Lokalhistoriewiki:Hovedside

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

Ukas artikkel

Oberst Hans Kristian Bassø.
Foto: Frederik Johannes Gottfried Klem (1901)

Hans Kristian Bassø (født 26. oktober 1843 i Øvre Eiker, død 23. april 1932 i Oslo) var offiser, lokalhistoriker og slektshistoriker. I perioden 1898–1900 møtte han på Stortinget som første suppleant fra Kristiania.

I Råde gjorde han omfattende lokalhistoriske undersøkelser, men kom aldri så langt som til å publisere dem. Det starta med slektshistorie, og mens han arbeida med sin stamtavle som ble publisert i 1899 skrev han av en rekke kilder som berørte Rådes historie. Han fortsatte å skrive av kilder, og hadde etter hvert et stort arkiv over opplysninger fra kirkebøkene i Råde fra 1707 til 1877, samt utskrifter fra pantebøker, skifteprotokoller, folketellinger og så videre. Ut fra dette materialet utarbeida han gårdshistorie for Råde fra de eldste tider fram til omkring 1850.Les mer...

Smakebiter fra artiklene

Pioneren, arbeiderbevegelsens høyeste utmerkelse (på folkemunnet kalt "fagbevegelsens Oscar"), ble innstifta i 1977. Prisen gis til personer som har gjort «en betydelig innsats i/for fagbevegelsen i minst 25 år sammenhengende».

Prisen består av en miniatyrutgave av Per Palle Storms monument som står på Youngstorget i Oslo.

Prisvinnere

Kilder og litteratur

Denne siden er en spire.
Du kan hjelpe den
til å vokse seg
stor og sterk!
Quercus robur1 ies.jpg
Denne sida er ei spire.
Du kan hjelpe henne
til å vekse seg
stor og sterk!
  Les mer …

Fagopposisjonen av 1911 var ei opposisjonsgruppe i fagbevegelsen. Som navnet tilsier ble den danna i 1911, og den var aktiv fram til omkring 1920. Martin Tranmæl var hovedinitiativtaker og leda gruppa.

Opphavet til gruppa var en resolusjon Tranmæl utforma i 1911, som ble diskutert i Trondheims lokale samorganisasjon - og som derfor er kjent som Trondhjemsresolusjonen. De to første åra var fagopposisjonen først og fremst knytta til Trondheim, men i 1913 ble den organisert under navnet Den norske fagorganisasjon og ble landsdekkende.

Politikk

Tranmæl og hans støttespillere var påvirka av syndikalismen, og krevde at fagbevegelsen måtte være revolusjonær. Kampen skulle ikke bare stå om lønnstillegg, men om en sosialistisk omdanning av samfunnet. Den kampen kunne ikke overlates til politikerne i Det norske Arbeiderparti, for det var bare fagbevegelsen som virkelig kunne sette makt bak sine krav gjennom aksjoner.

For å oppnå dette skulle klassekampen skjerpes, og arbeidere måtte skoleres for å kunne ta over styringa av samfunnet. Fagopposisjonen var motstander av bindende tariffavtaler, for selv om de ga rettigheter til arbeiderne førte de også til at man ikke kunne gå til streik i tariffperioden. I tillegg til streik ville fagopposisjonen også ta i bruk andre virkemidler, som boikott, sabotasje og obstruksjon. Tranmæls berømte kommentar om å legge igjen dynamitt i borehullene for å stoppe streikebrytere stammer fra denne perioden.

I tråd med syndikalistisk tankegang mente fagopposisjonen også at fagforbundene måtte oppløses til fordel for industriforbund. Dermed kunne arbeidere innen samme industri lettere stå sammen. Det skulle også opprettes lokale samorganisasjoner, og landsorganisasjonen skulle få en sterkere posisjon overfor enkeltforbundene.

Selv om fagopposisjonen hadde mange trekk fra syndikalismen, var de også i konflikt med Norsk Syndikalistisk Føderasjon som de mente bidro til å splitte opp arbeiderbevegelsen.

Samtidig med den faglige kampen hadde de fagopposisjonelle også politiske baser i Arbeiderpartiet og Ungdomsforbundet. Etter utbruddet av første verdenskrig vokste og samlet kritikken seg mot Den andre Internasjonale.

Utvikling

Selv om fagopposisjonen ble landsdekkende, forble Trøndelag kjerneområdet. Ellers i landet var det særlig anleggsarbeidere som ble med. I tillegg kom det til en del arbeidere på nye industristeder, som Rjukan, som mangla tilhørighet til lokalsamfunnet og dermed så andre veier.

Under første verdenskrig ble klassemotsetningene tydeligere i Norge, og dette spilte i hendene på fagopposisjonen. Den vokste, og i 1918 fikk fagopposisjonen flertal i Norsk Arbeidsmandsforbund. Senere fulgte andre forbund, og i 1920 fikk de til dels kontroll over Landsorganisasjonen. Ole O. Lian fikk fortsette som LO-leder, men måtte legge seg nærmere opposisjonens politikk. På LO-kongressen i 1920 kom det også en motreaksjon. Peder Furubotn hadde vært med i fagopposisjonen siden 1913, men i 1920 foreslo hamn å opprette en ny fagopposisjon med brodd mot Tranmæls gruppe. Striden mellom Tranmæl og Furubotn var dels ideologisk – Furubotn var en mer rendyrka marxist – og dels gikk det på organisering av ordensvern og andre tiltak som Tranmæl ikke ville være med på.

Fagopposisjonen tok også kontroll over Arbeiderpartiet. Dette skjedde i samarbeid med Det sosialdemokratiske ungdomsforbundet, som bidro til at folk fra fagopposisjonen dominerte ledelsen i partiet fra 1918. «Den nye retning» ble en fellesbetegnelse som også innbefattet dem som ikke hadde en base i fagbevegelsen. Den revolusjonære politikken førte til at partiet ble meldt inn i Komintern, Den tredje internasjonale. Dette førte i sin tur til nye problemstillinger, ikke minst det at internasjonalen mente at fagbevegelsen skulle underordnes partiet - mens fagopposisjonen mente arbeiderbevegelsen var viktigst og partiet underordna.

Oppløsninga av fagoppisisjonen fant sted blant annet på grunn av at massearbeidsløsheten i mellomkrigstida førte til helt andre vilkår enn tidligere. En betydelig andel av de som var aktive ble sittende i ledende posisjoner i arbeiderbevegelsen, og til en viss grad kan man si at opposisjonen ble oppløst fordi den langt på vei var havna i posisjon.

Litteratur og kilder


Norsk Arbeidsmandsforbund (NAF) ble grunnlagt med navnet Det norske vei- og jernbanearbeiderforbund i Kristiania den 13. april 1895. Tre år senere endra det navn til Det norske sten-, jord- og bergarbeiderforbund, og dagens navn kom i 1900 da forbundet gikk inn i LO. Initiativtaker til opprettelsen var Olav Strøm, som ble forbundets første leder.

Per 2019 er det omkring 32 000 medlemmer i NAF. I tillegg til de opprinnelige bransjene innen anleggs- og bergverksvirksomhet, organiserer forbundet også blant annet tilsatte i vaktselskaper, parkeringsselskaper, bom- og bruselskaper, servicevirksomheten på Svalbard og Kystverket. De har også medlemmer fra virksomheter som ikke faller inn under andre fag- eller industriforbund.

Gjennom åra brøt flere yrkesgrupper ut og danna egne særforbund. Det gjelder blant annet Norsk sag-, tomt- og høvleriarbeiderforbund (1910), Norsk Papirarbeiderforbund (1913) og Norsk Papirindustriarbeiderforbund (1914). I 1920 var NAF allikevel det største forbundet med omkring 40 000 medlemmer. Det endte samme år, da Norsk Kommuneforbund ble utskilt og tok med seg mange medlemmer. Norsk Bygningsarbeiderforbund og Norsk Nærings og Nytelsesmiddelarbeiderforbund ble stifta i 1923, og Norsk Tekstilarbeiderforbund og Norsk Kjemisk Industriarbeiderforbund i 1924. Etter disse avskallingene var det bare omkring 5500 medlemmer igjen i NAF. I 1947 ble også Norsk Tjenestemannslag grunnlagt, og i 1951 kom Norsk forbund for tekniske funksjonærer, nå Forbundet for ledelse og teknikk. Omkring 1960 begynte en snuoperasjon, og i 1985 hadde NAF igjen nådd et medlemstall på omkring 40 000.

Erna Hagensen var leder i NAF i perioden 2003–2019. Forbundets hovedkontor ligger i Grubbegata 6 i Oslo.

Litteratur og kilder


Romedal og Vallset bygningsarbeiderforening, i daværende Romedal kommune, ble stiftet i 1946. Foreningen var fra stiftelsen en del av Norsk bygningsindustriarbeiderforbund som avdeling 106. Første formann var Martin Fjeldberg. I 1988 ble Norsk bygningsindustriarbeiderforbund en del av det nyopprettede Fellesforbundet. Vallset og Romedal bygningsarbeiderforening forstatte som selvstendig avdeling i to år, inntil den store sammenslutningen av foreninger tilknyttet Fellesforbundets avdeling 650 i Hedmark til slutt også innbefattet avdeling 106. Virksomheten i avdeling 106 opphørte således 1. april 1990, fra da av var Romedal og Vallset bygningsarbeiderforening en del av Fellesforbundets avd. 650.

Arkivmateriale etter foreningen oppbevares ved Arbeiderbevegelsens Arkiv i Hedmark.

Kilder og litteratur

Ukas bilde

Delicatessen.jpeg
Bina og Ben Stevensons delikatessebutikk i Chicago i 1915.
Foto: Inger Marie Hammersmarks fotoalbum, Flekkefjord.


Aktuelt

  • Om du vil ha et overblikk over wikiens mangslungne aktivitet, ta en kikk på dens mange delprosjekter!
  • Nålebinding.jpg
    Kulturvernforbundet og Norges Husflidslag har arrangert flere lokale wikikurs for husflidsforeninger. Gjennom Husflid-forsidens underside for Arbeidsoppgaver, ønsker vi å stimulere kursdeltakere og andre interesserte til å bli med på en husflidsdugnad. Mange gamle håndverksteknikker er truet, og gjennom artikler og bilder i wikien kan du bidra både til å verne dem og gi dem nytt liv!
  • Byklum 136.jpg
    Wikien har for tiden flere "bygdebokprosjekter" på gang. I samarbeid med Bykle kommune har NLI lagt ut Aanund Olsnes Heimar og folk i Bykle fra 2006 i revidert utgave, mens vi for Tinn kommune har et samarbeid med en lokal arbeidsgruppe om skriving av artikler til allmennsoge på nett. I Sørum kommune blir gardshistoria for Blaker skrevet parallelt i wikien og for et bokverk. Også i Søndre Vestfold er det påbegynt et arbeid med bosetnings og befolkningshistorie. I tillegg jobber flere brukere med gateprosjekter, blant annet i Lillestrøm, Larvik, Tromsø, Hamar, Gjøvik og Oslo.

Om lokalhistoriewiki.no

Lokalhistoriewiki drives av Norsk lokalhistorisk institutt (NLI) ved Nasjonalbiblioteket. Wikien hadde 2,6 millioner besøk i 2023, og akkurat nå har vi 77 475 artikler og 218 084 bilder. Om du vil bidra med å skrive, redigere eller laste opp bilder, er det bare å registrere seg som bruker! Hvis du trenger starthjelp, kan du ta en titt på hjelpesidene våre. Og om du ikke finner ut av ting, ta gjerne direkte kontakt med oss på NLI.

Les mer...