Forside:Eiker

Om forsiden

Eiker er kjent som bygdenavn tilbake i middelalderen, og det var egen tingkrets og leidang. Eker len ble opprettet i 1388, men omfattet også Modum, Sigdal og Krødsherad, samt Kobbervik ved Drammensfjorden. Seinere kom dette området under Akershus len, men Eiker var igjen eget len i perioden fra 1602 til 1660.

Eiker har også vært et prestegjeld, som omfattet sognene Haug (hovedsognet), Fiskum, Bakke og Nedre Eiker. Eiker herred ble opprettet i 1838, og i 1885 delt i Øvre Eiker og Nedre Eiker.

Nye arkeologiske funn viser at det har bodd mennesker på Eiker for 11.000 år siden, og en rekke funn fra ulike epoker dokumenterer at det har vært stor aktivitet i dette området. Det mest kjente av disse oldfunnene er Hoen-skatten, som er den største gullskatt fra vikingtida som er funnet i Skandinavia.

Områdets nyere historie er preget av beliggenheten mellom det som i lang tid var to av Norges største byer, Drammen og Kongsberg. Skogbruk, tømmerfløting og sagbruksdrift var viktige næringsveier på Eiker ved siden av jordbruket. Det var også betydelig bergverksdrift, både i regi av Kongsberg Sølvverk, Hassel Jernverk, Eidsfos Jernverk og andre. I tillegg vokste det tidlig fram andre former for industri, som Krogstad Spigerfabrik, Ekers Papirfabrik, Solberg Spinderi, samt teglverk, kalkbrenneri og diverse annen industri.

Fra 1870-tallet og framover var treforedlingsindustrien dominerende, med fire cellulosefabrikker, tre papirfabrikker og tre tresliperier. Av disse er det i dag kun Hellefoss AS som fortsatt er i virksomhet. Av andre støree bedrifter fra nyere tid kan nevnes Den norske Galoge-og Gummivarefabrik, som fortsatt er i drift under navnet Trelleborg-Viking.

Mal:Portal underside Mal:Portal kategoritre Mal:Portal kategoritre Mal:Portal tickerboks Mal:Portal tickerboks

Mal:Portal liste Mal:Portal liste

Smakebiter fra artikler

Stod Ungdomslag har besøk av Jon Engum; mannen med skjegg og lommeur t.h. i midten. Bildet er utlånt fra Kvam historielag.

Stod Ungdomslag ble stiftet 26. oktober 1873 i den delen av Stod kommune som fra 1909 ble Kvam kommune. Lagets første navn var Stod Ynglingeforening, seinere ble det endret til Stod Ungdomslag, for i 2002 (?) å bli til Følling Ungdomslag. Det som sto i fokus da laget ble stiftet var folkeopplysning, og der var nok han som ble lagets første formann; Eilert Five det man i dag ville kalt «rett mann på rett plass». Opprinnelig kom medlemsflokken både fra Kvam, Følling, Egge og Stod. Snart ble det vanlig at alle som var konfirmert i sognet ble innskrevet i ungdomslaget. Kildene til denne framstillinga gir ingen indikasjon på når jentene kom med i ungdomslaget, men den første kvinnelige formann fikk laget i 1928 med Bergny Dalsaunet, som satt i to år. Bygda leit på ungdomslaget sitt, og ga dem i oppdrag å arrangere festivitasen omkring 17. mai og skaffe taler for dagen. Mange er de som har fått sin første organisatoriske skolering gjennom ungdomslaget, som i åra etter andre verdenskrig tilpasset seg den nye tid med leik og dans, konkurranser og annen moro. Les mer…

Smakebiter fra artikler

Grevehjelm og krone, slik det var føreskrive i forordninga om Grevernis Privilegier. Merk dei elleve «trallene» (bøylene)i visiret.

Lensadel er ei nemning for adelege personar som har godseigedomar i (helst arveleg) forlening og ymse særrettar i vederlag for truskap og tenester overfor lensherren (kongen). Det germanske ordet len har etymologisk same rot som det norske lån, og tilsvara det latinske feudum (lensgods). Meir spesifikt var lensadel nytta som nemning på den nye, høgadelege standen av grevar og friherrar (baronar) som kong Christian V instituerte i Danmark og Noreg med to forordningar av 25. juni 1671. Eit hovudføremål med dette var å styrke det nye einevaldsregimet i høve til den gamle høgadelen. Med heimel i desse forordningane vart det oppretta i alt åtte grevskap og eit større tal baroni i dobbeltmonarkiet i tida som følgde. Grevskapa og baronia vart tillagde kongelege godssamlingar i arveleg forlening. To av grevskapa og eitt baroni vart oppretta i Noreg, dvs. grevskapa Larvik og Jarlsberg og baroniet Rosendal. Les mer…

Annonse for Bertha Hovland manufakturforretning på Roa i Avisen Hadeland 30. april 1935.

Bertha Halvordatter (født 15. mars 1877 i Hakadal i Nittedal kommune, død 28. april 1961 i Lunner kommune) eide manufakturforretning på Roa i Lunner kommune og var engasjert i foreningsliv på Roa. Les mer…

Glassmaleri av St. Torfinn av Hamar i St. Olav domkirke i Oslo.

Foto: Chris Nyborg (2013)

Torfinn av Hamar eller Sankt Torfinn (født 1243 (ant.), død 8. januar 1285) var biskop av Hamar og ble etter sin død helligkåret.

Man vet lite om hans bakgrunn utover at han var fra en nokså velstående slekt fra Trøndelag. Muligens var han cistercienser, og man vet at han var i Nidaros i 1273 og 1277. I sistnevnte år ble han oppgitt som vitne ved sættargjerden i Tønsberg, hvor Magnus Lagabøte lovte å respektere kirkens rettigheter og tillate frie valg innen kirken.

I 1278 ble han valgt til biskop av Hamar, og bispeviet av Jon Raude. Han tok aktivt del i erkebiskop Jons strid mot formynderregjeringen som fulgte Magnus Lagabøte, ettersom adelen da forsøkte å gå tilbake på kong Magnus' løfter fra sættargjerden. De ønsket å kontrollere bispevalgene, og mente at verdslige myndigheter skulle kunne kreve skatt fra geistligheten. I 1282 ble Jon Raude, Andres av Oslo og Torfinn landsforvist på grunn av dette. Les mer…

Ein typisk Olaviuskniv

Foto: Narve F. Birkeland

Olavius Nilsen født 19. januar 1860, død 5. september 1927, kom til Volda frå Hatlelid, Førde i Sunnfjord, og markerte seg som ein knivmakar utanom det vanlege. Han kom ved århundreskiftet 1800/1900, der han sette opp eit hus ved elva, eit stykke frå annan busetnad. Som betaling for tomta gjorde han ein del arbeid på garden som eigde området. Elles livnærde han seg med ein del jakt og fiske. Men mest med å vere knivmakar. Les mer…