Heinrich Jürgensen: Forskjell mellom sideversjoner
(→Oslo) |
|||
| Linje 27: | Linje 27: | ||
=== Oslo === | === Oslo === | ||
* | * Villa Fagerhøi i [[Alvheimveien (Oslo)|Alvheimveien]] 6 (1890), [[sveitserstil]] | ||
* Leiegård i [[Niels Juels gate (Oslo)|Niels Juels gate]] 42 (1895–1896), [[nybarokk]] og [[jugendstil]] | * Leiegård i [[Niels Juels gate (Oslo)|Niels Juels gate]] 42 (1895–1896), [[nybarokk]] og [[jugendstil]] | ||
* Bygning for Norges Brannkasse i [[Wergelandsveien (Oslo)|Wergelandsveien]] 1, sammen med [[Bredo Greve (1871–1931)|Bredo Greve]] (1897), revet 1977 | * Bygning for Norges Brannkasse i [[Wergelandsveien (Oslo)|Wergelandsveien]] 1, sammen med [[Bredo Greve (1871–1931)|Bredo Greve]] (1897), revet 1977 | ||
* Villa i [[Kruses gate (Oslo)|Kruses gate]] 5b (1897), sveitserstil | * Villa i [[Kruses gate (Oslo)|Kruses gate]] 5b (1897), sveitserstil | ||
* Forretningsgård i [[Skippergata (Oslo)|Skippergata]] 14 (1900), [[nyrenessanse]] | * Forretningsgård i [[Skippergata (Oslo)|Skippergata]] 14 (1900), [[nyrenessanse]] | ||
* Villa i [[Haakon den godes vei (Oslo)|Haakon den godes vei]] 24 (1918) | |||
* Villa Solstrand, [[Mosseveien (Oslo)|Mosseveien]] 207 (1918) | |||
* Leiegård i [[Vidars gate (Oslo)|Vidars gate]] 13 (1929) | |||
* Leiegård i [[Gabels gate]] 25-27, sammen med [[Johan von Hanno]] (1931) | |||
=== Ålesund === | === Ålesund === | ||
Sideversjonen fra 29. jan. 2020 kl. 12:32
Heinrich Jürgensen (født 16. mars 1871 i Kristiania[1], død 1. september 1953 på Lillehammer) var arkitekt.
Bakgrunn
Heinrich Jürgensen var sønn av tømmermester Jacob Heinrich Jürgensen (1831–1915) og Anna Cathrine Pettersen (1836-1921) fra Slesvig. Han tok examen artium i Kristiania og var deretter elev ved Den kongelige tegneskole i årene 1888-1890.
Han var i årene 1890–1892 assistent hos arkitekt Henrik Nissen, og villaen Fagerhøi i Alvheimveien 6 fra 1890 er tilskrevet ham.
Jürgensen var deretter i tre semestre i årene 1892–1893) elev ved Königlich Technische Hochshule i Berlin. Han arbeidet etter utdannelsen en periode i Tyskland, først var han ansatt hos professor Johan Vollmer i Berlin, og deltok i planleggingen av Kaiser Friedrichs Gedächtniskirche, og et halvt år rundt årsskiftet 1894/1895 var han ansatt hos Stadtbauamt Dortmund hvor han blant annet arbeidet med restaurering av det gamle rådhuset.
Virke
I 1895[2] etablerte han egen arkitektpraksis i Kristiania hvor han i de kommende årene samarbeidet både med Bredo Greve og Holger Sinding-Larsen. Sammen med blant annet Carl Michalsen, Kristen Rivertz og Henrik Bull ble han en av de ledende arkitektene innen denne nye stilen.
Kristianiakrakket i 1899 førte til at den private byggeaktiviteten i hovedstaden sank dramatisk, og Jürgensen arbeidet blant annet som rådgiver i forbindelse med etaableringen av De Sandvigske Samlinger på Maihaugen[3]. Etter bybrannen i Ålesund i 1904 var han blant en rekke andre arkitekter som etablerte seg der for å bistå i gjenoppbyggingen. Han samarbeidet her med Kristen Rivertz og sammen sto de bak 25 bygninger, mange av disee særpregede i jugendstil og var med på å gi byen dette preget. Det tydelig eksempel på dette er Kongens gate 18 fra 1906, og den mest monumentale bygningen er Arbeidersamfundet, som er en klassisistisk-inspirert bygning med søylefront, oppført 1904 til 1905.
Fra 1908 var Jürgensen igjen tilbake i Kristiania og sto for en rekke større, monumentale bygninger, blant annet i samarbeid med Fin Wollebæk.
Jürgensen viste stor interesse for ivaretakelse av eldre bygninger, han satt i styret i Fortidsminneforeningen i årene 1908 til 1912 og sto for restaurering av kirkene i Vågå (1914–1915), Garmo (1921), Lesja (1920-årene), Ringebu og Skjeberg.
Ved folketellingen i 1900 er han registert sammen med foreldre og søsken i Edvard Storms gate 3 i Kristiania[4], mens ved folketellingen 10 år senere er familien registert bostatt i Høistrup, under Høvik i Bærum[5].
Arbeider
Større anlegg
- Kommunalt leiegårdskompleks i Marcus Thranes gate 8-20 (1914), nordisk nybarokk, belønnet med Oslo Byes Vels belønning
Kirker
Oslo
- Villa Fagerhøi i Alvheimveien 6 (1890), sveitserstil
- Leiegård i Niels Juels gate 42 (1895–1896), nybarokk og jugendstil
- Bygning for Norges Brannkasse i Wergelandsveien 1, sammen med Bredo Greve (1897), revet 1977
- Villa i Kruses gate 5b (1897), sveitserstil
- Forretningsgård i Skippergata 14 (1900), nyrenessanse
- Villa i Haakon den godes vei 24 (1918)
- Villa Solstrand, Mosseveien 207 (1918)
- Leiegård i Vidars gate 13 (1929)
- Leiegård i Gabels gate 25-27, sammen med Johan von Hanno (1931)
Ålesund
Kiosker
Antikvariske oppmålinger/restauringer
Galleri
Norges Brannkasse i Wergelandsveien 1. Oppført 1897, sammen med Bredo Greve, revet 1977.
Vaterland småkirke i Vognmannsgata 25 på Vaterland. Oppført 1899, revet 1959 under saneringen av Vaterland.Foto: Oscar Hvalbye/Oslo Museum (1899).
Kongens gate 18 i Ålesund, oppført 1906, sammen med Kristen Rivertz, revet i 1972, gjenoppført i 1975.Foto: Aalesunds Museum/Stiftinga Sunnmøre Museum (1976).
Tune kirke, oppført 1910.Foto: Jan-Tore Egge (2013).
Breiseth hotell, Lillehammer, oppført 1912, sammen med Fin Wollebæk.Foto: Stig Rune Pedersen (2016).
Lomen kirke, oppført 1914.Foto: Jan-Tore Egge (2016).
Marcus Thranes gate 8-20.Foto: Wilhelm Råger/Oslo Museum (1955).
.JPG)
Referanser/kommentarer
- ↑ Noen kilder oppgir at han var født i Slesvig, men Historisk befolkningsregister oppgir Kristiania.
- ↑ Noen kilder sier 1897.
- ↑ Heinrich Jürgensen i Store norske leksikon
- ↑ Folketelling 1900 for Kristiania kjøpstad
- ↑ Folketelling 1910 for Bærum herred
Kilder
- Heinrich Jürgensen i Norsk kunsterleksikon
- Heinrich Jürgensen på Arc!
- Heinrich Jürgensen i Historisk befolkningsregister.