  67. ↑ Carl Ludvig Holtermann på svensk Wikipedia.
  68. ↑ Hans Warloe på Wikipedia.
  69. ↑ Peder Zacharias August Høyer på Wikidata.
  70. ↑ Jens Edvard Thomle på Wikipedia.
  71. ↑ Halfdan Bryn på Wikipedia.
  72. ↑ Fredrik Emil Conradi på Wikidata.
  73. ↑ Ingolf Riddervold på Wikidata.
  74. ↑ Mikael Heggelund Foslie på Wikipedia.
  75. ↑ Lars Omsted von Krogh på Wikidata.
  76. ↑ Ove Christian Dahl på Wikipedia.
  77. ↑ Johan Tidemand Ruud på Wikidata.
  78. ↑ August Julius Madsen på Wikidata.
  79. ↑ Olaf Funderud på Wikidata.
  80. ↑ Jens Holmboe på Wikipedia.
  81. ↑ Frode Lieungh på Wikidata.
  82. ↑ Fredrik Rutger Aulin på svensk Wikipedia.
  83. ↑ Thomas Henrik Poulsson på Wikidata.
  84. ↑ Johannes Apold på Wikidata.
  85. ↑ Ulrik Fredrik Wilhelm Landmark på Wikidata.
  86. ↑ Sjur Knutsen Selland på Wikidata.
  87. ↑ Carl Traaen på Wikidata.
  88. ↑ Jørgen Henrik Hegermann Brochmann på Wikipedia.
  89. ↑ Arthur Johan Hertzberg på Wikipedia.
  90. ↑ Helga Johanne Parr på Wikidata.
  91. ↑ Gerhard Jynge på Wikidata.
  92. ↑ Rasmus Tønder Nissen på Wikidata.
  93. ↑ Carl Gottlieb Aas Olsen på Wikidata.
  94. ↑ Asmund Larsen Aasen på Wikidata.
  95. ↑ Oluf Andreas Finne på Wikidata.
  96. ↑ Andreas Holmsen på Wikipedia.
  97. ↑ Søren Sørensen på Wikidata.
  98. ↑ Adolf Hoel på Wikipedia.
  99. ↑ Ole Næss på Wikidata.
  100. ↑ Julius Schie på Wikidata.
  101. ↑ Karl Johansson på svensk Wikipedia.
  102. ↑ Arne Magnus på Wikidata.

Eksterne lenker

Bionomia - nettside viser enkeltpersoners bidrag til museumsobjekter over hele verden og fordelt på land.

GBIF, Global Biodiversity Information Facility - det globale Artskart.

Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Botanikkens_historie_i_Østfold_på_1800-tallet&oldid=2356741»