Geitmyrsveien: Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring |
Tagger: Mobilredigering Mobilwebredigering Avansert mobilredigering |
||
Linje 134: | Linje 134: | ||
|1890 | |1890 | ||
|Villa | |Villa | ||
| | |Arkitekt [[Harald Olsen (1851–1910)|Harald Olsen]]. | ||
| | | | ||
|- | |- | ||
Linje 140: | Linje 140: | ||
| | | | ||
| | | | ||
|Tidl. lå [[Gamle Aker alders- og sykehjem]] her. Oppført 1917 av [[Gamle Aker menighet]]. Dette var den første bygningen som ble reist spesifikt som gamlehjem i byen. | |Tidl. lå [[Gamle Aker alders- og sykehjem]] her. Oppført 1917 av [[Gamle Aker menighet]]. Dette var den første bygningen som ble reist spesifikt som gamlehjem i byen. Arkitekt [[Halfdan Berle]]. Nedlagt 1986, skadd i brann 1989 og revet. | ||
| | | | ||
|- | |- | ||
Linje 152: | Linje 152: | ||
|1881 | |1881 | ||
|Institusjon | |Institusjon | ||
|[[Oslo guttehjem]] (oppr. Kristiania Guttehjem). | |[[Oslo guttehjem]] (oppr. Kristiania Guttehjem). Arkitekt [[Harald Olsen (1851–1910)|Harald Olsen]]. Nedlagt 1976. | ||
|[[Fil:Kristiania guttehjem.jpg|180px]] | |[[Fil:Kristiania guttehjem.jpg|180px]] | ||
|- | |- | ||
Linje 164: | Linje 164: | ||
|1870–1872 | |1870–1872 | ||
|Bolig | |Bolig | ||
|Del av [[Frølichbyen]]. | |Del av [[Frølichbyen]]. Arkitekt [[Georg Andreas Bull]]. | ||
|[[Fil: Oslo, Geitmyrsveien 44.jpg|180px]] | |[[Fil: Oslo, Geitmyrsveien 44.jpg|180px]] | ||
|- | |- | ||
Linje 170: | Linje 170: | ||
|1919 | |1919 | ||
|Villa | |Villa | ||
|Teglbygning oppført for fabrikkeier [[Olaf Isachsen]], | |Teglbygning oppført for fabrikkeier [[Olaf Isachsen]], arkitekt [[Arnstein Arneberg]]. Fra 1935 til 1973 [[Cathinka Guldbergs gamlehjem]]. Nå [[Hospice Lovisenberg]], palliativt sykehjem. Tilbygg fra 2004, arkitekt [[Petter Bogen]]. | ||
|[[Fil: Oslo, Geitmyrsveien 45.jpg|180px]] | |[[Fil: Oslo, Geitmyrsveien 45.jpg|180px]] | ||
|- | |- | ||
Linje 176: | Linje 176: | ||
|1870–1872 | |1870–1872 | ||
|Bolig | |Bolig | ||
|Del av [[Frølichbyen]]. | |Del av [[Frølichbyen]]. Arkitekt [[Georg Andreas Bull]]. | ||
| | | | ||
|- | |- | ||
Linje 182: | Linje 182: | ||
|1870–1872 | |1870–1872 | ||
|Bolig | |Bolig | ||
|Del av [[Frølichbyen]]. | |Del av [[Frølichbyen]]. Arkitekt [[Georg Andreas Bull]]. Kunstmaleren [[Jørgen Sørensen]] (1861–1894) vokste opp her. Boligen var i en periode eid av dirigent og musiker [[Odd Grüner-Hegge]] og leid ut til og ombygd til hovedkvarter for etterretningsorganisasjonen [[XU]] under [[andre verdenskrig]]. [[Øistein Strømnæs]], leder og [[Anne-Sofie Østvedt]], gift Strømnæs 1946, nestleder, bodde og arbeidet der.<ref>Sæter, Einar og Sæter, Svein 2007: ''XU i hemmeleg teneste 1940–45'', Det norske samlaget, ISBN 978-82-521-6998-0</ref> | ||
| | | | ||
|- | |- | ||
Linje 188: | Linje 188: | ||
|1875 | |1875 | ||
|Villa | |Villa | ||
| | |Arkitekt B. Petersen. | ||
|[[Fil: Oslo, Geitmyrsveien 50.jpg|180px]] | |[[Fil: Oslo, Geitmyrsveien 50.jpg|180px]] | ||
|- | |- | ||
Linje 194: | Linje 194: | ||
|1900 | |1900 | ||
|Bygård | |Bygård | ||
| | |Arkitekt S.R. Gulbrandsen. | ||
| | | | ||
|- | |- | ||
| | |56–58 | ||
|1917–1920 | |1917–1920 | ||
|Bolig | |Bolig | ||
|Del av [[Lindern hageby]]. | |Del av [[Lindern hageby]]. Arkitekter, [[H.F. Coll]], [[C.F. Linthoe]] og [[Harald Hals (1876–1959)|Harald Hals]]. | ||
|[[Fil:Lindern1.JPG|180px]] | |[[Fil:Lindern1.JPG|180px]] | ||
|- | |- | ||
Linje 212: | Linje 212: | ||
|1885 | |1885 | ||
|Bolig | |Bolig | ||
|Oppført for [[Christiania Selvbyggerforening]], | |Oppført for [[Christiania Selvbyggerforening]], arkitekt [[Oscar Hoff]]. | ||
| | | | ||
|- | |- | ||
Linje 218: | Linje 218: | ||
|1885 | |1885 | ||
|Bolig | |Bolig | ||
|Oppført for [[Christiania Selvbyggerforening]], | |Oppført for [[Christiania Selvbyggerforening]], arkitekt [[Oscar Hoff]]. | ||
| | | | ||
|- | |- | ||
Linje 224: | Linje 224: | ||
| | | | ||
|Bolig | |Bolig | ||
|Del av [[Lindern hageby]]. | |Del av [[Lindern hageby]]. Arkitekter [[H.F. Coll]], [[C.F. Linthoe]] og [[Harald Hals (1876–1959)|Harald Hals]]. | ||
|[[Fil:Oslo, Geitmyrsveien 62-64.jpg|180px]] | |[[Fil:Oslo, Geitmyrsveien 62-64.jpg|180px]] | ||
|- | |- | ||
Linje 230: | Linje 230: | ||
|1880-åra | |1880-åra | ||
|Bolig | |Bolig | ||
|Oppført for [[Christiania Selvbyggerforening]], | |Oppført for [[Christiania Selvbyggerforening]], arkitekt [[Oscar Hoff]]. | ||
|[[Fil: Oslo, Geitmyrsveien 63.jpg|180px]] | |[[Fil: Oslo, Geitmyrsveien 63.jpg|180px]] | ||
|- | |- | ||
Linje 236: | Linje 236: | ||
|1880-åra | |1880-åra | ||
|Bolig | |Bolig | ||
|Oppført for [[Christiania Selvbyggerforening]], | |Oppført for [[Christiania Selvbyggerforening]], arkitekt [[Oscar Hoff]]. | ||
| | | | ||
|- | |- | ||
Linje 242: | Linje 242: | ||
| | | | ||
|Bolig | |Bolig | ||
|Del av [[Lindern hageby]]. | |Del av [[Lindern hageby]]. Arkitekter, [[H.F. Coll]], [[C.F. Linthoe]] og [[Harald Hals (1876–1959)|Harald Hals]]. | ||
| | | | ||
|- | |- | ||
Linje 248: | Linje 248: | ||
|1756 / 1930 / 1969 | |1756 / 1930 / 1969 | ||
|Løkke / institusjon | |Løkke / institusjon | ||
|Oppr. [[Løkkeberg (løkke)|Løkkeberg]], våningshus fra 1756 er bevart. I 1930 ble en toetasjes teglbygning oppført for [[Løkkeberg barnehjem]], | |Oppr. [[Løkkeberg (løkke)|Løkkeberg]], våningshus fra 1756 er bevart. I 1930 ble en toetasjes teglbygning oppført for [[Løkkeberg barnehjem]], arkitekter, [[Christian Morgenstierne]] og [[Arne Eide]]. Senere overtatt av [[Markus menighet]], som åpna [[Markushjemmet]] her i fireetasjes bygning. Senere overtatt av [[Ullevål universitetssykehus|Ullevål sykehus]]. | ||
|[[Fil:Løkkeberg i Oslo hovedbygning OB.Z01877.jpg|180px]] | |[[Fil:Løkkeberg i Oslo hovedbygning OB.Z01877.jpg|180px]] | ||
|- | |- | ||
Linje 254: | Linje 254: | ||
| | | | ||
|Bolig | |Bolig | ||
|Del av [[Lindern hageby]]. | |Del av [[Lindern hageby]]. Arkitekter, [[H.F. Coll]], [[C.F. Linthoe]] og [[Harald Hals (1876–1959)|Harald Hals]]. | ||
| | | | ||
|- | |- | ||
Linje 260: | Linje 260: | ||
|1925–1926 / 1968 | |1925–1926 / 1968 | ||
|Universitetsbygning | |Universitetsbygning | ||
|[[Det odontologiske fakultet (Oslo)|Det odontologiske fakultet]], tidligere [[Tannlegehøgskolen]]. Nr. 69 v/ | |[[Det odontologiske fakultet (Oslo)|Det odontologiske fakultet]], tidligere [[Tannlegehøgskolen]]. Nr. 69 v/ arkitekt [[Thoralf Christian Hauff|Th. Chr. Hauff]]. Nr. 71 oppført 1968. | ||
|[[Fil: Oslo, Geitmyrsveien 69.jpg|180px]] | |[[Fil: Oslo, Geitmyrsveien 69.jpg|180px]] | ||
|- | |- | ||
Linje 266: | Linje 266: | ||
| | | | ||
|Bolighus | |Bolighus | ||
|Del av [[Lindern hageby]]. | |Del av [[Lindern hageby]]. Arkitekter, [[H.F. Coll]], [[C.F. Linthoe]] og [[Harald Hals (1876–1959)|Harald Hals]]. | ||
| | | | ||
|- | |- | ||
Linje 284: | Linje 284: | ||
| | | | ||
|Bolig | |Bolig | ||
|Del av [[Lindern hageby]]. | |Del av [[Lindern hageby]]. Arkitekter, [[H.F. Coll]], [[C.F. Linthoe]] og [[Harald Hals (1876–1959)|Harald Hals]]. | ||
| | | | ||
|- | |- | ||
Linje 290: | Linje 290: | ||
|1930 / 1969 | |1930 / 1969 | ||
|Laboratoriebygninger | |Laboratoriebygninger | ||
|[[Folkehelseinsituttet]], omadressert til [[Lovisenberggata]] 8. Bygning fra 1930 v/ | |[[Folkehelseinsituttet]], omadressert til [[Lovisenberggata]] 8. Bygning fra 1930 v/ arkitekt [[Bredo Greve (1871–1931)|Bredo Greve]], bygning fra 1969 i [[Brutalisme|nybrutalisme]] v/ arkitekter, [[Harald Ramm Østgaard (1920–2005)|Harald Ramm Østgaard]] og [[Molle Cappelen|Molle]] og [[Per Cappelen]]. | ||
| | | | ||
|- | |- | ||
Linje 296: | Linje 296: | ||
| | | | ||
|Bolig | |Bolig | ||
|Del av [[Lindern hageby]]. | |Del av [[Lindern hageby]]. Arkitekter, [[H.F. Coll]], [[C.F. Linthoe]] og [[Harald Hals (1876–1959)|Harald Hals]]. | ||
| | | | ||
|- | |- |
Sideversjonen fra 16. des. 2023 kl. 17:49
Geitmyrsveien i bydel St. Hanshaugen i Oslo går nordover fra Ullevålsveien ved Markus kirke like sør for St. Hanshaugen til Ring 2 i krysset med Kirkeveien, Griffenfeldts gate og Kierschows gate ved Geitmyra.
Veien er 1 338 m lang og fikk navn etter Gjetemyren (Geitmyra) gård i 1879. Denne ligger inne på Nordre gravlund og har adresse Tåsenveien 2.
1878-grensen mellom Aker og Kristiania kommuner gikk langs dagens Kirkeveien, og ved krysset Kirkeveien/Geitmyrsveien står fortsatt en av de originale grensesteinene.
Geitmyrsveien krysser eller er tilstøtende til følgende gater: Bergstien, Brandts gate, Colletts gate, Vallegata, Lovisenberggata, General Birchs gate, Fayes gate og Linderngata.
Eiendommer
Nr. | Oppført | Type | Historie | Bilde |
---|---|---|---|---|
1B | 1900-tallet | Bygård | ||
3 | omkr. 1925 | Bygård | Ark. Harald Aars. Advokat Tor Erling Staff (1933–2018) vokste opp her. | |
5 | omkr. 1925 | Bygård | Ark. Harald Aars. | |
7, 7B, 7C | omkr. 1925 | Bygård | Nordre del av boligkomplekset Geitmyrsveien 1–7. Oppført etter tegninger av arkitekt Harald Aars. | |
7D | 1926 | Forsamlingshus | Tdl. Gamle Akers menighetshus 1927-2001, arkitekt Harald Petersen. Så utleid til Betlehem, og deretter som kirke til Nordic Chinese Christian Church. Eiendommen solgt januar 2022 for 85 millioner. | |
7E | 2001? | Boligblokk | Byggemeldt i 2000. | |
9 | 1917 | Bygård | Leiegård, ark. S.A.W. Opsahl. | |
11 | 1887 / 1916 | Studenthus | ||
11/13 | 1887 / 1916 | Studenthus | Fram til 1915 bygård. Fra 1916 Studiehjem for unge piker, etablert på initiativ fra prof. Kristine Bonnevie. Fram til 1977 brukte hjemmet kun 3. og bygget ut loftet i 4. etasje, ark. for ombyggingen var Lilla Hansen. Musikkprofessor Olav Gurvin (1893–1974) bodde i gården i en årrekke. | |
15B/C og 17C | 1888 | Bygård | Ark. H.O. Eriksen. | |
19 | 1882 | Institusjon | Det Ankerske waisenhus. Ark. A.J. Olsen. | |
23 | 1890–1891 | Villa | Murvilla, oppført av murmester Johan E. Strøm. | |
25B | 1890–1891 | Villa | Toetasjes murvilla, oppført av murmester Johan E. Strøm for formann Lars Olsen hos Conrad Langaards tobakksfabrikk. Ombygd for byggmester J.M. Olsen 1898, ark. Ludwig Zapffe | |
27B | Snublesten utafor bygningen til minne om Ernst Sigmund Bernstein. | |||
29 | 1906 | Villa | Ark. Emil von Trepka. | |
31 | 1897 | Bygård | Ark. Kristen Rivertz. | |
31B | 1897 | Bygård | Ark. Carl Michalsen. | |
33 | 1800-tallet | Løkkehus | Voldeløkken (Nicolailøkken). Våningshus i sveitserstil, oppført i empirestil 1836 og ombygd flere ganger senere. Bryggerhus og driftsbygning er også bevart. | |
33B | 1890 | Villa | Arkitekt Harald Olsen. | |
33D | Tidl. lå Gamle Aker alders- og sykehjem her. Oppført 1917 av Gamle Aker menighet. Dette var den første bygningen som ble reist spesifikt som gamlehjem i byen. Arkitekt Halfdan Berle. Nedlagt 1986, skadd i brann 1989 og revet. | |||
34 | Villa | |||
35 | 1881 | Institusjon | Oslo guttehjem (oppr. Kristiania Guttehjem). Arkitekt Harald Olsen. Nedlagt 1976. | |
37 | 1932 | Blokk | Ilakompleksene, kvartal VI | |
44 | 1870–1872 | Bolig | Del av Frølichbyen. Arkitekt Georg Andreas Bull. | |
45 | 1919 | Villa | Teglbygning oppført for fabrikkeier Olaf Isachsen, arkitekt Arnstein Arneberg. Fra 1935 til 1973 Cathinka Guldbergs gamlehjem. Nå Hospice Lovisenberg, palliativt sykehjem. Tilbygg fra 2004, arkitekt Petter Bogen. | |
46 | 1870–1872 | Bolig | Del av Frølichbyen. Arkitekt Georg Andreas Bull. | |
48 | 1870–1872 | Bolig | Del av Frølichbyen. Arkitekt Georg Andreas Bull. Kunstmaleren Jørgen Sørensen (1861–1894) vokste opp her. Boligen var i en periode eid av dirigent og musiker Odd Grüner-Hegge og leid ut til og ombygd til hovedkvarter for etterretningsorganisasjonen XU under andre verdenskrig. Øistein Strømnæs, leder og Anne-Sofie Østvedt, gift Strømnæs 1946, nestleder, bodde og arbeidet der.[1] | |
50 | 1875 | Villa | Arkitekt B. Petersen. | |
54 | 1900 | Bygård | Arkitekt S.R. Gulbrandsen. | |
56–58 | 1917–1920 | Bolig | Del av Lindern hageby. Arkitekter, H.F. Coll, C.F. Linthoe og Harald Hals. | |
57 | Almashadani dagligvare pr. 2013. | |||
59 | 1885 | Bolig | Oppført for Christiania Selvbyggerforening, arkitekt Oscar Hoff. | |
61 | 1885 | Bolig | Oppført for Christiania Selvbyggerforening, arkitekt Oscar Hoff. | |
62, 64 | Bolig | Del av Lindern hageby. Arkitekter H.F. Coll, C.F. Linthoe og Harald Hals. | ||
63A | 1880-åra | Bolig | Oppført for Christiania Selvbyggerforening, arkitekt Oscar Hoff. | |
65 | 1880-åra | Bolig | Oppført for Christiania Selvbyggerforening, arkitekt Oscar Hoff. | |
66 | Bolig | Del av Lindern hageby. Arkitekter, H.F. Coll, C.F. Linthoe og Harald Hals. | ||
67 | 1756 / 1930 / 1969 | Løkke / institusjon | Oppr. Løkkeberg, våningshus fra 1756 er bevart. I 1930 ble en toetasjes teglbygning oppført for Løkkeberg barnehjem, arkitekter, Christian Morgenstierne og Arne Eide. Senere overtatt av Markus menighet, som åpna Markushjemmet her i fireetasjes bygning. Senere overtatt av Ullevål sykehus. | |
68 | Bolig | Del av Lindern hageby. Arkitekter, H.F. Coll, C.F. Linthoe og Harald Hals. | ||
69 | 1925–1926 / 1968 | Universitetsbygning | Det odontologiske fakultet, tidligere Tannlegehøgskolen. Nr. 69 v/ arkitekt Th. Chr. Hauff. Nr. 71 oppført 1968. | |
70, 72 | Bolighus | Del av Lindern hageby. Arkitekter, H.F. Coll, C.F. Linthoe og Harald Hals. | ||
71 | Universitetsbygning | |||
73 | 1939 | Blokk | Boligblokk tilhørende AS Geitmyrsveien 73 | |
74 | Bolig | Del av Lindern hageby. Arkitekter, H.F. Coll, C.F. Linthoe og Harald Hals. | ||
75 | 1930 / 1969 | Laboratoriebygninger | Folkehelseinsituttet, omadressert til Lovisenberggata 8. Bygning fra 1930 v/ arkitekt Bredo Greve, bygning fra 1969 i nybrutalisme v/ arkitekter, Harald Ramm Østgaard og Molle og Per Cappelen. | |
76 | Bolig | Del av Lindern hageby. Arkitekter, H.F. Coll, C.F. Linthoe og Harald Hals. |
Galleri
- 1878-grensestein nr. 70 ved Geitmyrsveien/Kirkeveien.Foto: Stig Rune Pedersen
- Løkka Mærrahaugen lå til Geitmyrsveien 7, der det når står leiegårder.Foto: Johannes Holmsen (omkr. 1900)
Kilder og referanser
- Knut Are Tvedt (red.): Oslo byleksikon, Kunnskapsforlaget, Oslo 2000. Digital versjon på Nettbiblioteket
- ↑ Sæter, Einar og Sæter, Svein 2007: XU i hemmeleg teneste 1940–45, Det norske samlaget, ISBN 978-82-521-6998-0
Koordinater: 59.924251° N 10.740052° Ø