Forside:Metode

Fra lokalhistoriewiki.no
Revisjon per 23. jun. 2016 kl. 17:21 av Jobr (Samtale | bidrag)

(diff) ← Eldre revisjon | Nåværende revisjon (diff) | Nyere revisjon → (diff)
Hopp til: navigasjon, søk
Om Metode
Treskjærerverktøy.

Metoderommet i Lokalhistoriewikien skal ha tre hovedfunksjoner. For det første ønsker vi at metoderommet kan fungere som en verktøybod eller kanskje snarere en verktøykatalog. I metoderommet skal vi legge ut informasjon om ulike metodiske verktøy som kan være nyttige for lokalhistorikere. Det viktigste verktøyet av denne typen – historiefagets svar på sveitserkniven – er kildekritikk. Men vi har også en lang rekke andre teknikker og hjelpedisipliner som lokalhistorikere kan ha nytte av, og som vi vil legge ut informasjon om i metoderommet. Metode handler imidlertid om mye mer enn teknikker og hjelpedisipliner. Metode omfatter i videste forstand alle valg vi gjør når vi forsker – fra vi velger et emne å forske på – til vi velger en måte å framstille våre resultater. Å velge et forskningsopplegg innebærer bevisstgjøring og opplæring i hvordan vi velger og hvilke konsekvenser valgene har for forskningsprosessen.

Inni gamle Hals skule på Tustna.

Den andre hovedfunksjonen til metoderommet ligger i forlengelsen av dette: Metoderommet skal fungere som et klasseværelse, men ikke et vanlig klasseværelse – basert på en klar og tydelig fordeling av roller mellom lærere og elever. I vårt klasseværelse vil vi hele tiden veksle mellom å være lærere og elever. Noen ganger er vi lærere. Andre ganger elever. De fleste av oss har noe å lære bort. Alle har noe å lære. I elementær forstand handler undervisningen i klasserommet om å lære å bruke verktøyet i verktøyboden. I mer avansert forstand handler undervisningen også om å bli kjent med hele det teori- og praksisfelt som lokalhistorien utgjør, slik at denne kunnskapen kan være med på å begrunne de valg vi gjør når vi forsker. I klasseværelset vil vi ta opp teoretiske og praktiske spørsmål som hvordan vi rekonstruerer fortiden ved hjelp av kildene, hvordan vi bygger opp forklaringer og anvender teori, betydningen av komparasjon eller sammenligning som metode, hvilke sjangre eller litterære framstillingsmåter som kjennetegner lokalhistorien osv.

Forbregdsmia fra Oppdal, nå på Sverresborg - Trøndelag Folkemuseum.

Den tredje hovedfunksjonen til metoderommet er å være tankesmie. En tankesmie skal være et forum for fri fagdebatt, et sted vi kan reflektere over lokalhistoriens som kunnskapsfelt – i fortid, samtid og framtid. Lokalhistoriens historiografi er en viktig tematikk i tankesmien, historiografien kretser om to store spørsmål i lokalhistorikernes praksis, tema og metode: Hva har lokalhistorikerne skrevet om, og hvordan har de gjort det? I tankesmien vil vi også ta for oss forholdet mellom lokalhistorien og andre historiske disipliner eller andre vitenskapelige fag og fagtradisjoner: Hva er egentlig lokalhistorie? Hvor går fagets grenser? Og hva har definert grensene? Hvilke normer har styrt lokalhistorien? Tankesmien skal dessuten være et sted for profetier og lokalhistorisk entreprenørskap. I metoderommet vil legge ut visjonære artikler om lokalhistoriens framtid og mer jordnære foredrag om aktuelle lokalhistoriske prosjekter eller konkrete forprosjekter til lokalhistoriske verker.

 
Smakebiter fra artikler
Kvalitetssikring av en wiki baserer seg på eksistensen av én eller flere av faktorerene identifisering ved personlig kunnskap, kollektiv retting ved kollektiv kunnskap og eksterne referanser der materialet er omtalt i andre sammenhenger. Hvis alle faktorene mangler kan ikke stoffet kvalitetssikres. Det er viktig at kvalitetssikring i en wiki er en kontinuerlig prosess, som ikke er avhengig av at enkeltaksjoner skal tas i et forut bestemt mønster.   Les mer …

Spørrelister om samvirkelagene: Som hjelp i arbeidet med å skrive artikler om den mangfoldige samvirkelagsbevegelsen i Norge, har det blitt utarbeidet to spørrelister. Tanken er at både sentrale og mer perifere aktører i samvirkelagene kan intervjues (eller skrive selv) om sine erfaringer og minner knyttet til lagene. Dette vil forhåpentligvis være et godt arbeidsverktøy for å studere og skrive om samvirkelagene.

Fotoalbum fra Møre og Romsdal (Halvar Hatlen 2009)
Kildekritikk er et redskap for å avgjøre hvordan man skal tolke kilder. Innen nordisk og tysk historieskrivning regnes den kildekritiske metode som et helt sentralt element i historikerens arbeid. Kildekritikken bidrar til at man kan avgjøre hvordan man skal vektlegge ulike kilder, hvordan man avgjør konflikter mellom ulike kilder og hvordan man tolker kilden.   Les mer …

 
Se også
Wikiens oversikter over hjelpelitteratur er et godt redskap for den som skal begynne å skrive lokalhistorie.
 
Eksterne ressurser
 
Kategorier for Metode
 
Mest lest