Granskningskommisjonen av 1943: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring
mIngen redigeringsforklaring
 
(9 mellomliggende revisjoner av samme bruker vises ikke)
Linje 1: Linje 1:
{{forside|Andre verdenskrig}}
{{forside|Andre verdenskrig}}
{{thumb|Herman Harris Aall kulturpris for 1942.jpg|Kommisjonsleder [[Herman Harris Aall]] da han ble tildelt kulturprisen 1942 av [[Gulbrand Lunde]] (på talerstolen) i [[Universitetets aula]] 26. september 1942.|[[Nasjonal Samling]]|1942}}
'''[[Granskningskommisjonen av 1943]]''', også kalt ''Aall-kommisjonen'' var undersøkelseskommisjon nedsatt av [[Vidkun Quislings andre regjering]] 23. oktober 1943 for å granske om [[Johan Nygaardsvolds regjering]] hadde fulgt «folkerettens regler for en nøytral stats rettigheter og forpliktelser». [[Herman Harris Aall]] var en pådriver for dette og fikk vervet som leder av kommisjonen. Aall mente at [[Johan Nygaardsvold]] hadde drevet et dobbelspill under dekke av nøytraliteten til å inngått avtale med [[Storbritannia]]. Kommisjonen skulle også se om [[jøder]] og [[Den norske frimurerorden|frimurere]] hadde vært involvert at den norske nøytraliten strandet.  
'''[[Granskningskommisjonen av 1943]]''', også kalt ''Aall-kommisjonen'' var undersøkelseskommisjon nedsatt av [[Vidkun Quislings andre regjering]] 23. oktober 1943 for å granske om [[Johan Nygaardsvolds regjering]] hadde fulgt «folkerettens regler for en nøytral stats rettigheter og forpliktelser». [[Herman Harris Aall]] var en pådriver for dette og fikk vervet som leder av kommisjonen. Aall mente at [[Johan Nygaardsvold]] hadde drevet et dobbelspill under dekke av nøytraliteten til å inngått avtale med [[Storbritannia]]. Kommisjonen skulle også se om [[jøder]] og [[Den norske frimurerorden|frimurere]] hadde vært involvert at den norske nøytraliten strandet.  


Verken Quisling etter [[Reichskommissar]] [[Josef Terboven]] syntes dette var noen prioritert oppgave i den gitte situasjonen, Terboven og tyskerne hadde sin egen legitimering av angrepet på Norge, for å komme Storbritannia i forkjøpet. Men Aall lyktes å få saken helt inn til [[Adolf Hitler]] personlig ved hjelp av [[Knut Hamsun]] som tok dette opp direkte med Hitler under hans besøk hos Hitler i juni 1943 på hans feriested Berghof.  
Verken Quisling eller [[Reichskommissar]] [[Josef Terboven]] syntes dette var noen prioritert oppgave i den gitte situasjonen, Terboven og tyskerne hadde sin egen legitimering av angrepet på Norge, for å komme Storbritannia i forkjøpet. Men Aall lyktes å få saken helt inn til [[Adolf Hitler]] personlig ved hjelp av [[Knut Hamsun]] som tok dette opp direkte med Hitler under hans besøk hos Hitler i juni 1943 på hans feriested Berghof.  


Et motiv bak kommisjonsarbeidet kan for den anti-britske Aall å dempe britiskvennligheten i norsk opinion. Samtidig var det nok et håp om at om kommisjonen kunne slå fast at den tyske okkupasjonen ikke brøt folkeretten, ville dette kunne styrke Quislings posisjon og omdømme i befolkningen.
Et motiv bak kommisjonsarbeidet kan for den anti-britske Aall å dempe britiskvennligheten i norsk opinion. Samtidig var det nok et håp om at om kommisjonen kunne slå fast at den tyske okkupasjonen ikke brøt folkeretten, ville dette kunne styrke Quislings posisjon og omdømme i befolkningen.
Linje 8: Linje 9:
Et sidespor i utredningen var også det norske kongehusets legitimitet og også [[Haakon VII]]s opptreden ved [[angrepet på Norge i 1940]]. Blant annet forsøkte kommisjonen å vise at kongen hadde drevet en personlig utenrikspolitikk uten at dette var kjent for regjering og [[Storting]]. I Danmark hadde tyskerne også forsøkt å samle opplysninger om at [[Maud av Norge|dronning Maud]] ikke var [[Olav V|kronprins Olav]]s rette mor, bare hans adoptivmor. Ifølge rykter skulle Olav være sønn av Mauds søster Victoria, samt en britisk offiser.  
Et sidespor i utredningen var også det norske kongehusets legitimitet og også [[Haakon VII]]s opptreden ved [[angrepet på Norge i 1940]]. Blant annet forsøkte kommisjonen å vise at kongen hadde drevet en personlig utenrikspolitikk uten at dette var kjent for regjering og [[Storting]]. I Danmark hadde tyskerne også forsøkt å samle opplysninger om at [[Maud av Norge|dronning Maud]] ikke var [[Olav V|kronprins Olav]]s rette mor, bare hans adoptivmor. Ifølge rykter skulle Olav være sønn av Mauds søster Victoria, samt en britisk offiser.  


Like før han ble [[Likvideringer under andre verdenskrig|likvidert av Milorg]] hadde kommisjonsmemdlemmet [[Knut Knutson Fiane]] vært i Danmark for å undersøke grunnlaget for ryktene omkring kronprins Olavs biologiske opphav. Ifølge Milorg-lederen og historikeren [[Svein Blindheim]] ble Fiane drept for at motstandsbevegelsen skulle sikre seg papirer som kunne ha svertet kongefamilien.
Like før han ble [[Likvideringer under andre verdenskrig|likvidert av Milorg]] hadde kommisjonsmedlemmet [[Knut Knutson Fiane]] vært i Danmark for å undersøke grunnlaget for ryktene omkring kronprins Olavs biologiske opphav. Ifølge Milorg-lederen og historikeren [[Svein Blindheim]] ble Fiane drept for at motstandsbevegelsen skulle sikre seg papirer som kunne ha svertet kongefamilien.


Etter likvideringen av Fiane rant arbeidet ut i sanden og Aalls frustrasjoner med NS ble ytterligere forsterket og han meldte seg ut av partiet samme høst. Et problem for kommisjonsarbeidet var at denne var satt sammen av folk med svært ulike oppfatninger og verdensanskuelser, og dette påvirket i stor grad de ulike konspiratoriske innfallsvinklene som skulle behandles.
Etter likvideringen av Fiane trakk arbeidet mer ut og Aalls frustrasjoner med NS ble ytterligere forsterket og han meldte seg ut av partiet samme høst. Et problem for kommisjonsarbeidet var at denne var satt sammen av folk med svært ulike oppfatninger og verdensanskuelser, og dette påvirket i stor grad de ulike konspiratoriske innfallsvinklene som skulle behandles. Særlig var Aalls og Østbyes sterke og tildels blinde henholdsvis antibritiske og antisemittiske holdninger en hemsko for klar analyse og forskningsmessige redelighet og fortapt i sterke konspiratoriske forestillinger. Særlig var Vagn Knudsen og Rolfsen kritiske til Aalls svært ensidige og endimensjonale verdensforestilling og satte høye krav til bevisbyrde og kildekritikk slik at ingen av disse kan tilbakevises av motstanderne og dermed undergrave hele granskningens troverdighet.


Foruten Aall og Fiane, besto kommisjonen av:
== Medlemmer ==
* [[Halldis Neegård Østbye]], leder for jøde-og frimurerspørsmålet
* [[Herman Harris Aall]], kommisjonens leder
* [[Kåre Vagn Knudsen (1905-1962)|Kåre Vagn Knudsen]] skulle fokusere på militære spørsmål, med sjef for Ordenspolitiet, politioberst [[Ola Fritzner (1895–1983)|Ola Fritzner]] som medarbeider
* [[Knut Fiane|Knut Knutson Fiane]], sekretær og utreder av spørsmål vedrørende kongehuset
* Ekspedisjonssjef i Justisdepartementets lovavdeling [[Søren Georg Daniel de Fine von Krogh Hasle]] skulle undersøke handels- og forsyningsspørsmål, han ble i mai 1944 også utnevnt til leder for [[Politiets særdomstol]]
* [[Halldis Neegård Østbye]], ansvarlig for jøde-og frimurerspørsmålet
* [[Jens Rolfsen (1904–1978)|Jens Rolfsen]] skulle ta seg av utenrikspolitiske spørsmål
* [[Solveig Stang]], ansvarlig for de rettslige avhørene, byrettsdommer
* Konsulent i [[Kultur- og folkeopplysningsdepartementet]] og tidligere stortingsrepresentant og politiker for [[Arbeiderpartiet]] og [[Norges Kommunistiske Parti]], [[Sverre Krogh (1883–1957)|Sverre Krogh]] var kommisjonens sakkyndige og kontorsjef.
* [[Kåre Vagn Knudsen (1905-1962)|Kåre Vagn Knudsen]] ansvarlig for militære spørsmål, med sjef for Ordenspolitiet, politioberst [[Ola Fritzner (1895–1983)|Ola Fritzner]] som medarbeider
* [[Leif Nikolai Sundt]] var kommisjonens sekretær, utkånt fra en tilvarende stilling i Kultur- og folkeopplysningsdepartementet.
* [[Søren Georg Daniel de Fine von Krogh Hasle]] ansvarlig for handels- og forsyningsspørsmål. Ekspedisjonssjef i Justisdepartementets lovavdeling og ble i mai 1944 også utnevnt til leder for [[Politiets særdomstol]]
* [[Jens Rolfsen (1904–1978)|Jens Rolfsen]] ansvarlig for utenrikspolitiske spørsmål
* [[Sverre Krogh (1883–1957)|Sverre Krogh]] kommisjonens sakkyndige og kontorsjef. Konsulent i [[Kultur- og folkeopplysningsdepartementet]] og tidligere stortingsrepresentant og politiker for [[Arbeiderpartiet]] og [[Norges Kommunistiske Parti]]
* [[Leif Nikolai Sundt]] var kommisjonens sekretær, utlånt fra en tilsvarende stilling i Kultur- og folkeopplysningsdepartementet


== Kilder ==
== Kilder ==

Nåværende revisjon fra 9. des. 2020 kl. 21:34

Kommisjonsleder Herman Harris Aall da han ble tildelt kulturprisen 1942 av Gulbrand Lunde (på talerstolen) i Universitetets aula 26. september 1942.
Foto: Nasjonal Samling (1942).

Granskningskommisjonen av 1943, også kalt Aall-kommisjonen var undersøkelseskommisjon nedsatt av Vidkun Quislings andre regjering 23. oktober 1943 for å granske om Johan Nygaardsvolds regjering hadde fulgt «folkerettens regler for en nøytral stats rettigheter og forpliktelser». Herman Harris Aall var en pådriver for dette og fikk vervet som leder av kommisjonen. Aall mente at Johan Nygaardsvold hadde drevet et dobbelspill under dekke av nøytraliteten til å inngått avtale med Storbritannia. Kommisjonen skulle også se om jøder og frimurere hadde vært involvert at den norske nøytraliten strandet.

Verken Quisling eller Reichskommissar Josef Terboven syntes dette var noen prioritert oppgave i den gitte situasjonen, Terboven og tyskerne hadde sin egen legitimering av angrepet på Norge, for å komme Storbritannia i forkjøpet. Men Aall lyktes å få saken helt inn til Adolf Hitler personlig ved hjelp av Knut Hamsun som tok dette opp direkte med Hitler under hans besøk hos Hitler i juni 1943 på hans feriested Berghof.

Et motiv bak kommisjonsarbeidet kan for den anti-britske Aall å dempe britiskvennligheten i norsk opinion. Samtidig var det nok et håp om at om kommisjonen kunne slå fast at den tyske okkupasjonen ikke brøt folkeretten, ville dette kunne styrke Quislings posisjon og omdømme i befolkningen.

Et sidespor i utredningen var også det norske kongehusets legitimitet og også Haakon VIIs opptreden ved angrepet på Norge i 1940. Blant annet forsøkte kommisjonen å vise at kongen hadde drevet en personlig utenrikspolitikk uten at dette var kjent for regjering og Storting. I Danmark hadde tyskerne også forsøkt å samle opplysninger om at dronning Maud ikke var kronprins Olavs rette mor, bare hans adoptivmor. Ifølge rykter skulle Olav være sønn av Mauds søster Victoria, samt en britisk offiser.

Like før han ble likvidert av Milorg hadde kommisjonsmedlemmet Knut Knutson Fiane vært i Danmark for å undersøke grunnlaget for ryktene omkring kronprins Olavs biologiske opphav. Ifølge Milorg-lederen og historikeren Svein Blindheim ble Fiane drept for at motstandsbevegelsen skulle sikre seg papirer som kunne ha svertet kongefamilien.

Etter likvideringen av Fiane trakk arbeidet mer ut og Aalls frustrasjoner med NS ble ytterligere forsterket og han meldte seg ut av partiet samme høst. Et problem for kommisjonsarbeidet var at denne var satt sammen av folk med svært ulike oppfatninger og verdensanskuelser, og dette påvirket i stor grad de ulike konspiratoriske innfallsvinklene som skulle behandles. Særlig var Aalls og Østbyes sterke og tildels blinde henholdsvis antibritiske og antisemittiske holdninger en hemsko for klar analyse og forskningsmessige redelighet og fortapt i sterke konspiratoriske forestillinger. Særlig var Vagn Knudsen og Rolfsen kritiske til Aalls svært ensidige og endimensjonale verdensforestilling og satte høye krav til bevisbyrde og kildekritikk slik at ingen av disse kan tilbakevises av motstanderne og dermed undergrave hele granskningens troverdighet.

Medlemmer

Kilder

Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Granskningskommisjonen_av_1943&oldid=1583247»