Forside:Museer

Om Museer
Norsk bergverksmuseum på Kongsberg er et eksempel på et nasjonalt museum plassert utenfor hovedstaden.
Ordet museum kommer fra det greske μουσείον – mouseion –, og betyr egentlig «helligdom viet til musene». Dette var ikke vanlige templer, men bygninger satt av til studier av alle former for kunst. Disse stedene utviklet seg etterhvert til store samlinger av kulturgjenstander, ofte i kombinasjon med biblioteker.

1600-tallet begynte man å kalle store raritetssamlinger for museer, og i 1753 kom det første moderne offentlige museet, British Museum i London. I Norge kom det første egentlige museet, til forskjell fra tilfeldige samlinger, da Oldsaksamlingen ved Universitetet i Oslo ble opprettet i 1810. Bergens Museum fulgte i 1825, og Arendals Museum i 1832. Utover i århundret fulgte store institusjoner som Nasjonalgalleriet (1837), Kunstindustrimuseet (1876) og Norsk Folkemuseum (1894).   Les mer ...

 
Smakebiter
Smørform, Norsk Folkemuseum NF.1917-0277. Lagd i 1828 på ukjent sted, og brukt i Stor-Elvdal i Hedmark. Innskrift J J D I 1828 K.S.T.
Foto: Digitaltmuseum.no/Norsk folkemuseum
NEG S2 Smørform er ei spørjeliste sendt frå Norsk etnologisk gransking i 1950 med tittel Smørform. Utsendar var Rigmor Frimannslund og spørjelista er ein del av arkivserien NEG Særemne.   Les mer …

Ungane til Ole Chr. Hvattum og Rønnaug Lo, garden Lo i Nord-Fron.
Foto: Hans H. Lie
(1918)
NEG 164 Leggestunden er ei spørjeliste sendt frå Norsk etnologisk gransking i 1993 med tittel Leggestunden. Utsendarar var Anne Moestue, Göran Rosander og K. Knudsen.   Les mer …

Blomsterbed utenfor butikkvinduet til A. Brødreskift, Leksvik i Indre Fosen.
Foto: Odd Grøndtveit
NEG 108 Blomster i hagen og i stuen er ei spørjeliste sendt frå Norsk etnologisk gransking i 1965 med tittel Blomster i hagen og i stuen. Utsendar var Lily Weiser-Aall.   Les mer …

Veslebrunens stall i Damstredet 1, Oslo.
Foto: Halvor Vreim
(1960)
NEG 33 Stallen er ei spørjeliste sendt frå Norsk etnologisk gransking i 1951 med tittel Stallen. Utsend var Hilmar Stigum.   Les mer …

Torvtaking på Sortland, 1950.
Foto: Nasjonalbiblioteket
NEG 17 Torvtaking er ei spørjeliste sendt frå Norsk etnologisk gransking i 1949 med tittel Torvtaking. Utsendar var Lily Weiser-Aall.   Les mer …

En av Adolfkanonene har blitt satt i stand som museum.
Foto: Harald Isachsen

Trondenes fort er navnet på Forsvarets område på Trondeneshalvøya i Harstad kommune. Før Tyskerne etablerte seg her, etablerte de britiske styrkene ett luftvernbatteri her i 1940. Den første tyske rekognosering av posisjoner for kystartilleri i Harstad-Narvik området ble utført allerede i juni 1940, og da som en foreløpig rekognosering. Tyskerne rekvirerte eiendommene på Trondeneshalvøya i perioden desember/1940 - oktober/1942. Følgende batterier blei etablert av tyskerne på Trondenes:

  • 17 cm batteri på Kråkeneset
  • 40,6 cm batteriet
  • 8,8 cm batteriet.

Byggingen av 40,6 cm. batteriet på Trondenes som fikk dekknavnet batteri THEO, startet for fullt straks dekningsbatteriet (17 cm. batteriet på Kråkenes) var ferdigmontert i oktober 1942.

Batteriet ble opprettet som en del av Atlantikwall, den tyske forsvarslinjen som strakte seg langs hele den okkuperte Atlanterhavskysten. Byggearbeidet startet i 1942, og ble utført av Organisation Todt. Arbeidskraften var i stor grad russiske krigsfanger. Stillingen inngikk i forsvaret av Narvik, som på grunn av malmtransporter fra Kiruna hadde stor betydning for den tyske krigsindustrien.

I mai 1943 var tre kanoner på plass, og batteriet var operativt. Den fjerde kanonen ble klargjort i august samme år. Arbeidene på resten av fortet fortsatte helt fram til frigjøringa i 1945.   Les mer …
 
Se også


Kategorier for Museer
 
Andre artikler