Den utskrivbare versjonen støttes ikke lenger eller har rendringsfeil. Oppdater eventuelle bokmerker i nettleseren din og bruk nettleserens standard utskriftsfunksjon i stedet.
Om Høgtider og merkedager
Utsnitt av sommersida på primstav fra Vågå, skåret av Paal Holla i 1689. Disse merkene har gitt opphav til ordet «merkedager».
Foto: Anne-Lise Reinsfelt / Norsk Folkemuseum
Høgtider og merkedager har i alle tider spilt en viktig rolle for hvordan vi inndeler året. Mange av dem har en religiøs betydning, mens andre er knytta til naturfenomener eller til primærnæringenes behov. I selve ordet «merkedager» ligger det noe tilbakeskuende, for det er en referanse til merkene på primstaven, evighetskalenderen som fantes i de aller fleste hjem.
Felles for svært mange høytider er at de har mange sider ved seg. En dag som har navn etter en katolsk helgenfest kan sammenfalle med en eldre, hedensk høytidsdag, og den kan ha utvikla seg til en verdslig fest. Et eksempel på nettopp dette er jonsok eller St. Hansaften: Her sammenfaller en helgenfest med sommersolverv, og i vår tid er den for de fleste en dag for å markere årets lengste dag med hyggelig lag og St. Hans-bål.
Svært mange merkedager har også en betydning i folketrua, for eksempel ved at det er værtegn knytta til dem. Dette er tradisjoner som har variert i forskjellige deler av landet, og som har hatt stor betydning blant annet for det væravhengige landbruket. Les mer ...
En mor feirer første Thai Pongal i 2022 hos sønnen, som nylig har flyttet til nytt hus i Viken fylke.
Thai Pongal er en form for høsttakkefest, som blir feiret av tamiler over hele verden. I Norge feirer tamilene Thai Pongal med god mat, familiebesøk og kulturelle arrangementer. Feiringen har også fått sin plass i skoler og barnehager i Norge, og mange samles dessuten i templer. Høytiden har flere navn, blant annet bøndenes høytidsdag, og blir også sett på som tamilenes nyttår. Les mer …