Gatenavn i Strømmen og gamle Skjetten

Fra lokalhistoriewiki.no
Sideversjon per 6. aug. 2018 kl. 05:29 av Nils Steinar Våge (samtale | bidrag) (Overført gate- og veinavna til tabell)
Hopp til navigering Hopp til søk

Vei- og gatenavna i Strømmen og gamle Skjetten har sterk tilknytning til området de ligger i. Området er definert som "gamle Sagdalen skolekrets” fra Strømmen bygningskommune (1918-1943).

Gate- og veinavna i Skedsmo kommune finner en her: Gate- og veinavn i Skedsmo kommune.

Veinavn som ble endret ved kommunesammenslåingen i 1962

Lillestrøm ble utskilt fra Skedsmo som egen kommune i 1908, og rakk å feire et stort femtiårsjubileum i 1958. Kort tid etter bestemte Stortinget at kommunene skulle slås sammen igjen, dette skjedde formelt i 1962. I mellomtiden hadde flere gater fått like navn, og dette medførte endringer for følgende gater og veier i Strømmen:

Før 1962 Etter 1962
Jernbanegaten Stasjonsveien
Kirkeveien Nå en fortsettelse av Gamle Strømsvei
Torvgaten Bernt Ankers vei
Solheimsveien Myrsetveien
Roald Amundsens vei Martin Linges vei
Grenseveien Skilleveien – i delet mellom Skedsmo og Lørenskog
Vestbyveien Utgikk helt – se oversikten nedenfor
Brogaten Nå en del av Frydenlundsgata


Uendrete navn

Følgende veinavn hadde også dubletter i Lillestrøm, men Strømmen fikk beholde navnene i tabellen:

Veinavn som Strømmen fikk beholde
Skolegata
Strandveien
Mauritz Hansens vei
Henrik Ibsens vei
Ivar Aasens vei
Stalsberggata
Grønliveien


Gate/vei Navn etter Vedtatt Merknader Bilde
Anders Mørchs vei Sokneprest i Skedsmo 1727-54, blindvei fra Svingen.
Bakkeveien Ukjent bakgrunn Utbygd i 1920-30-årene
Barliveien Går ut fra Bekkeliveien og møter Ringveien.
Bekkeliveien Nr. 1 het Bekkeli – det var en liten bekkedal her.
Bergveien Ved plassen Fjeldet gnr 75, bnr 25 under Ryen.
Bernt Ankers vei Bernt Anker var Norges rikeste på sin tid (1746-1805), eide Stalsberg. Veien het Torvgaten til 1962.
Breidablikkveien Etter bruket Breidablikk Det ble utlagt til tomter på Breidablikk etter 1945. Det ble dannet et borettslag som startet med å bygge hus av "stampejord" (Rikard Nordraaks vei m fl.)
Bråtealleen Etter Bråte gård.
Bråtebrua Fra 2005 nytt navn på veien over Bråte bru fra Statsråd Ihlens vei til Sagbruksveien.
Bråteveien Etter Bråte gård.
Bøygen Etter sagnskikkelsen i Henrik Ibsens Peer Gynt.
Direktør Hauges vei Gabriel Kielland Hauge var direktør ved Strømmen Trævarefabrik 1884-1929. Sønnesønn av Hans Nielsen Hauge. Tok initiativet til å bygge Strømmen kirke.
Døliveien Eiendommen Døli Lorentz Meyer solgte Søndre Skjetten gård til kommunen 1911. Det meste ble utlagt til tomter i 1912. Tre av eiendommene het Nybak, Vidarheim og Døli.
Egne Hjems vei Skedsmo Boligbyggelag bygde ut området.
Ekraveien Etter plassen Ekra, gnr. 77, bnr. 29.
Elverhøyveien Etter plassen Elverhøy. Skedsmo Boligbyggelag bygde ut området.
Engaveien Etter plassen Enga, gnr 77, bnr 18.
Engstien Blindvei fra Engaveien.
Fjellhamarveien Veien til Fjellhamar Plankekjøringen gikk her allerede før det ble anlagt vei.
Fjellveien Anlagt ved Vassøyfjellet. Det meste utbygd etter siste krig av Strømmens Værksted.
Forsetveien Etter eiendommen Forset, Strømsveien 22. Navnet Forset stammer fra en omgjøring av huset der. Snekkerne fikk ordre om å forsette – fortsette – arbeidet!
Fredheimveien Etter eiendommen Fridheim Eiendommen var eid av Mauritz Hansen, senere av Hjalmar Christian Kielland.
Frydenbergveien Etter plassen Frydenberg gnr 77, bnr 469.
Frydenlundsgata Etter plassen Frydenlund Delvis skoleområde for Sagdalen skole i dag.
Gamle Strømsvei Gamle Strømsvei er nevnt i Haakon Haakonssons saga. I 1227 lot han vikingskip trekke fra Viken til Stafsberg, nå Stalsberg. Dette var hovedveien fra Christiania inntil ny Strømsvei kom i 1911. Lokalt kalt Gamleveien.
General Laakes vei Etter general Kristian Laake (1875-1950) på Søndre Stalsberg gnr 77, bnr 2.
Gislebakken Gislebakken var navnet på en nedlagt veistubb som gikk fra nåværende Engaveien og opp til jernbanen ved dagens Sagdalen stoppested.
Granlundveien Bakgrunn for navnsetting ikke kjent Utbygd i 1920-30-årene.
Gressrudveien Etter sagmesterplassen Gresserud under Vestby.
Grinda Etter plassen Grinden
Grønliveien Grønlia heter hele området i Skedsmo og Lørenskog Nedre Grønlivei (Lørenskog) er koblet sammen med Grønliveien.
Guldalsgata I Strømmen ble hele området kalt for Guldalsjordet. Vi har både Søndre, Vestre, Mellom og Nedre Guldal gnr 77, bnr 40 hvor Johan Hansen Guldal bodde, ordfører i Skedsmo 1923-1928.
Hagaveien Etter plassene på Hagan, se (Stalsberghagen gravlund og krematorium).
Havegaten Moderne villabebyggelse fra 1920/30-årene.
Hellaveien Etter plassen Hella, gnr 75, bnr 9.
Henrik Ibsens vei Denne var prosjektert med start i Retten. Like før andre verdenskrig ble det bestemt å bygge Rettenparken, som skulle være Strømmens kulturpark. Øvre del ble etter dette døpt Peer Gynts vei.
Holmsens vei Vassøyholtet, området mellom Strømsveien og Sagelva tilhørte familien Holmsen på Stalsberg. Veien er utbygd i etapper.
Iduns vei
Etter den norrøne guden Idunn.
Jacob Meyers vei Etter den store trelasthandleren Jacob Peter Meyer [1]. Eide store deler av Strømmen på 1800-tallet.
Kastellveien Kastellet var en gammel sagmesterplass under Stalsberg gnr 77, bnr 55.
Kiellands vei Etter Hjalmar Christian Kielland, ordfører 1876-1877. Kielland eide Nordre Melby (Skedsmo), solgte denne og overtok flere eiendommer på øvre Skjetten.
Kjeld Stubs vei Etter offiser og sogneprest (i Ullensaker), Han hadde bl. a. oppsyn med grensen fra Halden til Røros 1644-1645.
Kong Rings vei Etter småkonge på Ringerike. Blindvei fra Niels Høeghs vei, men opprinnelig planlagt i en stor bue.
Korsveien Etter veimøtet korsveien/Gamle Strømsvei på Hagan.
Kroken Ved Engaveien. Det gamle navnet var Jenseberget.
Lerdalsgata Etter sagmesterplassen Lerdal, som lå på østsiden av Sagelvas øverste demning.
Lerdalskroken Ny stikkvei fra Lerdalsgata. Var tidligere Lerdalsgata 5.
Lillebakkveien Etter plassen Lillebak, gnr. 77, bnr. 44.
Løkkeveien Etter Hagaløkka som Skedsmo kommune kjøpte i 1898. Vei fra Korsveien inn i Rælingen.
Mauritz Hansens vei Etter trelasthandler Mauritz Hansen. Han eide flere eiendommer på Skjetten
Myrsetveien Etter plassen Myrset – hvor Sentrumskirken ligger i dag.
Mølleveien Etter mølledriften ved Bråte mølle, Mølla ble kjøpt av Strømmen Trævarefabrik i 1884.
Nedre Ryens vei Etter Ryen gård, også kalt Nedre Ryen.
Niels Høeghs vei Niels Høegh var ordfører i Skedsmo 1840-1841. Første privatpraktiserende lege i kommunen. Hans far ved samme navn var sokneprest i Skedsmo.
Nissens vei Oppkalt etter Oscar Egede Nissen, Oslo. Lege, politiker og avholdsleder.
Nordbyveien Har navn etter Nordby gård. Grener av fra Skjettenveien på Skjettentoppen og går mot riksvei 120.
Nordliveien Etter plassen Nordli gnr 77, bnr 15, nå Gamle Strømsvei 59.
Nybakveien Strømmens Værksted kjøpte opp området av Nordre Skjetten (nabo av Stav gård) og solgte tomter til sine ansatte fra 1949.
Nygata Bygget ferdig rundt 1930 i fortsettelsen av Øvre Rælingsvei som ble forlenget over Strømsdalen i 1950-årene.
Nygårdsveien Etter eiendommen Nygård gnr 77, bnr 467.
Nyjordveien En tysk forlegning på Låkejordet lå her under andre verdenskrig. Området ble etter krigen omdøpt til Nyjordet og utbygd av Strømmens Værksted, blokkene av Skedsmo Boligbyggelag.
Nylendveien Etter plassen Nylænne gnr 77, bnr 103.
Odins vei Etter Odin Vestby, eier av Vestby Nordre Kjent aktør i Skedsmos politiske liv. Veinavn fra rundt 1930.
P. A. Iversens vei Etter Petter A. Iversen, skolestyrer på Sagdalen skole og ordfører 1914-1916.
Petersborgveien Etter eiendommen Petersborg gnr 77, bnr 97, nå Skolegata 33.
Rettenveien Området rundt heter Retten.
Ringveien Opprinnelig planlagt å skulle gå helt frem til Bekkeliveien.
Rælingsveien Fylkesvei, bygget ferdig innenfor Skedsmo kommune etter andre verdenskrig.
Sagbruksveien Døpt etter navnekonkurranse i VelNytt, vunnet av Gyda Ryen år 2000. Bifalt av kommunen. Omkjøringsveien mellom Fjellhamarveien og Strømsveien, åpnet 2003.
Sagdalsveien Etter Saugedalen/Sagdalen. Mye av plankekjøringen gikk her.
Sagstien Opparbeidet gangvei langs Sagelva. Etappen fra Strømmensaga til Sagbruksveien ble innviet i 2008. Etappen fra Stasjonsveien til Lørenskog grense er også ferdig. Stasjonsveien-Frydenlundsgata åpnet 2012. Etappen vider til Sagbruksveien åpnet 2018. Etter dette mangler en etappe langs Skjærvaveien før Sagstien er helt ferdig.
Segelckes vei Direktør Christen Arentz Segelcke ved Strømmen Trævarefabrik (1858-1946). Tidligere del av Bernt Ankers vei, men endret rundt 2005 for å unngå misforståelser.
Skjettenalleen Dette er resten av veien fra Skjettenveien til Søndre Skjetten (Skedsmo).
Skjettenveien (Skedsmo) Etter gårdene Nordre Skjetten (Skedsmo) og Søndre Skjetten.
Skjærvabakken Etter sagmesterplassen Skjærva, gnr. 77, bnr 5.
Skjærvaveien Etter sagmesterplassen Skjærva, gnr. 77, bnr 5.
Skogveien Anlagt gjennom tett granskog, annen bakgrunn for navnsetting ikke kjent. Utbygd i 1920-30-årene.
Skolegata Starter ved Sagdalen skole.
Slettaveien Etter sagmesterplassen Sletta under Bråte.
Stalsberggata Etter gården Stalsberg.
Stalsberg Terrasse Etter gården Stalsberg
Statsråd Ihlens vei Etter Nils Claus Ihlen, statsråd, ordfører i 11 år, bedriftseier. Arbeidsminister, senere utenriksminister. Veien ble bygd i etapper: Lørenskog grense - Bråte bru i 1920-årene. Her går en gangvei fra Strømmen stasjon, kalt Smith-bakken etter stasjonsmester Adolf Smith. Dette var opprinnelsen til veien opp mot Lørenskog grense. I 1933 ble veien videreført fram til Rettenveien som nødsarbeid, etter siste krig over fyllinga i Rettendalen til Stavtoppen og Skjettenveien.
Stavveien Etter Stav gård Strømmens Værksted kjøpte opp området av Nordre Skjetten (Skedsmo) (nabo av Stav gård) og solgte tomter til sine ansatte fra 1949.
Strandveien Går langs stranda fra Strømsveien, fortsetter i Rælingen som Henrik Sørensens vei.
Strømsbergveien Bakgrunn for navnsetting ikke kjent. Utbygd i 1920-30-årene.
Stubberudveien Etter sagmesterboligen Stubberud Blindvei fra Holmsens vei, etter sagmesterboligen Stubberud, som lå der parkeringshuset til Strømmen Storsenter ligger i dag.
Svingen Veien går i en fin bue opp fra Statsråd Ihlens vei.
Sørjordet Sørjordet er gammelt navn på arealet. Sidevei fra Rettenveien. Området ligger i bekkedalen mellom Rettenveien og Nybakkveien.
Tokerudveien Etter Johan Larsen Tokerud. Johan Larsen Tokerud kjøpte Mellom Guldal i 1890.
Tors vei Etter den norrøne guden Tor. Veinavn fra rundt 1970. Kanskje var det også i den feilaktige tro at parallellveien Odins vei var oppkalt etter guden Odin, men som primært ble oppkalt etter Odin Vestby.
Trevarebrua Trevarebrua er ikke et offisielt navn på brua, men siden Strømmen Trævarefabriks dager (1884-1929) har dette navnet vært i daglig bruk. Brua regnes som en del av Bernt Ankers vei, og brua leder direkte over i Segelckes vei på vestsiden.
Trond Ryens vei Etter Trond Ryen, gårdbruker og ordfører 1866-1877. Trond Ryen eide Bråte gård, Bråte mølle og Skovly pensjonat ved Strømmen stasjon. Han har skrevet gode skildringer av plankekjøringen.
Tårnveien Etter sagmesterboligen Tårnet, gnr 79, bnr 9.
Utsiktsveien Utsikt mot Kjeller. Strømmens Værksted kjøpte opp området av Nordre Skjetten (Skedsmo) (nabo av Stav gård) og solgte tomter til sine ansatte fra 1949.
Veibygata Etter sagmesterboligen Veiby gnr 77, bnr 427
Verkstedalleen Vei langs Strømmens Værksteds eiendom, Ble sterkt forkortet ved anlegget av Sagbruksveien.
Vestbyveien Etter hovedbølet Vestby (Vestbyjordet). Veinavnet ble oppslukt ved fullførelsen av Henrik Ibsens vei, samtidig som man i 1962 valgte å beholde Vestbygata i Lillestrøm etter Akershuskommunen Vestby kommune. Gjenværende hus i Vestbyveien har nå adresse Statsråd Ihlens vei 74 A-F.
Vidarveien Strømmens Værksted kjøpte opp området av Nordre Skjetten (nabo av Stav gård) og solgte tomter til sine ansatte fra 1949.
Villaveien Skedsmo Boligbyggelag bygde ut området.
Vinkelveien Blindvei fra Gamle Strømsvei, bygd etter andre verdenskrig.
Øvre Fjellvei Anlagt på Vassøyfjellet. Det meste utbygd etter siste krig av Strømmens Værksted.
Øvre Guldalsgate Etter plassen Øvre Guldal, gnr 77, bnr 37.
Øvre Ryens vei Etter plassen Øvre Ryen, Skjettenveien 100.
Åserudveien Bakgrunn for navnsetting ikke kjent. Utbygd i 1920-30-årene.
Åsveien En blindvei fra Forsetveien.

Fotnoter

Kilder

  • Bunæs, Steinar og Alf Stefferud 2006: Strømmen I. Historien om stedet og folket i hundre år fra rundt 1850. Side 155. Utg. Strømmen Vel og Sagelvas Venner. ISBN 978-82-997416-0-6