Likvideringer under andre verdenskrig

For informasjon om okkupasjonsmaktens lividasjoner av motstandsfolk, se utenomrettslige henrettelser under andre verdenskrig.

Likvideringer under andre verdenskrig refererer til sanksjonerte drap på sivile utført av motstandsbevegelsen. Hovedårsaken til at slike likvideringer ble utført var behovet for å sikre motstandsnettverk mot opprulling. Angivere og folk knytta til politiet var derfor ofte mål for likvideringer. Sanksjoneringen kunne enten komme gjennom en direkte ordre fra høyere hold, eller avgjørelsen kunne tas lokalt i henhold til fastsatte regler dersom likvideringen måtte foretas raskt for å sikre nettverket eller hindre at en planlagt aksjon ble forpurret.

Definisjon

Arnfinn Moland har i boka Over grensen? laget en nokså klar definisjon. Han er ikke den eneste som har gjort dette, men det kan være hensiktsmessig å forhold seg til den, ettersom hans bok så langt er den mest omfattende om fenomenet, og det tall han kommer fram til etter denne definisjonen (se neste avsnitt) er i dag det nærmeste vi har et offisielt tall.

Moland setter opp fire punkter i to grupper, som vi parafraserer her:

a) drapet må være planlagt, eller

b) drapet må ha oppstått gjennom en tvangssituasjon der man hadde en viss tid til å foreta et bevisst valg.

Videre gjelder det at:

c) den drepte må utgjøre en stor og umiddelbar trussel mot motstandsbevegelsen, eller

d) den drepte må selvforskyldt ha satt seg i en situasjon der han eller hun åpenbart og i nærmeste framtid vil komme til å utgjøre en stor trussel mot motstandsbevegelsen.

Som oftest finner man at punktene a) og c) går sammen, det vil si planlagt drap på en personer som utgjør en umiddelbar fare. Punktene b) og d) går også gjerne sammen, det vil si at man oppdager en trussel som vil utvikle seg i nær framtid, og har anledning til å nøytralisere denne. Skillet mellom a) og b) vil ikke alltid være like klart, da det med begge menes at det er en overlagt handling. Sammenlikner man med rettspraksis ved dommer for overlagt drap, omfatter begrepet overlegg der både handlinger som er planlagt over tid og handlinger som oppstår spontant, men der drapsmannen har hatt en viss tid (ned i noen minutter) til å tenke seg om. Punktene c) og d) er likeledes ikke alltid enkle å skille mellom; det kan være en umiddelbar trussel som kanskje er stor nok til å rettferdiggjøre likvidering, og samtidig en antagelse om at trusselen vil vokse i løpet av kort tid. Hensikten er altså ikke å lage en entydig klassifisering av likvideringer, men å fange opp ytterpunktene av hva som kan defineres som en likvidering, og avgrense det fra rent kriminelle drapshandlinger.

Regelverket rundt likvideringer

Det fantes ikke noe klart nedfelt regelverk, men kriteriene skal ha vært kjent for de som var involvert i å ta avgjørelser. En kjenner ikke til noen nedskrevne regler fra krigens dager, men Jens Chr. Hauge skrev i mai 1947 et brev til riksadvokat Andreas Aulie hvor han redegjorde for retningslinjene man fulgte når det ble gitt tillatelse til likvidering.

Hauge oppgir fire krav som alle må være oppfylt, som vi her parafraserer:

1) Bevis som regnes som sikre for agentvirksomhet eller angiveri.

2) Åpenbar fare for gjentakelse.

3) Betydelig og overhengende fare for motstandsorganisasjonene.

4) Likvidering var eneste mulige virkemiddel.

Drapet må også ha skjedd mellom 9. april 1940 og 7. mai 1945.

Går vi tilbake til Molands definisjon i avsnittet over vil ethvert tilfelle falle inn under punktene a) og c); planlagte drap på personer som utgjør stor og umiddelbar fare for motstandsbevegelsen. Punkt b) faller utenfor fordi det omhandler situasjoner der man ikke har tid til å innhente tillatelse; det å følge kravene og få tillatelse fra London oppfyller kravet i a) om en planlagt handling. Punkt d) faller utenfor, og det ble i utgangspunktet ikke gitt tillatelser til likvideringer der faren ikke var overhengende. Tillatelser kan allikevel ha blitt gitt der man tolka situasjonen dithen at det var en umiddelbar fare, selv om det etterpå viste seg å ikke være reelt. Likvideringer etter punkt d) kunne også bli godkjent i ettertid, etter en form for nødrettsbestemmelse; den som utførte handlingen hadde svært kort tid på seg til å finne ut om man skulle benytte muligheten eller ikke.

Antallet

Antall likvideringer som ble utført er et omstridt tema. Dette skyldes ikke minst det sterke hemmeligholdet rundt likvideringene. Fra enkelte hold har tallet blitt satt svært høyt, og det er da grunn til å tro at formålet er å inkludere kriminelle drap for å diskreditere motstandsbevegelsen, og/eller å gi inntrykk av at det ikke fantes noen kontroll. Det er også påvist tilfeller av at oversikter over likvideringer har hatt med personer som ikke har blitt drept og duplikatoppføringer. Fra annet hold ble det lenge satt tall som var for lave. Det offisielle tallet var lenge 65 likvideringer. Dette har senere blitt oppjustert av Arnfinn Moland i boka Over grensen? fra 1999 til 82 likvideringer. Denne boka er basert på en gjennomgang av tilgjengelige kilder, og inneholder også referanser til undersøkelser som har kommet til høyere tall og tilbakevisninger av disse. Pr. i dag er derfor 82 det man med størst tyngde kan kalle et offisielt tall.

Omstridt virkemiddel

Likvidering var også omstridt under okkupasjon, primært fordi dette virkemidlet kunne føre til harde represalier. Likvideringen av Karl Marthinsen i februar 1945 er et eksempel på dette; etter likvideringen ble det felt 34 dødsdommer over gisler.

Det var også en moralsk diskusjon rundt likvideringer, selv om den var av mindre betydning enn debatten om mulige represalier - i krigstid endres rammene for moralske avveininger. Et hovedspørsmål her var rettssikkerheten: Selv om man er tilhenger av døddsstraff, er det en vesensforskjell mellom en rettsprosess der den tiltalte er kjent med anklagen og har en forsvarer, og en dødsdom som felles i det skjulte. For å veie opp for dette hadde man et regelverk (gjengitt over) som i teorien skulle følges, selv om det er flere tilfeller hvor man åpenbart har tatt avgjørelsene på andre måter.

Likvideringene

Arbeid pågår: Vennligst ikke rediger artikkelen mens arbeidet pågår. Se redigeringshistorikken for detaljer.

Det har trolig ikke vært gjort noen endringer på artikkelen den siste uka. I så fall kan denne markeringa fjernes, men sjekk redigeringshistorikken og eventuelt diskusjonssida først.

Lista er under utarbeiding, og er ikke komplett.

Lista over de likviderte er i hovedsak henta fra Arnfinn Molands Over grensen?. Det er også publisert enkelte andre oversikter, men det er hensiktsmessig å ta utgangspunkt i Molands oversikt fordi den forholder seg til de andre blant annet ved å fjerne duplikater og å utelate drap som åpenbart var kriminelle handlinger og ikke krigshandlinger.

Det er ikke oppgitt navn på alle i lista. Årsaken til dette er at ikke alle navn er publisert; selv om det kan være mulig å finne dem ved leting i tilgjengelige kilder er det lite hensiktsmessig å gjøre dette her. Navnene som er oppgitt er i stor grad sammenfallende med hva som er oppgitt i Molands liste, der han kun navnga personer som allerede var kjent som ofre for likvideringer. Det antas derfor at det ikke fører til noen ekstra belastning for pårørende og andre berørte at disse navnene gjentas her, ettersom de allerede er tilgjengelig i bokform og på nettsteder; Molands bok ligger i søkbar form på Nasjonalbibliotekets bokhylla.no. Trolig vil flere navn bli kjent etter hvert, og enkelte har allerede blitt publisert etter at Moland skrev sin bok. Dette henger sammen med åpning av kildemateriale og utgivelse av flere bøker som har oppgitt navn på personer knytta til okkupasjonsmyndighetene. Det kan nevnes at det også er noen få tilfeller hvor man ikke kjenner navnene, fordi liket ikke ble identifisert.

I kolonna for hvem som utførte handlingen er det oppgitt hvilken organisasjon det var som sto bak likvideringa, ikke enkeltpersoner. I noen svært få tilfeller er det kjent hvem som utførte handlingen, men dette vil i så fall kunne beskrives i artikler om personene det gjelder; her er det viktigere å gi et overblikk over hvilke organisasjoner det var som utførte likvideringene. I noen tilfeller står det «uspesifisert» i denne kolonna, der man ikke kan vite helt sikkert hvem som sto bak. Dette gjelder blant annet drap utført av Johannes «Gulosten» Andersen, som kan ha vært knytta til Hjemmefronten gjennom den såkalte fangefronten, men som også kan ha utført drap på eget initiativ. I tilfeller der man vet enda mindre står det «ukjent».

Under årsak er hovedårsaken til likvideringa oppgitt; det kan være mer komplisert enn som så, men her oppgis kun hovedårsaken for å kunne gi et grunnlag for sammenlikning. Tilsvarende kunne personen ha tilhørighet til flere steder, for eksempel både Gestapo og Statspolitiet. Kun den tilhørigheten som er mest relevant for likvideringa blir oppgitt.

Navn	Kjønn	Yrke	Født	Likvidert	Bosted	Åsted for likvidering	Årsak	Tilhørighet	Utført av	Merknader
Andersen, Finn Roald	Mann			1943-04	Oslo	Oslo	Angiver	Sipo	Osvald-gruppa	Drept sammen med Charles Anderson.
Charles Anderson	Mann			1943-04	Oslo	Oslo	Vitne		Osvald-gruppa	Drept sammen med Finn Roald Andersen. Tidligere frontkjemper, trolig likvidert fordi han var vitne til drapet på Andersen.
Braaten, Kolbjørn	Mann	Sjåfør		1942-03-26	Akershus, Årnes	Akershus, Årnes	Angiver		Milorg
Colberg, Raymond	Mann		1942-04-01 ca	Oslo	Oslo	Agent	Abwehr	Uspesifisert	Funnet i Akerselva 15. juni 1942, hadde vært savna siden 1. april samme år og trolig drept på eller nær den datoen.
Gran, Alf Eugen	Mann			1943	Oslo	Oslo	Angiver?	Ukjent	Ukjent	Muligens drept av kommunistgruppe; i hvert fall sannsynligvis ikke av Milorg. Var trolig angiver, med ukjent tilhørighet.
Ingvald Andreas Mikkelsen	Mann			1943-02		Nordland, Arnøy	Operasjonssikkerhet	Milorg	Milorg	Medlem av motstandsgruppe som ble sinnsforvirra under operasjon, og utgjorde betydelig fare for resten av gruppa.
NN	Mann			1942		Buskerud, Fiskum	Agent	Sipo	Utført	Liket ble ikke identifisert, men Sipo nevner personen anonymt i rapport.
NN	Mann	Tolloppsynsmann		1942-12-24		Oslo	Angiver		Uspesifisert
NN	Mann			1943		Oslo	Ukjent	Ukjent	Ukjent	Ingen årsak, tilhørighet eller ansvarlig gruppe er kjent, men tyskerne behandla det som en likvidering.
NN	Mann			1943-08-19		Tyskland, Natzweiler	Angiver	Gestapo?	Uspesifisert	Angiver drept av medganger i konsentrasjonsleir.
Tofteberg, Ivar	Mann			1942-08-21	Oslo	Oslo	Torturist	Statspolitiet	Osvald-gruppa	Drept under sabotasjeaksjon, men som målretta handling ved plassering av sprengstoff i telefonen hans.
Karl Wermann	Mann	Offiser		1943-06-06	Oppland, Raufoss	Oppland, Raufoss	Ukjent	Wehrmacht	Osvald-gruppa	Bakgrunnen for likvideringa er ikke kjent; Asbjørn Sunde nevner drapet i Menn i mørket, men forklarer det ikke.

Kilder

• Dahl, Hans Fredrik; Hjeltnes, Guri m.fl. (red.): Norsk krigsleksikon 1940–45, Oslo 1995
• Moland, Arnfinn: Over grensen? – Hjemmefrontens likvidasjoner under den tyske okkupasjonen av Norge 1940-1945. Utg. Orion. Oslo. 1999. Digital versjon på Nettbiblioteket