Austrheim kyst- og sogelag i Austrheim kommune vart stifta 11. mars 1986. I starten var namnet Austrheim sogelag, men i 1994 bytte laget til det noverande namnet. I føremålsparagrafen står det at «Austrheim kyst- og sogelag arbeider for å samla og gjera tilgjengelig alt tilfang som har å gjera med ålmenn soge, gards- og ættesoge, kystkultur, levevis,folkeminne,stadsnamn og mål i Austrheim kommune. Laget skal vera innmeldt i Landslaget for lokalhistorie».
I 2019 hadde laget 70 medlemmer. Les mer …
 «Flesbergs Ungdomslokale». Historielaget arbeider blant annet med å ta vare på arkiv etter lag og foreninger i bygda. Flesberg historielag i Flesberg kommune i Numedal ble stifta 21. august 1988. Laget «har til formål å fremme interessen for slektshistorie, lokalhistorie og kulturvern, samle inn og ta vare på alt som har betydning for Flesbergs historie og som kan fortelle om folks livsvilkår gjennom tidene».
I 2018 hadde Flesberg historielag 58 betalende medlemmer. Medlemstallet har vært svakt stigende. Les mer …
Follo historielag er en paraplyorganisasjon for seks historielag i Follo i Akershus. Laget ble i 1996 skilt ut fra Follo historie- og museumslag, som var knyttet til Follo museum. Dette skjedde i forbindelse med at museet ble omgjort til en stiftelse. Follo historielag er tilsluttet Landslaget for lokalhistorie.
Laget har fortsatt utgivelsene av Follominne, som har kommet ut siden 1951. Den viktigste oppgaven laget utfører er å formidle kontakt mellom lokallagene i kommunene og de fylkeskommunale myndighetene. De arbeider også med utvikling av et regionalt nettverk mellom lokallagene og museene. Les mer …
 Romerike Historielag har sine lokaler i en sidebygning på Skedsmovollen, Skedsmo prestegard. ble stiftet 1. august 1920. Det er en paraplyorganisasjon for Romerikes lokale historielag. Laget utgir tidsskriftet Skytilen fire ganger i året, og en egen årbok. Laget er tilsluttet Landslaget for lokalhistorie.Det var i lengre tid blitt arbeidet for å danne en samarbeidsorganisasjon for lokalhistorisk arbeid på Romerike. Blant annet hadde ordfører i Ullensaker O. Laake innkalt til et åpent møte om dette i 1913. Det kom lite konkret ut av planene før Eivind Berggrav i lokalpressen innkalte interesserte representanter for romerikskommunene til et møte på Jessheim 1. august 1920. Foranledningen var antagelig et initiativ fra universitetsmiljøet for å granske Romerikes historie på bred basis. Les mer …
 Butikken til Dølaringen i Kirkegata 51, Lillehammer. Boklaget flytta inn der i 2010, men er nedlagd frå og med 31. januar 2013. 1972-2010 hadde Dølaringen lokale i Chr. Bruuns veg i same by. er ein samskipnad som arbeider for å fremje interessa for kultur, historie, nynorsk og dialektbruk i Gudbrandsdalen. Samskipnaden vart grunnlagt i 1914. Både enkeltpersonar og lag kan vere medlemmer. Ei hovudoppgåve for Dølaringen frå og med 1930 har vore å gje ut Årbok for Gudbrandsdalen, frå 1933 i samarbeid med Gudbrandsdal Historielag. Saman med historielaget eig og driv Dølaringen eit forlag med namnet Dølaringen boklag på Lillehammer. Frå fyrst av var Dølaringen eit samlag for dei lokale mållaga i Gudbrandsdalen. Dølaringen var i sin tur tilslutta Austmannalaget. Frå 1933 vart føremålet utvida noko ut over målsaka. Dølaringen skulle «verne om dølakulturen i mål og minne, i sed og skikk, i arbeid og kunst» (lover vedtekne på årsmøtet på Otta 16. juli 1933). Laget skulle også ha for auga å hjelpe til med opplæring av ungdomen «på heimleg grunn». Les mer … | 
