Brugata (Oslo): Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
(→‎Husene i Brugata: Retter feil)
(reparert feil)
Linje 37: Linje 37:
* [[Brugata 17d (Oslo)|Brugata 17d]].
* [[Brugata 17d (Oslo)|Brugata 17d]].
* [[Brugata 18 (Oslo)|Brugata 18]] finnes ikke lengre.  
* [[Brugata 18 (Oslo)|Brugata 18]] finnes ikke lengre.  
* [[Brugata 19 (Oslo)|Brugata 19]] finnes ikke lengre. Her bodde skøyteløpsverdensmesteren [[Axel Paulsen]]. Han arvet sin fars kaffeforretning, og var i 1900 registrert som kjøpmann.<ref>[http://digitalarkivet.uib.no/cgi-win/WebCens.exe?slag=visbase&sidenr=13&filnamn=f00301&gardpostnr=1532&personpostnr=35744&merk=35744#ovre Folketelling 1900]</ref> Nicolai Heiestad beskrev gården til Axel Paulsens far, kjøpmannen og sjøyteløpsentusiasten ''gamle Paulsen'' slik: «Bortenfor Dokke-Møller ligger kjøpmann Paulsens lange, en-etasjes murhus, lavere enn gata så det er mur og rekkverk, og her nede er plass og bindsel for hester.»<ref>Heiestad, Nicolai. ''En liten gutt ifra Vaterland''. Tiden norsk forlag. Oslo 1950. S. 26 og 27.</ref><ref>[http://www.snl.no/.nbl_biografi/Axel_Paulsen/utdypningTil en senere artikkel om emnet kan brukes NBL-artikkel], og [http://no.wikipedia.org/wiki/Fil:Axel_Paulsen.jpg Commons-bilde].</ref>
* [[Brugata 19 (Oslo)|Brugata 19]] er det av husene i dagens Brugata som ligger Nermest [[Vaterlands bro]]. Her bodde skøyteløpsverdensmesteren [[Axel Paulsen]]. Han arvet sin fars kaffeforretning, og var i 1900 registrert som kjøpmann.<ref>[http://digitalarkivet.uib.no/cgi-win/WebCens.exe?slag=visbase&sidenr=13&filnamn=f00301&gardpostnr=1532&personpostnr=35744&merk=35744#ovre Folketelling 1900]</ref> Nicolai Heiestad beskrev gården til Axel Paulsens far, kjøpmannen og sjøyteløpsentusiasten ''gamle Paulsen'' slik: «Bortenfor Dokke-Møller ligger kjøpmann Paulsens lange, en-etasjes murhus, lavere enn gata så det er mur og rekkverk, og her nede er plass og bindsel for hester.»<ref>Heiestad, Nicolai. ''En liten gutt ifra Vaterland''. Tiden norsk forlag. Oslo 1950. S. 26 og 27.</ref><ref>[http://www.snl.no/.nbl_biografi/Axel_Paulsen/utdypningTil en senere artikkel om emnet kan brukes NBL-artikkel], og [http://no.wikipedia.org/wiki/Fil:Axel_Paulsen.jpg Commons-bilde].</ref>
* [[Brugata 20 (Oslo)|Brugata 20]] finnes ikke lengre.
* [[Brugata 20 (Oslo)|Brugata 20]] finnes ikke lengre.
* [[Brugata 21 (Oslo)|Brugata 21]] finnes ikke lengre.
* [[Brugata 21 (Oslo)|Brugata 21]] finnes ikke lengre.

Sideversjonen fra 7. des. 2009 kl. 14:53

GuneriusBrugata 6Brugata 8Brugata 10Brugata 12Brugata 14VaterlandsparkenBrugata 19Brugata 17dBrugata 17aBrugata 17cBrugata 17bBrugata 15Brugata 11Brugata 9Brugata 7Brugata 5Brugata 3cBrugata 3bBrugata 3aBrugata 1Vaterlands bru
Brugata i Oslo. Klikk på kartet om du vil videre til artikler om husene.

Brugata er ei gate i Oslo sentrum. I dag (2009) strekker den seg fra Storgata i vest til Vaterlands bru i øst. Før 1827 het gata Vaterlands storgade og gikk fra Vaterlandsporten til Lilletorvet. Brugata, som har navn etter Vaterlands bru, var inntil Nybrua ble bygd i 1827 byens eneste innfartsåre over land sydfra. Da Nybrua kom, ble Storgata forlenga ned mot brua, og både Storgata og Brugata fikk sine nåværende navn,[1] men med daværende skrivemåte, Brogaden og Stor Gaden.[2][3] Hjørnet mellom Brugata og Storgata hvor Gunerius kjøpesenter ligger gikk tidligere under navnet Brugatehjørnet.[4]

Brugata ble regulert til gågate/sykkelfelt i reguleringsplan S-2586 den 18.2. 1982. Den nederste delen av Brugata (mot krysset Stenersgate / Christian Kroghs gate) ble regulert til fortau i reguleringsplan S-2980 15.6.1988[5].

Kulturelt sett har Brugata i tillegg til de tallrike serveringsstedene også huset tre kinoer. Folkekinematografen i Brugata 1, Kronen kino i Brugata 8 og Central Verdenstheater i Brugata 12.[6]

Idag (2009) er Brugata kjent som et av strøkene i Oslo med størst svensk befolkning, noe som har ført til tilnavnet «Lyckliga gatan». [7] Andre kallenavn gata har pådratt seg er «fyllestripa».[8]

Handel

I både Storgata og Brugata var det mange bondehandlere på grunn av den sentrale beliggenheten ved hovedinnfartsåra fra sør. Gata var sikkert blant de travleste i byen. Folkloristen Thor Gotaas gir mylderet i Brugata en del av æra for suksessen til skifabrikantene Østbye, tre brødre som vokste opp i nr. 3c på slutten av 1800-tallet: «I det travle miljøet i Brogata - nær byens gamle inngangsport østfra, Vaterlands bro - ble det kjøpslått og jobbet iherdig året rundt. Et mylder av kunder, grosserere og oppfinnere lærte brødrene å tenke ingeniøraktig og se muligheter i det umulige.»[9]

Garverier

Brugata ca 1860

Midt på 1800-tallet var det særlig garvere som hadde tilholdssted i Brugata. Bildet under til høyre viser gata i 1860, hvor de oksehodeformede skiltene viser til garvervirksomhet. På bildet til høyre kan vi telle syv slike oksehoder. Som en sammenligning oppgir folketellinga fra 1865 garvere med tilholdsted i hus 1-8, 13, 16b og 18[10] I 1875, er det oppgitt garvere i husene 1, 2, 3c, 4, 5, 8, 10 og 13.[11] I 1900 var det bare nr 5 og 6 som hadde garvere og garverier.[12] Nicolai Heiestad skrev i memoarboka "En liten gutt ifra Vaterland" om da han akkurat hadde flytta til området på 1870-tallet:

For enden av gården er en vegg med port: innenfor denne går arbeidere i trebånner og med fôrskinn; de river og slår løs med øks for a få løs horn og annet på huder som ligger på marken. Her er altså garvere og garveri. Mens jeg står her, kommer en gammel kone med to spann med noe i som hun leverer en av garverne som igjen tømmer spannene i en tønne og gir kona betaling.(...) "Den lille gården hitafor med oksehodet over døra til butikken er Jønholts lærhandel, han driver garveriet. - Det som var i spanna til den kona var bikkjemøkk, om du vil vite det; det er noe som garvera bruker, og hu lever av det, hu samler det opp i gater og parker.[13]

Husene i Brugata

Brugata 1 i Oslo er en bevaringsverdig femetasjes hjørnegård bygd i 1893–1895. Det opprinnelige formålet med bygningen var å drive bakeri. Et synlig spor etter dette er en uforholdsmessig stor rundpipe i bakgården. Dette bakeriet måtte gi opp driften etter nokså kort tid. Seinere har det både vært utleieleiligheter og en mengde små og større bedrifter her. Folkekinematografen ble åpnet i 1905 av Carl Otto Severin Gladtvet, i andre etasje. Her jobba også sønnen Ottar Gladtvet som maskinist og altmuligmann - han ble seinere kjent som filmregissør. På 30-tallet rommet husets andre etasje Gunerius kafé, som var et samlingssted for NKU-ere. [14]

Karen Gledje åpna i 1907 Storgadens Modeforretning i bygningen.Folketellingen for 1943 viser at det på det tidspunktet under krigen var ti leiligheter i denne gården, med til sammen 35 beboere. En ettroms på 16 kvadratmeter kostet på den tida 24,30 i måneden, mens husleia for en 6-roms var 168,66 kroner i måneden. I tillegg til leilighetene fantes det her hele åtte butikker, fire kontorer, en kafé, to lagerlokaler og ett verksted.

  • Gunerius kjøpesenter i 2009
    Foto: Marthe Glad
    Gunerius, tidligere Gunerius Pettersen ligger på tomtene Storgata 32, og Brugata 2 og 4 i Oslo. Forretningen ble i 1852 startet under navnet Gunerius Pettersen A/S av eieren ved samme navn. I sin første inkarnasjon var bedriften en kolonialhandel som lå i Brugata 8. Allerede to år senere ble bedriften flyttet til i Storgata 34 der den fremdeles ligger i 2023.
  • Bondehandelsgården Brugata 3a i Oslo ble bygget på slutten av 1700-tallet. Bygningene i indre gård er opprinnelige. De er bygget i bindingsverk i to etasjer, og har svalganger. Den nyeste delen av dagens bebyggelse er bakbygningene i indre gård. Disse er verkstedsbygninger i mur fra 1923, og er planlagt revet. Dagens frontbygg ble bygd i 1862, og sidefløyer i mur ble lagt til i 1871.
  • Fra bakgården, sommeren 2012.
Brugata 3b i 2009
Bilde fra 1938 med dressutsalg og Den norske ur-import
Adressen omkring 1920, fotografi fra Hansen, Olaussen og Zachariassen 1923: Den røde ungdom i kamp og seier: Norges Kommunistiske Ungdomsforbund gjennom 20 aar
Bildet av Brugata fra 1860 viser både bokhandel og garveri i 3b

<onlyinclude>Brugata 3b i Oslo er en adresse som først og fremst er assosiert med boktrykkerier og forlagsvirksomhet. Mange viktige norske utgivelser har kommet herfra. Men aller først kom garveriene.

Den tidligste trykkervirksomheten i Brugata 3b sto Hans Jacob Jensen for. Han finner vi som boktrykker bosatt i nummer 3 i folketellinga 1865[15]. I følge Alf Næsheim var det i Brugata 3b han holdt til.

Tredje juledag 1868 ble det gjort avtale mellom boktrykker Jensen og Hagbard Berner om trykking av det da nystiftede Dagbladet. I begynnelsen delte Dagbladet setteri, trykkeri, redaksjon og ekspedisjon rom hos boktrykker Jensen, men etter noen uker leide Berner og Dagbladet seg inn i nabogården.[16]

Boktrykker Jensen grunnla nyhetsbladet Ny illustreret tidende i 1874. Bladet ble redigert av Kr. A Winterhjelm og gikk inn i 1890.[17] Selv om det ikke eksisterte i mange år, kom dette bladet med mange viktige tilskudd til den norske kulturhistorien. Blant annet var det i Ny illustreret tidenes første år at norske lesere ble kjent med Gerhard August Schneiders illustrasjoner til sagn og eventyr som Gutten og Fanden, Kværnsagn, Risen uden Hjerte og Ekebergkongen.

Av annen viktig trykkervirksomhet som har foregått i nummer 3b må nevnes Verdens Gang[18], og en kort periode omkring 1901-1902 Social-demokraten[19]. Dette var i begynnelsen først og fremst et organ for fagforeningene i Oslo[20]. Dette var avisa som etter hvert ble Arbeiderbladet og seinere Dagsavisen.

I Brugata 3b hadde Kristiania Socialdemokratiske Ungdomslag (stiftet 10. januar 1900) sine styremøter i de første åra. Det var med andre ord en temmelig radikal adresse.

Etterkrigstida

På nittenfemtitallet lå det en klesforretning ved navn Pikant i den lave bygningen[21]. Den var bare en av mange forretninger - man kan se av fotografier at det var en mangslungen forretningsvirksomhet som fant sted i nummer 3b. Den lave, basar-aktige forbygningen tilhører ikke gatas opprinnelige bebyggelse, men har stått i mange år. Bakbygningene er nå, som da, bolighus.

Brugata 3b huste i 2012 pøbben og serveringsstedet To kokker, med mat og levende musikk.[22] I bakgården finnes inngangen til noen av hybelleilighetene som leies ut av Svenska Föreningen.

Fotnoter

  1. ↑ «Brugata» i Oslo Byleksikon. Fjerde utgave, Kunnskapsforlaget. Oslo 2000.
  2. ↑ Folketellinga 1865
  3. ↑ Kart fra 1860
  4. ↑ Heiestad, Nicolai. En liten gutt ifra Vaterland. Tiden norsk forlag. Oslo 1950.
  5. ↑ Meddelelse per epost til Ida Tolgensbakk fra kundesenteret i Oslo kommune 20.10.09
  6. ↑ «Nedlagte kinoer i sentrum» i Aftenposten 16.10.2006.
  7. ↑ Andersen, Øysten. «Elvis Lever». Artikkel i Dagbladet 14.02.2006
  8. ↑ Anmeldelse av «Two dogs» på vibb.no
  9. ↑ Gotaas, Thor: Skimakerne. Historien om norske ski, Oslo 2007, s. 89.
  10. ↑ Folketelling 1865. Hus 16b og 17 er talt sammen, men det er to garverhushold der.
  11. ↑ Folketelling 1875
  12. ↑ Folketellinga 1900
  13. ↑ Heiestad, Nicolai. En liten gutt ifra Vaterland. Tiden norsk forlag. Oslo 1950. S. 26 og 27.
  14. ↑ Gutta fra Gata, Friheten.
  15. ↑ Hans Jakob Jensen i folketelling 1865 for Kristiania kjøpstad fra Digitalarkivet.
  16. ↑ Ragnar Vold. Dagbladet i Tigerstaden. Aschehoug & co. Oslo 1949. s. 22-23. Det framgår ikke av kilden om "nabogården" betydde bakgården på brugata 3b, eller brugata 3a eller c.
  17. ↑ Salmonsens konversationsleksikon 1922.
  18. ↑ Nesheim 1987.
  19. ↑ Trenger en ordentlig referanse. Opplysninger fått muntlig.
  20. ↑ Om Social-demokraten på Nasjonalbibliotekets nettsted.
  21. ↑ Opplysning fra Solveig Søberg.
  22. ↑ Anmeldelse i VG.

Eksterne lenker

Kilder

  • Nesheim, Alf. "Minnerik port i Brogaten" i Kristiania i Oslo, hovedstadsvandringer med skissebok 2. Schibsted, Oslo 1987.
  • Salmonsens konversationsleksikon, 2. utg., bind XII, s. 234. København: J. H. Schultz, 1922.
  • Intervju med Solveig Søberg 17.02.10


Brugata.jpg Vi på lokalhistoriewiki.no er i ferd med å skrive artikler om hus, folk og bedrifter i Brugata, og trenger din hjelp for å nå i mål. Sitter du på minnemateriale eller historisk stoff som andre vil ha glede av å lese? Del det her på lokalhistoriewiki.
Flere artikler finner du i denne alfabetiske oversikten.

Koordinater: 59.914224° N 10.754444° Ø


  • Pause på Splitkeinfabrikken i Brugata 3c 1937.
    Bygården Brugata 3c i Oslo er en murgård i tre etasjer som ble bygd i 1891.[1]

Skipionerene

Adressa 3C er ikke minst tett knytta til familien Østbye. Her dreiv på slutten av 1800-tallet Anders Østbye fargeri og renseri, under firmanavnet A. Østbye. I 1900 lå fargeriet ifølge folketellinga i en «særskilt bygning». Sønnen Marius hadde da overtatt virksomheten. Men det var særlig dennes sønn Peter Schou Østbye som skulle gjøre gården kjent. Her starta han og brødrene skifabrikk tidlig på 1900-tallet. I 1919 skilte brødrene lag som forretningspartnere, men Peter overtok Brugata 3c. Her utvikla han på 1930-tallet landets største skifabrikk, nemlig Splitkeinfabrikken.

  • Pøbben Two dogs holder hus i Brugata 5
  • Brugata 6 består idag av en branntomt og parkeringsplass, som i 2009 fikk kritikk for sin uvennlige profil mot selve fata.[2] Her lå inntil den ble totalskadd i brann i 1988 en fredet bondehandelsgård som var bygd av Arne Hansen Killerud i 1760-årene.[3] Fra 1939 hadde fele- og hardingfelemakeren Gunnar Røstad sitt siste felemakerverksted i andre etasje i bakgården. Røstad kom opprinnelig fra Setesdalen, men var en viktig skikkelse i det blomstrende felemakermiljøet i Christiania i det første tiåret på 1900-tallet.[4]
  • Den verneverdige bygården Brugata 7 ble bygd i 1899. Gården er tegnet av arkitekten Ivar Cock, som er kjent for sine "forretningspalass", og som sto bak bygninger som Hotel Continental.[5] I 2009 huser gården en av Budget filialene til Thon Hotels, Thon Hotels Spectrum.
  • Gavlreklame på Brugata 8
    Foto: Anne-Sophie Ofrim
    I Brugata 8 ligger (i 2009) M.K.Import og en avdeling av Forex. Dette var også tomta der Gunerius Pettersen åpnet den første utgaven av Gunerius kjøpesenter i 1852.
  • Brugata 9 inneholder i 2009 vertshuset og pizzeriaen Den røde mølle. Fra 1850-årene til ca 1920 var det et bevertningssted i bygget, som på folkemunne gikk under det lite smigrende navnet «Rottefella». [6]
  • I Brugata 10
  • Café con bar i Brugata 11.
  • Stampen, eller Brugata 12, er en treetasjes bygård fra 1883. Gården har navnet sitt etter låneforretningen som Kristiania Folkebank drev der. Det var også Auksjonsforretning i andre etasje. I 1916 holdt kinoen Central Verdenstheater til i første etasje.[7] Idag holder Tone Lise-salongen og Erik Myrhaug og Ailo Gaups saivosjamanskole.[8]
  • Brugata 13 finnes ikke lengre.
  • Brugata 14s hovedbygning ble først bygd i 1791. I følge Alf Næsheims artikkel «Ærverdig bygning med farverik fortid» var byggherre garvermester Jens Pedersen Holm. Mange mennesker har vært innom eller vokst opp i denne Oslo-bygården. Blant annet har både Hans Gude og Christian Schou bodd her.En ny gård ble bygget på tomta i 1871, og denne hovedbygningen ble atter revet i 1986 til fordel for en forretningsgård som i 2010 inneholder blant annet en av Brugatas to avdelinger av kioskkjeden 7-eleven. Bakbygningen fra 1791 står fremdeles, men har et glasstak som har omgjort bakgården til et inneområde. Huset er bygd i bindingsverk, og har to etasjer og svalganger. Det skiller seg dermed tydelig fra de omkringliggende bygningene. I 2010 huser bygningen Queens pub og pianobar, hvor det er levende musikk flere dager i uka. Her samles byens Rosenborgsupportere når det er kamp.
  • Brugata 15 er et funkisbygg bygd i 1933.
  • Brugata 16 finnes ikke lengre.
  • Brugata 17a. Aktietrykkeriet ble grunnlagt av typografen Christian Holtermann Knudsen i 1884, og var også hjemmet til Social Demokraten, altså dagens Dagsavisen. Social-Demokratens kontorer flytta til Folkets hus på youngstoget da det ble åpna i 1907.[9]
  • Brugata 17b.
  • Brugata 17c.
  • Brugata 17d.
  • Brugata 18 finnes ikke lengre.
  • Brugata 19 er det av husene i dagens Brugata som ligger Nermest Vaterlands bro. Her bodde skøyteløpsverdensmesteren Axel Paulsen. Han arvet sin fars kaffeforretning, og var i 1900 registrert som kjøpmann.[10] Nicolai Heiestad beskrev gården til Axel Paulsens far, kjøpmannen og sjøyteløpsentusiasten gamle Paulsen slik: «Bortenfor Dokke-Møller ligger kjøpmann Paulsens lange, en-etasjes murhus, lavere enn gata så det er mur og rekkverk, og her nede er plass og bindsel for hester.»[11][12]
  • Brugata 20 finnes ikke lengre.
  • Brugata 21 finnes ikke lengre.
  • Brogården, eller Brugata 22 ble bygd ca år 1800, og ble revet i 1972. Huset inneholdt Lilletorgets Kafé.[13] I Folketellingen 1900-er det oppført at Ingrid og Sigrid Kolstad, samt Karoline Olsen som var medlem av «Fri Misjon Betlehem» drev afholdskafe i bygget.[14]

Galleri

  • Gateskilt Brugata 9-11, foto Ida Tolgensbakk, 2009

    Gateskilt Brugata 9-11, foto Ida Tolgensbakk, 2009

  • Brugata 8, foto Ida Tolgensbakk, 2009

    Brugata 8, foto Ida Tolgensbakk, 2009

  • Detalj av dør, Brugata 8, foto Ida Tolgensbakk, 2009

    Detalj av dør, Brugata 8, foto Ida Tolgensbakk, 2009

  • Den Røde Mølle, Brugata 9, foto Ida Tolgensbakk, 2009

    Den Røde Mølle, Brugata 9, foto Ida Tolgensbakk, 2009

  • Brugata 10, foto Ida Tolgensbakk, 2009

    Brugata 10, foto Ida Tolgensbakk, 2009

  • Brugata 11, foto Ida Tolgensbakk, 2009

    Brugata 11, foto Ida Tolgensbakk, 2009

  • Brugata sett fra Storgata, foto Ida Tolgensbakk, 2009

    Brugata sett fra Storgata, foto Ida Tolgensbakk, 2009

  • Brugata sett mot Storgata, foto Ida Tolgensbakk, 2009

    Brugata sett mot Storgata, foto Ida Tolgensbakk, 2009

  • Brugata, foto Ida Tolgensbakk, 2009

    Brugata, foto Ida Tolgensbakk, 2009

Eksterne lenker

Referanser

  1. ↑ Plan- og bygningsetaten
  2. ↑ [http://blogg.nrk.no/byen/archives/2008/09/sinnaskilt.html NRK:Byen i forandring.
  3. ↑ «Brugata» i Oslo Byleksikon. Fjerde utgave, Kunnskapsforlaget. Oslo 2000. s. 81.
  4. ↑ Artikkel om Røstad på Folkedans.no
  5. ↑ Plan- og bygningsetaten.
  6. ↑ «Brugata» i Oslo Byleksikon. Fjerde utgave, Kunnskapsforlaget. Oslo 2000. s. 81.
  7. ↑ «Brugata» i Oslo Byleksikon. Fjerde utgave, Kunnskapsforlaget. Oslo 2000. s. 81.
  8. ↑ Skolens facebookside
  9. ↑ Aktietrykkeriet på Bokmålswiki. NB: Det går ikke fram om det var i Brugata 17 a eller b trykkeriet holdt til.
  10. ↑ Folketelling 1900
  11. ↑ Heiestad, Nicolai. En liten gutt ifra Vaterland. Tiden norsk forlag. Oslo 1950. S. 26 og 27.
  12. ↑ en senere artikkel om emnet kan brukes NBL-artikkel, og Commons-bilde.
  13. ↑ «Lilletorget» i Oslo Byleksikon. Fjerde utgave, Kunnskapsforlaget. Oslo 2000. s. 260.
  14. ↑ Folketellingen 1900


Brugata.jpg Vi på lokalhistoriewiki.no er i ferd med å skrive artikler om hus, folk og bedrifter i Brugata, og trenger din hjelp for å nå i mål. Sitter du på minnemateriale eller historisk stoff som andre vil ha glede av å lese? Del det her på lokalhistoriewiki.
Flere artikler finner du i denne alfabetiske oversikten.
Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Brugata_(Oslo)&oldid=110821»