Brasil

Fra lokalhistoriewiki.no
Sideversjon per 18. feb. 2020 kl. 15:39 av Aslak Kittelsen (samtale | bidrag) (→‎Nordmenn i Sudeste: Influência alemã?)
Hopp til navigering Hopp til søk
Kart anno 1574. Knapt tjue år senere var Jens Munk i portugisisk tjeneste i Brasil

Brasil (Den føderative republikken Brasil) er det største landet i Sør-Amerika, hvor det grenser til alle land unntatt Chile og Ecuador. Det er også verdens femte største land. Brasil har litt over 200 millioner innbyggere, som fordeler seg på 26 stater samt et føderalt distrikt som huser hovedstaden Brasília. De viktigste byene er metropolen São Paulo, som med over 20 millioner innbyggere er blant verdens største byer, Rio de Janeiro, Belo Horizonte, Porto Alegre og Brasília. Av spesiell interesse for nordmenn har man også mindre byer som Joinville i sør og Natal og Fortaleza i nordøst.

Under en felles offentlighet med portugisisk språk og kultur eksisterer det flere subkulturer, blant andre italiensk, japansk, libanesisk, tysk og ukrainsk. Befolkningen deles inn i gruppene branco (hvit), pardo (blandet hvit og sort), preto eller negro (sort), amarelo (gul, det vil si asiatisk) og indígena (innfødt). Hvite utgjør litt under halvdelen av Brasils befolkning, og lever særlig sør og sørøst i landet. Brasil har et av verdens mest lagdelte samfunn. Sosioøkonomiske variasjoner følger i all hovedsak også etniske variasjoner, selv om skillene ikke lenger er så skarpe. Brasil er et ytterst voldelig land: i 2015 var tjueen av verdens femti farligste byer brasilianske. Dette gjør at sikkerhet både preger brasilianeres tenkemåte og samfunnsliv. Flere nordmenn er blitt drept i Brasil, blant annet i den norske kolonien i Natal.

Brasil ble i tidlig nytid grunnlagt som koloni: en prosess som fortrengte landets opprinnelige befolkning. Brasil rev seg i 1822 løs fra Portugal som selvstendig keiserrike. Mens Pedro II sørget for å oppheve slaveriet, kom dette til å bli en av hans siste handlinger og monarkiets slutt: fra 1889 har Brasil føderal republikk med president som statsform. Brasil har navnet sitt etter brasiltreet (pau brasil). Portugisere brukte treet til å fremstille rødt fargestoff, hvorav en variant i Norge kjennes som fernambuk etter staten Pernambuco.

Forholdsvis få nordmenn har utvandret til Brasil. Historisk er det for øvrig sedvane at skandinaviske immigranter endrer sitt fornavn til en nærliggende utgave på portugisisk, for eksempel Alfredo, André, Cristiano, Luís og Pedro for Alfred, Anders/Andreas, Kristian, Ludvik og Per/Petter.[1]

Bilaterale relasjoner

Brasils ambassaderesidens i Drammensveien 80 D
Foto: Alexander Ottesen (2009)

Brasil var tidlig ute med å anerkjenne Norge som uavhengig stat i 1905, og i vår egen tid samarbeider de to landene tett sammen. Norge er Brasils viktigste handelspartner i Norden, og Brasil er det stedet med flest norske investeringer etter USA og EU: 150 norske selskaper er etablert der, og har til sammen investert 170 milliarder kroner. Fra offisielt hold har Norge lovt å støtte Brasils innsats mot avskoging av regnskogen i Amazonas, og i 2011 lanserte regjeringa sin Brasil-strategi for å tilrettelegge for videre samarbeid.

Norge har lenge importert kaffe fra Brasil, og eksportert klippfisk tilbake. Bacalao (bacalhau) er i dag en nasjonalrett i Brasil, og er blant annet populært ved påsketider i det hovedsakelig katolske landet. I 2010 spiste brasilianerne førti prosent av all norsk klippfisk.[2] Bacalhau er også det portugisiske ordet for torsk, men forholdsvis få brasilianere har sett den eksotiske fisken i uforedlet tilstand: «a cabeça do bacalhau» (torskehodet) er et brasiliansk begrep for noe som ingen har sett.

Sentrale i den norsk-brasilianske handelen har vært familien Friele i Bergen og familien Lorentzen fra Holmestrand. I dag er oljeindustrien viktig, men Norge importerer også mye soyabønner: over 400 000 tonn brasilianske soyabønner årlig går til produksjon av kraftfôr her til lands.

Brasils ambassade i Norge ligger i Sigurd Syrs gate 2 i Oslo, mens ambassadens residens er lokalisert i Drammensveien 80 D.

Brazilian-Norwegian Chamber of Commerce (BNCC) i Oslo, grunnlagt i 2002, og Norwegian-Brazilian Chamber of Commerce (NBCC) i Rio de Janeiro, grunnlagt i 1995, er private organisasjoner som fremmer handel mellom landene.[3]

OsloMet anser seg å ha Norges ledende ekspertisemiljø når det gjelder sosiale og politiske forhold i Brasil.[4]

Nordmenn i Brasil

Nordmenn i Nordeste

Bare Cafe & Pub i Natal hadde fast og fremfor alt flytende føde på menyen. Mattilbudet begrenset seg til enkle retter som speilegg
Foto: 2007

Regionen Nordeste (nordøst) omfatter de ni statene Maranhão, Piauí, Ceará, Rio Grande do Norte (RN), Paraíba, Pernambuco, Alagoas, Sergipe og Bahia. Regionen har 57 millioner innbyggere. Regionens største byer er Recife (Pernambuco), Salvador (Bahia), Fortaleza (Ceará) og Natal (RN).

I 2000- og 2010-årene ble nordøstlige Brasil en populær destinasjon for turister fra Europa.[5] I tillegg til tropisk klima hadde Nordeste kortest reisevei fra Europa, noe som kan forklare hvorfor mange fra norsk arbeiderklasse valfartet dit.

Samtidig vokste en koloni av nordmenn og svensker frem i byen Natal. Det skandinaviske miljøet i Natal hadde en kjerne av fastboende, som blant annet omfattet varig uføretrygdede, pensjonister og forretningsmenn. I tillegg fantes det en variabel masse korttidsboende og turister som kom og dro. Nordmenn bodde særlig i strøket Ponta Negra i sørlige Natal. I tynnere konsentrasjoner fantes det også nordmenn i byene Fortaleza og Recife.

Norsk næringsliv i Natal omfattet i hovedsak bespisning, boligutleie og boligbygging.

Da Natal var på sitt mest populære, vrimlet det av hel- og halvkjendiser der, blant andre musiker Sandra Lyng, investor Torben Frantzen, hertuginnen av York og Vaske-Bakke.[6] På samme måte ble Natal en frihavn for mennesker som av forskjellige grunner ønsket å unndra seg norske myndigheter. Blant annet var Natal i 2004 oppholdssted for en etterlyst etter Sandaker-drapet.[7]

Gjennom Operação Paraíso (Operasjon Paradis) arresterte det føderale politiet i 2007 et stort antall nordmenn, hvorav flere hørte til B-gjengen.[8] Anklagene lød at penger skal ha blitt hvitvasket gjennom kjøp og utbygging av luksuriøse hoteller, residenser og blokkleiligheter. Avisen A Tribuna do Norte beskrev Natal som et paradis for hvitvasking av norske penger:[9] det skulle mellom 2002 og 2007 dreie seg om 50 millioner amerikanske dollar.[10] Avisen samarbeidet for øvrig med Dagens Næringsliv om saken.

Noen nordmenn har også mistet livet i møte med Nordeste. Tjueen av verdens femti farligste byer var i 2015 brasilianske, hvorav drapsraten i Fortaleza, Natal og Recife henholdsvis befant seg på plass 12, 13 og 37.[11] Mens europeiske turister nøt en viss beskyttelse mot drap, idet lokal mafia også hadde økonomisk interesse i turisme, var de ikke urørlige. Under alle omstendigheter kunne turister fritt ranes. Følgende draps- og mulige drapssaker kjennes:

  • 2004, Natal: En 34-åring fra Lenvik kommune, Troms, ble skutt tre ganger i hodet av tre menn.[12] Mannen hadde i et år bodd i Natal, hvor han var gift med en brasiliansk kvinne og syslet med eiendom. Under befaring av en tomt til salgs ble mannen og en eiendomsmekler overfalt. Mannen nektet da å etterkomme ordre om å legge seg på bakken, og forsøkte å yte motstand.[13][14] Eiendomsmekleren skal for øvrig ha stått ledtog med bandidosene.
  • 2013, Natal: 72 år gamle Niels Hertzberg, som var Norges honorære konsul i Natal, døde på akuttmottak som følge av hodeskader fra det som tilsynelatende var en fallulykke. Saken ble likevel etterforsket som mord.[15]
  • 2015, Natal: En 41-åring fra Grong kommune, Nord-Trøndelag, døde etter at han med sterkt forslått ansikt ble fraktet til sykehus. Årsaken til skadene er ikke videre kjent.[16][17]
  • 2016, Fortaleza: En 40-åring fra Frogn kommune, Akershus, ble knivstukket på gaten i Fortaleza av to menn.[18] Mannen hadde i flere år bodd i Caucaia utenfor Fortaleza.

Saga Solreiser skal omkring 2003 ha åpnet charterrute til Natal.[12] Allerede i 2007 hadde reiseselskapet Star Tour kuttet sin charterrute til Natal, mens konkurrentene Ving og Apollo i 2009 fulgte etter.[19] Grunnen var at volden i Natal bare syntes å øke.

Nordmenn har selv belastet Nordeste med lovbrudd av ulike slag. Blant annet ble en 47-åring i 2006 fengslet for å ha forgrepet seg på trettenårig gutt:[20] sannsynligvis en av gateguttene som tigger foran kafeer og restauranter langs Ponta Negras promenade. Mannen skal ha lokket gutten til hotellet under løfte om at denne skulle få pommes frites og 50 reais (vel 150 kroner). Mannen ble dømt.[21]

Til tross for sin fåtallighet gjorde nordmenn seg bemerket i Natal, og oppmerksomheten var ikke av det gode slaget. Mens nordmenn der ikke kan skjæres over en kam, er det et faktum at fastboende i hovedsak var 1.) menn på uføretrygd, 2.) forretningsmenn av den sjaskete sorten, gjerne med (konkurs)historikk i restaurantbransje og liknende, og 3.) kriminelle menn. I tillegg fantes det en og annen ungkar som søkte et liv med større selvstendighet, langt fra ledere, faste arbeidstider og det øvrige åket som lønnsarbeider, – og Natal bød vitterlig på muligheter for den som ønsket å drive for seg selv. Alt i alt var Natal et sted som tiltrakk menn som ikke helt passet inn i konformistiske Norge. Dette viste seg også i miljøet der. Selv om det hos mange var store penger i omløp, var den norske kolonien i Natal på ingen måte finkulturell. Kriminaliteten var etter forholdene høy, og integreringsviljen var tilsvarende lav.

Nordmenn holder seg for seg selv. De drar rett på stranden, drikker, bråker i leiligheter og truer med lokale damer. De lærer seg ikke språket og er ikke interessert i kulturen
– Geir Pettersborg (omkr. 14.05.2007) om kolonien i Natal[22]

Nordmenn i Centro-Oeste

Regionen Centro-Oeste (midt-vest) omfatter Distrito Federal, hvor hovedstaden Brasília ligger, og de tre statene Goiás, Mato Grosso og Mato Grosso do Sul. Regionen har 15,6 millioner innbyggere. Regionens største by er Brasília. Norge har ambassade i Brasília.

Nordmenn i Sudeste

Kort med CPF-nummer som viser at den norske eieren er folkeregistrert i São Paulo. De fleste langtidsboende nordmenn har CPF-nummer, som er nødvendig for å føre et vanlig liv

Regionen Sudeste (sørøst) omfatter de fire statene São Paulo, Minas Gerais, Rio de Janeiro og Espírito Santo. Regionens største byer er metropolen São Paulo og Rio de Janeiro. Norge har generalkonsulat i Rio de Janeiro.

São Paulo er Brasils største by og Brasils finanssentrum, foruten en av de største byene i verden. Forholdsvis få nordmenn har bodd der: det blir rett og slett for urbant. I nabobyen Rio de Janeiro, som foruten feriedestinasjon er viktig for skipsfart og petroleumsaktivitet, har nordmenn funnes i såpass stort antall at det kan snakkes om en viss norsk bosetning. Nevnes her kan særlig den brasilianske slekten Lorentzen, som er etterkommere av Olav V.

En tidlig innvandrer i dagens Sudeste var redaktør Peter Andreas Brandt i Finmarkens Amtstidende. Han utvandret i 1834 til Lagoa Santa i Minas Gerais, og hjalp der den danske zoologen Peter Wilhelm Lund i hans arbeid.

Nordmenn i Sul

Motiv fra Joinville i 1866
Foto: Johann Otto Louis Niemeyer (1866)

Regionen Sul (sør) omfatter de tre statene Paraná, Santa Catarina og Rio Grande do Sul (RS). Regionen har 29 millioner innbyggere.

Den 19. oktober 1850 seilte skuta «Sophie» ut fra Trondhjem med California som mål. Om bord var 106 trøndere som ønsket å bli gullgravere. Siden dette var før Panamakanalen ble anlagt, måtte man seile rundt Kapp Horn og opp langs Stillehavskysten, og de anløp derfor Rio de Janeiro den 20. januar 1851. Overfarta til Sør-Amerika hadde vært hard, og «Sophie» var ikke lenger sjødyktig. Trønderne var derfor strandet, helt til et tysk selskap tilbød dem å være med på et koloniseringsprosjekt i delstaten Santa Catarina sør i Brasil. 74 personer takket ja, og grunnla sammen med noen tyske og sveitsiske kolonister byen Joinville. De fleste ble imidlertid ikke lenge: mer enn femti reiste bare i løpet av de første åra, og i 1862 var det bare igjen sju av de opprinnelige kolonistene i Joinville. Til gjengjeld var de blant de mest veletablerte i hele delstaten.[24]

På 1920-tallet forsøkte også ei gruppe syndikalister fra Rjukan å opprette en koloni i Cruz Machado i delstaten Paraná. En av dem var Ludvig Aas (1874-1923), tidligere redaktør av ukebladet Maana. Dette koloniseringsforsøket slo feil til slutt, og Aas døde av en «tropesykdom». Andre klarte seg bedre: I 1940 var det registrert 298 norskfødte innbyggere i hele landet. Over halvparten av dem var bosatt i delstatene Rio de Janeiro og São Paulo.[25] En kar som bodde på Øvre Munkelien i Nes på Romerike på 1930-tallet ble kalt «Brasilaneren», ettersom han hadde bodd lenge i landet.

Nordmenn i Norte

Regionen Norte (nord) omfatter de sju statene Acre, Amazonas, Rondônia, Roraima, Pará, Amapá og Tocantins. Regionen har 17,7 millioner innbyggere. Regionens største by er Manaus (Amazonas).

Næringsliv

En rekke norske selskaper har hatt avdeling i Brasil.

Akademia

Flere norske læresteder har hatt utvekslings- og andre avtaler med læresteder i Brasil.

  • Nord: samarbeid med 1.) Universidade Federal Fluminense, 2.) Universidade Federal do Rio de Janeiro og 3.) Instituto Federal do Rio Grande do Sul.[26]
  • OsloMet: samarbeid med Universidade Federal da Bahia.[27]
  • UiO: samarbeid med 1.) Universidade de São Paulo, 2.) Pontifícia Universidade Católica do Rio de Janeiro, 3.) Universidade Federal de Minas Gerais, 4.) Universidade Federal de Santa Catarina og 5.) Universidade do Estado de Santa Catarina.[28]

Brasilianere i Norge

Stadig flere brasilianere innvandrer også til Norge: antallet brasilianske innvandrere bosatt i Norge var 67 i 1970, 139 i 1980, and 386 i 1990, og nådde rundt 1000 i 2003.[29] Siden kom det en kraftig økning, og per 1. januar 2014 var det 3847 brasilianske innvandrere i landet. Dessuten var det 2160 nordmenn med én brasiliansk forelder, og i alt hadde 7508 mennesker en eller annen form for brasiliansk innvandrerbakgrunn.[30] Fra midten av 1990-åra har om lag tre fjerdedeler av de brasilianske innvandrerne vært kvinner.[31]

Det lå en brasiliansk restaurant i Møllergata.

Referanser

  1. ↑ Eksempel 1: Svensk botaniker Alfredo Löfgren. Kilde: Wikimedia Commons: File:Os Sambaquis de São Paulo 009.jpg Eksempel 2: Svensk fotograf Claro Gustavo Jansson, oppr. Klas Gustaf Jansson. Kilde: Diskulogen, 2009 (87): 32-36.
  2. ↑ Brasilianerne elsker klippfisk, artikkel på nrk.no. Publisert 29. desember 2010, lest 14. januar 2015.
  3. ↑ Siteringsfeil: Ugyldig <ref>-tagg; ingen tekst ble oppgitt for referansen ved navn BNCC History
  4. ↑ Nøra, Stig 2016. «HiOA har Brasil-ekspertene». Senest endret 13. juni. http://www.hioa.no/Aktuelle-saker/HiOA-har-Brasil-ekspertene
  5. ↑ Siteringsfeil: Ugyldig <ref>-tagg; ingen tekst ble oppgitt for referansen ved navn Tribuna 20140215
  6. ↑ Siteringsfeil: Ugyldig <ref>-tagg; ingen tekst ble oppgitt for referansen ved navn VG 20110427
  7. ↑ Siteringsfeil: Ugyldig <ref>-tagg; ingen tekst ble oppgitt for referansen ved navn VG 20040717
  8. ↑ Siteringsfeil: Ugyldig <ref>-tagg; ingen tekst ble oppgitt for referansen ved navn Tribuna 20070523
  9. ↑ Siteringsfeil: Ugyldig <ref>-tagg; ingen tekst ble oppgitt for referansen ved navn Tribuna 20060321
  10. ↑ Siteringsfeil: Ugyldig <ref>-tagg; ingen tekst ble oppgitt for referansen ved navn Tribuna 20070510
  11. ↑ Siteringsfeil: Ugyldig <ref>-tagg; ingen tekst ble oppgitt for referansen ved navn VG 20160131
  12. ↑ 12,0 12,1 Siteringsfeil: Ugyldig <ref>-tagg; ingen tekst ble oppgitt for referansen ved navn VG 20040213
  13. ↑ Siteringsfeil: Ugyldig <ref>-tagg; ingen tekst ble oppgitt for referansen ved navn VG 20040213-2
  14. ↑ Siteringsfeil: Ugyldig <ref>-tagg; ingen tekst ble oppgitt for referansen ved navn DB 20040213
  15. ↑ Siteringsfeil: Ugyldig <ref>-tagg; ingen tekst ble oppgitt for referansen ved navn G1 20130401
  16. ↑ Siteringsfeil: Ugyldig <ref>-tagg; ingen tekst ble oppgitt for referansen ved navn Extra 20151021
  17. ↑ Siteringsfeil: Ugyldig <ref>-tagg; ingen tekst ble oppgitt for referansen ved navn NA 20151021
  18. ↑ Siteringsfeil: Ugyldig <ref>-tagg; ingen tekst ble oppgitt for referansen ved navn ØB 20160419
  19. ↑ Siteringsfeil: Ugyldig <ref>-tagg; ingen tekst ble oppgitt for referansen ved navn VG 20090317
  20. ↑ Siteringsfeil: Ugyldig <ref>-tagg; ingen tekst ble oppgitt for referansen ved navn Tribuna 20060512
  21. ↑ Siteringsfeil: Ugyldig <ref>-tagg; ingen tekst ble oppgitt for referansen ved navn VG 20080626
  22. ↑ Siteringsfeil: Ugyldig <ref>-tagg; ingen tekst ble oppgitt for referansen ved navn E24 20070514
  23. ↑ NRK 2018. «Nordmann savnet i Brasil». https://www.nrk.no/trondelag/nordmann-savnet-i-brasil-1.14059907
  24. ↑ Fløgstad 1999, side 81-85
  25. ↑ Figueiredo, side 65-66.
  26. ↑ Eriksen, Svein-Arnt 2018. «Nord-studenter med utveksling til Brasil og Kina». Senest endret 19. februar. https://www.nord.no/no/aktuelt/nyheter/Sider/Nord-studenter-med-utveksling-til-Brasil-og-Kina.aspx
  27. ↑ Deakin, Stuart 2015. «Avtaler» Senest endret 7. april. http://www.hioa.no/Studier-og-kurs/SAM/Master/Sosialt-arbeid-master-i-sosialfag/Delstudier-i-utlandet/Avtaler
  28. ↑ Universitetet i Oslo uangitt år. «Utvekslingsavtaler med universiteter i Brasil». http://www.uio.no/studier/utveksling/avtaler/sor-amerika/brasil/
  29. ↑ Horst, Carling & Ezzati, side 16.
  30. ↑ Befolkningen etter innvandringskategori og landbakgrunn. 1/1-2014. Tallet 7508 er summen av de oppgitte tallene i tabellen.
  31. ↑ Horst, Carling & Ezzati, side 16.

Litteratur

På norsk
På engelsk
På portugisisk
Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Brasil&oldid=1379586»