Maridalsveien (Oslo)

Maridalsveien er en lang og gammel vei i Oslo. Den går fra krysset Rosteds gate / Møllergata / Hausmanns gateFredensborg til snuplassen i Maridalen ved Skar leir. Veien går innom bydelene St. Hanshaugen, Grünerløkka, Sagene, Nordre Aker og Marka. Gateløpet er stedvis noe forvirrende fordi det ikke følger det som i dag framstår som en naturlig trasé; i stedet følger det gamle veifar.

Maridalsveiensett nordover ved Telthusbakken.
Foto: Roy Olsen (2007).
Maridalsveien sett nordover fra Waldemar Thranes gate.
Foto: Roy Olsen (2007).
Maridalsveien sett sørover med Biermannsgården til høyre.
Foto: Roy Olsen (2019).
Maridalsveien sett sørover fra Kongsvingergata.
Foto: Roy Olsen (2008).
Maridalsveien sett nordover ved Moldegata.
Foto: Roy Olsen (2008).
Maridalsveien sett nordover ved Nydalen Bruks vei.
Foto: Roy Olsen (2008).
Maridalsveien sett nordover ved Brekkekrysset.
Foto: Roy Olsen (2008).
Maridalsveien sett nordover ved Margaretakirkeruinen.
Foto: Roy Olsen (2009).
Maridalsveien ved Vøyenvollen.
Foto: Ida Tolgensbakk (2009)
Maridalsveien 101, 103 og 107. Nr. 107 står fortsatt.
Foto: Otto Borgen (1916)

Den gamle kjøreveien fra Oslo til Ringerike og derfra videre mot Vestlandet fulgte Maridalsveien fra Akers bro (nå Grünerbrua) opp til Telthusbakken.

På Sagene var veien tidligere splitta i to veifar; det østre ble kalt Saugveien, og er nå definert som en egen vei kalt Sagveien. Den går i en bue fra Maridalsveien ved nr. 58, opp til nr. 75 og har en avstikker på midten, bort mot Beierbrua.

Bjølsen er et stykke av Maridalsveien, mellom Moldegata og Bergensgata / Badebakken gjort om til gang- og sykkelvei. I dette området er den gamle traséen bevart, og Maridalsveien tar en sving vekk fra det som oppfattes som den naturlige traséen med dagens veiløp og fortsetter som Bergensgata inntil denne igjen møter Maridalsveien.

Ved Brekke begynner Maridalen, og veien skifter karakter fra å være bymessig til å bli landevei. Rett nord for Hammeren bru går veien nå i en krapp sving østover, mens den opprinnelige traséen fortsetter som Gamle Maridalsvei. De to møtes igjen ved Skarselva på Skar.

Maridalsveien er navngitt på kart fra 1860-åra, og starta da der man nå finner den nordlige delen av Møllergata, der Hammersborg torg opprinnelig lå. Veien er eldre enn dette, og det er usikkert når navnet egentlig ble tatt i bruk. Det har aldri blitt fatta noe formelt navnevedtak.

Eiendommer

Nr. Oppført Navn/beskrivelse Historie Bilde
2 Bygård Taxi Take Away holdt til her fra 2005 til 2017.  
3 1850-åra Industribygninger Oppført for Christiania Bryggeri, som i 1916 ble kjøpt av Schous bryggeri. Fra 1918 til 1972 lokaler for Nora Fabrikker. Etter 1972 galleri, småindustri og kommunale kontoret. Malteribygningen fra omkr. 1887 ombygd 1996 for Oslo byantikvar. Mineralvannlager fra 1950-åra ombygd for Oslo byarkiv i 1999.  
 
 
4 omkr. 1870–1900 Murgård  
6 omkr. 1870–1900 Murgård  
8 omkr. 1870–1900 Murgård Gården ble revet i mai 2016. Ladegangene, tre små gater, lå her tidligere.  
9 Blokk  
10 1938 Bensinstasjon Ark. F.H. Reppen. Ladegangene, tre små gater, lå her tidligere.  
11 Blokk  
12 Tidl. løkke Ble utskilt fra Billedhuggerløkken og solgt til tollbetjent Tvethe, som så solgte til kjøpmann Olaf Svenneby. Huset som sto der sank stadig mer, og ble revet i 1962.
13A 2000-åra Hotell Scandic Vulkan Hotell.  
14 Øvre Hukebak Løkkebygning, var serveringssted.
15 2010-åra Forretningsbygg  
17 1873 Jernstøperi Tidligere Vulkan Jernstøberi og mekanisk verksted. Bak bygningene lå gassverkets hovedbeholder.  
19 1924 Fyrhuset Oppført som kjelehus for Oslo Gassverk 1924. På- og ombygd 2005, serveringssted for Kuba Kultur.  
22 omkr. 1800 Trehus Rester av gruveganger fra Akersberget gruver i bakgården.  
29 1938 Oppr lager/verksted,
fra 2001 skolebygning
Oppr. Nedre Schultzehaugen, og Schultzehaugen teglverk. Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo.  
30 omkr. 1870–1900 Murgård  
31A/B Bygård Med veggreklame for «Goodrich Silvertown Balloon» bilgummi.  
31 og 33G-L 1958 Bygård/blokk Kirkens Bymisjons hovedkontor 1916 til 2003. Boligblokk for sosialklienter fra 1958, ombygd til ordinære leiligheter 2003.  
33A/B Øvre Schultzehaugen.  
33N, P, R Bygård  
35 omkr. 1870–1900 Murgård  
37 1897 Murgård Ark. Eduard Carlén. Stall i bakgården.  
39 Bygård  
45 1876 Bygård Ark. Carl Schøyen, vernet 1981, ifølge Byantikvarens gule liste. Eiendommen hadde opprinnelig nr. 49, og tilhørte Brukseier E. M. Erichsen, ble etter hans død lagt ut for salg, ifølge Aftenposten 23 mars 1886. Ifølge skattematriklene i 1896, tilhørte den da Joh. Gulbrandsen, var på 609,5 m² og brannforsikret for 50.600 kr.  
45B omkr. 1930–1935 Pølsebu Syverkiosken, med front mot Waldemar Thranes gate.  
46 1893 Bygård Ark. Anselm Liljeström, vernet 1981, ifølge Byantikvarens gule liste. Tomten på 283,9 m² var opprinnelig en del av Maridalsveien 46B, eid av Nordfamilien, men kjøpt av kontorist A. Nordby og H. Holm. Ifølge skattematriklene i 1896, sto Nordby som eier alene, og gården var brannforsikret for 31.050 kr.  
47 1899 Bygård Ark. A. G. Larsson, vernet 1981, ifølge Byantikvarens gule liste. Eiendommen var på 318,55 m².

Del av den tidl. løkkeeiendommen Trindserud (47–51).

 
48 1899 Bygård Frittliggende boligbygning på fem etasjer, ifølge Byantikvarens gule liste. 212,6 m² tomt.  
49 1899 Bygård Ark. A. G. Larsson, vernet 1981, ifølge Byantikvarens gule liste. 507,7 m² tomt. Del av den tidl. løkkeeiendommen Trindserud (47–51).  
50 1889 Bygård Ar. Anselm Liljeström, oppført av A. Nordby, vernet 1981, ifølge Byantikvarens gule liste. 436,1 m² tomt.  
51 Bygård Del av den tidl. løkkeeiendommen Trindserud (47-51).  
52 1890 Bygård Oppført av A. Nordby, vernet 1981, ifølge Byantikvarens gule liste. Tomt på 491,8 m².  
52B 1890 Bygård Gården er fra 1890, eid av O. Sander i 1892, vernet 1981, ifølge Byantikvarens gule liste. Tomt på 561,6 m².  
54 1893 Bygård Ark. J. Brøstad, vernet 1981, ifølge Byantikvarens gule liste. Tomt på 653,7 m².  
56 1858 Bygård Består av en øvre del fra 1858 i tre, fasaden forblendet med slemmet tegl, og en nedre del fra 1893 i mur. I 1909 tegnet murmester P. Kristensen en moderne fasade, og portrommet ble fjernet og bygningene ble slått sammen.  
58 1856 Trehus Ifølge Alf Næsheims «Hovedstadsvandring med skisseblokk» bok 8, ble den panelte tømmerbygningen oppført 1856 av malersvenn Ole Lyngaas, og i 1860 ble det innredet butikk i første etasje, deretter var gården eid av underbrannmester Engebret Hovelsen Ruud. I 1865 bodde det 29 personer i huset. Fra 1915 drev pastor Eugene Hanssen gamlehjem her; i 1930 overtok verksmester Sigv. Halvorsen og fra 1940–1980 satt familien Sæbe med eiendommen. Renovert i 1990-åra.  
59 1939 Boligblokk Ark. A. Vejre.  
60 1900/1901 Bygård Hjørnegård i fire etasjer mot Lofotgata, arkitekt Carl Aaman.  
61 Liten murblokk. Tidl. Grueløkken  
63A-D 1989 Våningshus To bygninger oppført for Sagene Bevarings- og Byggeselskap. Arkitekt Ole D. Bruun. Tidl. Grueløkken  
64 1932 Blokker Tidl. løkka Reginehaug. Regineborg teglverk og potteri lå også her en periode fra 1840/1850-åra. Tre fireetasjes blokker, oppført for OOBS (nå OBOS). Første prosjekt som fullt ut var OOBS' verk. Arkitekt Einar Engelstad.  
65 1865 Trehus Enetasjes våningshus og uthus. Tidl. Grueløkken  
67 Trehus Nyere enebolig.  
68 Tidl. del av Hammergården. Haammergården revet i 1950-årene.  
69 Trehus  
70 1675-1699 Eneste gjenstående del av Hammergården. Våningshuset på hjørnet mot Claus Riis' gate, omgitt av en liten hage, og danner en L-form, og er i halvannenetasje.  
71A-B Trehus  
71C Trehus  
72A 1985 Trehus Ett av fire hus oppført for Sagene Bevarings- og Byggeselskap.  
72B-D Trehus  
73A-B 1850-åra Murgård Arbeiderbolig. Renovert 1984.  
73C 1850-åra Murgård Løkkegården, oppført for høker Christian Olsen. Renovert 1984, nå kontorer.  
74 Trehus  
75 1861 Murgård Hjørnebygning mot Sagveien. På slutten av 1800-tallet frisør og barber. Fra omkr. 1900 melkebutikk og kolonialbutikk; nedlagt på samme tid som fabrikkene i området.  
76 1600/1700 Trehus Haugensgården. Enetasje med innredet loft, panelt tømmerbygning, fra enten siste kvartal 1600-tallet eller første kvartal 1700-tallet, dagens utseende fra 1800-tallet.  
78 Trehus Biermannsgården  
82 Murhus Forretningsmannen Martin Edvard Nords hjem  
84 1980-åra Trehus Sagenes første allmueskole fra 1790-åra, skole 1806–1848. Huset revet 1983, nybygg med tilnærmet kopi av gammel fasade.  
85 1889 Industribygg Hjula Væveri  
86A 1855 Murgård Treetasjes murgård fra 1855. Tidl. bakeri i første etasje. Sagene brannstasjon i bakgården 1861 til 1872. Fra 1870-åra restaurant, senere kolonialforretning, bolig fra 1995. Renovert 1989.  
86B 1700-tallet Trehus Enetasjes panelt trehus fra 1700-tallet  
87 1783 Våningshuset på Nedre Vøyen, toetasjes tømmerbygning. Også en industribygning fra 1983 reist på muren fra eldre bygning. Granittbue fra eldre bygg innfelt i fasaden.  
87B omkr. 1858–1872 Industribygning/brannstasjon Fra 1872 Sagene brannstasjon, tidligere i nr. 86. Flytta til Sandakerveien i 1913.
87B består av flere bygninger.
 
89 Murgård «Skyskraper» – flere selskaper for produksjon av reklame, informasjon og underholdning holder til her i dag (2015).  
90 1949 Boligblokk Femetasjes blokk, Ila borettslag med 87 små leiligheter. Oppført av OBOS for Ullevål sykehus som sykepleierleiligheter. Ark. Ragnar Nilsen.  
90B Nords isdammer  
91 Utleie av kontorlokaler  
97 1700-tallet Trehus Toetasjes trehus, påbygd flere ganger siden 1700-tallet. Andre etasjes antagelig påbygd i 1850-åra.  
99A-B Trehus  
101 Trehus  
103 Trehus Toetasjes bolighus.  
104 Ca. 1850 Trehus Tidligere forretning i nedre del av huset.  
106 Trehus  
107 1800-tallet Trehus Toetasjes trehus fra omkr. 1855 og enetasjes fra omkr. 1800. Renovert 1972.  
108 1857 Trehus Står på byantikvarens gule liste.  
110 Trehus  
112 1850-åra Trehus Lafta tømmerhus.  
113-115 1983 Trehus Oppført for Sagene Bevarings- og Byggeselskap.  
117-119 1983 Trehus Oppført for Sagene Bevarings- og Byggeselskap.  
120 Vøyenvollen Løkkeeiendom med historie tilbake til 1683. Fredet i 1941.  
121-123 1983 Murhus Oppført for Sagene Bevarings- og Byggeselskap.  
125 1983 Trehus Oppført for Sagene Bevarings- og Byggeselskap.  
127 Trehus  
129 Trehus To sammensatte hus - B og C. Kun B-delen står på Oslo oppmålingsvesens kart fra 1940.  
129A Murhus Solglimt Catering & Crew AS  
131 Trehus  
136 omkr. 1830 Trehus  
138 omkr. 1830 Trehus Står på byantikvarens gule liste.  
139 1898–1917/2021 Industribygg/skolebygg Idag Sandakerveien 24D. Det gamle industribygget er rehabilitert og huset kontorer. 2022–2024: Den tysk-norske skolen under flytting hit.
Fra 1932 holdt Oslo Sveisebedrift til her. Under andre verdenskrig lagte de feltkjøkken for Wehrmacht, og 8. november 1944 ble produksjonslokalene ødelagt i en sabotasjeaksjon utført av Pellegruppa.
 
140 Trehus  
145 Maridalsveien barnehage  
146 Trehus Pay-gården  
148 Trehus Byens eneste furasjeforretning. Revet i 2014.  
153 2000-åra Sagene Lunsjbar Tidl. Folkvang kafé. Restaurant og dansehall Kaysalen fra 1850-åra i stor bygning bak dagens kafé. Overtatt av Sagene Arbeidersamfund. Brukt av Næss Chokoladefabrik, fra 1965 av Fontana Mineralvannfabrikk. Nye boligblokker bak på tomta 2004–2006 med adresse Arendalsgata 20. Bygningen mot gata revet samtidig, gjenoppbygd (delvis rekonstruert).  
 
154 Murgård Bygård/forretningsbygg  
157 1925 / 1936 Bygård Treetasjes gård fra 1925 og femetasjes fra 1936. Oppført for Johs. Linde. Eldste bygning i nyklassisistisk stil, nyeste i funkis.
158 1749 Israels hus Frelsesarmeen. Murhus med et enkelt tilbygg av tre på én etasje med pulttak.  
161 Cirka 1790 Trehus Enetasjes panelt tømmerhus. Tidligere Smedstuen og Liggerstien.  
166 1856 Fabrikkbygning i bakgården, ant. 1870-åra.
169 1929 Murgård Oppført for Oslo Samvirkelag, oppr. adresse Skjoldgaten 2, arkitekt Børre B. Ulrichsen. Samvirkelagsbutikk (avd. 18), tolv leiligheter, forsamlingssal, garasjer og kjølerom. Fasaden har relieffer med motiver fra vareproduksjon og -handel av Arthur Gustavson. Samvirkesalen utsmykka med malerier av Asbjørn Åmodt. Snarkjøp fra 1952, nå Coop Prix.  
171 1937-1939 Boligblokker Trasopløkka A/S: Boligblokker i fire-fem etasjer, arkitekt Ragnvald Tønsager, sammen med Gjøvikgata 6, Trasopgata 2–4 og Treschows gate 15–17.
172 1878 Bjølsen skole Oppført i nyrenessansestil, arkitekt Ove Ekman. Utvidet i 1886.  
173 1937-1939 Boligblokker Trasopløkka A/S: Boligblokker i fire-fem etasjer, arkitekt Ragnvald Tønsager, sammen med Gjøvikgata 6, Trasopgata 2–4 og Treschows gate 15–17.
174 Murgård Firetasjes hjørnegård med forretninger og spisested på gateplan.  
175 Tidl. husmannsplass Trasop, revet rundt 1950 til fordel for lamellblokkene i Gjøvikgata og Ålesundgata  
176 Tidl. Effata.
188 1939 Murgård Femetasjes gård, oppr. 47 leiligheter og to butikker. Butikken Laksen Fisk og Vilt er en av få gjenværende fiskeforretninger i byen.  
196 Tidl. forsamlingslokale Her lå forsamlingslokalet Smieloftet, to etasjes trebygning med utvendig trapp. Lokalet kunne ta 150 mennesker, brukt til foreninger, dans og religiøse møter. 1881 til 1896 leid av metodistkirken.
207-211 2003–2005 Bjølsen studentby Tre boligblokker.
215 1958 Boligblokk Tidl. kommunal boligblokk med 167 leiligheter. Store sosiale problemer i gården, stengt i 1990-åra og ombygd til Akerselva sykehjem. Har nå adresse Mor Go'hjertas vei 22.
223 Bolighus av mur Det har også vært smie på eiendommen. Folketellinga fra 1900 viser at det bodde både skomaker og smed her.  
225-237 1940 Maridalsveien borettslag Sju blokker på fem etasjer, 356 leiligheter. Ark. Einar Engelstad. Nr. 225 beslaglagt av tyskerne i 1940 og brukt til innkvartering av soldater. Kristiania Brødfabrikk hadde tidligere utsalg i nr. 229.  
250 Trehus Revet, sannsynligvis rundt 2004-05.  
254 Siste del av 1800-tallet Trehus Skolebygning? Montessoribarnehagen Solsikken, avdeling Maristova holder til her pr. 2015.  
255A Trehus  
255B Trehus  
256A-B 1889 Trehus Sveitserbygning med uthus og gårdsplass. «Nydalens kolonial» pr. mars 2004. «Nydalen Kebab og Pizza» pr. juni 2015.  
256C Trehus Tidligere uthus.  
256D ca. 1990 Trehus  
258 1892 Trehus To og en halv etasjes sveitservilla med gammelt uthus og hage.  
265 ca. 1890 Trehus  
266D Boligblokk Kalt «Strykejernet» lokalt. Boligblokk med butikklokaler i første etasje. Omkring 1960 kjøttforretning og tobakksforretning, senere glassmester.  
267A Trehus Toetasjes trehus, butikklokaler i første etasje. Omkring 1960 frisør og manufakturforretning, senere interiørforretning.  
267B  
267E-F 1936 Villa Funkisvilla oppført for maleren Reidar Aulie, som hadde atelier her til sin død i 1977.  
268 Bakkehaugen
271 Trehus  
273 Trevilla  
274 Trevilla  
281 Trehus  
282 Trehus  
284, 286 omkr. 1950 Boligblokk Oppført for ansatte ved Christiania Spigerverk, tilhører Nygård borettslag.  
290 1886 Våningshus «Villa Solbakken». sveitservilla med laftekjerne flyttet fra Lillo. Det er en jernaldergravhaug på eiendommen.  
292 Ca. 1800 Boligblokk og gammelt våningshus Rachel Grepp Heimen, tidl. familiesenter og Nygård, Nydalen barnehage.  
293 Bolighus med verksted  
295  
297 Trehus  
303 Trevilla  
305-307 omkr. 1950 Boligblokk Oppført for ansatte ved Christiania Spigerverk, tilhører Nygård borettslag.  
309-311 omkr. 1950 Boligblokk Oppført for ansatte ved Christiania Spigerverk, tilhører Nygård borettslag.  
323 2002 Kontorblokk Oppført som hovdkontor for TV- og bredbåndsleverandøren Get. Ark. Niels Torp.
348 Villa og kiosk Brekkehagen kiosk ligger ut mot Maridalsveien, villaen har adkomst fra Krossvegen.  
425 Husmannsplass Engelsrud, tidligere husmannsplass. Stue og uthus bevart.  
439 Gård Brennengen
440 Enebolig «Skogly»  
442 Husmannsplass Salmakerstua, tidl. husmannsplass.  
447 Gård Store Brennenga  
458 Småbruk Berg under Brennengen, tidl. husmannsplass.  
466 Gård Låkeberget nordre  
469 Gård Skjerven  
496 Gård Kirkeby nedre. Våningshus og stabbur bevart.  
500 Gård Kirkeby øvre  
501 Gård Ødegården, tidl. husmannsplass kalt Tømte. Kjøp av Kristiania kommune i 1908.
506 1888 Kirke Maridalen kapell  
539 Gård Hauger, gnr. 64.
551 1800-tallet Gård Sørbråten, utskilt fra Vaggestein rundt 1850. Kjøpt av kommunen i 1918.  
553 1850 Hagastua, tidl. husmannsplass under Sørbråten ved Movassbekken. Utskilt i 1918 da kommunen kjøpte Sørbråten.
563 1915 Gård Granum, utskilt fra Nedre Vaggestein i 1915.  
567 1915 Gård Bjørnstad, utskilt fra Nedre Vaggestein i 1915.  
571 Gård Nedre Vaggestein
577 Gård Øvre Vaggestein, det opprinnelige hovedbølet  
580 Gård Halset Utskilt tun (gnr. 66/70) fra gnr. 66/3 rundt 1850.  
1880-åra Bolig Bergerud, opprinnelig arbeiderbolig for Christiania Uldspinderi. Ombygget.
587 Husmannsplass (tuft) Halvorsrud under Vaggestein, antagelig tufter etter husmannsplassen.
601 Gård Nordbråten, utskilt fra Vaggestein rundt 1830.  
611 Tidl. husmannsplass Sakariasbråten under Nordbråten, tidl. Vaggestein
621 Militærleir Skar leir, oppretta rundt Skar kruttverk. Brukt av tyskerne under andre verdenskrig. Flere tyske bygninger er bevart og freda.  

Kilder

Koordinater: 59.92133° N 10.75104° Ø