Grøva-ætten

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Sverdet fra Grøva har tilhørt Nils Person, som kan ha vært i erkebiskopens tjeneste i ufredsårene før reformasjonen i 1537. Sverdet befinner seg i dag hos Helgeland Museum.

Grøva-ætten var en lavadelsslekt på Grøva i Vefsn fjerding, Helgelands len. De nedstammet fra søstrene på Grøva, som hadde gården som arvelig odel. Slekten var jordeiere i Vefsn, hvorav Grøva kan ha utgjort 10.000 til 12.000 mål, og satt dessuten på jord i Sparbu len i Trøndelag.

Slekten nevnes for første gang i to skinnbrev fra 1544 (jf. Diplomatarium Norvegicum XIII 676, 677). De var blant annet besvogret med adelsslekten Kusse på storgården Sandnes.

Slektens mest fremtredende medlem var Nils Person, som kan ha tjenestegjort for erkebiskop Olav i ufredsårene frem mot reformasjonen i 1537, det være seg som vakt på Steinvikholm slott.

Nils Persons sverd finnes i dag på Helgeland Museum.

Genealogi

Nils Person kan i 1530-årene ha tjenestegjort på Steinvikholm slott, som var erkebiskop Olavs festningsverk i striden mot kong Christian III.

Grøva-ætten nedstammet fra Olav (f. 1450-1460), som kun kjennes gjennom navnet til sønnen Per Olavson (f. 1480-1490). Olav kan ha vært sønn av Olav Trondson (f. 1420-1430) og dermed sønnesønn av Trond (f. 1390-1400), og kan ha vært bror av Lavrans Olavson, men dette lar seg ikke fastslå.

Ingenting er kjent om Pers fødested eller sosioøkonomiske bakgrunn. Han giftet seg med den ene av søstrene på Grøva, som med 1,5 våg skyld var en av de største gårdene i Vefsn fjerding.

Den andre søsteren på Grøva var gift med Sjur. Foruten sønnene Ole, Lars og Per Sjurson hadde hun en datter som ble gift med jordeier Hallvard i Levang, som nedstammet fra Tenna-ætten, Blomsøy-ætten eller andre middelalderske adelsslekter på Midt-Helgeland, herunder kanskje Hallvard som i Aslak Bolt jordebok av 1430-årene nevnes som jordeier i Tormodsvoll i Alstahaug fjerding.

Per Olavson var far til Nils Person (f. 1505-1515). Foruten jordeier i Vefsn kan Nils ha tjenestegjort for erkebiskop Olav Engelbrektson under ufredsårene før reformasjonen, det være seg som vakt på Steinvikholm slott. Han eller hans foreldre kan dessuten ha vært tilknyttet erkebiskopens lokaladministrasjon på Midt-Helgeland, fortrinnsvis Arne Kusse og setesvein Nils Smidt i Alstahaug.

Trolig i 1540-årene eller sist i 1530-årene giftet Nils seg med en datter av jordeier Arn på Grøtan i Stod, Sparbu len, ikke langt fra Steinvikholm slott.

Nils Persons datter ble gift med jordeier Hans Kruse på storgården Sandnes i Alstahaug fjerding, hvis mor Anne Kusse av adelsslekten Kusse antakelig var etterkommer av Arne Kusse på Sandnes (nevnes i 1521), etterkommer av Torstein Kusse på Sandnes (nevnes i 1432) og dermed – med atskillig usikkerhet – fjern etterkommer av Arnmødlingene gjennom Kalv Arneson.

Medlemmer

Fremstilling av familierelasjonene innad i og mellom Grøva-ætten, Levang-ætten og adelsslekten Kusse, herunder slekten Kruse, de sju første generasjonene fra ca. 1400 til ca. 1650.

Symbolikk

Nytegning av de fem bumerkene som lagrettemennene satte på skinnbrevene fra Grøva. Rimeligvis kan minst ett av disse knytte seg til Grøva-ætten eller deres slektninger, men neppe til navngitte personer.

Det er ikke kjent at Grøva-ætten hadde heraldisk våpen. Slekten synes å ha brukt bumerker, i alle fall håndtegnede, men kanskje også i form av signet. På de to skinnbrevene fra Grøva i 1544 er det bevart henholdsvis fire og ett bumerke samt ett vokssegl. Dessuten synes henholdsvis fire og fire vokssegl å være fjernet i ettertid, og er trolig tapt.

Se også

Litteratur

Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Grøva-ætten&oldid=1822971»