Forside:Museer: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
mIngen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
 
(4 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{Portal fokus|Museum|tittel=Om portalen|bilde=Son Kystkultursenteret03.JPG}}
{{Emnemal|Flertall(er/ar)=er|kategori=**Museumsvirksomhet}}
<!-- Høyre kolonne -->
<div style="width: 34%; float: right;">
{{Portal underside|Eksterne portaler|tittel=Eksterne ressurser}}
{{Portal kategoritre|Museer}}
{{Portal tickerboks|count=5|{{Categorymatch for museer}}}}
</div>
 
<!-- Venstre kolonne -->
<div style="width: 65%; float:left;">
{{Portal randomteaser|valign=top|count=1|Q2|{{Categorymatch for museer}}}}
{{Portal liste|Liste over museer}}
{{Portal side|Arkiv|Bibliotek}}
{{Portal sisteteaser|count=4|Q1|{{Categorymatch for museer}}}}
</div>
 
__NOTOC__
__NOEDITSECTION__
 
[[Kategori:Emneforsider|Museer]]
[[Kategori:Museer| ]]

Nåværende revisjon fra 14. aug. 2018 kl. 08:22

Om Museer
Norsk bergverksmuseum på Kongsberg er et eksempel på et nasjonalt museum plassert utenfor hovedstaden.
Ordet museum kommer fra det greske μουσείον – mouseion –, og betyr egentlig «helligdom viet til musene». Dette var ikke vanlige templer, men bygninger satt av til studier av alle former for kunst. Disse stedene utviklet seg etterhvert til store samlinger av kulturgjenstander, ofte i kombinasjon med biblioteker.

1600-tallet begynte man å kalle store raritetssamlinger for museer, og i 1753 kom det første moderne offentlige museet, British Museum i London. I Norge kom det første egentlige museet, til forskjell fra tilfeldige samlinger, da Oldsaksamlingen ved Universitetet i Oslo ble opprettet i 1810. Bergens Museum fulgte i 1825, og Arendals Museum i 1832. Utover i århundret fulgte store institusjoner som Nasjonalgalleriet (1837), Kunstindustrimuseet (1876) og Norsk Folkemuseum (1894).   Les mer ...

 
Smakebiter
D.N.T. annonserte om_Landslotteriet 1977 i Menneskevennen nr. 5 1977.
NEG S37 Å skrape lodd er ei spørjeliste sendt frå Norsk etnologisk gransking i 1999 med tittel Å skrape lodd. Utsendar var Ann Helene Bolstad Skjelbred og spørjelista er ein del av arkivserien NEG Særemne.   Les mer …

Hæge Jonsdotter Lien (1879-1974), fødd Hoslemo. Ho var gift med Kjetil O. Lien og budde i Innistog Løyland. Bilete frå Tore K. Mosdøl. Trykt i Heimar og folk i Bykle (2006) b 4 s 293.
NEG 255 Sau og ull er ei spørjeliste sendt frå Norsk etnologisk gransking i 2015 med tittel Sau og ull. Utsendarar var Audun Kjus og Ingun Grimstad Klepp.   Les mer …

Utendørs pinsegudstjeneste på Bygdetunet Brår i Tønsberg, 2009.
Foto: Per Bjerkø
(2009)
NEG 219 Kirkens ritualer i årets løp er ei spørjeliste sendt frå Norsk etnologisk gransking i 2007 med tittel Kirkens ritualer i årets løp. Utsendar var Ann Helene Bolstad Skjelbred i samband med eit dokumentasjonsprosjekt på Norsk Folkemuseum finansiert av Norsk kulturråd.   Les mer …

Fernanda Nissen med en gruppe strikkende kvinner. Ukjent år.
Foto: Nasjonalbiblioteket
NEG 211 Strikking er ei spørjeliste sendt frå Norsk etnologisk gransking i 2006 med tittel Strikking. Utsendar var ein masterstudent i kulturstudier ved Universitetet i Oslo. I 2013 vart det sendt ut ei ny liste om emnet, NEG 247 Strikking.   Les mer …

Tresking med sliul.
Foto: Digitaltmuseum.no/Teigens fotoatelier
NEG 52 Tresking 1 er ei spørjeliste sendt frå Norsk etnologisk gransking i 1955 med tittel Tresking. Utsendar var Andreas Ropeid. Denne spørjelista er sendt ut som del 1 av 3 av spørjelistene som har tresking som emne. Sjå også NEG 53 Tresking 2 og NEG 54 Treskje- og reinskemaskinar.   Les mer …

Gol stavkyrkje.
Foto: Olve Utne
Gol stavkyrkje er ei stavkyrkje frå Gol i Hallingdalen i Buskerud frå kring 1200 som no står på Norsk FolkemuseumBygdøy i Oslo. Kyrkja var i vanleg bruk på Gol i fleire hundre år, men vart gradvis så nedsliten og fullstappa at kyrkjelyden fekk bygd ei ny. Stavkyrkja skulle rivast, men vart redda av Fortidsminneforeningen og kong Oscar II, som fikk henne flytta til Bygdøy og restaurert til slik ein meinte ho hadde vore før reformasjonen. Opprinneleg stod stavkyrkja — Garðar kirkia — på den gamle kyrkjegarden, 500 meter sørvest for den noverande Gol kyrkje på Leikvollen i Golreppen. Årringsdateringar tyder på at deler av bygninga er oppførte etter 1216, men ho har òg element som er frå så tidleg som 1157. Mange trekk ved kyrkja liknar Hegge stavkyrkje i Valdres; truleg har same byggmeister leidd bygginga av begge kyrkjene. Ho stod truleg i den opprinnelege utforminga si heilt til 1600-talet, med svalgang kring skip og kor. Takryttaren vart fornya i 1694.   Les mer …
 
Se også


Kategorier for Museer
 
Andre artikler