 Illustrasjon fra boken "Vorstellung der sämtlichen Königl. Dänischen Armee" av Carl Bertram (1763). For en soldat tilknyttet Akershus festning på 1700-tallet var lukten av lær velkjent. Ikke bare var skoene og støvlene hans av lær, også belter, geværremmer, bandolær og patrontasker (og noen knapper). Mye av artilleriets utstyr hadde lærkomponenter, for ikke å glemme alt av seletøy og saler til artilleriet og kavaleriets hester. Utstyret måtte også jevnlig vedlikeholdes og pusses, blant annet med fett som blandet seg med lukten av læret.
Læret som sko og annet utstyr ble laget av, var blitt garvet. For Christiania var garving og skinnarbeid vokst frem som en viktig næring i løpet av 1700-tallet. På slutten av 1700-tallet var det mellom 15 og 20 garverier i drift. Mange av garverne var blant de mer velstående borgerne, som garverfamilien Berner. Da enken Dorte døde i 1738, var det i huset til sammen 3000 huder og skinn i ulike stadier av bearbeiding.
Uten garving vil hud og skinn tørke, bli stive og raskt råtne. Under garvingen ble kjøttrester og slintrer skarpt av, og rålæret lagt i groper eller kar, først med kalkvann, og senere med bark og vann. I løpet av de vel seks til åtte, tidvis tolv ukene rålæret lå i disse vannene skjedde den kjemiske prosessen som kalles garving. For garverfamilien Berner hadde alt forarbeidet med læret skjedd i deres hus i Kirkegata 13. Garvingen foregikk i kjelleren, verkstedet var i første etasje og på loftet ble læret hengt til tørk. For naboene, og familien selv, må luktet av gamle, råtne kjøttrester og våt, muggen pels ha vært ganske ram. Les mer …
Nordfløyen på Akershus festning i Oslo er en del av middelalderslottet. Den ble antagelig oppført mellom 1299 og 1304 med kongehall i overetasjen. Senere fikk Håkon VI Magnusson og dronning Margrete en leilighet i andre etasje. Bygget er oppført i fuget bruddsteins- og teglsteinsmur på en grunnmur av bruddstein.
I 1527 ble bygningen sterkt skadet av brann etter et lynnedslag. Store deler av overetasjen måtte rives. Rundt 1540 ble det innredet herredagssal på Margaretasalens nivå. Gulvet i denne ble senket i 1591.
På et tidspunkt før 1825 ble bygningen tatt i bruk som arsenal, og den ble brukt til dette formålet fram til rundt 1905. Restaureringen begynte i 1917, da Holger Sinding-Larsen fikk gjenreist overetasjen til antatt opprinnelig høyde, med åpen takstol. I Margaretasalen ble gulvet hevet til det opprinnelige nivået. Arnstein Arneberg innredet senere deler av overetasjen. Les mer …
 Charlottes bastion ved Fredrikstad festning. Barthold Nicolay von Landsberg (v. Landesbergen) (født ca 1668 i Holsten, død 18. februar 1740 i Fredrikstad) var generalløytnant og kommandant på Fredriksten festning 1717-1727 og for Fredrikstad festning 1727-1740. Von Landsberg var sønn av rittmester Gerhard Conrad Landsberg og hans hustru Helene Engel von Hovel.
Von Landsberg ble gift første gang i 1708 med enkefru Cumerine Birchenfeldt, født Coucheron (død 1720), datter av oberst Willem Coucheron og Meria Pessers. Han ble gift annen gang i 1727 med Catharina Margretha de Bruin, født 1702, død 1753, datter av generalmajor Jacob de Bruin. Von Landsberg døde i Fredrikstad uten livsarvinger den 18. februar 1740, og ble begravet i familiegravstedet på Halden. Les mer …
 Voldporten i Gamlebyen i Fredrikstad er en av Fredrikstad festnings porter, grunnvollen ble lagt i 1664 og den ble endelig oppført i 1695. Porten befinner seg på festningens østside og var dens hovedinngang fra landsiden. Den er den hittil siste av flere på samme sted. Voldporten går gjennom vollen ved Gyldenløves bastion med vaktbygning oppført over porten. På yttersiden av vollen knytter en vindebro byen og de omliggende områdene sammen.Voldporten er porten gjennom festningsbyens voll mot landsiden. Den eneste veien til byen førte over Voldportravelinet og vindebroa frem til porten. Når broklaffere var åpnet og porten stengt, fra tappenstrek til revelje, var byen nærmest avstengt fra omverdenen. Les mer …
| 
