Gatenavn i Strømmen og gamle Skjetten: Forskjell mellom sideversjoner
(Overført gate- og veinavna til tabell) |
(Lagt inn foto.) |
||
Linje 107: | Linje 107: | ||
| | | | ||
|Veien het Torvgaten til 1962. | |Veien het Torvgaten til 1962. | ||
| | |[[Fil:Torvgt Korsveien.jpg|100px]]<br /> | ||
<small>Bernt Ankersvei t.v.</small> | |||
|- | |- | ||
|Breidablikkveien | |Breidablikkveien | ||
Linje 125: | Linje 126: | ||
| | | | ||
|Fra [[2005]] nytt navn på veien over [[Bråte bru]] fra [[Statsråd Ihlens vei]] til [[Sagbruksveien (Strømmen)| Sagbruksveien]]. | |Fra [[2005]] nytt navn på veien over [[Bråte bru]] fra [[Statsråd Ihlens vei]] til [[Sagbruksveien (Strømmen)| Sagbruksveien]]. | ||
| | | [[Fil:Bråte bru 202.jpg|100px]]<br /> | ||
<small>Gammel og ny bru 2004</small> | |||
|- | |- | ||
|Bråteveien | |Bråteveien | ||
Linje 185: | Linje 187: | ||
| | | | ||
|Plankekjøringen gikk her allerede før det ble anlagt vei. | |Plankekjøringen gikk her allerede før det ble anlagt vei. | ||
| | |[[Fil:Slora kart 1935.col.jpg|100px]]<br /> | ||
<small>Fjellhamarveien</small> | |||
|- | |- | ||
|Fjellveien | |Fjellveien | ||
Linje 221: | Linje 224: | ||
| | | | ||
|[[Gamle Strømsvei (Skedsmo)|Gamle Strømsvei]] er nevnt i [[Haakon Haakonssons saga]]. I [[1227]] lot han vikingskip trekke fra [[Vika (Oslofjordområdet)|Viken]] til Stafsberg, nå Stalsberg. Dette var hovedveien fra [[Christiania]] inntil ny Strømsvei kom i [[1911]]. Lokalt kalt ''Gamleveien''. | |[[Gamle Strømsvei (Skedsmo)|Gamle Strømsvei]] er nevnt i [[Haakon Haakonssons saga]]. I [[1227]] lot han vikingskip trekke fra [[Vika (Oslofjordområdet)|Viken]] til Stafsberg, nå Stalsberg. Dette var hovedveien fra [[Christiania]] inntil ny Strømsvei kom i [[1911]]. Lokalt kalt ''Gamleveien''. | ||
| | |[[Fil:Gamle Strømsvei.jpg|100px]]<br /> | ||
<small>Gamle Strømsvei</small> | |||
|- | |- | ||
|General Laakes vei | |General Laakes vei | ||
Linje 275: | Linje 279: | ||
| | | | ||
|Moderne villabebyggelse fra 1920/30-årene. | |Moderne villabebyggelse fra 1920/30-årene. | ||
| | |[[Fil:STRØMMEN med TENNISBANEN.jpg|100px]]<br /> | ||
<small>Havegaten ses til venstre.</small> | |||
|- | |- | ||
|Hellaveien | |Hellaveien | ||
Linje 367: | Linje 372: | ||
|Vei fra Korsveien inn i [[Rælingen]]. | |Vei fra Korsveien inn i [[Rælingen]]. | ||
| | | | ||
|- | |||
|Martin Linges vei | |||
|Etter skuespiller og motstandsmannen. | |||
| | |||
|Veien het Roald Amundsens vei før 1962. | |||
|[[Fil:Høydehopp.png|100px]]<br /> | |||
<small>Høydehopp i veien 1939</small> | |||
|- | |- | ||
|Mauritz Hansens vei | |Mauritz Hansens vei | ||
Linje 408: | Linje 420: | ||
| | | | ||
|Grener av fra Skjettenveien på Skjettentoppen og går mot riksvei 120. | |Grener av fra Skjettenveien på Skjettentoppen og går mot riksvei 120. | ||
| | |[[Fil:Valstadbråten.jpg|100px]]<br /> | ||
<small>Nordbyveien 1935</small> | |||
|- | |- | ||
|Nordliveien | |Nordliveien | ||
Linje 492: | Linje 505: | ||
| | | | ||
|Mye av plankekjøringen gikk her. | |Mye av plankekjøringen gikk her. | ||
| | |[[Fil:Amb 2016.jpg|100px]]<br /> | ||
<small>Sagdalsveien v Amb</small> | |||
|- | |- | ||
|Sagstien | |Sagstien | ||
Linje 537: | Linje 551: | ||
|- | |- | ||
|Skolegata | |Skolegata | ||
|Starter ved Sagdalen skole. | |Starter ved Sagdalen skole, ender ved Gamle Strømsvei. | ||
| | | | ||
| | | | ||
|[[Fil:STRØMMEN med TENNISBANEN.jpg|100px]]<br /> | |||
<small>Skolegata passerte de gamle tennisbanene.</small> | |||
|- | |- | ||
|Slettaveien | |Slettaveien | ||
Linje 547: | Linje 562: | ||
| | | | ||
| | | | ||
|- | |||
|Smithbakken | |||
|Etter stasjonsmester [[Adolf Smith]]. | |||
| | |||
|Aller første vei opp mot Grønlia. | |||
|[[Fil:Statsråd Ihlens vei og Smithbakken.JPG|100px]]<br /> | |||
<small>Smithbakken t.h.</small> | |||
|- | |- | ||
|Stalsberggata | |Stalsberggata | ||
Linje 564: | Linje 586: | ||
| | | | ||
|Arbeidsminister, senere utenriksminister. Veien ble bygd i etapper: Lørenskog grense - [[Bråte bru]] i 1920-årene. Her går en gangvei fra [[Strømmen stasjon]], kalt Smith-bakken etter stasjonsmester [[Adolf Smith]]. Dette var opprinnelsen til veien opp mot Lørenskog grense. I 1933 ble veien videreført fram til Rettenveien som nødsarbeid, etter siste krig over ''fyllinga'' i Rettendalen til Stavtoppen og [[Skjettenveien (Skedsmo)|Skjettenveien]]. | |Arbeidsminister, senere utenriksminister. Veien ble bygd i etapper: Lørenskog grense - [[Bråte bru]] i 1920-årene. Her går en gangvei fra [[Strømmen stasjon]], kalt Smith-bakken etter stasjonsmester [[Adolf Smith]]. Dette var opprinnelsen til veien opp mot Lørenskog grense. I 1933 ble veien videreført fram til Rettenveien som nødsarbeid, etter siste krig over ''fyllinga'' i Rettendalen til Stavtoppen og [[Skjettenveien (Skedsmo)|Skjettenveien]]. | ||
| | |[[Fil:Statsråd Ihlens vei og Smithbakken.JPG|100px]]<br /> | ||
<small>Statsråd Ihlens vei t.v.</small> | |||
|- | |- | ||
|Stavveien | |Stavveien |
Sideversjonen fra 8. aug. 2018 kl. 19:27
Vei- og gatenavna i Strømmen og gamle Skjetten har sterk tilknytning til området de ligger i. Området er definert som "gamle Sagdalen skolekrets” fra Strømmen bygningskommune (1918-1943).
Gate- og veinavna i Skedsmo kommune finner en her: Gate- og veinavn i Skedsmo kommune.
Lillestrøm ble utskilt fra Skedsmo som egen kommune i 1908, og rakk å feire et stort femtiårsjubileum i 1958. Kort tid etter bestemte Stortinget at kommunene skulle slås sammen igjen, dette skjedde formelt i 1962. I mellomtiden hadde flere gater fått like navn, og dette medførte endringer for følgende gater og veier i Strømmen:
Før 1962 | Etter 1962 |
---|---|
Jernbanegaten | Stasjonsveien |
Kirkeveien | Nå en fortsettelse av Gamle Strømsvei |
Torvgaten | Bernt Ankers vei |
Solheimsveien | Myrsetveien |
Roald Amundsens vei | Martin Linges vei |
Grenseveien | Skilleveien – i delet mellom Skedsmo og Lørenskog |
Vestbyveien | Utgikk helt – se oversikten nedenfor |
Brogaten | Nå en del av Frydenlundsgata |
Følgende veinavn hadde også dubletter i Lillestrøm, men Strømmen fikk beholde navnene i tabellen:
Veinavn som Strømmen fikk beholde |
---|
Skolegata |
Strandveien |
Mauritz Hansens vei |
Henrik Ibsens vei |
Ivar Aasens vei |
Stalsberggata |
Grønliveien |
Gate/vei | Navn etter | Vedtatt | Merknader | Bilde |
---|---|---|---|---|
Anders Mørchs vei | Sokneprest i Skedsmo 1727-54, blindvei fra Svingen. | |||
Bakkeveien | Ukjent bakgrunn | Utbygd i 1920-30-årene | ||
Barliveien | Går ut fra Bekkeliveien og møter Ringveien. | |||
Bekkeliveien | Nr. 1 het Bekkeli – det var en liten bekkedal her. | |||
Bergveien | Ved plassen Fjeldet gnr 75, bnr 25 under Ryen. | |||
Bernt Ankers vei | Bernt Anker var Norges rikeste på sin tid (1746-1805), eide Stalsberg. | Veien het Torvgaten til 1962. | Bernt Ankersvei t.v. | |
Breidablikkveien | Etter bruket Breidablikk | Det ble utlagt til tomter på Breidablikk etter 1945. Det ble dannet et borettslag som startet med å bygge hus av "stampejord" (Rikard Nordraaks vei m fl.) | ||
Bråtealleen | Etter Bråte gård. | |||
Bråtebrua | Fra 2005 nytt navn på veien over Bråte bru fra Statsråd Ihlens vei til Sagbruksveien. | Gammel og ny bru 2004 | ||
Bråteveien | Etter Bråte gård. | |||
Bøygen | Etter sagnskikkelsen i Henrik Ibsens Peer Gynt. | |||
Direktør Hauges vei | Gabriel Kielland Hauge var direktør ved Strømmen Trævarefabrik 1884-1929. | Sønnesønn av Hans Nielsen Hauge. Tok initiativet til å bygge Strømmen kirke. | ||
Døliveien | Eiendommen Døli | Lorentz Meyer solgte Søndre Skjetten gård til kommunen 1911. Det meste ble utlagt til tomter i 1912. Tre av eiendommene het Nybak, Vidarheim og Døli. | ||
Egne Hjems vei | Skedsmo Boligbyggelag bygde ut området. | |||
Ekraveien | Etter plassen Ekra, gnr. 77, bnr. 29. | |||
Elverhøyveien | Etter plassen Elverhøy. | Skedsmo Boligbyggelag bygde ut området. | ||
Engaveien | Etter plassen Enga, gnr 77, bnr 18. | |||
Engstien | Blindvei fra Engaveien. | |||
Fjellhamarveien | Veien til Fjellhamar | Plankekjøringen gikk her allerede før det ble anlagt vei. | Fjellhamarveien | |
Fjellveien | Anlagt ved Vassøyfjellet. | Det meste utbygd etter siste krig av Strømmens Værksted. | ||
Forsetveien | Etter eiendommen Forset, Strømsveien 22. Navnet Forset stammer fra en omgjøring av huset der. Snekkerne fikk ordre om å forsette – fortsette – arbeidet! | |||
Fredheimveien | Etter eiendommen Fridheim | Eiendommen var eid av Mauritz Hansen, senere av Hjalmar Christian Kielland. | ||
Frydenbergveien | Etter plassen Frydenberg gnr 77, bnr 469. | |||
Frydenlundsgata | Etter plassen Frydenlund | Delvis skoleområde for Sagdalen skole i dag. | ||
Gamle Strømsvei | Gamle Strømsvei er nevnt i Haakon Haakonssons saga. I 1227 lot han vikingskip trekke fra Viken til Stafsberg, nå Stalsberg. Dette var hovedveien fra Christiania inntil ny Strømsvei kom i 1911. Lokalt kalt Gamleveien. | Gamle Strømsvei | ||
General Laakes vei | Etter general Kristian Laake (1875-1950) på Søndre Stalsberg gnr 77, bnr 2. | |||
Gislebakken | Gislebakken var navnet på en nedlagt veistubb som gikk fra nåværende Engaveien og opp til jernbanen ved dagens Sagdalen stoppested. | |||
Granlundveien | Bakgrunn for navnsetting ikke kjent | Utbygd i 1920-30-årene. | ||
Gressrudveien | Etter sagmesterplassen Gresserud under Vestby. | |||
Grinda | Etter plassen Grinden | |||
Grønliveien | Grønlia heter hele området i Skedsmo og Lørenskog | Nedre Grønlivei (Lørenskog) er koblet sammen med Grønliveien. | ||
Guldalsgata | I Strømmen ble hele området kalt for Guldalsjordet. Vi har både Søndre, Vestre, Mellom og Nedre Guldal gnr 77, bnr 40 hvor Johan Hansen Guldal bodde, ordfører i Skedsmo 1923-1928. | |||
Hagaveien | Etter plassene på Hagan, se (Stalsberghagen gravlund og krematorium). | |||
Havegaten | Moderne villabebyggelse fra 1920/30-årene. | Havegaten ses til venstre. | ||
Hellaveien | Etter plassen Hella, gnr 75, bnr 9. | |||
Henrik Ibsens vei | Denne var prosjektert med start i Retten. Like før andre verdenskrig ble det bestemt å bygge Rettenparken, som skulle være Strømmens kulturpark. Øvre del ble etter dette døpt Peer Gynts vei. | |||
Holmsens vei | Vassøyholtet, området mellom Strømsveien og Sagelva tilhørte familien Holmsen på Stalsberg. Veien er utbygd i etapper. | |||
Iduns vei
Etter den norrøne guden Idunn. |
||||
Jacob Meyers vei | Etter den store trelasthandleren Jacob Peter Meyer [1]. | Eide store deler av Strømmen på 1800-tallet. | ||
Kastellveien | Kastellet var en gammel sagmesterplass under Stalsberg gnr 77, bnr 55. | |||
Kiellands vei | Etter Hjalmar Christian Kielland, ordfører 1876-1877. | Kielland eide Nordre Melby (Skedsmo), solgte denne og overtok flere eiendommer på øvre Skjetten. | ||
Kjeld Stubs vei | Etter offiser og sogneprest (i Ullensaker), | Han hadde bl. a. oppsyn med grensen fra Halden til Røros 1644-1645. | ||
Kong Rings vei | Etter småkonge på Ringerike. | Blindvei fra Niels Høeghs vei, men opprinnelig planlagt i en stor bue. | ||
Korsveien | Etter veimøtet korsveien/Gamle Strømsvei på Hagan. | |||
Kroken | Ved Engaveien. Det gamle navnet var Jenseberget. | |||
Lerdalsgata | Etter sagmesterplassen Lerdal, som lå på østsiden av Sagelvas øverste demning. | |||
Lerdalskroken | Ny stikkvei fra Lerdalsgata. Var tidligere Lerdalsgata 5. | |||
Lillebakkveien | Etter plassen Lillebak, gnr. 77, bnr. 44. | |||
Løkkeveien | Etter Hagaløkka som Skedsmo kommune kjøpte i 1898. | Vei fra Korsveien inn i Rælingen. | ||
Martin Linges vei | Etter skuespiller og motstandsmannen. | Veien het Roald Amundsens vei før 1962. | Høydehopp i veien 1939 | |
Mauritz Hansens vei | Etter trelasthandler Mauritz Hansen. | Han eide flere eiendommer på Skjetten | ||
Myrsetveien | Etter plassen Myrset – hvor Sentrumskirken ligger i dag. | |||
Mølleveien | Etter mølledriften ved Bråte mølle, | Mølla ble kjøpt av Strømmen Trævarefabrik i 1884. | ||
Nedre Ryens vei | Etter Ryen gård, også kalt Nedre Ryen. | |||
Niels Høeghs vei | Niels Høegh var ordfører i Skedsmo 1840-1841. | Første privatpraktiserende lege i kommunen. Hans far ved samme navn var sokneprest i Skedsmo. | ||
Nissens vei | Oppkalt etter Oscar Egede Nissen, Oslo. Lege, politiker og avholdsleder. | |||
Nordbyveien | Har navn etter Nordby gård. | Grener av fra Skjettenveien på Skjettentoppen og går mot riksvei 120. | Nordbyveien 1935 | |
Nordliveien | Etter plassen Nordli gnr 77, bnr 15, nå Gamle Strømsvei 59. | |||
Nybakveien | Strømmens Værksted kjøpte opp området av Nordre Skjetten (nabo av Stav gård) og solgte tomter til sine ansatte fra 1949. | |||
Nygata | Bygget ferdig rundt 1930 i fortsettelsen av Øvre Rælingsvei som ble forlenget over Strømsdalen i 1950-årene. | |||
Nygårdsveien | Etter eiendommen Nygård gnr 77, bnr 467. | |||
Nyjordveien | En tysk forlegning på Låkejordet lå her under andre verdenskrig. Området ble etter krigen omdøpt til Nyjordet og utbygd av Strømmens Værksted, blokkene av Skedsmo Boligbyggelag. | |||
Nylendveien | Etter plassen Nylænne gnr 77, bnr 103. | |||
Odins vei | Etter Odin Vestby, eier av Vestby Nordre | Kjent aktør i Skedsmos politiske liv. Veinavn fra rundt 1930. | ||
P. A. Iversens vei | Etter Petter A. Iversen, skolestyrer på Sagdalen skole og ordfører 1914-1916. | |||
Petersborgveien | Etter eiendommen Petersborg gnr 77, bnr 97, nå Skolegata 33. | |||
Rettenveien | Området rundt heter Retten. | |||
Ringveien | Opprinnelig planlagt å skulle gå helt frem til Bekkeliveien. | |||
Rælingsveien | Fylkesvei, bygget ferdig innenfor Skedsmo kommune etter andre verdenskrig. | |||
Sagbruksveien | Døpt etter navnekonkurranse i VelNytt, vunnet av Gyda Ryen år 2000. Bifalt av kommunen. | Omkjøringsveien mellom Fjellhamarveien og Strømsveien, åpnet 2003. | ||
Sagdalsveien | Etter Saugedalen/Sagdalen. | Mye av plankekjøringen gikk her. | Sagdalsveien v Amb | |
Sagstien | Opparbeidet gangvei langs Sagelva. Etappen fra Strømmensaga til Sagbruksveien ble innviet i 2008. Etappen fra Stasjonsveien til Lørenskog grense er også ferdig. Stasjonsveien-Frydenlundsgata åpnet 2012. Etappen vider til Sagbruksveien åpnet 2018. Etter dette mangler en etappe langs Skjærvaveien før Sagstien er helt ferdig. | |||
Segelckes vei | Direktør Christen Arentz Segelcke ved Strømmen Trævarefabrik (1858-1946). | Tidligere del av Bernt Ankers vei, men endret rundt 2005 for å unngå misforståelser. | ||
Skjettenalleen | Dette er resten av veien fra Skjettenveien til Søndre Skjetten (Skedsmo). | |||
Skjettenveien (Skedsmo) | Etter gårdene Nordre Skjetten (Skedsmo) og Søndre Skjetten. | |||
Skjærvabakken | Etter sagmesterplassen Skjærva, gnr. 77, bnr 5. | |||
Skjærvaveien | Etter sagmesterplassen Skjærva, gnr. 77, bnr 5. | |||
Skogveien | Anlagt gjennom tett granskog, annen bakgrunn for navnsetting ikke kjent. | Utbygd i 1920-30-årene. | ||
Skolegata | Starter ved Sagdalen skole, ender ved Gamle Strømsvei. | Skolegata passerte de gamle tennisbanene. | ||
Slettaveien | Etter sagmesterplassen Sletta under Bråte. | |||
Smithbakken | Etter stasjonsmester Adolf Smith. | Aller første vei opp mot Grønlia. | Smithbakken t.h. | |
Stalsberggata | Etter gården Stalsberg. | |||
Stalsberg Terrasse | Etter gården Stalsberg | |||
Statsråd Ihlens vei | Etter Nils Claus Ihlen, statsråd, ordfører i 11 år, bedriftseier. | Arbeidsminister, senere utenriksminister. Veien ble bygd i etapper: Lørenskog grense - Bråte bru i 1920-årene. Her går en gangvei fra Strømmen stasjon, kalt Smith-bakken etter stasjonsmester Adolf Smith. Dette var opprinnelsen til veien opp mot Lørenskog grense. I 1933 ble veien videreført fram til Rettenveien som nødsarbeid, etter siste krig over fyllinga i Rettendalen til Stavtoppen og Skjettenveien. | Statsråd Ihlens vei t.v. | |
Stavveien | Etter Stav gård | Strømmens Værksted kjøpte opp området av Nordre Skjetten (Skedsmo) (nabo av Stav gård) og solgte tomter til sine ansatte fra 1949. | ||
Strandveien | Går langs stranda fra Strømsveien, fortsetter i Rælingen som Henrik Sørensens vei. | |||
Strømsbergveien | Bakgrunn for navnsetting ikke kjent. | Utbygd i 1920-30-årene. | ||
Stubberudveien | Etter sagmesterboligen Stubberud | Blindvei fra Holmsens vei, etter sagmesterboligen Stubberud, som lå der parkeringshuset til Strømmen Storsenter ligger i dag. | ||
Svingen | Veien går i en fin bue opp fra Statsråd Ihlens vei. | |||
Sørjordet | Sørjordet er gammelt navn på arealet. | Sidevei fra Rettenveien. Området ligger i bekkedalen mellom Rettenveien og Nybakkveien. | ||
Tokerudveien | Etter Johan Larsen Tokerud. | Johan Larsen Tokerud kjøpte Mellom Guldal i 1890. | ||
Tors vei | Etter den norrøne guden Tor. | Veinavn fra rundt 1970. | Kanskje var det også i den feilaktige tro at parallellveien Odins vei var oppkalt etter guden Odin, men som primært ble oppkalt etter Odin Vestby. | |
Trevarebrua | Trevarebrua er ikke et offisielt navn på brua, men siden Strømmen Trævarefabriks dager (1884-1929) har dette navnet vært i daglig bruk. | Brua regnes som en del av Bernt Ankers vei, og brua leder direkte over i Segelckes vei på vestsiden. | ||
Trond Ryens vei | Etter Trond Ryen, gårdbruker og ordfører 1866-1877. | Trond Ryen eide Bråte gård, Bråte mølle og Skovly pensjonat ved Strømmen stasjon. Han har skrevet gode skildringer av plankekjøringen. | ||
Tårnveien | Etter sagmesterboligen Tårnet, gnr 79, bnr 9. | |||
Utsiktsveien | Utsikt mot Kjeller. | Strømmens Værksted kjøpte opp området av Nordre Skjetten (Skedsmo) (nabo av Stav gård) og solgte tomter til sine ansatte fra 1949. | ||
Veibygata | Etter sagmesterboligen Veiby gnr 77, bnr 427 | |||
Verkstedalleen | Vei langs Strømmens Værksteds eiendom, | Ble sterkt forkortet ved anlegget av Sagbruksveien. | ||
Vestbyveien | Etter hovedbølet Vestby (Vestbyjordet). | Veinavnet ble oppslukt ved fullførelsen av Henrik Ibsens vei, samtidig som man i 1962 valgte å beholde Vestbygata i Lillestrøm etter Akershuskommunen Vestby kommune. Gjenværende hus i Vestbyveien har nå adresse Statsråd Ihlens vei 74 A-F. | ||
Vidarveien | Strømmens Værksted kjøpte opp området av Nordre Skjetten (nabo av Stav gård) og solgte tomter til sine ansatte fra 1949. | |||
Villaveien | Skedsmo Boligbyggelag bygde ut området. | |||
Vinkelveien | Blindvei fra Gamle Strømsvei, bygd etter andre verdenskrig. | |||
Øvre Fjellvei | Anlagt på Vassøyfjellet. | Det meste utbygd etter siste krig av Strømmens Værksted. | ||
Øvre Guldalsgate | Etter plassen Øvre Guldal, gnr 77, bnr 37. | |||
Øvre Ryens vei | Etter plassen Øvre Ryen, Skjettenveien 100. | |||
Åserudveien | Bakgrunn for navnsetting ikke kjent. | Utbygd i 1920-30-årene. | ||
Åsveien | En blindvei fra Forsetveien. |
Fotnoter
Kilder
- Bunæs, Steinar og Alf Stefferud 2006: Strømmen I. Historien om stedet og folket i hundre år fra rundt 1850. Side 155. Utg. Strømmen Vel og Sagelvas Venner. ISBN 978-82-997416-0-6