| Om Utvandring til Nord-Amerika
|
 Maleriet «Utvandrere» fra Vågå i 1903 har blitt en ikonografisk skildring av norsk emigrasjon til USA. Utvandringen til Nord-Amerika fra Norge skjøt fart etter at sluppen «Restauration» la ut fra Stavanger den 24. juli 1825. Utvandringen var blant andre faktorer også en religiøst betinget utvandring fra Norge, som den eneste i sitt slag. I denne artikkelen tar vi særlig for oss utvandringen til USA og Canada, mens andre deler av Nord-Amerika dekkes i artikkelen utvandringa til Latin-Amerika.
Mellom 1820 og 1920 utvandret rundt 800 000 nordmenn til USA og Canada. Norge, sammen med Irland med hele to millioner utvandrere, ble de landene som hadde størst utvandring i forhold til folketallet. Utvandringen begynte på landsbygda og fortsatte fra byene. Mens det tidligere var barnefamilier som utvandret, var de fleste etter 1860 enslige med yrkesutdannelse.
Fram til 1836 var den norske utvandringen nokså beskjeden og til dels dominert av religiøse og politiske minoriteter, som opplevde å bli undertrykket i hjemlandet. De store utvandringsbølgene startet i 1860-årene. Omtrent 800 000 nordmenn utvandret til Amerika innen 1920, da den amerikanske innvandringspolitikken ble strammet inn. Motivet for masseutvandringen var svært sammensatt: Fattigdom, undertrykking, klassedeling, overbefolkning og næringsmessige reguleringer i Norge, foruten eventyrlyst og rykter om billig jordbruksland i Amerika. Les mer ...
|
|
|
| Smakebiter
|
 Fotograf Nils O. Reppen (1856-1925). Foto: Ukjend. (født 1856 i Sogndal, død 1925) var fotograf.
Han blei født på garden Reppen i Sogndal. Gift første gong med Synneva Pedersdotter (1857-1931), og andre gong i 1906 med Eli Jonsdotter Elvagjeng (1878-1945). Reppen emigrerte til USA for første gongen 13. juni 1882. Han jobba som fotograf i Browns Valley, Minnesota i 1880-åra. Eit udatert visittkortportrett med firmaadresse Morris, Minnesota er også kjend.
Reppen returnerte til Norge, uvisst når, for så å emigrere til USA att den 13. september 1895. I 1898 overtok Reppen det såkalla tårnhuset i Sogndalsfjøra, og ved folketeljinga i 1900 er han registrert som fotograf busett i tårnhuset. Han er ført som fråskilt, med ei dotter i huset. Les mer …
Markus Elias Schmedling (fødd 3. mai 1853 i Nesset kommune, død 1912) var son av den danskfødde byggmeisteren Frants Ferdinand Schmedling. Markus Elias Schmedling dreiv som bokbindar og fotograf, og han signerte bilda sine både med Kristiansund og med "Atelier ved Kristiansund". Han bruka òg signaturen "Schmedling & Co.". I Aalesunds Museums bildearkiv finst eit par portrett i visittkortformat med namnet åt Schmedling kartongbaksida. Utvandra til USA i 1880 og dreiv som fotograf i Chattanoga i Tennessee. Han reiste heim att og bygde huset "Lokaut" ved Flatsetsundet på Frei. Les mer …
 Marcus Thrane. Foto: Ukjent, ukjent år (født 14. oktober 1817 i Christiania, død 30. april 1890 i Eau Claire, Wisconsin, USA) er mest kjent som mannen bak thranerørsla eller thranittene. Dette var den første politiske massebevegelsen i Norge, og arbeiderforeningene Thrane grunnla var en sentral forløper for den senere arbeiderbevegelsen. Den var ikke utelukkende en arbeiderbevegelse, for også husmennene var viktige deltagere. Thrane var sønn av kjøpmann og riksbankdirektør David Thrane og Helene Sophie Bull. Selv gifta han seg med Marie Josephine Buch den 11. august 1841. Slekta var en av de mest velstående i Christiania. Formuen stamma fra farfaren Paul Thrane, som hadde drevet stort innen trelast. Men kort tid etter at Marcus ble født hadde faren spekulert vekk formuen, og gjorde underslag på 95 000 spesiedaler i Rigsbanken. Les mer …
 Johanne Jakhelln. Foto: Faksimile fra «Studentene fra 1937». (født 13. november 1917 i Fana, død 1. november 2001 i Spania) ble utdannet geolog i 1945, en av landets første kvinnelige. Som ektefelle til en diplomat, med flere påfølgende utenlandsopphold, fikk hun imidlertid i liten grad anledning til å utøve yrket, men fylte i stedet rollen som husmor og støttespiller under mannens ulike diplomatiske posteringer. Som pensjonister bosatte ekteparet seg i Spania. Les mer …
 Portrett av Theodor Sørensen Støp, henta frå artikkelen «Gullgraverekspedisjonen som skulle til «Californien», og som stranda i Rio de Janeiro, Brasil» av Sveinung Havik, utgitt i Årsskrift 1985 for Levanger historielag. (født 18. mai 1828 i Skogn, død 26. juni 1911 i Verdal) var husmannsson, gardbrukar, utvandrar og gullgravar. Han var mellom dei 106 nordmennene som vart med ein ekspedisjon av Trondhjem i 1850 for å grava gull i California, og som i staden endte i Rio de Janeiro. Støp er ein av desse ekspedisjonsdeltakarane vi veit mest om: Han kom seg etter kvart til California via Chile, og herifrå skreiv han minst to brev heim åt foreldra sine, som vart trykt i Nordre Trondhjems Amtstidende i 1852. Etter at han kom heim, vart han gardbrukar i nabobygda Verdal, men han skal òg ha rukki ein liten gullgravarekspedisjon til Australia. Les mer …
 Årgård i Namdalseid. Bygningen var reist av Hans Barlien i 1813, men har vore ombygd etter det. Fotografiet er udatert, men teke før 1954. Foto: Ukjent (fødd i Overhalla 29. februar 1772, død i Sugar Creek, Iowa, USA 31. oktober 1842) var bonde, handverkar, industrigründar, opplysningsmann og politikar. Han er mest kjend som agitator for bondepolitikken i tidsrommet frå 1814 til han emigrerte til USA i 1837. Les mer … |
|
|
| Kategorier for Utvandring til Nord-Amerika
|
|
|
|
|
| Andre artikler
|
|
|
|
|
| Nyeste artikler
|
|
