Grøva-ætten: Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
Linje 12: | Linje 12: | ||
{{Thumb|Steinvikholm, Nord-Trøndelag - Riksantikvaren-T370 01 0486.jpg|Nils Person kan i [[1530-årene]] ha tjenestegjort på [[Steinvikholm slott]], som var erkebiskop Olavs festningsverk i striden mot kong [[Christian III]].}} | {{Thumb|Steinvikholm, Nord-Trøndelag - Riksantikvaren-T370 01 0486.jpg|Nils Person kan i [[1530-årene]] ha tjenestegjort på [[Steinvikholm slott]], som var erkebiskop Olavs festningsverk i striden mot kong [[Christian III]].}} | ||
Grøva-ætten nedstammet fra '''Olav''' (f. 1450-1460), som kun kjennes gjennom navnet til sønnen '''[[Per Olavson (n. 1544)|Per Olavson]]''' (f. 1480-1490). Per kan ha vært sønn av Olav Trondson | Grøva-ætten nedstammet fra '''Olav''' (f. 1450-1460), som kun kjennes gjennom navnet til sønnen '''[[Per Olavson (n. 1544)|Per Olavson]]''' (f. 1480-1490). Per kan ha vært sønn av Olav Trondson og dermed sønnesønn av Trond, og kan ha vært bror av Lavrans Olavson, men dette lar seg ikke fastslå. | ||
Ingenting er kjent om Pers fødested eller sosioøkonomiske bakgrunn. Han giftet seg med den ene av søstrene på [[Grøva (Vefsn gnr. 21)|Grøva]], som med 1,5 våg skyld var | Ingenting er kjent om Pers fødested eller sosioøkonomiske bakgrunn. Han giftet seg med den ene av søstrene på [[Grøva (Vefsn gnr. 21)|Grøva]], som med 1,5 våg skyld var et av de største brukene i [[Vefsn fjerding]]. | ||
Den andre søsteren på Grøva var gift med Sjur. Foruten sønnene Ole, Lars og Per Sjurson hadde hun en datter som ble gift med jordeier [[Hallvard i Levang]], som nedstammet fra [[Tenna-ætten]], [[Blomsøy-ætten]] eller andre [[middelalder]]ske [[adelsslekt]]er på [[Midt-Helgeland]], herunder kanskje Hallvard som i [[Aslak Bolt]] [[Aslak Bolts jordebok|jordebok]] av [[1430-årene]] nevnes som jordeier i Tormodsvoll i [[Alstahaug fjerding]]. | Den andre søsteren på Grøva var gift med Sjur. Foruten sønnene Ole, Lars og Per Sjurson hadde hun en datter som ble gift med jordeier [[Hallvard i Levang]], som nedstammet fra [[Tenna-ætten]], [[Blomsøy-ætten]] eller andre [[middelalder]]ske [[adelsslekt]]er på [[Midt-Helgeland]], herunder kanskje Hallvard som i [[Aslak Bolt]] [[Aslak Bolts jordebok|jordebok]] av [[1430-årene]] nevnes som jordeier i Tormodsvoll i [[Alstahaug fjerding]]. | ||
Per Olavson var far til '''[[Nils Person (n. 1544)|Nils Person]]''' (f. 1505-1515). Foruten [[Jordeiere i Vefsn|jordeier i Vefsn]] kan Nils ha | Per Olavson var far til '''[[Nils Person (n. 1544)|Nils Person]]''' (f. 1505-1515). Foruten [[Jordeiere i Vefsn|jordeier i Vefsn]] kan Nils ha vært i tjeneste for [[erkebiskop]] [[Olav Engelbrektson]] under ufredsårene før [[reformasjonen]], det være seg på [[Steinvikholm slott]]. Han eller hans foreldre kan dessuten ha vært tilknyttet erkebiskopens lokaladministrasjon på Midt-Helgeland, fortrinnsvis Arne Kusse og setesvein Nils Smidt i Alstahaug. | ||
Trolig i [[1540-årene]] eller sist i [[1530-årene]] giftet Nils seg med en datter av jordeier [[Arne på Grøtan|Arn på Grøtan]] i [[Stod]], [[Sparbu len]], ikke langt fra Steinvikholm slott. | Trolig i [[1540-årene]] eller sist i [[1530-årene]] giftet Nils Person seg med en datter av jordeier [[Arne på Grøtan|Arn på Grøtan]] i [[Stod]], [[Sparbu len]], ikke langt fra Steinvikholm slott. | ||
Nils Persons datter ble gift med jordeier [[Hans Kruse]] på storgården [[Sandnes (Alstahaug gnr. 38)|Sandnes]] i Alstahaug fjerding, hvis mor Anne Kusse av adelsslekten [[Kusse]] antakelig var etterkommer av Arne Kusse på Sandnes (nevnes i 1521), etterkommer av [[Torstein Kusse (n. 1432)|Torstein Kusse]] på Sandnes (nevnes i 1432) og dermed – med atskillig usikkerhet – fjern etterkommer av [[Arnmødlingene]] gjennom [[Kalv Arneson]]. | Nils Persons datter ble gift med jordeier [[Hans Kruse]] på storgården [[Sandnes (Alstahaug gnr. 38)|Sandnes]] i Alstahaug fjerding, hvis mor Anne Kusse av adelsslekten [[Kusse]] antakelig var etterkommer av Arne Kusse på Sandnes (nevnes i 1521), etterkommer av [[Torstein Kusse (n. 1432)|Torstein Kusse]] på Sandnes (nevnes i 1432) og dermed – med atskillig usikkerhet – fjern etterkommer av [[Arnmødlingene]] gjennom [[Kalv Arneson]]. | ||
Linje 30: | Linje 30: | ||
== Medlemmer == | == Medlemmer == | ||
{{Thumb|bredde=750|Grøva-Levang-Kusse.png|Fremstilling av familierelasjonene innad i og mellom Grøva-ætten, [[Levang-ætten]] og adelsslekten [[Kusse]], herunder slekten [[Kruse]], de sju første generasjonene fra ca. 1400 til ca. 1650.}} | {{Thumb|bredde=750|Grøva-Levang-Kusse.png|Fremstilling av familierelasjonene innad i og mellom Grøva-ætten (blått), [[Levang-ætten]] (grønt) og adelsslekten [[Kusse]] (gult), herunder slekten [[Kruse]], de sju første generasjonene fra ca. 1400 til ca. 1650.}} | ||
Følgende oversikt viser Grøva-ættens medlemmer (fet skrift) og etterkommere i utvalg. | Følgende oversikt viser Grøva-ættens medlemmer (fet skrift) og etterkommere i utvalg. | ||
Linje 56: | Linje 56: | ||
== Symbolikk == | == Symbolikk == | ||
{{Thumb|bredde=750|Grøva-vefsn-bumerker.png|Nytegning av de fem bumerkene som lagrettemennene satte på skinnbrevene fra Grøva. Med en viss statistisk sannsynlighet kan minst ett av disse knytte seg til Grøva-ætten, men | {{Thumb|bredde=750|Grøva-vefsn-bumerker.png|Nytegning av de fem bumerkene som lagrettemennene satte på skinnbrevene fra Grøva. Med en viss statistisk sannsynlighet kan minst ett av disse knytte seg til Grøva-ætten, men det lar seg ikke påvise hvilke.}} | ||
Det er ikke kjent at Grøva-ætten hadde heraldisk våpen. Slekten synes å ha brukt | Det er ikke kjent at Grøva-ætten hadde heraldisk våpen. Slekten synes å ha brukt [[bumerke]]r, i alle fall håndtegnede, men kanskje også i form av signet. | ||
På de to skinnbrevene fra Grøva i 1544 er det bevart henholdsvis fire og ett bumerke samt ett vokssegl. Dessuten synes henholdsvis fire og fire vokssegl å være fjernet i ettertid, og er trolig tapt. | På de to skinnbrevene fra Grøva i 1544 er det bevart henholdsvis fire og ett bumerke samt ett vokssegl. Dessuten synes henholdsvis fire og fire vokssegl å være fjernet i ettertid, og er trolig tapt. |
Sideversjonen fra 2. feb. 2023 kl. 12:56
Grøva-ætten var en lavadelsslekt på Grøva i Vefsn fjerding, Helgelands len. De nedstammet fra søstrene på Grøva, som hadde gården som arvelig odel. Slekten var jordeiere i Vefsn, hvorav Grøva kan ha utgjort 10.000 til 12.000 mål, og satt dessuten på jord i Sparbu len i Trøndelag.
Slekten nevnes for første gang i to skinnbrev fra 1544 (jf. Diplomatarium Norvegicum XIII 676, 677). De var blant annet besvogret med adelsslekten Kusse på storgården Sandnes.
Slektens mest fremtredende medlem var Nils Person, som kan ha tjenestegjort for erkebiskop Olav i ufredsårene frem mot reformasjonen i 1537, det være seg på Steinvikholm slott.
Nils Persons sverd finnes i dag på Helgeland Museum.
Genealogi
Grøva-ætten nedstammet fra Olav (f. 1450-1460), som kun kjennes gjennom navnet til sønnen Per Olavson (f. 1480-1490). Per kan ha vært sønn av Olav Trondson og dermed sønnesønn av Trond, og kan ha vært bror av Lavrans Olavson, men dette lar seg ikke fastslå.
Ingenting er kjent om Pers fødested eller sosioøkonomiske bakgrunn. Han giftet seg med den ene av søstrene på Grøva, som med 1,5 våg skyld var et av de største brukene i Vefsn fjerding.
Den andre søsteren på Grøva var gift med Sjur. Foruten sønnene Ole, Lars og Per Sjurson hadde hun en datter som ble gift med jordeier Hallvard i Levang, som nedstammet fra Tenna-ætten, Blomsøy-ætten eller andre middelalderske adelsslekter på Midt-Helgeland, herunder kanskje Hallvard som i Aslak Bolt jordebok av 1430-årene nevnes som jordeier i Tormodsvoll i Alstahaug fjerding.
Per Olavson var far til Nils Person (f. 1505-1515). Foruten jordeier i Vefsn kan Nils ha vært i tjeneste for erkebiskop Olav Engelbrektson under ufredsårene før reformasjonen, det være seg på Steinvikholm slott. Han eller hans foreldre kan dessuten ha vært tilknyttet erkebiskopens lokaladministrasjon på Midt-Helgeland, fortrinnsvis Arne Kusse og setesvein Nils Smidt i Alstahaug.
Trolig i 1540-årene eller sist i 1530-årene giftet Nils Person seg med en datter av jordeier Arn på Grøtan i Stod, Sparbu len, ikke langt fra Steinvikholm slott.
Nils Persons datter ble gift med jordeier Hans Kruse på storgården Sandnes i Alstahaug fjerding, hvis mor Anne Kusse av adelsslekten Kusse antakelig var etterkommer av Arne Kusse på Sandnes (nevnes i 1521), etterkommer av Torstein Kusse på Sandnes (nevnes i 1432) og dermed – med atskillig usikkerhet – fjern etterkommer av Arnmødlingene gjennom Kalv Arneson.
Det ene av skinnbrevene fra Grøva.
Medlemmer
Følgende oversikt viser Grøva-ættens medlemmer (fet skrift) og etterkommere i utvalg.
- 1. NN, g.m. Sjur
- a. Ole Sjurson
- b. Lars Sjurson
- c. Per Sjurson
- d. NN Sjursdotter, g.m. jordeier Hallvard i Levang, adelig bakgrunn
- i. Arn Hallvardson
- 2. NN, g.m. Per Olavson
- a. Nils Person, jordeier, mulig landsknekt, g.m. NN Arnsdotter, datter av jordeier Arn på Grøtan
- i. NN Nilsdotter, g.m. jordeier Hans Kruse på Sandnes, adelig bakgrunn
- 1. Hans Kruse
- ii. Arn Nilsson, jordeier
- 1. Nils Arnson
- 2. Ole Arnson («gamle Ole»)
- 3. Arn Arnson (hypotetisk person)
- a. Ole Arnson («unge Ole Arnson»)
- i. Arn Olson
- ii. Ole Olson
- iii. Jon Olson
- a. Ole Arnson («unge Ole Arnson»)
- 4. NN Arnsdotter
- a. Per *Henrikson
- i. NN Nilsdotter, g.m. jordeier Hans Kruse på Sandnes, adelig bakgrunn
- a. Nils Person, jordeier, mulig landsknekt, g.m. NN Arnsdotter, datter av jordeier Arn på Grøtan
Symbolikk
Det er ikke kjent at Grøva-ætten hadde heraldisk våpen. Slekten synes å ha brukt bumerker, i alle fall håndtegnede, men kanskje også i form av signet.
På de to skinnbrevene fra Grøva i 1544 er det bevart henholdsvis fire og ett bumerke samt ett vokssegl. Dessuten synes henholdsvis fire og fire vokssegl å være fjernet i ettertid, og er trolig tapt.
Se også
- Kruse
- Kusse
- Levang-ætten
- Grøva (Vefsn gnr. 21)
- Skinnbrevene fra Grøva
- Sverdet fra Grøva
- Jordeiere i Vefsn
Litteratur
- Hasselberg, Kåre 1995. Helgelendinger før 1995 : Helgelendinger nevnt i sagalitteratur og andre skriftlige kilder fra middelalderen [Forvik]: Helgeland Historielag. Digital versjon på Nettbiblioteket
- Jakobsen, M. 1922. Alstahaug Kanikgjeld eller nu Hatfjelddalen, Vefsen, Tjøtta, Alstahaug, Herø, Nesne, Hemnes, Mo sognekald : En historisk statistisk beskrivelse efter originale utrykte og trykte kilder fra de ældste tider indtil MDCCCCXIV (1914) Mosjøen: eget forlag. Digital versjon på Nettbiblioteket
- Kiil, Alf 1993. Da bøndene seilte : Bygdefarsbrukets historie i Nordlandene [Uangitt sted]: Messel Forlag. Digital versjon på Nettbiblioteket
- Skorpen, Knut 2012. Gardshistorie for Vefsn : Gnr. 1 – 32 med fjordbygdene, Vefsndalen og Eiterådalen Mosjøen: Vefsn bygdeboknemnd.