| Smakebiter
|
<onlyinclude>  Annonse for Nilfisk støvsuger, 1914. Fra Føreren gjennem utstillingsbyen Kristiania og omegn 1914 er ei spørjeliste sendt frå Norsk etnologisk gransking i 1991 med tittel Rydding og rengjøring. Utsendarar var Anne Moestue og Göran Rosander.
Utarbeidinga av denne spørjelista er gjort i et samarbeid mellom Norsk etnologisk gransking, Nordiska Museet, Dialekt- och folkeminnesarkivet, Svenska Folkkultursarkivet med flere.
Introduksjonen til spørjelista
| Denne spørrelista blir sendt ut til medarbeidere ved NEG, Nordiska museet i Stockholm, Dialekt- och folkminnesarkivet i Uppsala, Svenska Folkkultursarkivet i Helsingfors og flere lensmuseer i Sverige og Finland. Den vil med andre ord bli besvart av atskillig flere enn vanlig. Dette gir mulighet for å sammenlikne forholdene i de tre landene. I tillegg har man i Sverige planer om å foreta en parallell minneinnsamling blant folk som har rengjøring som yrke.
Rengjøring kan innebære alt fra å tørke støv og rydde aviser til storrengjøring. At det er ”gjort rent” kan ha ulikt innhold for ulike mennesker. Det har også funnet sted store forandringer med nye rengjøringsmidler og -redskaper, med endrede familiemønster og med øking i antallet kvinner med arbeid utenfor hjemmet.
Med denne spørrelista vil vi undersøke hva folk mener med at det er ”rent og ryddig” – eller ”skittent og rotete”; – hvordan rengjøring og rydding påvirker familielivet, hvordan rengjøring forgår i dag og hvilke forandringer som har skjedd i vår tid. Du behøver ikke føle deg bundet til spørsmålene, – besvar dem i den rekkefølge som passer deg, eller konsentrer deg om det du synes er mest interessant. Men les gjennom hele spørrelisten før du begynner å svare.
Det er ikke ofte man finner fotografier av rengjøring. Derfor vil vi denne gangen komme med en spesiell oppfordring: ta bilder i forbindelse med rengjøring i hjemmet! Helst bør det være svart-hvitt bilder, men det går også bra med papirbilder i farge. Ta gjerne to bilder av det samme motivet, så kan du sende oss et negativ og beholde ett til familiearkivet. NEG betaler for film og fremkalling. Det kan bli interessante bilder for slekten din om noen tiår! Prøv å ta virkelige arbeidsbilder, ikke bare oppstilling foran fotografiapparatet. Ta bilder av arbeidsprosesser, hvordan du flytter møbler, banker tepper og støvsuger, rydder og pusser messing. Ta gjerne bilder før og etter vanlig opprydding. Ta også gjerne bilder av de redskaper du bruker og av deg selv i arbeidstøy. Hvis du ikke kan fotografere selv, eller om du selv gjør rent, kan kanskje en annen ta bilder for deg!
I tillegg er vi som alltid interessert i eldre bilder hvis det finnes. Så sant det er mulig vil vi gjerne vite når de er tatt, hvem de forestiller og hvor/ved hvilken anledning de er fra.
Denne listen er lang og krevende, men det er et emne som alle har vært borte i, tror vi. Det betyr at vi håper at også menn besvarer listen. LYKKE TIL!
|
|
|
Brukt i publikasjonar
- Arntzen, Marit Westli: Gift eller delikatesse. Sopp i det norske kostholdet 1880-1940. Hovedoppgave i etnologi Oslo, 1999. 129 s.
- Borgen, Kari: «Det lyser i stille grender...» : juleskikker i Iveland på 1900-tallet. Studentoppgave. Bø i Telemark, 1997
- Høye, Elisabet: Ren glede : Norges mest effektive vaskemetoder. Utg. Kagge forlag. 2014. Digital versjon på Nettbiblioteket.
Sjå også
Eksterne lenker
 Museets inngang. Foto: Anders Einar Hilden Hadeland Folkemuseum er et friluftsmuseum i Gran kommune på Hadeland. Det ligger på Tingelstadhøgda, i et vakkert kulturlandskap. Museet ble stifta i 1913 som regionalt museum for Hadeland, og er et av landets eldste friluftsmuseer. I 2004 ble det en del av Randsfjordmuseet.
Friluftsmuseet har i overkant av tretti bygninger fra området. De fleste er fra 1700- og 1800-tallet, og er innredet. Blant annet finner man en husmannsplass, et gardstun fra ca 1850, en bekkekvern, et fargeri, flere hovedbygninger fra gårder, et snekkerverksted, et mekanisk verksted og et veveri. Det er også permanente utstillinger og interiører fra 1950- og 1960-tallet. Magasinhallen er et åpent gjenstandsmagasin. På sommeren er det skiftende utstillinger i Arkivbygningen. Les mer …
 Emanuel Vigeland museum ligger på Slemdal i Oslo. (også kalt Emanuel Vigelands mausoleum) ligger i Grimelundsveien 8 på Slemdal i Oslo, bydel Vestre Aker.
Bygningen ble reist som atelier for kunstneren Emanuel Vigeland (1875-1948), og sto ferdig i 1927. Bygningen er også hans gravmæle, urnen står i døråpningen over den lave inngangsdøren. Den er derfor også kjent som et mausoleum (Tomba Emmanuelle). Vigeland tegnet selv bygningen, som er bygget med spesiallagde murstein (såkalte munkestein eller klosterstein), fra Haavind teglverk. Museet åpnet for publikum i 1959, og er drevet av en stiftelse som mottar driftstilskudd fra blant andre Oslo kommune og Norsk Kulturråd.
Bygningen domineres av et stort rom (ca. 22 x 10 meter i grunnflate, 13 meter under taket) med dempet belysning uten vinduer, der hans livsverk Vita kan ses på vegger og tak som heldekkende freskomalerier. Hovedtemaet er menneskets livsløp fra unnfangelse til død. Arbeidet med Tomba Emanuelle blir av Nils Messel i artikkelen om Vigeland i Norsk biografisk leksikon omtalt som «et av de mest markante sensymbolistiske allkunstverk i nordisk kunst».
Emanuel Vigeland var yngre bror av Gustav Vigeland. Han var også en kjent kirkekunstner, og far til kunstnerne Maria Vigeland (1903-83) og Per Vigeland (1904-68). Sistnevnte var den første styreformann for museet. Les mer …
 Våningahuset på Ner-Hole, framsida. Foto: Arnfinn Kjelland Ner-Hole Museum ligg i grenda Romsdalshorn i Rauma kommune. Det vart etablert ved at Grytten Heimbygdslag kjøpte tunet og noko jord av garden Ner-Hole gardsnr 18 bruksnr 2. Museumseigedomen fekk gardsnr 18 bruksnr 8.
Det som er særprega med museet er våningshuset, som er bygd i to etasjar av stein sett i leire. Det er truleg bygd ein gong mellom 1804 og 1815, ifølgje ein sterk lokal tradisjon av Ole Amundsson frå Flatmark f. 1778, d. 1816 på Kabben i Brøstdalen. Ytterveggane er heile 75 cm tjukke og kalka utvendig. Innvendig er huset delt med to steinveggar slik at det har tre seksjonar. Over murane er det tømra to omfar, og gavlane er òg i tømmer. Taket er eit sperretak med mønsås, men utan sideåsar. Les mer … |
|
|
| Se også
|
|
|
| Kategorier for Museer
|
|
|
|
|
| Andre artikler
|
|
|
|
|
|
|
|
