| Om Utvandring til Nord-Amerika
|
 Maleriet «Utvandrere» fra Vågå i 1903 har blitt en ikonografisk skildring av norsk emigrasjon til USA. Utvandringen til Nord-Amerika fra Norge regnes for å ha startet med sluppen «Restauration» og dens ferd fra Stavanger den 27. juni 1825. Imidlertid skjøt den ikke fart før i andre halvdel av 1830-årene, da den spredte seg fra Stavanger-området til større deler av Vestlandet og etter hvert også Østlandet. Utvandringen varte i omtrent hundre år, inntil 1930-årene, selv om den likevel fortsatte etter andre verdenskrig. Relativt til folketall var utvandringen den største i hele Europa, med unntak av Irland. Utvandringen gikk i hovedsak til USA og siden også i stor grad til Canada. Et lite mindretall reiste andre steder, blant annet til Latin-Amerika.
Mellom 1820 og 1920 utvandret rundt 800 000 nordmenn til USA og Canada. Norge, sammen med Irland med hele to millioner utvandrere, ble de landene som hadde størst utvandring i forhold til folketallet. Utvandringen begynte på landsbygda og fortsatte fra byene. Mens det tidligere var barnefamilier som utvandret, var de fleste etter 1860 enslige med yrkesutdannelse.
Fram til 1836 var den norske utvandringen nokså beskjeden og til dels dominert av religiøse og politiske minoriteter, som opplevde å bli undertrykket i hjemlandet. De store utvandringsbølgene startet i 1860-årene. Omtrent 800 000 nordmenn utvandret til Amerika innen 1920, da den amerikanske innvandringspolitikken ble strammet inn. Motivet for masseutvandringen var svært sammensatt: Fattigdom, undertrykking, klassedeling, overbefolkning og næringsmessige reguleringer i Norge, foruten eventyrlyst og rykter om billig jordbruksland i Amerika. Les mer ...
|
|
|
| Smakebiter
|
 Agnar Kaarbø Foto: Ukjent Agnar Kaarbø (født 19. april 1881 i Harstad, død samme sted 15. februar 1962) var maskiningeniør og veftsdirektør ved Bodø Skipsverft og Kaarbøs Mek. Verksted i Harstad. Kaarbø utviklet Kaarbøs Mek. Verksted til Nord-Norges fremste skipsverft innen vinsjproduksjon, ombygging og nybygg.
Agnar Kaarbø ble valgt inn i bystyret i Harstad 1937 på Harstad Høyres liste. Rett etter krigen ble han oppnevnt til varaordfører under ordfører Alf Haaland. Han ble konstituert som ordfører en kort tid før ordinært valg kunne finne sted. Valget ga forsvarsbyen Harstad sin kommunistiske ordfører Sigurd Simensen. Les mer …
Peder Pedersen Aune (født 1820 i Tydal, død 1882 i Minnesota) var gardbrukar, og var sannsynlegvis den fyrste som utvandra frå Tydal på 1800-talet. Han vart med på ein ekspedisjon som drog frå Trondhjem i 1850 for å grava gull i California, og var med på å etablere byen Joinville i Brasil føre han kom fram til gullfelta. Seinare kom han heim og busette seg på Røros, men vart berre buande der i ti års tid før han utvandra på nytt til Minnesota. Les mer …
 Ein typisk Olaviuskniv Foto: Narve F. Birkeland født 19. januar 1860, død 5. september 1927, kom til Volda frå Hatlelid, Førde i Sunnfjord, og markerte seg som ein knivmakar utanom det vanlege. Han kom ved århundreskiftet 1800/1900, der han sette opp eit hus ved elva, eit stykke frå annan busetnad. Som betaling for tomta gjorde han ein del arbeid på garden som eigde området. Elles livnærde han seg med ein del jakt og fiske. Men mest med å vere knivmakar. Les mer …
 Første malmutskipning fra Narvik, 1903. Damplokomotiv med malmvogner på kaia og dampskip som lastes. Foto: Thorstein Eliasson Brændmo, Nasjonalbiblioteket (født i Meråker i 1838, død i Stanley, Wisconsin, 28. september 1912) var fotograf. Han virket i Nordland fra omkring 1870 til 1904, og deretter i USA. Brændmo fotograferte særlig utendørs, med motiver fra hverdags- og arbeidsliv. Mange fotografer har gått i lære hos Brændmo, som hadde atelierer flere steder i Nordland. Det var særlig arbeids- og hverdagsliv Brændmo spesialiserte seg på. Blant annet dokumenterte han utbyggingen av Ofotbanen og gruvearbeid i Sulitjelma. Flere av Brændmos bilder er senere kopiert av andre fotografer og utgitt for å være deres egne. Han utga sine beste bilder som serien Norske prospekter, med motiver fra blant annet Bodø, datert 1885, Svolvær 1898 og Narvik 1897 og 1904. Antakelig tok han mesteparten av arkivet med seg da han emigrerte til USA. Les mer …
Brev frå Lesja til Amerika er avskrift av ei samling brev sendt til Lars Jøraandstad (1873–1941) i Nord-Amerika fra hans mor Anne (1846–1907), far Jakob (1824–1907), søsken Hans (1874–1965), Marit (1877–1951) og Johannes (1879–1918) og svoger Jonas Thøring (g.m. Marit, 1876–1950) på Lesja. Se Bygdebok for Lesja bd. 2 s. 214.
Lars Jøraandstad var tredje barn av Jacob og Anne Jøraandstad og den eldste av de seks som vokste opp. Han var født i 1873 og emigrerte som den første i søskenflokken til USA i 1897, bare 24 år gammel. I de etterfølgende år mottok han en rekke brev fra foreldre, søsken og en svoger i Norge. Noen av disse (kanskje de fleste, men neppe alle) tok han vare på, og det har også etterkommende generasjoner i to ledd gjort. Les mer …
 Garden Lilleheie på Tysnes i Sunnhordland. Foto: Kopiert frå Mindernes bok, 1939. er ein gard i Uggdal i Tysnes kommune, Sunnhordland. Frå denne garden utvandra i 1890-åra ein heil familie til USA som skulle koma til å setja sitt preg på det norskamerikanske miljøet. På folkemunne har det vorte sagt at ingen annan einskild norsk familie har hatt ei slik innflyting på det amerikanske samfunnet som nett Lilleheie-folket. Av dei sju sønene som kom til Amerika, utan andre kunnskapar enn det vesle dei hadde fått med seg frå ein landsens bygdeskule, vart fleire akademikarar og forfattarar, innan fag som medisin, språk, filosofi og teologi. Frå desse har det gått ut fleire generasjonar vitskapsfolk, akademikarar og prestar - mellom dei dr. C. Walton Lillehei, som var den første kirurgen i verda som utførte ein open hjarteoperasjon. Les mer … |
|
|
| Kategorier for Utvandring til Nord-Amerika
|
|
|
|
|
| Andre artikler
|
|
|
|
|
| Nyeste artikler
|
|
