Forskjell mellom versjoner av «Forside:Historiske toll- og skipsanløpslister»

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
 
Linje 43: Linje 43:
 
!Noen av våre artikler:
 
!Noen av våre artikler:
 
|-
 
|-
| class="padded"| '''Tollsteder:'''<br/>{{Forside artikkelliste|Historisk_infrastruktur_-_tollsteder|count=6}}<br/>
+
| class="padded"| '''[[:Kategori:Tollsteder|Tollsteder]]:'''<br/>{{Forside artikkelliste|Historisk_infrastruktur_-_tollsteder|count=6}}<br/>
 
'''Varer:'''<br/>{{Forside artikkelliste|Historisk_infrastruktur_-_varer|count=6}}<br/>
 
'''Varer:'''<br/>{{Forside artikkelliste|Historisk_infrastruktur_-_varer|count=6}}<br/>
 
'''Bakgrunnshistorie:'''{{Forside artikkelliste|Historisk_infrastruktur_-_bakgrunn|count=6}}<br/>
 
'''Bakgrunnshistorie:'''{{Forside artikkelliste|Historisk_infrastruktur_-_bakgrunn|count=6}}<br/>

Nåværende revisjon fra 15. mai 2017 kl. 13:02

Prosjektgruppen Historisk infrastruktur
Toll- og skipsanløpslister • Kobbereksportprosjektet • Branntakstprosjektet • Prishistorisk database • Formidling • English summary

Om Historiske toll- og skipsanløpslister
Prosjektet Historiske toll- og skipsanløpslister er utviklet av Prosjektgruppen Historisk infrastruktur og ledet av Ragnhild Hutchison. Det er utført i samarbeid med Norsk folkemuseum, Norsk maritimt museum og Norsk lokalhistorisk institutt. Fra flere norske havner deriblant Bergen, Christiania, Kristiansand, Risør, Trondheim og Tønsberg er toll- og anløpslister for flere år på 1700-tallet transkribert, og dataene er lagt i en databasestruktur som gjør det mulig å hente ut opplysninger om importvarer, priser og annet. Målet er, som det står i prosjektbeskrivelsen, at «publikum selv [skal] kunne utforske hvordan Norge var del av det verdensomspennende handelsnettverket som vokste frem i forkant av, men også la grunnlaget for, det økonomiske systemet vi har i dag».

Når tollisteprosjektet avsluttes våren 2017 består databasen av mer enn 600 summariske varelister og om lag 180 skipsanløpslister. Totalt utgjør dette 18 MB ukomprimert data bestående av tall og tekst. Prosjektet har gjort tilgjengelig, i transkribert form, de summariske varelistene for årene 1686, 1731, 1733, 1756, 1762, 1774, 1786 og 1794, i tilegg til noe mer i noen regioner. En full oversikt finnes her. For skipsanløpslister er årene 1786 og 1794 gjort tilgjenglig. Utvalget er gjort med utgangspunkt i bevaring og tidsmessig spredning. Det har vært et viktig poeng å velge år der flest mulig av varelistene for de norske tollstedene har blitt bevart. Samtidig har det vært ønskelig med en tidsmessig spredning for å tilrettelegge for analyser av endring over tid. Antallet år transkribert har forøvrig vært begrenset av tilgjengelig finansiering. I tillegg er SSBs handelsstatistikk for 1835 OCR-lest og lagt inn i databasen.   Les mer ...

 
Tollmaterialet som kilde


Kragerø 1751, s. 1.
Tollmaterialet som er gjort tilgjengelig gjennom prosjektet Historiske toll- og skipsanløpslister er i praksis summerte varelister notert i bakre del av det enkelte tollsteds tollprotokoll. De viser alle varer som føres inn og ut av de norske tollstedene. Materialet ble i samtiden samlet, og sendt myndighetene som brukte det for å ha oversikt over varehandelen. I dag er disse tollprotokollene samlet på Riksarkivet, og ligger under Generaltollkammeret. Protokollene inneholder også detaljerte lister over bl.a. varer på skipsnivå, anløpslister, regnskap for tollstedet, oversikt over konfiskerte varer, og summeringer av ulike toll og avgifter som ble samlet inn.

Databasens varelister, samt og handelsstatistikk fra 1835 (som ble samlet i forprosjektet) gir et inntrykk av den førindustrielle norske sjøveise varehandelen, både lokalt og nasjonalt. Når man bruker materiale er det likevel flere utfordringer man må være bevist på.   Les mer ...

Smakebiter fra artikler

Det tidlige Tønsberg lens tolldistrikt omfattet alle ladestedene fra Sandebukta til Vrengen. I 1663 ble Holmestrand utskilt som eget tollsted, mens en ladeplass som Melsomvik fortsatte å utlaste trelast uten egne tollprivilegier. Her måtte skipperen innom tollboden i Tønsberg for å utkvittere lasten. I den tidlige trelasteksportperioden fra 1500-tallet foregikk mye av utskipingen slik direkte fra stranda, men etter hvert som skogene langs kysten ble hugd ut måtte produksjonen skje innover i landet og trelasthandelen flyttet seg til byene i nærheten av store vassdrag. Da Tønsberg ikke har noen slike naturlige vassdrag (byen ble grunnlagt lenge før dette ble viktig)tapte den i konkurranse med de store trelastbyene rundt Oslofjorden: Drammen, Christiania og Halden. Tønsberg hadde allikevel en stor handelsflåte langt inn på 1700-tallet, men handelen ble faset over fra trelasthandel med Holland til småhandel med Danmark.   Les mer …

Stavanger tollsted har en historie som går tilbake til middelalderen. I motsetning til de fleste bydannelser langs norskekysten handler ikke Stavangers oppkomsthistorie om handel og tollinntekter, men om opprettelsen av et bispedømme omkring 1125. Byen fikk allikevel fulle kjøpstadsrettigheter i 1425 og Stavanger hadde en oppgangstid på 1500-tallet. Det finnes bevarte tollister fra starten av 1600-tallet som forteller at byen eksporterte trelast i hovedsak til Skottland og Holland i denne perioden, mens de selv importerte korn og andre nødvendighetsvarer. Stavanger fikk et tilbakeslag med opprettelsen av Kristiansand i 1641, da mange administrative oppgaver ble flyttet dit. Stavanger mistet sågar kjøpstadsrettighetene noen år på 1680-tallet. Byen slo seg opp på sildefikset og etterhvert hermetikkindustrien på midten og slutten av 1800-tallet. Det sies at kunsten har gode tider i dårlige tider og fra importlistene fra 1700-tallet kan vi se at det til Stavanger ble importert varer som munnharper, fioliner, fiolinstrenger, harpiks og trykte noter.   Les mer …

Holmestrand ca 1800
Foto: Ukjent

Holmestrand vokste fram som utskipingsplass for tømmer i hovedsak til hollandske skippere fra midten av 1500-tallet. Stedet ble eget tollsted under Tønsberg i 1663, fikk status som ladested i 1744 og byprivilegier i 1752. Handelen foregikk fremdeles på slutten av 1700-tallet i stor grad på Holland. Omkring 1/3 av skipene som forlot byen i 1786 hadde retning Holland, 1/3 til Norge og 1/3 på andre deler av Europa. Mye av norskehandelen foregikk over fjorden til Fredrikstad.

Den viktigste eksportvaren fra Holmestrand var trelast. I 1779 ble Holmsbu overført fra Sand tollsted til Holmestrand.   Les mer …
 
Databaser
 
 
Noen av våre artikler:
Tollsteder:

Varer:

Bakgrunnshistorie: