Forside:Slektshistorie: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
 
(45 mellomliggende versjoner av 4 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
<!-- Høyre kolonne -->
{{Emnemal|Flertall(er/ar)=er|kategori=**Slektshistorie}}
<div style="width: 34%; float: right; font-size: 93%; color: #222222;">
<!-- Velkommen -->
<div style="margin:0 0 0 0; border:1px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color:#f8f8f8; ">
<!-- Etterfølgende er formlik med tittel for å ranke bedre på søkemotorer-->
===Slektshistorie===
{{:Slektshistorie}}<br style="clear:both"></div>
 
<!-- Direktelenker i høyrekolonnen -->
 
<!-- Ticker --><!-- firstrevisionsince={{ #time: Y/m/d-H:i | -14 days }} (%REVISION%) -->
<div style="position: relative; margin:10px 0 10px 0;  border:1px solid #dfdfdf; padding: 1em; background-color:#f8f8f8; align:left;">
 
{{Portal ticker|count=20|%Slekter%¦%Slektshistorielag%¦%Slektshistorikere%¦%Slektshistoriske_kilder%¦%Slektshistoriske_tidsskrifter%}}
</div>
</div>
 
 
<!-- Venstre kolonne -->
<div style="width: 65%; float: left;">
 
<h3>Om portalen</h3>
På denne portalen finner du anbefalte artikler om emner knyttet til slektshistorie samt nyttige lenker og oversikter over samtlige slektshistoriske artikler på nettstedet.
<p>
 
 
<!-- Artikler med Q2 -->
<div style="position: relative; margin:0 10px 0 0;  border: 1px solid #dfdfdf; padding: 0; background-color:#f8f8ff; ">
<div style="margin:1em; "><h3>Anbefalte artikler</h3></div>
{{Portal randomteaser|count=1|Q2|%Slekter%¦%Slektshistorielag%¦%Slektshistorikere%¦%Slektshistoriske_kilder%¦%Slektshistoriske_tidsskrifter%}}
</div>
 
<!-- Direktelenker i venstrekolonnen -->
<div style="font-variant: small-caps; text-align: center; margin: 10px 10px 10px 0; padding: 0 1em 0 1em; ">Hovedkategorier innen slektshistorie<br>
[[:Kategori:Slekter|Slekter]]&nbsp;&middot; [[:Kategori:Slektshistorielag|Slektshistorielag]]&nbsp;&middot; [[:Kategori:Slektshistorikere|Slektshistorikere]]&nbsp;&middot; [[:Kategori:Slektshistoriske kilder|Kilder]]&nbsp;&middot; [[:Kategori:Slektshistoriske tidsskrifter|Tidsskrifter]]</div>
 
<!-- Artikler med Q1 -->
<div style="position: relative; margin: 10px 10px 10px 0;  border: 1px solid #dfdfdf; padding: 0; background-color:#f8f8ff; ">
<h3>Les også ...</h3>
{{Portal sisteteaser|count=4|Q1|%Slekter%¦%Slektshistorielag%¦%Slektshistorikere%¦%Slektshistoriske_kilder%¦%Slektshistoriske_tidsskrifter%}}
</div>
 
__NOTOC__
__NOEDITSECTION__
 
[[Kategori:Fagportaler]]
[[Kategori:Slektshistorie]]

Nåværende revisjon fra 21. sep. 2016 kl. 08:01

Om Slektshistorie
Slektsrekke fra Haug på Toten.

Slektshistorie (genealogi, slektsforskning, slektsgransking) er en hjelpedisiplin innen historiefaget som går ut på å dokumentere sentrale begivenheter i personers livsløp (som fødsel, ekteskap og død) og slektskapsbånd mellom forskjellige personer.

I Norge er det heller få som driver med slektshistorie på et profesjonelt nivå, men i enkelte andre land er slektshistorie en anerkjent vitenskap. Slektshistorie er imidlertid populært som hobby, og interessen har ikke blitt mindre i forbindelse med at sentrale kilder som folketellinger og kirkebøker har blitt tilgjengelige på internett. Selv om fokuset i lokal- og slektshistorien er noe forskjellig, er det mange berøringspunkter. Lokalhistorisk forskning vil ofte være personorientert vel så mye som prosess- eller sektororientert. Norge har også historisk sett et bosetningsmønster der slekt spiller en betydelig rolle; gårds- og slektshistorie er sterkt knytta til hverandre ikke minst på grunn av odelsretten. Kildegrunnlaget for lokal- og slektshistorie vil ofte være sammenfallende. De to disiplinene har derfor mye å hente hos hverandre, både gjennom overlapping og gjennom å utfylle hverandre med bakgrunnsstoff.   Les mer ...

 
Smakebiter
Faksimile fra Aftenposten 13. november 1968: utsnitt av omtale ved 95-årsdagen til Elisa Tandberg.
Elisa Tandberg (født 13. november 1873 på Karlsøy i Troms, død 22. april 1979 i Oslo) var blant landets fremste slektsforskere (genealoger). Hun hadde en stor produksjon, og var aktiv til hun var over 100 år gammel. Tandberg var dessuten musikklærer i hovedstadsområdet i en årrekke. Elisa Tandberg var datter av sogneprest Stener Johannes Tandberg (1837-1911) fra slekta Tandberg og Louise Marie Grøndahl (1845-1925), og forble ugift. Hun var brordatter av biskop Jørgen Johan Tandberg (1816-1884), søsterdatter av boktrykker, bokhandler og forlegger Carl Grøndahl (1843–1935) og dirigent, komponist og sanginstruktør Olaus Andreas Grøndahl (1847-1923), som var gift med pianist og komponist Agathe Backer Grøndahl (1847-1907), og hun var kusine av biskop Jens Frølich Tandberg (1852-1922).   Les mer …

Leif Burull. Bilde fra boka Stamtavle for slekten Burull (1938).
Leif Bjorholt Burull (født 29. november 1895 i Langesund, død 19. november 1971) var overrettssakfører og stortingsrepresentant for Høyre. Han var også amatørfotograf, aktiv slektsforsker og formann i bokkomiteen for Hamars hundreårshistorie. Bokarbeidet «ble en meget komplisert affære, ikke helt fri for dramatikk», da «den ene etter den andre av bokkomiteens medlemmer ble arrestert eller også utvist fra Hedmark fylke». For Burulls del satt han arrestert fra 29. oktober 1944 i Hamar fengsel, så i Grini fangeleir fra 15. januar 1944 til krigens slutt. Fra 1941 var Burull styremedlem i Hedmark slektshistorielag, ble formann allerede i 1943 og satt til 1957. Han utga Stamtavle for slektene Opsahl og Berger fra Elverum (1936), Stamtavle for slekten Burull (1938) og Slekten Halvorsen fra Møllerløkken (1946).   Les mer …

Fra folketellinga 1801 for Grip på Nordmøre.
Foto: Digitalarkivet

Slektshistoriske kilder er kilder som benyttes i arbeidet med slektshistorie (slektgransking, genealogi). De mest brukte slektshistoriske kildene er, foruten muntlige kilder, kirkebøker, folketellinger og manntall. Dette skyldes ikke minst at kirkebøkene og mange av folketellingene er tilgjengelige på internett, hovedsakelig i Digitalarkivet. Andre kilder, som skifteprotokoller, pantebøker og tingbøker kan være vel så nyttige. For 1600-tallet er lensregnskapene og fogderegnskapene mye brukt. I tillegg til disse primærkildene finnes det også mange sekundærkilder, som gårds- og slektshistoriske verk, tidsskrifter, personalhistoriske verk med mer.

I artiklene om de enkelte kildetypene, som det lenkes til fra denne artikkelen, står det mer informasjon som kan være til nytte for å få mest mulig ut av kilden, bli kjent med fallgruver og så videre.   Les mer …

Sverre Halbo, portrett fra slektsboka Toreid-ætten fra Romerike, som Halbo sjøl førte i pennen.
Sverre Matheson Halbo (født 25. desember 1899, død 27. juli 1991) var jurist, slektshistoriker og humanetiker, høyesterettsadvokat fra 1929. Han er kanskje mest kjent for å ha skrevet slektsboka Toreid-ætten fra Romerike, om ætta fra garden Toreid i Blaker. Han var et foretaksomt menneske, og hadde mange verv i organisasjoner og foreninger, i tillegg til at han var formann i bygdeboknemnda for Aurskog og Blaker.   Les mer …

Ungdom på skitur til Dammyr, ca 1950-60. Foto fra Eiker Arkiv.
Ellef Dammyr og hans etterkommere I 1830-åra kom en telemarking til Mjøndalsskauen i Nedre Eiker i Buskerud for å drive skogsarbeid. Ellef Vestmann ble han kalt, siden han kom vestfra, fra Ryen i Hitterdal i Telemark. I 1836 laga han seg ei jordhytte og bygsla jord på den plassen som i dag kalles Dammyr, om lag en mils vei fra Mjøndalen. Etter hvert bygde han et tømmerhus, og i tur og orden kom barna til verden der inne på skauen - den første, ei datter, ble forresten født i jordhytta. Ellef Larsen var hans opprinnelige navn, han ble født i 1801, og hans foreldre var Lars Ellefsen og Gunhild Olsdatter. Ellef gifta seg med Anne Ellefsdatter, født i 1807, også hun fra Hitterdal. De fikk barna Gunhild Ellefsdatter (1839-1913), Anne Ellefsdatter, født i 1842, Lars Ellefsen, født i 1845 og Ellef Ellefsen, født i 1850. Ellef Vestmann døde i 1883 av koldbrann.   Les mer …

Lo-ætta og Lo-slekta er betegnelser som er benyttet på etterkommerne av de bøndene som på 1500-tallet bodde på gården Lo i Eiker. Standardverket vedrørende Lo-ætta er Jan Fredrik Lysaker Engedahl og Jens Petter Nielsens artikkel «Lo-slekten fra Eiker», som sto på trykk i Norsk Slektshistorisk Tidsskrift i 1997. Engedahl og Nielsen finner at Lo-ætta kan føres tilbake til den Orm som er nevnt på Fiskum i Eiker i forbindelse med gjengjerden 1514.   Les mer …
 
Se også


Kategorier for Slektshistorie
 
Andre artikler