Christian Rud: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring
(Nye avsnitt)
 
(2 mellomliggende versjoner av en annen bruker er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{thumb| Christian Rud.jpg | Generalmajor Christian Rud.|}}
{{thumb| Christian Rud.jpg | Generalmajor Christian Rud.|}}
{{thumb|Akersveien 20 i Oslo.JPG|I 1875 bodde Christian Rud i Akersveien 20.|Chris Nyborg|2013}}
{{thumb|Akersveien 20 i Oslo.JPG|I 1875 bodde Christian Rud i Akersveien 20.|Chris Nyborg|2013}}
'''Christian Bertrand Engebretsen Rud''', født [[31. mars]] [[1856]], i Fossum i [[Enebakk kommune]], død [[2. februar]] [[1939]]. Generalmajor - sjef for [[6. divisjon]] og Nord-Norges forsvar med standkvarter i [[Harstad]] 1916-1924 og 1. stortingsrepresentant for Trondenes krets i [[Tromsø amt]] (Han representerte [[Trondenes]] venstrelag). Sønn av artillerisersjant og gårdbruker Engebret Hovelsen Rud (1820-1901) og Else Hanssen Teien (1825-1860).
'''Christian Bertrand Engebretsen Rud''' (født [[31. mars]] [[1856]] i Fossum i [[Enebakk kommune]], død [[2. februar]] [[1939]]) var  generalmajor - sjef for [[6. divisjon]] og Nord-Norges forsvar med standkvarter i [[Harstad]] 1916-1924 og 1. stortingsrepresentant for [[Trondenes]] krets i [[Tromsø amt]]. Han representerte [[Trondenes]] [[Venstre|venstrelag]].  
 
Han var sønn av artillerisersjant og gårdbruker Engebret Hovelsen Rud (1820-1901) og Else Hanssen Teien (1825-1860).


I 1865 bodde han med foreldrene i [[Maridalsveien (Oslo)|Maridalsveien]] i [[Oslo|Christiania]]. Faren var da underbrannmester og enkemann. I 1875 hadde faren tittelen «Overfavnesætter», og de bodde i [[Akersveien (Oslo)|Akersveien]] 20.
I 1865 bodde han med foreldrene i [[Maridalsveien (Oslo)|Maridalsveien]] i [[Oslo|Christiania]]. Faren var da underbrannmester og enkemann. I 1875 hadde faren tittelen «Overfavnesætter», og de bodde i [[Akersveien (Oslo)|Akersveien]] 20.
== Forsvarskarrieren ==
Protokollene viser at «secondløitnant i artilleriet» C.B. Rud fikk Godt som hovedkarakter. I [[1889]] ble han kaptein og
kvartermester ved 3. feltartilleribataljon, og i [[1897]] sjef for 6. batteri under 2. feltartilleribataljon. I [[1906]] finner vi ham som oberstløytnant og sjef for 3. feltartilleribataljon. Fra [[1907]] var han i generalstaben hvor han arbeidet med jernbaneplanene. 1. desember [[1911]] avanserte han til oberst. I [[1912]] fikk han sølvmedalje for sin avhandling «Vort feltartilleris utdannelse» på et arrangement i [[Oslo militære samfund]] med kongen tilstede. 28. juli [[1915]] ble han utnevnt til generalmajor og beordret til [[6. Divisjon]]. Seinere viser det seg å ha vært dissens i denne
forfremmelsen. Øverstkommanderende hadde foreslått to andre foran C.B. Rud. Dette ga næring til de pågående ryktene
om partipolitiske forhold som skulle ha ligget til grunn for at Rud ble foretrukket.
== Politikeren ==
Sommeren [[1919]] var han blant æresgjestene som ble invitert til «Norsk Landmandsforbund»s landsmøte i [[Harstad]]. Det påtagelige med dette landsmøtet var de mange og lange artikler i norsk presse om nødvendigheten av å bygge jernbane nordover; «Nordlandsbanen». Disse artiklene var i hovedsak basert på foredrag som generalmajor Rud holdt under landsmøtet.
Høsten 1919 ble han innvalgt på [[Stortinget]] for Trondenes krets fra Trondenes venstrelag. Her gjorde han en formidabel innsats på Stortinget, ble satt i forsvarskomiteen og skrev artikler i militære tidsskrifter, «Samtiden» og i dagspressen om militære emner og ganske særlig om hvor viktig [[Nord-Norge]]s jernbanekrav var. Ja, vi kan si at dette var [[Venstre]]s første gode jernbanemann nordfra. Godt likt var han og, sympatisk og «folkelig» som han var. 31. mars [[1924]] ble han meddelt «avsked i naade». Som pensjonist deltok han på [[Norges Bondelag]]s landsmøte 1924 i [[Fredrikstad]] med forsvars- og jernbanepolitiske taler, slik også på landsmøtet i [[Steinkjer]] i [[1926]], og da [[Bondepartiet]] i [[1925]] nedsatte en forsvarspolitisk komite ledet av [[Johan E. Mellbye]], ble selvsagt Rud med – slik også for øvrig kaptein [[Carl Gustav Fleischer|C.G. Fleischer]] var. Osv. Siste landsmøte i Bondepartiet fikk han i [[1931]].
   
   
Ved det ordinære stortingsvalget i Tromsø amt ble Jørgen Julius Pedersen valgt og møtte på tinget i 1919, men valget ble forkastet, og Rud ble valgt ved omvalget [[15. september]] [[1919]] og møtte på tinget i [[1920]] og [[1921]]. Han var sterkt forsvarsinteressert, satt i forsvarskomiteen og skrev artikler i militære tidsskrifter, «Samtiden» og i dagspressen om militære emner og om Nord-Norges jernbanekrav.
Ved det ordinære stortingsvalget i Tromsø amt ble Jørgen Julius Pedersen valgt og møtte på tinget i 1919, men valget ble forkastet, og Rud ble valgt ved omvalget [[15. september]] [[1919]] og møtte på tinget i [[1920]] og [[1921]].


Andre representanter fra Tromsø amt i denne perioden var: [[Kristian Pedersen Tønder]], Senjen, [[Meyer Nilsen Foshaug]], [[Malangen]] og [[Ole Martin Pettersen Gausdal]], [[Lyngen]] – alle tre fra [[Det norske Arbeiderparti]] (DNA).
Andre representanter fra Tromsø amt i denne perioden var: [[Kristian Pedersen Tønder]], Senja, [[Meyer Nilsen Foshaug]], [[Malangen]] og [[Ole Martin Pettersen Gausdal]], [[Lyngen]] – alle tre fra [[Det norske Arbeiderparti]] (DNA).


== Militær karriere ==
== Militær karriere ==
Linje 34: Linje 47:
*[[Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste]] AS 2009.
*[[Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste]] AS 2009.
* {{hbr1-1|pf01052055050555|Christian Rud}}.
* {{hbr1-1|pf01052055050555|Christian Rud}}.
*[[Kristiansen, Gunnar E.]]: «Generalhagen - ikke helt som den en gang var» i [[Harstad Tidende]] 27. juni 2020.




Nåværende revisjon fra 29. sep. 2021 kl. 18:11

Generalmajor Christian Rud.
I 1875 bodde Christian Rud i Akersveien 20.
Foto: Chris Nyborg (2013).

Christian Bertrand Engebretsen Rud (født 31. mars 1856 i Fossum i Enebakk kommune, død 2. februar 1939) var generalmajor - sjef for 6. divisjon og Nord-Norges forsvar med standkvarter i Harstad 1916-1924 og 1. stortingsrepresentant for Trondenes krets i Tromsø amt. Han representerte Trondenes venstrelag.

Han var sønn av artillerisersjant og gårdbruker Engebret Hovelsen Rud (1820-1901) og Else Hanssen Teien (1825-1860).

I 1865 bodde han med foreldrene i Maridalsveien i Christiania. Faren var da underbrannmester og enkemann. I 1875 hadde faren tittelen «Overfavnesætter», og de bodde i Akersveien 20.

Forsvarskarrieren

Protokollene viser at «secondløitnant i artilleriet» C.B. Rud fikk Godt som hovedkarakter. I 1889 ble han kaptein og kvartermester ved 3. feltartilleribataljon, og i 1897 sjef for 6. batteri under 2. feltartilleribataljon. I 1906 finner vi ham som oberstløytnant og sjef for 3. feltartilleribataljon. Fra 1907 var han i generalstaben hvor han arbeidet med jernbaneplanene. 1. desember 1911 avanserte han til oberst. I 1912 fikk han sølvmedalje for sin avhandling «Vort feltartilleris utdannelse» på et arrangement i Oslo militære samfund med kongen tilstede. 28. juli 1915 ble han utnevnt til generalmajor og beordret til 6. Divisjon. Seinere viser det seg å ha vært dissens i denne forfremmelsen. Øverstkommanderende hadde foreslått to andre foran C.B. Rud. Dette ga næring til de pågående ryktene om partipolitiske forhold som skulle ha ligget til grunn for at Rud ble foretrukket.

Politikeren

Sommeren 1919 var han blant æresgjestene som ble invitert til «Norsk Landmandsforbund»s landsmøte i Harstad. Det påtagelige med dette landsmøtet var de mange og lange artikler i norsk presse om nødvendigheten av å bygge jernbane nordover; «Nordlandsbanen». Disse artiklene var i hovedsak basert på foredrag som generalmajor Rud holdt under landsmøtet.

Høsten 1919 ble han innvalgt på Stortinget for Trondenes krets fra Trondenes venstrelag. Her gjorde han en formidabel innsats på Stortinget, ble satt i forsvarskomiteen og skrev artikler i militære tidsskrifter, «Samtiden» og i dagspressen om militære emner og ganske særlig om hvor viktig Nord-Norges jernbanekrav var. Ja, vi kan si at dette var Venstres første gode jernbanemann nordfra. Godt likt var han og, sympatisk og «folkelig» som han var. 31. mars 1924 ble han meddelt «avsked i naade». Som pensjonist deltok han på Norges Bondelags landsmøte 1924 i Fredrikstad med forsvars- og jernbanepolitiske taler, slik også på landsmøtet i Steinkjer i 1926, og da Bondepartiet i 1925 nedsatte en forsvarspolitisk komite ledet av Johan E. Mellbye, ble selvsagt Rud med – slik også for øvrig kaptein C.G. Fleischer var. Osv. Siste landsmøte i Bondepartiet fikk han i 1931.

Ved det ordinære stortingsvalget i Tromsø amt ble Jørgen Julius Pedersen valgt og møtte på tinget i 1919, men valget ble forkastet, og Rud ble valgt ved omvalget 15. september 1919 og møtte på tinget i 1920 og 1921.

Andre representanter fra Tromsø amt i denne perioden var: Kristian Pedersen Tønder, Senja, Meyer Nilsen Foshaug, Malangen og Ole Martin Pettersen Gausdal, Lyngen – alle tre fra Det norske Arbeiderparti (DNA).

Militær karriere

  • Offiser (1878)
  • Eksamen Militær høyskole (1881)
  • Artillerioffiser (1882)
  • Deltok i De tyske felttjenesteøvelser (1882)
  • Aspirant i Generalstaben (1884-1888)
  • Premierløytnant (1886)
  • Kaptein i Feltartilleriet (1889)
  • Adjoint (stabsadjutant) i Generalstaben (1893)
  • Deltok i De svenske generalstabsøvelser (1893)
  • Generalstabseksamen (1895)
  • Kaptein i Generalstaben (1900)
  • Major - Sjef for Feltartilleriet og Bergartilleriets undervisningsanstalter (1902)
  • Avdelingssjef - Generalstaben (1907)
  • Oberstløytnant - Sjef for 3. feltartilleribataljon av landvernet
  • Oberst - Sjef for Artillerireg. nr. 3 (16. oktober 1911)

Verv

  • Formann i Ofotkommisjonen av 1909 (om anlegg av befestninger i Narvik-regionen og om nedleggelse eller modernisering av Vardøhus festning)
  • Medlem av Artilleri- og konstruksjonskommisjonen (1897-1899)
  • Formann i Norges Bondelags forsvarsnemnd fra 1926

Kilder

Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Christian_Rud&oldid=1666200»