Forside:Museer

Om Museer
Norsk bergverksmuseum på Kongsberg er et eksempel på et nasjonalt museum plassert utenfor hovedstaden.
Ordet museum kommer fra det greske μουσείον – mouseion –, og betyr egentlig «helligdom viet til musene». Dette var ikke vanlige templer, men bygninger satt av til studier av alle former for kunst. Disse stedene utviklet seg etterhvert til store samlinger av kulturgjenstander, ofte i kombinasjon med biblioteker.

1600-tallet begynte man å kalle store raritetssamlinger for museer, og i 1753 kom det første moderne offentlige museet, British Museum i London. I Norge kom det første egentlige museet, til forskjell fra tilfeldige samlinger, da Oldsaksamlingen ved Universitetet i Oslo ble opprettet i 1810. Bergens Museum fulgte i 1825, og Arendals Museum i 1832. Utover i århundret fulgte store institusjoner som Nasjonalgalleriet (1837), Kunstindustrimuseet (1876) og Norsk Folkemuseum (1894).   Les mer ...

 
Smakebiter
<onlyinclude>
Vinterparti fra Karl Johans gate med Slottet. Postkort, ukjent år.
Foto: Nasjonalbiblioteket
NEG 222 Oslo er ei spørjeliste sendt frå Norsk etnologisk gransking i 2007 med tittel Oslo. Utsendar var Norsk etnologisk gransking og Oslo Museum for utstillings og forskingsprosjektet Fryd og frykt i den flerkulturelle storbyen i samband med Mangfaldsåret 2008.

Introduksjonen til spørjelista

Den som besvarer listen er innforstått med at svaret blir arkivert (anonymt) og blir brukt av forskere i dag og i fremtiden. Den som svarer kan til enhver tid be om å få svaret i retur eller makulert.

Denne spørrelisten er kommet til i et samarbeid med Oslo Museum, som starter opp et utstillings- og forskningsprosjekt i forbindelse med Mangfoldsåret 2008. Prosjektet har de kalt Fryd og frykt i den flerkulturelle storbyen. Prosjekttittelen gjenspeiles i noen grad i spørrelistens avsnitt: Storbyen Oslo. Det vi liker og det vi ikke liker. Byens mennesker og byens steder.

Oslo Museum ønsker i første rekke at NEGs bidrag skal være ”blikket utenfra” på Norges hovedstad. Men NEG har også medarbeidere som bor i Oslo, og vi vil svært gjerne ha fete og fine svar fra dere også! Det har ikke vært så enkelt å lage en ryddig spørreliste som skal passe for alle. Vi ber derfor om at dere ser på spørsmålene som en ”smørbrødliste”, der dere kan forsyne dere med det som passer av spørsmål, og hoppe over de andre.

Det siste avsnittet i listen handler om Drabantbyen. Hvis noen av dere bor i – eller har spesiell kjennskap til – Oslos drabantbyer, kan vi sende dere en mer detaljert liste om dette temaet. Si fra til oss! Som vanlig er det klokt å lese gjennom hele spørrelisten før dere begynner å skrive. Lykke til – og på forhånd takk! Både NEG og Oslo Museum ser frem til svarene.

Sjå også

Kilder og litteratur


Utendørs pinsegudstjeneste på Bygdetunet Brår i Tønsberg, 2009.
Foto: Per Bjerkø
(2009)
NEG 219 Kirkens ritualer i årets løp er ei spørjeliste sendt frå Norsk etnologisk gransking i 2007 med tittel Kirkens ritualer i årets løp. Utsendar var Ann Helene Bolstad Skjelbred i samband med eit dokumentasjonsprosjekt på Norsk Folkemuseum finansiert av Norsk kulturråd.   Les mer …

Blandaball med koka potet, kålrabi og gulrøter og med flatbrød og vatn til.
Foto: Olve Utne.
NEG 24 Måltider og mat er ei spørjeliste sendt frå Norsk etnologisk gransking i 1950 med tittel Måltider og mat. Utsendar var Lily Weiser-Aall.   Les mer …

.NEG 158 Amatørfotografering er en spørreliste sendt fra Norsk etnologisk gransking i 1991 med tittel Amatørfotografering. Utsendar var Anna Helene Tobiassen i sammenheng med et forskingsprosjekt hos Avdeling for etnologi på Universitetet i Oslo.   Les mer …

Fruktblomstring i Utne i Ullensvang.
Foto: Nasjonalbiblioteket
NEG 168A Hage og hagestell er ei spørjeliste sendt frå Norsk etnologisk gransking i 1994 med tittel Hage og hagestell. Utsendarar var Anne Moestue og Göran Rosander.   Les mer …

Då det kom bilveg til Hovden i 1937, var Knut og Gyro avstad til Vestfold og kaupte seg ein bruka Buick. Biletet her viser truleg kaupssituasjonen - det var vanleg at seljar og kaupar stilte opp til fotografering saman ved slike høgtidelege høve. Dersom det var slike problem med å få starta doningen, som biletet kan tyde på, vil me tru at dei to karane som står på hovudet i motoren helst var noko flaue, men Knut kaupte då bilen i alle høve, og hadde glede av han i tre-fire år. Etter det me har fått vita frå Buick Club Norge er bilen på biletet ein 1920-modell av typen K-45. Karosseritypen er «Phaeton», som tyder open 5-seter med kalesje. Ein viktig grunn til å kaupe open bil var at dei var langt billegare enn sedanane. I 1923 var prisskilnaden mellom ein Buick Phaeton og ein sedan av same merket så stor at ein kunne kaupe to T-Fordar for differansen. Bilete frå samlinga etter Knut T. Hovden ved Setesdalsmuseet. Trykt i Heimar og folk i Bykle (2006) b I s 189.
Foto: Heimar og folk i Bykle, 2006
NEG 193 Bil og bilkjøring er ei spørjeliste sendt frå Norsk etnologisk gransking i 2002 med tittel Bil og bilkjøring. Utsendarar var Ann Helene Bolstad Skjelbred og Anne Moestue.   Les mer …
 
Se også


Kategorier for Museer
 
Andre artikler