Forside:Stemmerettsjubileet 1913-2013

Om Stemmerettsjubileet 1913-2013
De fire store i stemmerettskampen
Stemmerettsjubileets offisielle logo

I 1913 fikk norske kvinner full stemmerett på lik linje med menn. Det var 15 år etter at alminnelig stemmerett ble innført for menn. Denne forsiden gir inngang til artikler, kilder og bilder som relaterer seg til innføringen og utviklingen av stemmeretten fra 1814, over innføringen av alminnelig stemmerett for kvinner og menn 1913 og fram til dags dato. Også stoff om valgdeltakelse og representasjon i kommunestyrer og andre valgte organer vil naturlig kunne knyttes til forsiden.

Den offisielle feiringen av hundreårsjubileet for kvinnestemmeretten i 2013 er forankret i Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Departementet har som mål å inspirere institusjoner, organisasjoner og enkeltpersoner til å delta i feiringen. Arkivverket har i samarbeid med NLI og lokalhistoriewiki.no i denne sammenhengen satt i gang prosjektet «De hundre første kvinnelige kommunestyrerepresentantene». Akkurat det antallet kvinner ble innvalgt i kommunestyrene etter at kvinner fikk begrenset kommunal stemmerett fra 1901. Prosjektet skal resultere i biografier over disse. Wikiens brukere oppfordres til å bidra til dette prosjektet og til annet stemmerettsrelatert stoff.

  Les mer ...
 
Smakebiter
Josefine Marie Johansen (født Olsen, 1. august 1862 i Glemmen, død 20. april 1949 samme sted) ble valgt inn i Fredrikstad bystyre i 1901. Hun representerte Avholdspartiet, og ble valgt inn som suppleant i to perioder. Sammen med Ingertha Johnsen, også hun fra Avholdspartiet, og Natalia Bing og Cissy Mathiesen fra Høyre var hun en av de første kvinnene som ble valgt inn i Fredrikstad bystyre. Josefine ble født av foreldre Ole Kjøstolfsen og Grethe Larsdatter. Ved folketellingen i 1865 hadde Ole og Grethe tre barn, og familien var bosatt på Trosvikberget i Glemmen. Josefines far var tomtearbeider. Josefine var gift med Klemet Johansen (født 10. desember 1863 i Høland, død 27. juli 1921 i Fredrikstad). Sammen fikk de ti barn, født mellom 1886 og 1905: Inga, Harald, Marie, Jenny, Gundborg, Kristian, Sverre, Frithjof, Johan og Aslaug. Klemet Johansen var aktiv i Totalistenes fellesutvalg i Fredrikstad. Dette var en fellesorganisasjon som samlet de ulike avholdsforeningene i byen, stiftet 29/3 1895. Avholdspartiet fikk inn ti representanter ved valget i 1901. Både Klemet og Josefine Johansen var blant disse.   Les mer …

Anne Johanne Olstad.
Anne Johanne Olstad (født 21. april 1863Hønefoss, død 14. august 1954 i Oslo) var prestefrue og trolig den første kvinnen som ble nominert ved herredstyrevalg i Sør-Odal i Hedmark. Hun sto ved valget i 1916 nederst på Høyres liste i kommunen. Olstad var også med i det første styret for tuberkuloseforeningen i Sør-Odal. Foreldrene hennes var overrettssakfører Jens Holmboe og hustru Elise Holmboe, født Lundesgaard. Hun var storesøsteren til direktør Joachim Godske Holmboe (1869-1923). Harald Olstad fra Lillehammer var kapellan i Norderhov da Anne Johanne giftet seg med han den 24. mai 1884. De bodde på Kirkevoll i Norderhov, og der ble de to eldste døtrene født. Elise Holmboe Olstad den 14.5.1885 og Dorothea Olstad den 9. juni 1888. Harald fikk stilling som residerende kapellan i Sør-Odal i 1890, og familien flyttet til Nordre Nust på Oppstad. Parets yngste datter, Anne Johanne Olstad, ble født der den 26. desember 1895.   Les mer …

Klara Haugom
Foto: Mjøsmuseets fotosamling
Klara Haugom (født 13. oktober 1860 i Kristiania, død 10. januar 1932) dreiv moteforretning på Gjøvik. I 1901 var Klara Haugom den første kvinna som ble valgt inn i bystyret i mjøsbyen. Haugom, som som sto på Venstres liste, fikk 286 stemmer, nok til å ta det siste av partiets ti mandater. «Fru Uhrmager Mohn» sto også på Venstre-lista, men fikk bare 147 stemmer.   Les mer …

Dødsannonse for Anna Falk i avisa Helgeland 6. mars 1924.
Anna Falk (født 23. februar 1857 i Sandefjord, død 29. februar 1924) ble på valgtinget 14. oktober 1901 valgt inn i Hemnes herredsstyre for perioden 1902-1904. Sammen med naboen Karen Iversen var hun den første kvinnen som satt i herredsstyret i Hemnes. Hun ble født Anna Margrete Middelthun og var datter av badeinspektør Einar Middelthun (iblant skrevet Midelton) født i 1814. Moren var Anne Cicilie Middelthun f. Bay.   Les mer …

Karla Barstad.

Karla Barstad (født 1. april 1870 i Ålesund, død 1. januar 1950 samme sted) ble, som første kvinne, valgt inn i Ålesund kommunestyre etter valget i 1901.

Hennes foreldre var bankdirektør Colbein Andreas Barstad og kone Elisa Rasmine Barstad. I klokkerboken 1868-1877 fra Ålesund ser vi at hennes fulle navn er Karolina Ludovika Barstad, men i valgstyreprotokollen til Ålesund kommune, arkivet etter Aspøy skole og i folketellingene fra 1900 og 1910 står hun oppført som Karla Barstad. I folketellingen av 1900 bodde hun hos foreldrene sine i Kirkegata. Faren var direktør i Landmannsbanken.

På valglista til De konservatives parti står hun oppført som lærerinne. Hun var en av fem kvinner på denne listen, og den eneste som ble valgt inn av dem.   Les mer …

Ragna Vilhelmine Nielsen, 20 år gammel. På dette tidspunktet hadde hun allerede jobbet 5 år som lærer.
(1865)
Ragna Vilhelmine Nielsen (født Ullmann 17. juli 1845 i Kristiania, død 29. september 1924 samme sted) var pedagog, skolebestyrer og kvinnesaksforkjemper. Hun var en av de seks første kvinnelige bystyrerepresentantene i Kristiania, hvor hun representerte Kvindestemmeretsforeningen fra 1901 til 1904. Ragna Nielsen var med på stiftingen av Norsk Kvindesagsforening i 1884, der hun også var formann i periodene 1886-1888 og 1889-1895. I 1955 ble Ragna Nielsens veiTonsenhagen i Oslo oppkalt etter henne. Foreldrene var kgl. fullmektig Jørgen Axel Nicolai Ullmann (1811-1862) og Cathrine Johanne Fredrikke Vilhelmine Dunker (1816-1915). Den 9. desember 1879 giftet Ragna Nielsen seg i Trondheim med overrettssakfører, politimester og senere fogd Ludvig Nielsen (1840-1895). Ekteskapet ble oppløst i 1888. Ragna var den tredje i en søskenflokk på fem, hun var søster av Viggo Ullmann. 1852-58 gikk hun på morens pikeskole, deretter var hun elev ved Hartvig Nissens private pikeskole til 1860.   Les mer …
 
Se også


Kategorier for Stemmerettsjubileet 1913-2013
Kategorien Stemmerettsjubileet 1913-2013 ikke funnet
 
Andre artikler