Pissut (Kongsvinger gnr. 7/24): Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
mIngen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
(42 mellomliggende versjoner av 4 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{Infoboks gard
{{Infoboks gard
| navn = Pisud
| navn = Pissut
| altnavn = Piisud
| altnavn = Piisud, Pisud
| førstnevnt = 1720
| førstnevnt = 1720
| sokn = Vinger
| sokn = Vinger
| kommune = [[Kongsvinger kommune|Kongsvinger]]
| kommune = [[Forside:Kongsvinger kommune|Kongsvinger]]
| fylke = [[Innlandet fylke|Innlandet]] ([[Hedmark]])
| fylke = [[Forside:Innlandet fylke|Innlandet]] ([[Forside:Hedmark|Hedmark]])
| gnr = 7
| gnr = 7
| bnr = Umatrikulert
| bnr = 24
| type = Boligeiendom (tidligere [[Husmannsplass|husmannsplass]])
| type = Boligeiendom (tidligere [[Husmannsplass|husmannsplass]])
|bildetekst=Osp ved Pisud. I området rundt Kongsvinger finnes osp stort sett bare i nærheten av gamle boplasser. Trærne ga virke til redskaper og husgeråd samt [[Leksikon:Skav|skav]] til husdyra. {{Byline|[[Bruker:Per tore|Per Tore Broen]]|2020}}|bilde=Pisud under Skinnarbøl Kongsvinger osp.jpg}}
|bildetekst=Osp ved Pissut. I området rundt Kongsvinger finnes osp stort sett bare i nærheten av gamle boplasser. Trærne ga virke til redskaper og husgeråd samt [[Leksikon:Skav|skav]] til husdyra. {{Byline|[[Bruker:Per tore|Per Tore Broen]]|2020}}|bilde=Pisud under Skinnarbøl Kongsvinger osp.jpg}}
Navnet på [[Husmannplass|husmannsplassen]] '''[[Pisud under Skinnarbøl|Pisud]]''' under [[Skinnarbøl]] i tidligere [[Vinger kommune]] er antagelig en forvanskning av et eldre finsk navn. Plassen benevnes ofte som [[Finnetorp|finnetorp]] og navnet som ble anvendt rundt 1836, '''''Piisrud''''', ligger antagelig nærmere opprinnelsen enn det nåværende.
<onlyinclude>{{thumb|Tekstebakken (Kongsvinger gnr. 7_8) kart 1800.jpg|Kartutsnittet fra 1800 viser beliggenheten til husmannsplassen Piisud nordøst i Digeren samt naboplassen [[Tekstebakken (Kongsvinger gnr. 7/8)|Tekstebakken]]. Forbi Piisud passerer «Wey over Östmarken til Gaarden Hovelsrud i Sverige.»|[[Statens kartverk|Kartverkets historiske arkiv]]}}
'''[[Pissut (Kongsvinger gnr. 7/24)|Pissut]]''' (gnr. 7/24)  var opprinnelig en husmannsplass under storgarden [[Skinnarbøl]] i tidligere [[Vinger kommune]]. Navnet er antagelig en forvanskning av et eldre finsk navn, og plassen er også ofte benevnt som et [[finnetorp]]. Men Pissut kan også være et hækenavn. I kirkebøkene er skrivemåten ''Pisud'' mest brukt. 
Pisud er forøvrig et vanlig etternavn som sprer seg ut fra India og kommer opp som bulgarsk ved språksøk. Kan det være romani som er opphavet til navnet på denne plassen ved Digeren?


Første gang plassen er nevnt, var i '''1720''' da det ble døpt et barn derfra. Foreldrene var Asor Amundsen og Eli Torbjørnsdatter. Han døde på Nor i 1748 og alderen som ble oppgitt var 109 år. Han giftet seg i 1712 med Eli Torbjørns­datter Østbøl som var nesten 40 år yngre. Vi vet om 5 barn i familien: Amund, Anders (1718 – 1738), Kari 1720, Ole 1722 og Ragnhild 1725. De tre siste var født i Pisud.
Pisud er nevnt første gang i 1720 da det ble døpt et barn herfra. Foreldrene var Asor Amundsen og Eli Torbjørnsdatter fra Ausbøl. De hadde giftet seg i 1712, og Inger var nesten 40 yngre enn Asor. Vi vet om fem barn i familien: Amund, Anders (1718 – 1738), Kari født i 1720, Ole i 1722 og Ragnhild i 1725. De tre siste var født i Pisud. Hvor lenge denne familie var her, vet vi ikke, men Asor døde på [[Prestegårdseie under Hov|Prestegårdseie]] i 1749.


Hvor lenge denne familie var her, vet vi ikke, og Asor døde som nevnt på Nor.
I 1729 hadde «Pige» Kersti Jonsdatter fra Pisud datteren Kari til dåpen i [[Vinger kirke]]. Hun var ikke gift, men oppga at barnefaren var en svensk underoffiser, Sven Nilsen, som hadde lovet å ekte henne. Det løftet holdt han, og i mars 1730 ble de trolovet og i desember gift. I januar 1736 hadde Sven Nilsen tre saker på tinget i Vinger, to mot landherren Lars Arnesen Ausbøl for overfall, først på Nor tre uker før, så på [[Svensrud under Skinnarbøl]] i slåttonna sist sommer da Sven Nilsen etterpå gikk ledig i lengre tid. Tredje saken var mot Jørgen Skansgaarden som sist sommer hadde skjelt ut Sven og beskyldt han for tyveri.</onlyinclude>


I 1729 hadde en jente som het Kersti Jonsdatter Pisud datteren Kari til dåpen. Hun var ikke gift, men oppga at barnefaren var en svensk underoffiser, Sven Nilsen, som hadde lovet å ekte henne. Det løftet holdt han, og i mars 1730 ble de trolovet og i desember gift. I januar 1736 hadde Sven Nilsen tre saker på tinget i Vinger, to mot landherren Lars Arnesen Ausbøl for overfall, først på Nor tre uker før, så på [[Svensrud under Nesteby|Svendsrud]] i slåttonna sist sommer da Sven Nilsen etterpå gikk ledig i lengre tid. Tredje saken var mot Jørgen Skansgaarden som sist sommer hadde skjelt ut Sven og beskyldt han for tyveri.  
Sven Nilsen og Kersti Jonsdatter hadde disse barna: Kari født i 1729, Inger i 1730, Anne i 1731, Nils i 1733, Ole i 1736 og Sven i 1740.


Sven Nilsen og Kersti Jonsdatter hadde disse barna: Kari 1729, Inger 1730, Anne 1731, Nils 1733, Ole 1736 og Sven 1740.
I 1751 fikk Anders Mattisen og Lisbet Eriksdatter kontrakt på plassen for livstid. Lisbet Eriksdatter døde i 1772 og var da 94 år, men flere år før den tid hadde Lisbets sønn, Anders, overtatt plassen. Kort tid etter var han i Grue, hvor han var husmann på Neseie. Herfra stevnet han i 1766 sin landherre Lars Arnesen på Ausbøl for at denne hadde tatt fra han og faren kornavlingen på Pisud. Det viste seg imidlertid at husmannen hadde latt Arne Olsen Bakken [[loddså]] med seg på plassen, og det var ikke tillatt. Arne Bakken og Lars Ausbøl hadde delt havren, og det ble omtrent en halv sekk på hver. De ville også dele [[Leksikon:Blandkorn|blandkornet]], men det ble nektet av Anders Mat­tisen. Det viste seg senere at en kreditor hadde tatt beslag i avlingen, så heller ikke Lars Ausbøl fikk noe og måtte frikjennes.


I 1751 fikk Anders Mattisen og Lisbet Eriksdatter kontrakt på plassen for livstid.
Den nevnte Anders Andersen ble trolig i Grue. Han kom i alle fall ikke tilbake til Pisud, og plassen var ledig i 1768. Men det kom en annen her med samme navn, nemlig Anders Andersen (1716 – 1786) fra [[Overud (Kongsvinger gnr. 8/1)|Overud]]. Han hadde det året solgt garden sin til justisråd Anker for 1400 riksdaler. I avtalen var det tatt med at Anders skulle ha rett til plassen Pisud. Anders var gift med Mari Olsdatter (1734 – 1822) fra Aaklangberget.  De hadde sju barn, de fire første var født på Overud i årene 1758 til 1765 og de tre siste på Pisud fra 1768 til 1778. Deres etterkommere ble sittende på plassen til omkring 1880. Anders Andersens svigersønn Halvor Olsen (1747 – 1835) fra Midtskog som var gift med eldstedatteren, Anne (1758 – 1834), tok over da Anders døde. I dette ekteskapet ble det i alt ti barn. Sønnen Halvor Halvorsen (1787 – 1865) ble senere bruker av [[Frauviken under Overud|Frauviken]].  


Samme år ble hans bror Erik Holsæter gift med Kari Mattisdatter som var 33 år. Når vi vet at Anders og Erik var søsken og at Kari altså ikke var søster av Anders selv om de hadde samme farsnavn, skyldes det den merkelige måten presten har ført inn hennes dødsfall i kirkeboka 17 år etter. Der står: «''6. juli 1768 døde Kari gl. Anders Pisuds broders enke 50 aar gl.»'' Anders Mattisen var da død like før. At presten hadde satt et ''"gl."'' foran navnet Anders, skyl­des sikkert at han ville unngå forveksling med Anders' sønn som også het Anders og altså var "''den unge"''. Lisbet Eriksdatter døde 1772 og alder opp­gitt til 94 år. Det ble skiftet etter Erik Mattisen og Kari i Pisud i 1768 i et bo på 12 daler brutto, 5 netto.
Sønnen Anders (1785 – 1871) fikk kontrakt i 1819, og det er fortalt at en del av avgiften for plassen besto i å spinne opp et pund ull (vel et [[bismerpund]], 6 kilo) i året til 3-tråders garn. Anders og kona Elisabet (Lisbet) Syversdatter født i 1790 fra [[Mellemgården under Overud|Mellemgården]] fikk barna Kari i 1813, Halvor i 1815, Anna i 1817, Olea (1819 – 1820), Olea 1821, Syver i 1824, Elisabeth i 1827 og Andreas i 1832.  


Vi vet ikke om Anders og Lisbet hadde flere barn enn den nevnte Anders.  
I 1865 var besetningen på Pisud: 1 hest, 5 kyr, 10 sauer og 1 gris. Det var sådd 1 [[Leksikon:Skjeppe|skjeppe]] rug, 2 skjepper bygg, 3 [[Leksikon:Tønne|tønner]] blandkorn og 1 tønne havre og satt 5 tønner poteter.


Han tok i hvert fall over plassen, men var kort tid etter i Grue, hvor han var husmann på Neseie i Grue. Herfra stevnet han i 1766 sin landherre Lars Arnesen på Ausbøl for at denne hadde tatt fra han og faren kornavlingen på Pisud. Det viste seg imidlertid at husmannen hadde latt Arne Olsen Bakken [[loddså]] med seg på plassen, og det var ikke tillatt. Arne Bakken og Lars Ausbøl hadde delt havren, og det ble omtrent en halv sekk på hver. De ville også dele blandkornet, men det ble nektet av Anders Mat­tisen. Det viste seg senere at en kreditor hadde tatt beslag i avlingen, så heller ikke Lars Ausbøl fikk noe og måtte frikjennes.
I 1875 hadde de 1 hest, 3 kyr og 8 sauer. Rugen var byttet ut med bygg, ellers var det like mye av blandkorn og havre som ti år tidligere og satt 4 tønner poteter.


Den nevnte Anders Andersen ble trolig i Grue. Han kom i alle fall ikke tilbake til Pisud, og plassen var ledig i 1768. Men det kom en annen her med samme navn, nemlig Anders Andersen (1716 – 1786) fra Overud. Han hadde det året solgt garden sin til justisråd Anker for 1400 riksdaler. I avtalen var det tatt med at Anders skulle ha rett til plassen Pisud. Anders var gift med Mari Alsdatter (1734 – 1822) fra Aaklangberget.  De hadde 7 barn, de fire første var født på Overud i årene 1758 til 1765 og de tre siste på Pisud fra 1768 til 1778. Denne slekten ble sittende på plassen til omkring 1880. Anders Andersens svigersønn Halvor Olsen (1747 – 1835) fra Midtskog som var gift med eldstedatteren, Anne (1758 – 1834), tok over da Anders døde. I dette ekteskapet ble det i alt 10 barn. Sønnen Halvor Halvor Halvorsen (1787 – 1865) ble senere bruker av [[Frauvigen under Overud|Frauvigen]].  
Ved begge disse folketellingene var Syver Andersen og jevngamle Karen Martinsdatter fra [[Trettbråtan (Kongsvinger gnr. 54/26)|Trettbråtan]] brukere på Pisud. Nok en gang ble det en stor barneflokk, sju barn kom til verden her i årene 1850 til 1870. Ingen av disse overtok plassen, og dermed kom en ny slekt til Pisud for første gang på om lag 100 år.


Sønnen Anders (1785 – 1871) fikk kontrakt i 1819, og det er fortalt at en del av avgiften for plassen besto i å spinne opp et pund ull (vel et [[bismerpund]], 6 kilo) i året til 3-tråders garn. Anders og kona, Elisabet (Lisbet) Syversdatter født 1790 fra [[Mellemgården under Overud|Mellemgaarden]] og fikk 8 barn gjennom 19 år.  
Omkring 1883 flyttet Andreas Eriksen (1853 – 1931) fra [[Kalvberget under Skinnarbøl|Kalvberget]] til Pisud, sammen med Karen Andersdatter (1853 – 1938) som var eldste datteren til Anders Andersen og Eli Amundsdatter i [[Gåsvika under Overud|Gåsvika]]. Ekteparets førstefødte, Andrea født i 1873, døde vel ett år gammel, og i 1875 fikk de en ny Andrea. Sammen med dem på flyttelasset til Pisud var også barna Edvard født i 1877, Mathilde i 1879 og Emilie i 1882.  


I 1865 var besetningen på Pisud: 1 hest, 5 kyr, 10 sauer og 1 gris. Det var sådd 1 [[Leksikon:Skjeppe|skjeppe]] rug, 2 skjepper bygg, 3 [[Leksikon:Tønne|tønne]]<nowiki/>r blandkorn og 1 tønne havre og satt 5 tønner poteter.
Her på Pisud fikk de barna Andreas i 1884, tvillingparet Karen og Karl Annar i 1886, Hans Marius i 1891, Ole Alfred i 1893, Thea i 1895, Emma i 1897 d. s. år og Oskar Elias i 1900.


I 1875 hadde de 1 hest, 3 kyr og 8 sauer. Rugen var byttet ut med bygg, ellers var det like mye av blandkorn og havre som 10 år tidligere og satt 4 tønner poteter.
Ved folketellingen i 1920 er Andreas Eriksen fortsatt [[Husmannsvesen#Husmenn_med_og_uten_jord|husmann med jord]] på Pisud. Han har egen hest og arbeider i skogen. Av parets tretten barn er det nå bare Oskar og Thea som fortsatt bor på Pisud. Oskar arbeider i skogen sammen med faren, mens Thea som giftet seg året før med Aksel Gunnar Lindblad fra Degerfors i Sverige, er tjenestepike i huset. Sammen med Aksel Gunnar har hun den ett år gamle sønnen Gunnar Arvid Kristoffer og fra et tidligere forhold datteren Nelly Hansen Wold som nå er seks år. Her losjerer også  den 15 år gamle skogsarbeideren Alfred Johnsen som er eldste sønnen til John Arnesen og Andrea Andreasdatter på [[Bendikstorpet under Skansgården|Bendikstorpet]].


Ved begge disse folketellingene var Syver Andersen født 1824 og like gamle Karen Martinsdatter fra [[Trætbråten under Sæter nordre|Trætbraaten]] brukere på Pisud.  Nok en gang ble det en stor barneflokk, 7 barn kom til verden her i årene 1850 til 1870. Ingen av disse overtok plassen, og dermed kom en ny slekt til Pisud for første gang på om lag 100 år.
Hans Marius Andreassen (1891 – 1974) og nummer ni i Karen og Andreas ungeflokk, minnes dette fra sin oppvekst på Pissut:{{sitat|Jeg husker godt at vi fikk [[Sofie av Norge og Sverige|dronning Sophie]] på besøk. De andre onga sprang inn da dronningen og hennes følge kom ridende opp mot stua i Pissut, men jeg var så interessert i hestene at jeg ble stående. Dronningen sa noen vennlige ord til meg, og jeg fikk ti øre av henne. (...)
 
Hans minnes også at dronningen bød på fest for sine husmenn med familier. Det var dekket på langbord ute, og ved hver plass var det en pose. Det gjestene ikke spiste opp, kunne de ta med seg. Etter bespisningen ble det delt ut gaver, blant annet klær, til voksne og barn. – Det var stor spenning før vi dro ned til denne festen, sier Hans. – Vi hadde på vår fineste stas og forberedte oss grundig. Jeg kan ikke minnes at jeg var nervøs, men så var jeg jo også bare smågutten.|Glåmdalen 16. april 1971 v/[[Torbjørn Tjernsberg]]}}
Omkring 1883 flytte Andreas Eriksen (1853 – 1931) fra [[Kalvberget under Skinnarbøl|Kalvberget]]  til Pisud, sammen med Karen Andersdatter  (1853 – 1938) fra [[Gaasvigen under Overud|Gaasvigen]] med fem barn. Ytterligere åtte barn ble født på Pisud de neste 17 årene. Dette var den siste familien her før plassen ble lagt ned.
 
Hans Marius Andreassen født 1891 og nummer 9 i Karen og Andreas ungeflokk, minnes dette fra sin oppvekst på Pisud:
{{sitat|Jeg husker godt at vi fikk dronning Sophie på besøk. De andre onga sprang inn da dronningen og hennes følge kom ridende opp mot stua i Pissut, men jeg var så interessert i hestene at jeg ble stående. Dronningen sa noen vennlige ord til meg, og jeg fikk ti øre av henne.|Glåmdalen 17. april 1971}}


== Kilder og litteratur ==
== Kilder og litteratur ==
* Lillevold, Eyvind: ''Vinger bygdebok'' (1), side 264. Utg. [Bygdebokkomitéen]. 1972. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2012022308180|side=207}}  
* Lillevold, Eyvind: ''Vinger bygdebok'' (1), side 204. Utg. [Bygdebokkomitéen]. 1972. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2012022308180|side=207}}  
* {{Folketelling|pf01058240000299|Halvor Olsen, Oustbøl|1801|Vinger prestegjeld|}}
* {{Folketelling|pf01058240000299|Halvor Olsen, Oustbøl|1801|Vinger prestegjeld|}}
* {{Folketelling|pf01038039003622|Syver Andersen, Pisud|1865|Vinger prestegjeld|}}
* {{Folketelling|pf01038039003622|Syver Andersen, Pisud|1865|Vinger prestegjeld|}}
Linje 51: Linje 49:
* {{Folketelling|pf01037058002811|Andreas Eriksen Pusut, Pusut|1900|Vinger herred|}}
* {{Folketelling|pf01037058002811|Andreas Eriksen Pusut, Pusut|1900|Vinger herred|}}
* {{Folketelling|pf01036405003599|Andreas Eriksen, Piisut|1910|Vinger herred|}}
* {{Folketelling|pf01036405003599|Andreas Eriksen, Piisut|1910|Vinger herred|}}
* {{Folketelling|pf01073714002740|Andreas Eriksen, Persut|1920|Vinger herred|}}
*Kartverket: [https://norgeskart.no/#!/?zoom=15&lon=343489.41&lat=6672465.35&project=seeiendom&layers=1002,1015&sok=Pissut&markerLat=6672465.353444683&markerLon=343489.41289943724&p=searchOptionsPanel Norgeskart]
[[Kategori:Husmannsplasser]]
[[Kategori:Husmannsplasser]]
[[Kategori:Kongsvinger kommune]]
[[Kategori:Kongsvinger kommune]]
{{bm}}
{{bm}}
{{Artikkelkoord|60.15903467|N|12.17986869|Ø}}
{{F2}}
{{Artikkelkoord|60.15904|N|12.17987|Ø}}
[[Kategori:Vinger]]

Sideversjonen fra 3. mar. 2024 kl. 19:17

Pissut
Pisud under Skinnarbøl Kongsvinger osp.jpg
Osp ved Pissut. I området rundt Kongsvinger finnes osp stort sett bare i nærheten av gamle boplasser. Trærne ga virke til redskaper og husgeråd samt skav til husdyra.
Foto: Per Tore Broen (2020).
Alt. navn: Piisud, Pisud
Først nevnt: 1720
Sokn: Vinger
Fylke: Innlandet (Hedmark)
Kommune: Kongsvinger
Gnr.: 7
Bnr: 24
Type: Boligeiendom (tidligere husmannsplass)
Kartutsnittet fra 1800 viser beliggenheten til husmannsplassen Piisud nordøst i Digeren samt naboplassen Tekstebakken. Forbi Piisud passerer «Wey over Östmarken til Gaarden Hovelsrud i Sverige.»

Pissut (gnr. 7/24) var opprinnelig en husmannsplass under storgarden Skinnarbøl i tidligere Vinger kommune. Navnet er antagelig en forvanskning av et eldre finsk navn, og plassen er også ofte benevnt som et finnetorp. Men Pissut kan også være et hækenavn. I kirkebøkene er skrivemåten Pisud mest brukt. Pisud er forøvrig et vanlig etternavn som sprer seg ut fra India og kommer opp som bulgarsk ved språksøk. Kan det være romani som er opphavet til navnet på denne plassen ved Digeren?

Pisud er nevnt første gang i 1720 da det ble døpt et barn herfra. Foreldrene var Asor Amundsen og Eli Torbjørnsdatter fra Ausbøl. De hadde giftet seg i 1712, og Inger var nesten 40 yngre enn Asor. Vi vet om fem barn i familien: Amund, Anders (1718 – 1738), Kari født i 1720, Ole i 1722 og Ragnhild i 1725. De tre siste var født i Pisud. Hvor lenge denne familie var her, vet vi ikke, men Asor døde på Prestegårdseie i 1749.

I 1729 hadde «Pige» Kersti Jonsdatter fra Pisud datteren Kari til dåpen i Vinger kirke. Hun var ikke gift, men oppga at barnefaren var en svensk underoffiser, Sven Nilsen, som hadde lovet å ekte henne. Det løftet holdt han, og i mars 1730 ble de trolovet og i desember gift. I januar 1736 hadde Sven Nilsen tre saker på tinget i Vinger, to mot landherren Lars Arnesen Ausbøl for overfall, først på Nor tre uker før, så på Svensrud under Skinnarbøl i slåttonna sist sommer da Sven Nilsen etterpå gikk ledig i lengre tid. Tredje saken var mot Jørgen Skansgaarden som sist sommer hadde skjelt ut Sven og beskyldt han for tyveri.

Sven Nilsen og Kersti Jonsdatter hadde disse barna: Kari født i 1729, Inger i 1730, Anne i 1731, Nils i 1733, Ole i 1736 og Sven i 1740.

I 1751 fikk Anders Mattisen og Lisbet Eriksdatter kontrakt på plassen for livstid. Lisbet Eriksdatter døde i 1772 og var da 94 år, men flere år før den tid hadde Lisbets sønn, Anders, overtatt plassen. Kort tid etter var han i Grue, hvor han var husmann på Neseie. Herfra stevnet han i 1766 sin landherre Lars Arnesen på Ausbøl for at denne hadde tatt fra han og faren kornavlingen på Pisud. Det viste seg imidlertid at husmannen hadde latt Arne Olsen Bakken loddså med seg på plassen, og det var ikke tillatt. Arne Bakken og Lars Ausbøl hadde delt havren, og det ble omtrent en halv sekk på hver. De ville også dele blandkornet, men det ble nektet av Anders Mat­tisen. Det viste seg senere at en kreditor hadde tatt beslag i avlingen, så heller ikke Lars Ausbøl fikk noe og måtte frikjennes.

Den nevnte Anders Andersen ble trolig i Grue. Han kom i alle fall ikke tilbake til Pisud, og plassen var ledig i 1768. Men det kom en annen her med samme navn, nemlig Anders Andersen (1716 – 1786) fra Overud. Han hadde det året solgt garden sin til justisråd Anker for 1400 riksdaler. I avtalen var det tatt med at Anders skulle ha rett til plassen Pisud. Anders var gift med Mari Olsdatter (1734 – 1822) fra Aaklangberget. De hadde sju barn, de fire første var født på Overud i årene 1758 til 1765 og de tre siste på Pisud fra 1768 til 1778. Deres etterkommere ble sittende på plassen til omkring 1880. Anders Andersens svigersønn Halvor Olsen (1747 – 1835) fra Midtskog som var gift med eldstedatteren, Anne (1758 – 1834), tok over da Anders døde. I dette ekteskapet ble det i alt ti barn. Sønnen Halvor Halvorsen (1787 – 1865) ble senere bruker av Frauviken.

Sønnen Anders (1785 – 1871) fikk kontrakt i 1819, og det er fortalt at en del av avgiften for plassen besto i å spinne opp et pund ull (vel et bismerpund, 6 kilo) i året til 3-tråders garn. Anders og kona Elisabet (Lisbet) Syversdatter født i 1790 fra Mellemgården fikk barna Kari i 1813, Halvor i 1815, Anna i 1817, Olea (1819 – 1820), Olea 1821, Syver i 1824, Elisabeth i 1827 og Andreas i 1832.

I 1865 var besetningen på Pisud: 1 hest, 5 kyr, 10 sauer og 1 gris. Det var sådd 1 skjeppe rug, 2 skjepper bygg, 3 tønner blandkorn og 1 tønne havre og satt 5 tønner poteter.

I 1875 hadde de 1 hest, 3 kyr og 8 sauer. Rugen var byttet ut med bygg, ellers var det like mye av blandkorn og havre som ti år tidligere og satt 4 tønner poteter.

Ved begge disse folketellingene var Syver Andersen og jevngamle Karen Martinsdatter fra Trettbråtan brukere på Pisud. Nok en gang ble det en stor barneflokk, sju barn kom til verden her i årene 1850 til 1870. Ingen av disse overtok plassen, og dermed kom en ny slekt til Pisud for første gang på om lag 100 år.

Omkring 1883 flyttet Andreas Eriksen (1853 – 1931) fra Kalvberget til Pisud, sammen med Karen Andersdatter (1853 – 1938) som var eldste datteren til Anders Andersen og Eli Amundsdatter i Gåsvika. Ekteparets førstefødte, Andrea født i 1873, døde vel ett år gammel, og i 1875 fikk de en ny Andrea. Sammen med dem på flyttelasset til Pisud var også barna Edvard født i 1877, Mathilde i 1879 og Emilie i 1882.

Her på Pisud fikk de barna Andreas i 1884, tvillingparet Karen og Karl Annar i 1886, Hans Marius i 1891, Ole Alfred i 1893, Thea i 1895, Emma i 1897 d. s. år og Oskar Elias i 1900.

Ved folketellingen i 1920 er Andreas Eriksen fortsatt husmann med jord på Pisud. Han har egen hest og arbeider i skogen. Av parets tretten barn er det nå bare Oskar og Thea som fortsatt bor på Pisud. Oskar arbeider i skogen sammen med faren, mens Thea som giftet seg året før med Aksel Gunnar Lindblad fra Degerfors i Sverige, er tjenestepike i huset. Sammen med Aksel Gunnar har hun den ett år gamle sønnen Gunnar Arvid Kristoffer og fra et tidligere forhold datteren Nelly Hansen Wold som nå er seks år. Her losjerer også den 15 år gamle skogsarbeideren Alfred Johnsen som er eldste sønnen til John Arnesen og Andrea Andreasdatter på Bendikstorpet.

Hans Marius Andreassen (1891 – 1974) og nummer ni i Karen og Andreas ungeflokk, minnes dette fra sin oppvekst på Pissut:

Jeg husker godt at vi fikk dronning Sophie på besøk. De andre onga sprang inn da dronningen og hennes følge kom ridende opp mot stua i Pissut, men jeg var så interessert i hestene at jeg ble stående. Dronningen sa noen vennlige ord til meg, og jeg fikk ti øre av henne. (...)

Hans minnes også at dronningen bød på fest for sine husmenn med familier. Det var dekket på langbord ute, og ved hver plass var det en pose. Det gjestene ikke spiste opp, kunne de ta med seg. Etter bespisningen ble det delt ut gaver, blant annet klær, til voksne og barn. – Det var stor spenning før vi dro ned til denne festen, sier Hans. – Vi hadde på vår fineste stas og forberedte oss grundig. Jeg kan ikke minnes at jeg var nervøs, men så var jeg jo også bare smågutten.

– Glåmdalen 16. april 1971 v/Torbjørn Tjernsberg

Kilder og litteratur

Koordinater: 60.15904° N 12.17987° Ø

Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Pissut_(Kongsvinger_gnr._7/24)&oldid=2095998»