Falstad fangeleir: Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
(setter inn kunstnerens navn (Hilt)) |
||
(10 mellomliggende versjoner av 6 brukere er ikke vist) | |||
Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Falstad skole - omgjort til fangeleir.jpg|Murbygningen ved [[Falstad skolehjem]], omgjort til fangeleir|Nord-Trøndelag i bilder, Grundt Tanum, Oslo 1957}} | {{thumb|Falstad skole - omgjort til fangeleir.jpg|Murbygningen ved [[Falstad skolehjem]], omgjort til fangeleir|Nord-Trøndelag i bilder, Grundt Tanum, Oslo 1957}} | ||
{{thumb | {{thumb|Klassetur til Falstad 1960.jpg|7.-klassinger fra [[Steinkjer folkeskole]] ved minnesmerket over de som ble henrettet i Falstadskogen under andre verdenskrig. Minnesmerket er utført av [[Odd Hilt (1915–1986)|Odd Hilt]].|[[Gunnar E. Kristiansen]]|1960}} | ||
'''[[Falstad fangeleir]]''' (tysk navn ''SS-Strafgefangenenlager Falstad'') var en tysk fangeleir under [[andre verdenskrig]]. Den lå i [[Ekne]] i daværende [[Skogn kommune]], i bygninger som opprinnelig tilhørte [[Falstad skolehjem]] med en bygning fra 1921 som opprinnelig skulle være en særavdeling ved skolehjemmet og hadde et tydelig fengselspreg. | '''[[Falstad fangeleir]]''' (tysk navn ''SS-Strafgefangenenlager Falstad'') var en tysk fangeleir under [[andre verdenskrig]], og var en av fire [[Sipo]] og [[Sicherheitsdienst|SD]]-leire, sammen med [[Sydspissen, Krøkebærsletta og Isrenna fangeleire i Tromsø|Krøkebærsletta]], [[Espeland fangeleir|Espeland]] og [[Grini fangeleir|Grini]]. Den lå i [[Ekne]] i daværende [[Skogn kommune]], i bygninger som opprinnelig tilhørte [[Falstad skolehjem]] med en bygning fra 1921 som opprinnelig skulle være en særavdeling ved skolehjemmet og hadde et tydelig fengselspreg. | ||
{{Utdypende artikkel|Falstad skolehjem}} | {{Utdypende artikkel|Falstad skolehjem}} | ||
Leiren ble brukt for fanger fra tyskokkuperte områder. Fanger fra tretten forskjellige nasjoner ble plassert der. De største gruppene var nordmenn, sovjetborgere, jugoslaver, dansker og polakker. Mange ble sendt videre til [[Grini fangeleir]], eller til leire i Tyskland eller Polen. Fangene ble satt til å utføre hardt tvangsarbeid. I de første månedene var det mindre enn 200 fanger der, men | == Historie == | ||
Leiren ble opprettet da [[Schutzstaffel|SS]] i [[1941]] tok over området og bygningene. | |||
Leiren ble brukt for fanger fra tyskokkuperte områder. Fanger fra tretten forskjellige nasjoner ble plassert der. De største gruppene var nordmenn, sovjetborgere, jugoslaver, dansker og polakker. Mange ble sendt videre til [[Grini fangeleir]], eller til leire i Tyskland eller Polen. Fangene ble satt til å utføre hardt tvangsarbeid. I de første månedene var det mindre enn 200 fanger der, men etter hvert økte antallet opp mot 500. Arkivet inneholder navn på omkring 4200 fanger som var på Falstad i kortere eller lengre perioder, men det eksakte antallet fanger er ukjent.<ref>Opplysninger fra Falstadsenteret.</ref> Drøyt 200 av fangene var kvinner. Av det totale fangebelegget var omkring 900 utenlandske. | |||
Vokterne, som tilhørte SS, var svært brutale. Spesielt ille var det i perioden fra 1942 til [[1943]] da SS-Hauptscharführer Gogol var leirkommandant. Fra høsten 1943 ble forholdene noe bedre. Dels begynte [[Danskehjelpen]] å komme, og dels ble det bestemt at matrasjoner skulle være etter [[Wehrmacht]]s minimumsstandard. | Vokterne, som tilhørte SS, var svært brutale. Spesielt ille var det i perioden fra 1942 til [[1943]] da SS-Hauptscharführer Gogol var leirkommandant. Fra høsten 1943 ble forholdene noe bedre. Dels begynte [[Danskehjelpen]] å komme, og dels ble det bestemt at matrasjoner skulle være etter [[Wehrmacht]]s minimumsstandard. | ||
Jøder fra området ble under [[deportasjonen av jødene]] i [[1942]] først internert på Falstad, og deretter sendt til [[konsentrasjonsleir]]ene. Minst åtte jøder ble myrdet under internering på Falstad. | Jøder fra området ble under [[deportasjonen av jødene]] i [[1942]] først internert på Falstad, og deretter sendt til [[konsentrasjonsleir]]ene. Minst åtte jøder ble myrdet under internering på Falstad. | ||
== Etter krigen == | |||
Etter krigens slutt ble leiren fra november 1945 først brukt som arbeidsleir for [[rettsoppgjøret|landssvikdømte]], under navnet '''Innherad tvangsarbeidsleir''' (1945-1949), og deretter som ulike typer spesialskoler fram til 1992. | |||
I [[2006]] åpnet et museum, ''[[Falstadsenteret]]'', i leiren. | |||
==Henrettelser på Falstad== | ==Henrettelser på Falstad== | ||
Linje 36: | Linje 44: | ||
|Utenomrettslig henrettelse | |Utenomrettslig henrettelse | ||
|Jøde. | |Jøde. | ||
|[[Fil:Moritz | |[[Fil:Moritz Nevezetsky Abrahamsen Våre falne.JPG|120px]] | ||
|- | |- | ||
|[[Aksel Johansen Austerfjord (1894–1942)|Austerfjord, Aksel Johansen]] | |[[Aksel Johansen Austerfjord (1894–1942)|Austerfjord, Aksel Johansen]] | ||
Linje 459: | Linje 467: | ||
|- | |- | ||
|} | |} | ||
== Referanser == | |||
<references /> | |||
==Litteratur== | ==Litteratur== | ||
Linje 465: | Linje 476: | ||
* [http://www.regjeringen.no/nn/dep/hod/Dokument/NOU-ar/1998/NOU-1998-12/26/7/2.html?id=375571 Eitinger-rapporten], kap. 11.7.2 | * [http://www.regjeringen.no/nn/dep/hod/Dokument/NOU-ar/1998/NOU-1998-12/26/7/2.html?id=375571 Eitinger-rapporten], kap. 11.7.2 | ||
* {{Lykke 1995}}. | * {{Lykke 1995}}. | ||
== Se også == | |||
*[[:Kategori:Falstadfanger|Kategori:Falstadfanger]] | |||
[[Kategori:Fangeleire under andre verdenskrig]] | [[Kategori:Fangeleire under andre verdenskrig]] | ||
[[Kategori:Fengsler]] | |||
[[Kategori:Minnesmerker]] | [[Kategori:Minnesmerker]] | ||
[[Kategori:Museer]] | [[Kategori:Museer]] | ||
Linje 472: | Linje 488: | ||
[[Kategori:Skogn]] | [[Kategori:Skogn]] | ||
[[Kategori:Ekne]] | [[Kategori:Ekne]] | ||
{{bm}} |
Nåværende revisjon fra 30. jul. 2024 kl. 16:58
Falstad fangeleir (tysk navn SS-Strafgefangenenlager Falstad) var en tysk fangeleir under andre verdenskrig, og var en av fire Sipo og SD-leire, sammen med Krøkebærsletta, Espeland og Grini. Den lå i Ekne i daværende Skogn kommune, i bygninger som opprinnelig tilhørte Falstad skolehjem med en bygning fra 1921 som opprinnelig skulle være en særavdeling ved skolehjemmet og hadde et tydelig fengselspreg.
Utdypende artikkel: Falstad skolehjem
Historie
Leiren ble opprettet da SS i 1941 tok over området og bygningene.
Leiren ble brukt for fanger fra tyskokkuperte områder. Fanger fra tretten forskjellige nasjoner ble plassert der. De største gruppene var nordmenn, sovjetborgere, jugoslaver, dansker og polakker. Mange ble sendt videre til Grini fangeleir, eller til leire i Tyskland eller Polen. Fangene ble satt til å utføre hardt tvangsarbeid. I de første månedene var det mindre enn 200 fanger der, men etter hvert økte antallet opp mot 500. Arkivet inneholder navn på omkring 4200 fanger som var på Falstad i kortere eller lengre perioder, men det eksakte antallet fanger er ukjent.[1] Drøyt 200 av fangene var kvinner. Av det totale fangebelegget var omkring 900 utenlandske.
Vokterne, som tilhørte SS, var svært brutale. Spesielt ille var det i perioden fra 1942 til 1943 da SS-Hauptscharführer Gogol var leirkommandant. Fra høsten 1943 ble forholdene noe bedre. Dels begynte Danskehjelpen å komme, og dels ble det bestemt at matrasjoner skulle være etter Wehrmachts minimumsstandard.
Jøder fra området ble under deportasjonen av jødene i 1942 først internert på Falstad, og deretter sendt til konsentrasjonsleirene. Minst åtte jøder ble myrdet under internering på Falstad.
Etter krigen
Etter krigens slutt ble leiren fra november 1945 først brukt som arbeidsleir for landssvikdømte, under navnet Innherad tvangsarbeidsleir (1945-1949), og deretter som ulike typer spesialskoler fram til 1992.
I 2006 åpnet et museum, Falstadsenteret, i leiren.
Henrettelser på Falstad
Etter innføringen av unntakstilstand i deler av Midt-Norge den 6. oktober 1942 ble 34 norske fanger summarisk henrettet i skogen utenfor leiren. I løpet av krigen ble også minst 170 utenlandske fanger henrettet der, og det var også andre nordmenn som ble drept ved Falstad. Totalt er minst 220 ofre kjent. Det er mye forvirring rundt det faktiske antallet, noe som blant annet skyldes at noen ble ført til Trondheim og skutt på Kristiansten festning. Den som hadde hovedansvaret for dette var Gerhard Flesch, som var sjef for Gestapo i Trondheim. Pr. 2008 er det funnet levninger av over 200 fanger, og arbeidet med å finne og identifisere ofre pågår fortsatt. Flere av de drepte ble tidlig i mai 1945 gravd opp av tyskerne og senka i Trondheimsfjorden, trolig i et forsøk på å dekke over krigsforbrytelser.
Den følgende tabellen er en oversikt over personer vi vet sikkert at enten ble henretta på Falstad eller ført fra Falstad direkte til annet rettersted. Det er ikke en fullstendig oversikt, og den vil trolig bli utvida. Datoene er skrevet på formatet åååå-mm-dd, slik at de er sorterbare. Dermed er det mulig å få opp grupper av personer som ble henretta på samme dag i tabellen. Domsgrunnlaget eller årsaken som er oppgitt er den offisielle; ofte var det ikke samsvar med hva folk var dømt for og hva de hadde gjort. Blant annet var de som ble henretta 7. oktober 1942 gisler som ble drept i forbindelse med unntakstilstanden, men offisielt var de dømt for sabotasjeforsøk.
Navn | Født | Fødested | Henretta | Siste bosted | Yrke | Dom/årsak | Merknader | Bilde |
---|---|---|---|---|---|---|---|---|
Abrahamsen, Moritz Nevezetsky | 1881-12-06 | Litauen | 1942-10-13 | Trondheim | Handelsreisende | Utenomrettslig henrettelse | Jøde. | |
Austerfjord, Aksel Johansen | 1894-03-05 | Vevelstad | 1942-10 | Vevelstad | Gårdbruker | Motstandsarbeid | ||
Benjaminsen, Olav Sverre | 1899-07-26 | Trondheim | 1942-03-07 | Trondheim | Lagerarbeider | Radiolytting/illegale aviser | Kommunist. | |
Berg, Finn | 1897-06-09 | Oslo | 1942-10-07 | Trondheim | Infanterikaptein | Sabotasjeforsøk | ||
Berg, Toralf Ørnulf | 1912-10-15 | Molde | 1943-02-16 | Molde | Teknisk tegner | Motstandsvirksomhet | ||
Bernstein, Abel Lazar | 1885-02-08 | Malmø | 1942-03-07 | Trondheim | Barber og kjøpmann | Radiolytting/illegale aviser | Jøde, var viseformann i Det mosaiske trossamfunn, Trondheim. | |
Birch, Gunnar Sandberg | 1894-05-03 | Selbu | 1942-10-07 | Trondheim | Bankdirektør | Sabotasjeforsøk | ||
Bogfjellmo, Agnar | 1942-10 | Grane | ||||||
Bogfjellmo, Johan | 1942-10 | Grane | ||||||
Eggen, Peder | 1889-06-01 | Selbu | 1942-10-07 | Trondheim | Byggeleder | Sabotasjeforsøk | ||
Ekornes, Hans Konrad | 1911-04-21 | Ålesund | 1942-10-07 | Ålesund | Byggeleder | Flyktningtransport | ||
Forbergskog, Peder | 1942-10 | Grane | ||||||
Gleditsch, Henry | 1902-11-09 | Aker | 1942-10-07 | Trondheim | Teatersjef | Sabotasjeforsøk | ||
Glick, Kalman | 1877-06-14 | Latvia | 1942-10-13 | Trondheim | Disponent | Utenomrettslig henrettelse | Jøde. | |
Holmen, Arne | 1942-10 | Grane | ||||||
Holmen, Mikal | 1942-10 | Grane | ||||||
Isaksen, David | 1898-05-07 | Bergen | 1942-03-07 | Trondheim | Kjøpmann | Radiolytting/illegale aviser | Jøde. Bror av Wulf Isaksen. | |
Isaksen, Wulf | 1895-05-14 | Bergen | 1942-03-07 | Trondheim | Kjøpmann | Radiolytting/illegale aviser | Jøde. Bror av David Isaksen. | |
Komissar, Hirsch | 1887-06-09 | Russland | 1942-10-07 | Trondheim | Maskiningeniør | Ukjent | Jøde. Kan ha blitt arrestert for spredning av nyheter fra London. | |
Langhelle, Harald | 1890-12-25 | Bruvik | 1942-10-07 | Trondheim | Redaksjonssekretær | Sabotasjeforsøk | ||
Lien, Bjarne | 1942-10 | Grane | ||||||
Lien, Magnus Johannes | 1942-10 | Grane | ||||||
Lykke, Per Tangen | 1895 | Trondheim | 1942-10-07 | Trondheim | Forretningsmann | Sabotasjeforsøk | ||
Mellingen, Ingvald Andreas | 1942-10 | Grane | ||||||
Moen, Arne Ludvig | 1942-10 | Grane | ||||||
Møllersen, Nils Martin | 1942-10 | Grane | ||||||
Olsen, Oddvar | 1942-10 | Grane | ||||||
Schidorsky, Herman | 1887-10-13 | Stockholm | 1942-10-13 | Trondheim | Urmaker | Utenomrettslig henrettelse | Jøde. | |
Sjøfors, Leiv Kåre | 1942-10 | Grane | ||||||
Skirstad, Otto | 1882-02-17 | Aker | 1942-10-07 | Trondheim | Advokat | Sabotasjeforsøk | ||
Skjærpe, Rasmus | 1909-01-25 | Hå | 1942-10-08 | Trondheim | Teknisk tegner | Etterretningsarbeid | ||
Stortjønnli, Peder Oddvar | 1942-10 | Grane | ||||||
Stormo, Alf | 1942-10 | Grane | ||||||
Svebakk, Olav | 1942-10 | Grane | ||||||
Sæter, Edvardt Arnsberg | 1942-10 | Vevelstad | ||||||
Sæter, Ole Nikolaisen | 1942-10 | Vevelstad | ||||||
Sæter, Petter | 1942-10 | Vevelstad | ||||||
Tverland, Tormod Lund | 1942-10 | Vevelstad | ||||||
Wolfsohn, David | 1900-01-27 | Trondheim | 1942-03-07 | Trondheim | Ekspeditør | Radiolytting/illegale aviser | Jøde. | |
Øigård, Einar Albert | 1942-10 | Vevelstad | ||||||
Øigård, Johan Marthin | 1942-10 | Vevelstad | ||||||
Øyum, Ragnar Emil | 1942-10 | Grane | ||||||
Aakrann, Gunnar Bull | 1899-07-03 | Elverum | 1942-10-07 | Røros | Advokat | Flyktningtransport |
Referanser
- ↑ Opplysninger fra Falstadsenteret.
Litteratur
- Falstadsenterets hjemmeside
- Eitinger-rapporten, kap. 11.7.2
- Lykke, Erik (red.): 43 nordmenn henrettet i Falstadskogen. Trondheim. 1995. Digital versjon på Nettbiblioteket..