Samferdsel, kultur og teknologi: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring
m (Robot: Legger til {{Bm}})
 
(54 mellomliggende versjoner av 5 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
<onlyinclude>Under denne forsiden legges det løpende ut resultater fra '''[[Samferdsel, kultur og teknologi|Samkult]]''' – en prosjektgruppe under [[Tekna]]s faggruppe for teknologihistorie. Samkult står for '''''sam'''''ferdsel, '''''kul'''''tur og '''''t'''''eknologi.
{{forside|Samferdsel, kultur og teknologi}}
Prosjektet skal i tre faser vise hvordan utvikling i samferdsel og teknologi har påvirket samfunnsutviklingen i Norge, og hvordan samfunnsutviklingen har virket tilbake på samferdsel og teknologi. Dette perspektivet rekker bortenfor den enkelte tidsperiode som studeres.
<onlyinclude>
{{thumb|Lunde bu Telemarkskanalen.PNG|Dette bildet kan stå som et symbol på Samkults visjoner: Samferdselsens historiske plass i det store samferdselsbildet. Blinkskuddet viser Sørlandsbanens kryssing over Bandakkanalen. Lenger bak ligger bru for tidligere riksvei 359. Bildet er  tatt av Oddvar Rugnes i 2020.}}
<noinclude>{{thumb|VårstigenChr.jpg|Veinettet tillot ikke alminnelig ferdsel med hestekjøretøyer. Her fra kong Christian VIs reise gjennom Vårstigen i Oppdal 1733.|Kilde: Dronningens håndbibliotek.}}</noinclude>
'''[[Samferdsel, kultur og teknologi]]''' er et delprosjekt på Lokalhistoriewiki, der '''[[Samferdsel, kultur og teknologi|Samkult]],''' en prosjektgruppe under [[Tekna|Teknas]] faggruppe for teknologihistorie, løpende legger ut artikler. Samkult står for '''''sam'''''ferdsel, '''''kul'''''tur og '''''t'''''eknologi.  


Moderne samferdsel regnes å ha startet da en fikk regelmessige postforsendelser på plass. Her i landet skjedde dette ved opprettelsen av Postverket i 1647, og gruppen har valgt å inndele prosjektet i følgende tre utviklingsperioder:
Prosjektgruppens brede faglige sammensetning og lange arbeidserfaring har gjort det mulig for gruppen å analysere samferdsel, kultur og teknologi både hver for seg, i deres innbyrdes sammenheng og hvordan samfunnsutviklingen blir påvirket av samferdsel og hvordan samfunnsutviklingen virker tilbake på samferdsel. For å kunne vise dette ærgjerrige analyseopplegget i et historisk og dynamisk utviklingsforløp har gruppen valgt å dele prosjektet inn i fire utviklingsperioder:
* Samkult 1 fra 1647 til 1814 – dansketiden.
 
* Samkult 2 fra 1814 til 1905 – svensketiden.
* [[Samkult 1]] fra 1647 til 1814 – dansketiden.
* Samkult 3 fra 1905 til i dag – Norge som selvstendig nasjon.
* [[Samkult 2]] fra 1814 til 1905 – Norge i personalunion med Sverige.
* [[Samkult 3]] fra 1905 til 1960 – Norge som uavhengig stat.
* [[Samkult 4]] fra 1960 til i dag – dataalderen.
 
Som startår for moderne samferdsel har gruppen valgt 1647 da Postverket ble opprettet. Den gangen hadde landet knapt kjørbare veier i det hele tatt.


'''Status'''
'''Status'''
* Samkult 1 er ferdig og lagt ut på nettet.
* [[Samkult 1]] er ferdig og lagt ut på nettet.
* Samkult 2 er i arbeid og blir lagt ut løpende på nyåret 2015.
* [[Samkult 2]] ble lagt ut i 2016.
* Samkult 3 startes opp i løpet av 2015
* [[Samkult 3]] er startet i 2017.
</onlyinclude>
* [[Samkult 4]] er påbegynt.</onlyinclude>
Gruppen har til nå lagt ut rundt 30 nettbaserte artikler, de fleste med en serie underavsnitt og lenker til annet relevant stoff. Samkult er søkbar både på Google og andre søkemotorer.
 
[[Fil:Hovedbanens annonse i Aftenposten 1875. Koppang-Rena..png|miniatyr|Togtidene for Koppang-Rena blir annonsert i Aftenposten av Norsk Hoved-Jernbane i 1875, dvs fem år før det var sammenhengende jernbane dit. <br />
<small>Kilde Jernbanemuseet.</small>]]
{{thumb|Herre-Billet galla åpning 1851.jpg|Herre-Billet galla åpning 1851.|Jernbanemuseet}}
{{thumb|Konduktør på karettoget.jpg|Konduktør på karettoget.|Jernbanemuseet}}
{{thumb|Kongevegen3.jpg|Kongevegene hører med i landets stolte samferdselsæra.|Vegmuseet}}


== Samkult ==
== Samkult ==
Samkultprosjektet springer ut fra et ønske om å gi økt forståelse for kulturelle og teknologiske verdier som er nedfelt i samferdsel. Betydelige institusjonelle og organisatoriske reformer fant sted i norsk samferdsel fra [[1640-årene]]. Under dansketiden er hovedoppmerksomheten knyttet til post- og kongeveier (hovedveier), under svensketiden utvides samferdsel til også å omfatte jernbane, sjøfart (dampskip) og telekommunikasjoner (telegraf og telefon). Under behandlingen av vår tid er alle samferdselsgrenene kommet med. Tekstene legges ut løpende, støttet med kart, grafikk og bilder av samferdsel fra fortid og nåtid.
Samkultprosjektet springer ut fra et ønske om å gi økt forståelse for kulturelle og teknologiske verdier som er nedfelt i samferdsel. Betydelige institusjonelle og organisatoriske reformer fant sted i norsk samferdsel fra [[1640-årene]]. Under dansketiden er hovedoppmerksomheten knyttet til post- og kongeveier (hovedveier), under svensketiden utvides samferdsel til også å omfatte jernbane, sjøfart (dampskip) og telekommunikasjoner (telegraf og telefon). Under behandlingen av vår tid er alle samferdselsgrenene kommet med. Tekstene legges ut løpende, støttet med kart, grafikk og bilder av samferdsel fra fortid og nåtid. Nederst i alle Samkultartikler vises den samme rammen som ligger nederst i denne artikkelen.
 
=== Om de enkelte periodene ===
* Under [[Samkult 1]] ([[1647]]-[[1814]]) er det kartlagt 5000 km postruter, 4500 km kongeveier, videre 650 postgårder/postekspedisjoner/poståpnerier og postkontorer, konsentrert om seks ruter mellom navet [[Christiania]] og København, Vardøhus (Vardø), Stavanger, Bergen og Trondheim, samt kystpostruten Stavanger, Bergen og Trondheim. Datidens styresett er beskrevet sammen med teknologi, energiforbruk, kunstretninger, mål og vekt, ferdsel, transportformer, veivedlikehold og planprinsipper. Kart og bilder er hentet fra [[1600]]-, [[1700]]- og tidlig [[1800]]-tall. Hensikten er å vise de betydelige reformer som fant sted i Norge under unionstiden med Danmark fra 1640-årene fram til [[1814]].
* Under [[Samkult 2]] ([[1814]]-[[1905]]) behandles unionstiden med Sverige. I denne perioden ble dampskip, tog, telegraf og telefon tatt i bruk, noe som førte til revolusjon i samferdselsforhold og i transportløsninger. Posten gjennomgikk en dramatisk utvikling både administrativt, organisatorisk og teknologisk. Dessuten var de politiske omveltningene og den industrielle revolusjonen i det demokratiske Norge på [[1800-tallet]] vesentlig forskjellig fra forholdene i det eneveldige Danmark-Norge. Gruppen har derfor følt et behov for å kunne sammenligne forholdene i unionstiden med Sverige med utviklingen under unionstiden med Danmark.
* Prosjektavsnittet [[Samkult 3]] omhandler tiden fra [[1905]] til [[1960]], en periode hvor det skjedde mye både for Norge som nasjon og i samferdselssektoren spesielt. Perioden innbefattet også dramatiske hendelser gjennom to verdenskriger. Året 1960 er valgt som milepæl fordi en da sto på spranget til en ny æra, preget av jetalderen, frislipp i bilsalget og en gryende datateknologisk hverdag.
* [[Samkult 4]] vil omhandle tiden fra 1960 til i dag, med dataalderen som foreløpig arbeidstittel.
=== Gruppens sammensetning ===
Gruppen ble startet i [[2009]] av de tidligere kollegene Dag Bjørnland, Nils Skarra og Erik Brand Olimb. Etter Brand Olimbs død i 2010 har andre kommet til, og i 2018 består gruppen av [[Bruker: Dag Bjørnland|Dag Bjørnland]], Sidsel Sandelien, Geir Paulsrud, Bjørn Foss, Ivar Erlend Stav, [[Bruker: Lars Roede|Lars Roede]], [[Bruker:NilSkarra|Nils Skarra]] og [[Bruker: Steinar Bunæs|Steinar Bunæs]] med sistnevnte som prosjektleder. Helge Sognli, avdelingsleder ved Lillehammer Museum og Postmuseet, inngår i en ressursgruppe tilknyttet prosjektet. <br />
 
<gallery>
Erik Brand Olimb.jpg|Erik Brand Olimb (1930-2010) var med på å starte Samkultarbeidet i 2009.
Samkultgruppen 2014.JPG|Samkultgruppens medlemmer i 2014 samlet til møte i Tekna 09.12.2014. Fra venstre Steinar Bunæs, Leif Haaland, Nils Skarra og Dag Bjørnland.
Dag Bjørnland, Geir Paulsrud, Nils Skarra.JPG|Dag Bjørnland, Geir_Paulsrud og Nils_Skarra ved Samkults befaring på Vegmuseet 18.08.2014.
Samkultgruppen 2016.jpeg|Samkultgruppen under Symposiet 2016. Fra v. Bjørn Foss, Nils Skarra, Ivar Erlend Stav, Erik Hajum, Dag Bjørnland og Steinar Bunæs. Geir Paulsrud var ikke til stede.
Symposium forelesere 2016.JPG|Innledere på Samkults symposium 2016. Fra v. Pål Nygaard, Trond Bergh, Finn Erhard Johannessen, Lars Roede, Bård Kolltveit og Kjell Wilsberg.
Marianne Wiig.JPG|Marianne Wiig under sitt innlegg på Samkultsymposiet 2016.
Samkultbefaring 04.09.17 ny.JPG|Fra Samkultbefaringen til Vegmuseet 2017. Fra venstre Geir Paulsrud, Sidsel Sandelien, Lars Roede, Dag Bjørnland, Ivar Erlend Stav, Bo Wingård og Bjørn Foss.
</gallery>
 
==== Samkultgruppen 2023 ====
Gruppen er inne i en aktiv periode, og består nå av følgende aktive og engasjerte medlemmer:
* Dag Bjørnland, sosialøkonom, leder av TØI, professor emeritus BI.
* Geir Paulsrud, etnolog, kulturhistoriker, tidligere direktør på Vegmuseet
* Sidsel Sandelien, sivilingeniør med sentrale lederstillinger i Vegvesenet og som vegsjef i Oslo.
* Anne Underthun Marstein, sivilingeniør, ledende stillinger innen Vegvesenet og Jernbaneverket.
* Svein Horrisland, statsviter, kommunikasjonsdirektør i NSB, Jernbaneverket og Jernbanedirektoratet.
* Kjell Wilsberg, siviløkonom, ledende stillinger innen Braathens SAFE
* Erling Sæther, filolog, ledende stillinger i kollektivtransport- og logistikksektoren.
* Jørn Berthelsen, sosialøkonom med erfaring fra forskning og transportorganisasjoner.
* Bjørn Foss, sivilingeniør, erfaring fra forskning, undervisning og transportorganisasjoner.
* Steinar Bunæs, sivilingeniør med bakgrunn fra luftfart og anlegg. Leder Samkultprosjektet.
 
<gallery>
Dag Bjørnland 4.PNG|Dag Bjørnland.
Geir Paulsrud.jpg|Geir Paulsrud.
Sidsel Sandelien.JPG|Sidsel Sandelien.
Anne Underthun Marstein.JPG|Anne Underthun Marstein.
Svein Horrisland.JPG|Svein Horrisland.
Kjell Wilsberg.jpg|Kjell Wilsberg.
Erling Sæther 2.PNG|Erling Sæther.
Jørn Berthelsen foto BKG.jpg|Jørn Berthelsen.
Bjørn Foss.PNG|Bjørn Foss.
Steinar Bunæs.PNG|Steinar Bunæs.
</gallery>
 
Les mer om [[Samkults tilblivelse]].
 
=== Samkultsymposiet 2018 ===
Symposiet ble avholdt i Teknas lokaler i Oslo med 25 deltakere.
Som programmet var det innlegg av tre inviterte samt ved fire av Samkults egne.
Symposiet legges opp som en tankesmie for utveksling av tanker om kommende emner som bør inn i Samkultarbeidet. Både innlegg og ordsifte ga mange gode innspill som gruppen vil bearbeide i sitt fortsatte arbeid.
 
<gallery>
Symposium 2018 Program.png|Samkultsymposiet 2018 Program.
Symposium 05.JPG|Symposiet 2018 under oppstart. Samtlige foto: Svein Olav Arnesen.
Symposium 07.JPG|Steinar Bunæs ønsker velkommen.
Symposium 10.JPG|Rolf Skår holdt innledningsforedraget.
Symposium 24.JPG|Anders Godal Holt orienterte om teknologiutviklingen i norsk sammenheng.
Symposium 33.JPG|Dag Bjørnland snakket engasjert om norsk reiseliv.
Symposium 41.JPG|Christian Wesenberg ga et innblikk i jernbanens kulturminneplan.
Symposium 50.JPG|Sidsel Sandelien tok for seg kunsten å styre veitrafikken.
Symposium 54.JPG|Lars Roede snakket om kart - et nødvendig grunnlag for samferdsel og kultur.
Symposium 66.JPG|Christian Wesenberg, Birgitte Akerhaugen og Anders Godal Holt.
</gallery>
 
=== Samkultseminaret 2023 ===
Nær 50 deltakere var [[16. mars]] 2023 samlet til en fagdag i [[Teknisk Museum]]s auditorium. [[Tekna]] Oslo avdeling og Norsk Teknisk Museum hadde invitert til et samferdselshistorisk heldagsseminar der blikket skulle rettes både mot fortid og fremtid. Samkultgruppen under Teknas teknologihistoriske gruppe sto for program og praktisk tilrettelegging.
 
Etter en innledning av Sidsel Sandelien fortsatte Dag Bjørnland med en orientering rundt boken "Transport i det 20. århundret med perspektiver for fremtidens samferdsel" – en oppsummering og statistisk analyse av tiden [[1900]] til [[2000]]. Forsamlingen fikk deretter en grundig innføring i temaet «Transport fra statlig styring til liberalisering, konkurranseutsetting og privatisering.» Erling Sæther dokumenterte omfattende kunnskaper etter sine mange år på ulike posisjoner innenfor en mangslungen sektor. Formiddagsprogrammet ble avsluttet med en særdeles interessant innføring i Avinors droneprogram, fremført av Lars Erik Røiseng fra Avinor.
 
Etter pausen hadde tidligere vegsjef Stein Fyksen et innlegg med tittelen «På veg – men ikke på skinner». I et humørfylt innlegg ga han tilhørerne en fin gjennomgang av utbyggingserfaringene med både veier og jernbane i [[Østfold]]. Han ble etterfulgt av Svein Horrisland, tidligere kommunikasjonsdirektør i [[Jernbane|Jernbanedirektoratet]]. Med erfaring fra mange år innen norsk jernbanedrift trakk han fram en rekke sentrale momenter fra samferdselspolitikken.
 
Siste programpost var ved Sidsel Sandelien, pensjonert regionvegsjef, men også med erfaring fra mange år som etatsdirektør for miljø og teknologi i [[Vegdirektoratet]]. Hun trakk fram svært interessante forhold om temaet «Langsiktig perspektiv på trafikksikkerhetsarbeidet. Hvor går vi videre?»
Helt til slutt tok Dag Bjørnland og tidligere museumsdirektør Geir Paulsrud en lødig oppsummering av høydepunktene i det som etter hvert ble en svært interessant fagdag.
 
Se Lars Kroghs utmerkede referat "Samferdselutviklingens lange linjer" i *[https://m.facebook.com/story.php?story_fbid=pfbid02eDf7vLhEm3jVzc2TtNnASrziwsuJPV6uYpoBMDRMheiAwLRmmkBHTbcfcATqgjttl&id=570700495 BULLBY.NET]
 
<gallery>
Samferdsel seminar 23.PNG|Samferdselsseminar 2023 - Invitasjon.
Seminar 23 Intro.PNG|Samferdselsseminar 2023 Introduksjonstekst.
Seminar 23 program.PNG|Samferdselsseminar 2023 Program.
Braut 4.PNG|Transport gjennom det 20. århundret. Dag Bjørnland.
Dag Bjørnland.JPG|Dag Bjørnland.
På sporet av en tast.JPG|Svein Horrisland og Sidsel Sandelien gjør sine siste forberedelser.
Sidsel Sandelien (7).JPG|Sidsel Sandelien introduserer Dag Bjørnlands bok.
Sæther1.PNG|Erling Sæther: Transport fra statlig styring til liberalisering, konkurranseutsetting og privatisering.
Erling Sæther med Trygve Bratteli.jpeg|Erling Sæther med Trygve Bratteli: Toget på langs - bussen på tvers.
Lars Erik Røyseng 2.JPG|Lars Erik Røiseng orienterer om Avinor.
Avinor nøkkelområder.PNG|Avinor nøkkelområder for dronetrafikk.
Fire dronefaser.PNG|Fire dronefaser internasjonalt.
Dronedefinisjoner.PNG|Avinors definerte dronefaser.
Lars Erik Røyseng.JPG|Lars Erik Røiseng fra Avinor.
Stein Fyksen.jpeg|Stein Fyksen: På vei - men ikke på skinner.
Svein Horrisland (3).JPG|Svein Horrisland orienterer om jernbane.
Sissel Sandelien (4).JPG|Sidsel Sandelien orienterer om trafikksikkerhet.
Sidsel Sandelien (5).JPG|Gir intelligente transportsystemer bedre sikkerhet? Sidsel Sandelien.
Dag og Geir oppsummerer.jpeg|Dag Bjørnland og Geir Paulsrud oppsummerer seminaret.
Steinar Bunæs (3).JPG|Steinar Bunæs ledet seminaret sammen med Sidsel Sandelien.
Auditoriet Teknisk Museum.JPG|Fra auditoriet i Teknisk Museum.
</gallery>


==== Om de enkelte periodene ====
=== Samkultbefaring 2023 ===
* Under Samkult 1 ([[1647]]-[[1814]]) er det kartlagt 5000 km postruter, 4500 km kongeveier, videre 650 postgårder/postekspedisjoner/poståpnerier og postkontorer, konsentrert om seks ruter mellom navet [[Christiania]] og København, Vardøhus (Vardø), Stavanger, Bergen og Trondheim, samt kystpostruten Stavanger, Bergen og Trondheim. Datidens styresett er beskrevet sammen med teknologi, energiforbruk, kunstretninger, mål og vekt, ferdsel, transportformer, veivedlikehold og planprinsipper. Kart og bilder er hentet fra [[1600]]-, [[1700]]- og tidlig [[1800]]-tall. Hensikten er å vise de betydelige reformer som fant sted i Norge under unionstiden med Danmark fra 1640-årene fram til [[1814]].
Samkultgruppen avla 17. oktober 2023 et heldagsbesøk med innlagt styremøte på Vegmuseet. Det var lagt til rette for en grundig innføring og omvisning både i Norsk kjøretøyhistorisk museum (nytt i 2019), Vegmuseet og Fjellsprengningsmuseet.  
* Under Samkult 2 ([[1814]]-[[1905]]) behandles unionstiden med Sverige. I denne perioden ble dampskip, tog, telegraf og telefon tatt i bruk, noe som førte til revolusjon i samferdselsforhold og i transportløsninger. Posten gjennomgikk en dramatisk utvikling både administrativt, organisatorisk og teknologisk. Dessuten var de politiske omveltningene og den industrielle revolusjonen i det demokratiske Norge på [[1800-tallet]] vesentlig forskjellig fra forholdene i det eneveldige Danmark-Norge. Gruppen har derfor følt et behov for å kunne sammenligne forholdene i unionstiden med Sverige med utviklingen under unionstiden med Danmark.
* Samkult 3 vil omhandle tiden fra [[1905]] til i dag, en periode hvor dramatiske teknologiendringer har gitt vesentlige utslag i samferdsel og samhandling – med tilsvarende endringer og påvirkning på samfunnsutviklingen.


==== Gruppens sammensetning ====
<gallery widths=250 heights=250>
Gruppen ble startet i [[2009]] av de tidligere kollegene Dag Bjørnland, Nils Skarra og Erik Brand Olimb. Etter sistnevntes død i 2010 har andre kommet til, og i 2014 består gruppen av Dag Bjørnland, Nils Skarra, Leif Haaland og [[Bruker: Steinar Bunæs|Steinar Bunæs]] med sistnevnte som prosjektleder. Geir Paulsrud deltar som ressursperson.
Samkult på Vegmuseet.jpeg|Samkultgruppens besøk på Vegmuseet 17. oktober 2023. Fra v. Erling Sæther, Jørn Berthelsen, Svein Horrisland, Kjell Wilsberg, Sidsel Sandelien, Steinar Bunæs, Anne Marstein, Dag Bjørnland, Geir Paulsrud.
Norsk kjøretøyhistorisk museum.JPEG|Norsk kjøretøyhistorisk museum har en moderne utstilling som omfatter 150 kjøretøy, med fokus på biler, motorsykler og tråsykler som har vært vanlig til privat bruk.
Teknabauta foran Fjellsprengningsmuseet.JPEG|Teknabauta foran Fjellsprengningsmuseet ble reist i 2011.
</gallery>




[[Kategori:Samferdsel og kommunikasjon]]
== Samferdselsrariteter ==
[[Kategori:Teknologi]]
Prosjektet Samkult har siden [[2009]] arbeidet med samvirket mellom samferdsel, kultur og teknologi. Gruppen har hele tiden hatt de seriøse, historiske sammenhenger i fokus, og mener i stor grad å ha lykkes med dette.
[[Kategori:Kultur]]


Mang en gang har samferdselshistorien båret preget av hendelser som kaller på smilet. Disse historiene hører avgjort med i den store sammenhengen, og i dette avsnittet er det samlet noen av dem i litt tilfeldig rekkefølge.
=== Aktuelle samferdselssitater hvor skepsis er gjort til skamme: ===
==== Om en mulig jernbane 1839 ====
I 1839 ble det første forslaget om en jernbane lagt fram av kjøpmann F. H. Frølich. Han tok senere initiativet til opprettelse av Christiania Bank og Kreditkasse, nå Nordea, og ble valgt til bankens første banksjef. Professor og politiker A.M. Schweigaard svarte slik da han ble spurt om forslaget: ”Tror De jeg vil være med på at nedgrave millioner til ingen nytte i jorden? Norge faar aldrig jernbaner. Kanaler er det en annen sag med.”
==== Om telefonen 1880 ====
I august 1880 var nysgjerrige og skeptiske drammensere samlet i Børsen, Drammen for å se og høre Alexander Graham Bell, og for å se oppfinnelsen hans. Ifølge Drammen Byleksikon var det etter å ha hørt den første telefonsamtalen rittmester Jacob Borch uttalte: «Ja, mine herrer, det er et meget morsomt leketøy, men noen praktisk betydning får det aldri!».
==== Om luftfart 1900 ====
Fly er morsomt, men det kan aldri bli til noen nytte.
==== Om Hovedflyplass [[1927]] ====
Fra [[1927]] til [[1939]] fikk Oslo to definerte «hovedflyplasser»: [[Gressholmen (Oslo)|Gressholmen]] i Oslofjorden for sjøfly og flybåter, og [[Kjeller flyplass|Kjeller]] for landfly. Fram til [[Fornebu lufthavn|Fornebu]] åpnet [[1. juni]] [[1939]] måtte alle norske og utenlandske landfly lande på Kjeller. Her fantes det fasiliteter nok, og etter hvert kom det også tollere for å ekspedere de utenlandske flyene som ankom. [[Lensmann]]en kom gjerne til flyplassen og sjekket passene. Les mer i [[Oslo lufthavn for landbaserte fly lå på Kjeller]].
Trygve Elias Solheim skriver i bladet Samferdsel i 2007:
Offisielt ble Gressholmen aldri omtalt som hverken flyplass eller sjøflyhavn — den første norske hovedflyplassen het “Oslo flyvehavn”. Da Stortinget behandlet en bevilgningssak på kr 15.000 til Gresshoolmen uttalt en representant fra Nordland slik: «Dette er ingen statssak, men en sak for Oslo kommune alene. Det blir bare Oslos beboere som får gleden av å se flyene starte og lande på havnen når de spaserer langs Festningskaien». En annen representant skal ha uttalt: «Det er urimelig å tenkja seg ei dagleg flyrute. At det vert noko framtidstransportmedel for folk og varor, kan eg aldri få inn i hovudet».
Statsminister Johan Ludwig Mowinkel dannet sin tredje regjering i 1933. Som skipsreder og tilhenger av et beskjedent forsvar var det kanskje naturlig for ham å være skeptisk til lufttrafikk. Han uttalte nemlig: Norge trenger ingen landflyplass, Norge er et sjøens land, vi trenger sjøflyhavner.
Ruten til og fra [[Stockholm]] ble fløyet av et Sikorsky-fly som hadde både hjul og flottører. På Stockholm-Oslo-ruten kunne flyet ta av fra Bromma flyplass og lande på sjøen ved Gressholmen. Dette kunne lett føre til misforståelser, forteller flypioneren Hjalmar Riiser-Larsen i sin selvbiografi "50 år for Norge". Med på en av reisene fra Stockholm var en svensk grevinne. Da flyet landet i sjøen ved Gressholmen oppfattet hun det som om flyet foretok en nødlanding. Hun styrtet opp fra setet, rev opp flydøren og hoppet på sjøen. De mange skjørtene holdt henne heldigvis flytende til mannskapet fikk fanget henne opp med båtshaker. Grevinnens navn er en godt bevart hemmelighet.
=== Noen paradokser ===
*Før 1814 var det nødvendig med pass når man beveget seg utenfor nærmiljøet.
*Norsk jernbane etter ti år: Tre steder i landet – uten tanke for sammenheng.
*Jernbanens siste ledd mot Trondheim kom i 1880: Hamar-Eidsvoll (Hedmarksbanen)
*Hedmarksbanen ga 3 uker raskere postgang mellom Nord-Norge og hovedstaden.
*Minnesund hadde fergetrafikk for veifarende helt til 1925.
*Rørosbanen åpnet 1877 – Dovrebanen åpnet 1921, dvs 44 år senere!
*Rørosbanen ble bygget om til bredspor fra 1917 til 1941, dvs 24 års anleggsperiode.
*I løpet av sine 150 år har Telenor kun hatt monopol i 20 år.
*I 1906 åpnet verdens andre sivile trådløse telegrafforbindelse, mellom Sørvågen og Røst i Lofoten.
*Mjøsa har en pilhøyde på hele 158 meter. Se mer: https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Mjøsa_i_norsk_samferdsel#Mjøsas_geometri
*Værmelding for Østlandet ble i nesten 40 år distribuert med toget – se https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Innlandstransport_på_østlandet_og_Sørlandet#Værmeldingen_ble_sendt_med_toget
=== Begivenheter og merkverdigheter ===
Her er samlet noen bilder av ting å merke seg eller smile av.
<gallery widths=175 heights=175>
Utleggarbru.jpg|Tidlig norsk brubyggerkunst: "Utleggarbru".
4. klasse 2.JPG|Jernbanens 4. klasse bød på enkle forhold.
Landeveislokomotiv.jpg|Landeveislokomotiv ble forsøkt i Gudbrandsdalen.
Lokomotiv eksplosjon Strømmen stasjon 22.12.1888.jpg|Lokomotiveksplosjon på Strømmen stasjon 22.12.1888.
Hesteomnibus Ila Schrøder Sverresborg Trøndelag Folkemuseum.jpg|Hesteomnibus på Ila i Trondheim.
Jmf407948.jpg|Skilt fra jernbanens barndom: Kvinde-Coupé.
Br Wright var sykkelmekanikere.png|Brødrene Wright var sykkelmekanikere.
Holmenkolldag med trikketilhenger.png|Holmenkolldag med trikketilhengere. 1898.
Drammen trolley 1909.PNG|Norges første trolleybuss. Drammen 1909.
Aketur m Holmenkolbanen.PNG|Holmenkollbanen inviterer til aketur - ta Deres Dame med!
Gassdrift 1. verdenskrig.JPG|Biler med gassdrift under første verdenskrig.
Luftskip over Oslo.PNG|Luftskip over Oslo havn i 1920-årene.
Buss med belter Elverum-Trysil.jpg|Buss med belter Elverum-Trysil.
Buss m plog 1935 Selburuten.jpg|Buss med plog i Selburuten. 1935.
Valkyrien på Gressholmen 1936.jpg|Amfibieflyet Valkyrien på Gressholmen 1936.
Melkebil med persontransport.jpg|Kombinert transport: Melkebil med persontransport.
Drosjer med gassgenerator.jpg|Drosjer med gassgenerator under andre verdenskrig.
Vegskilt tysk tekst.jpg|Vegskilt med tysk tekst under krigen.
Kampen Husmorlag Krøderen.PNG|Kampen Husmorlag på fergetur over Krøderen. 1951.
Havnebanen ved Rådhuset.jpg|Oslos havnebane var i drift fra 1907 til 1980.
Første norske televisjonssending.jpg|Første norske televisjonssending. 12. januar 1954.
Tømmerslep på Øyeren fram til 1985.jpg|Tømmerslep med opptil 300.000 stokker på Øyeren fram til 1985.
</gallery>


{{Samkult}}
{{Samkult}}
{{Bm}}
[[Kategori:Samferdsel og transport]]

Nåværende revisjon fra 12. mar. 2024 kl. 15:34


Dette bildet kan stå som et symbol på Samkults visjoner: Samferdselsens historiske plass i det store samferdselsbildet. Blinkskuddet viser Sørlandsbanens kryssing over Bandakkanalen. Lenger bak ligger bru for tidligere riksvei 359. Bildet er tatt av Oddvar Rugnes i 2020.
Veinettet tillot ikke alminnelig ferdsel med hestekjøretøyer. Her fra kong Christian VIs reise gjennom Vårstigen i Oppdal 1733.
Foto: Kilde: Dronningens håndbibliotek.

Samferdsel, kultur og teknologi er et delprosjekt på Lokalhistoriewiki, der Samkult, en prosjektgruppe under Teknas faggruppe for teknologihistorie, løpende legger ut artikler. Samkult står for samferdsel, kultur og teknologi.

Prosjektgruppens brede faglige sammensetning og lange arbeidserfaring har gjort det mulig for gruppen å analysere samferdsel, kultur og teknologi både hver for seg, i deres innbyrdes sammenheng og hvordan samfunnsutviklingen blir påvirket av samferdsel og hvordan samfunnsutviklingen virker tilbake på samferdsel. For å kunne vise dette ærgjerrige analyseopplegget i et historisk og dynamisk utviklingsforløp har gruppen valgt å dele prosjektet inn i fire utviklingsperioder:

  • Samkult 1 fra 1647 til 1814 – dansketiden.
  • Samkult 2 fra 1814 til 1905 – Norge i personalunion med Sverige.
  • Samkult 3 fra 1905 til 1960 – Norge som uavhengig stat.
  • Samkult 4 fra 1960 til i dag – dataalderen.

Som startår for moderne samferdsel har gruppen valgt 1647 da Postverket ble opprettet. Den gangen hadde landet knapt kjørbare veier i det hele tatt.

Status

Gruppen har til nå lagt ut rundt 30 nettbaserte artikler, de fleste med en serie underavsnitt og lenker til annet relevant stoff. Samkult er søkbar både på Google og andre søkemotorer.

Togtidene for Koppang-Rena blir annonsert i Aftenposten av Norsk Hoved-Jernbane i 1875, dvs fem år før det var sammenhengende jernbane dit.
Kilde Jernbanemuseet.
Herre-Billet galla åpning 1851.
Foto: Jernbanemuseet
Konduktør på karettoget.
Foto: Jernbanemuseet
Kongevegene hører med i landets stolte samferdselsæra.
Foto: Vegmuseet

Samkult

Samkultprosjektet springer ut fra et ønske om å gi økt forståelse for kulturelle og teknologiske verdier som er nedfelt i samferdsel. Betydelige institusjonelle og organisatoriske reformer fant sted i norsk samferdsel fra 1640-årene. Under dansketiden er hovedoppmerksomheten knyttet til post- og kongeveier (hovedveier), under svensketiden utvides samferdsel til også å omfatte jernbane, sjøfart (dampskip) og telekommunikasjoner (telegraf og telefon). Under behandlingen av vår tid er alle samferdselsgrenene kommet med. Tekstene legges ut løpende, støttet med kart, grafikk og bilder av samferdsel fra fortid og nåtid. Nederst i alle Samkultartikler vises den samme rammen som ligger nederst i denne artikkelen.

Om de enkelte periodene

  • Under Samkult 1 (1647-1814) er det kartlagt 5000 km postruter, 4500 km kongeveier, videre 650 postgårder/postekspedisjoner/poståpnerier og postkontorer, konsentrert om seks ruter mellom navet Christiania og København, Vardøhus (Vardø), Stavanger, Bergen og Trondheim, samt kystpostruten Stavanger, Bergen og Trondheim. Datidens styresett er beskrevet sammen med teknologi, energiforbruk, kunstretninger, mål og vekt, ferdsel, transportformer, veivedlikehold og planprinsipper. Kart og bilder er hentet fra 1600-, 1700- og tidlig 1800-tall. Hensikten er å vise de betydelige reformer som fant sted i Norge under unionstiden med Danmark fra 1640-årene fram til 1814.
  • Under Samkult 2 (1814-1905) behandles unionstiden med Sverige. I denne perioden ble dampskip, tog, telegraf og telefon tatt i bruk, noe som førte til revolusjon i samferdselsforhold og i transportløsninger. Posten gjennomgikk en dramatisk utvikling både administrativt, organisatorisk og teknologisk. Dessuten var de politiske omveltningene og den industrielle revolusjonen i det demokratiske Norge på 1800-tallet vesentlig forskjellig fra forholdene i det eneveldige Danmark-Norge. Gruppen har derfor følt et behov for å kunne sammenligne forholdene i unionstiden med Sverige med utviklingen under unionstiden med Danmark.
  • Prosjektavsnittet Samkult 3 omhandler tiden fra 1905 til 1960, en periode hvor det skjedde mye både for Norge som nasjon og i samferdselssektoren spesielt. Perioden innbefattet også dramatiske hendelser gjennom to verdenskriger. Året 1960 er valgt som milepæl fordi en da sto på spranget til en ny æra, preget av jetalderen, frislipp i bilsalget og en gryende datateknologisk hverdag.
  • Samkult 4 vil omhandle tiden fra 1960 til i dag, med dataalderen som foreløpig arbeidstittel.

Gruppens sammensetning

Gruppen ble startet i 2009 av de tidligere kollegene Dag Bjørnland, Nils Skarra og Erik Brand Olimb. Etter Brand Olimbs død i 2010 har andre kommet til, og i 2018 består gruppen av Dag Bjørnland, Sidsel Sandelien, Geir Paulsrud, Bjørn Foss, Ivar Erlend Stav, Lars Roede, Nils Skarra og Steinar Bunæs med sistnevnte som prosjektleder. Helge Sognli, avdelingsleder ved Lillehammer Museum og Postmuseet, inngår i en ressursgruppe tilknyttet prosjektet.

  • Erik Brand Olimb (1930-2010) var med på å starte Samkultarbeidet i 2009.

    Erik Brand Olimb (1930-2010) var med på å starte Samkultarbeidet i 2009.

  • Samkultgruppens medlemmer i 2014 samlet til møte i Tekna 09.12.2014. Fra venstre Steinar Bunæs, Leif Haaland, Nils Skarra og Dag Bjørnland.

    Samkultgruppens medlemmer i 2014 samlet til møte i Tekna 09.12.2014. Fra venstre Steinar Bunæs, Leif Haaland, Nils Skarra og Dag Bjørnland.

  • Dag Bjørnland, Geir_Paulsrud og Nils_Skarra ved Samkults befaring på Vegmuseet 18.08.2014.

    Dag Bjørnland, Geir_Paulsrud og Nils_Skarra ved Samkults befaring på Vegmuseet 18.08.2014.

  • Samkultgruppen under Symposiet 2016. Fra v. Bjørn Foss, Nils Skarra, Ivar Erlend Stav, Erik Hajum, Dag Bjørnland og Steinar Bunæs. Geir Paulsrud var ikke til stede.

    Samkultgruppen under Symposiet 2016. Fra v. Bjørn Foss, Nils Skarra, Ivar Erlend Stav, Erik Hajum, Dag Bjørnland og Steinar Bunæs. Geir Paulsrud var ikke til stede.

  • Innledere på Samkults symposium 2016. Fra v. Pål Nygaard, Trond Bergh, Finn Erhard Johannessen, Lars Roede, Bård Kolltveit og Kjell Wilsberg.

    Innledere på Samkults symposium 2016. Fra v. Pål Nygaard, Trond Bergh, Finn Erhard Johannessen, Lars Roede, Bård Kolltveit og Kjell Wilsberg.

  • Marianne Wiig under sitt innlegg på Samkultsymposiet 2016.

    Marianne Wiig under sitt innlegg på Samkultsymposiet 2016.

  • Fra Samkultbefaringen til Vegmuseet 2017. Fra venstre Geir Paulsrud, Sidsel Sandelien, Lars Roede, Dag Bjørnland, Ivar Erlend Stav, Bo Wingård og Bjørn Foss.

    Fra Samkultbefaringen til Vegmuseet 2017. Fra venstre Geir Paulsrud, Sidsel Sandelien, Lars Roede, Dag Bjørnland, Ivar Erlend Stav, Bo Wingård og Bjørn Foss.

Samkultgruppen 2023

Gruppen er inne i en aktiv periode, og består nå av følgende aktive og engasjerte medlemmer:

  • Dag Bjørnland, sosialøkonom, leder av TØI, professor emeritus BI.
  • Geir Paulsrud, etnolog, kulturhistoriker, tidligere direktør på Vegmuseet
  • Sidsel Sandelien, sivilingeniør med sentrale lederstillinger i Vegvesenet og som vegsjef i Oslo.
  • Anne Underthun Marstein, sivilingeniør, ledende stillinger innen Vegvesenet og Jernbaneverket.
  • Svein Horrisland, statsviter, kommunikasjonsdirektør i NSB, Jernbaneverket og Jernbanedirektoratet.
  • Kjell Wilsberg, siviløkonom, ledende stillinger innen Braathens SAFE
  • Erling Sæther, filolog, ledende stillinger i kollektivtransport- og logistikksektoren.
  • Jørn Berthelsen, sosialøkonom med erfaring fra forskning og transportorganisasjoner.
  • Bjørn Foss, sivilingeniør, erfaring fra forskning, undervisning og transportorganisasjoner.
  • Steinar Bunæs, sivilingeniør med bakgrunn fra luftfart og anlegg. Leder Samkultprosjektet.
  • Dag Bjørnland.

    Dag Bjørnland.

  • Geir Paulsrud.

    Geir Paulsrud.

  • Sidsel Sandelien.

    Sidsel Sandelien.

  • Anne Underthun Marstein.

    Anne Underthun Marstein.

  • Svein Horrisland.

    Svein Horrisland.

  • Kjell Wilsberg.

    Kjell Wilsberg.

  • Erling Sæther.

    Erling Sæther.

  • Jørn Berthelsen.

    Jørn Berthelsen.

  • Bjørn Foss.

    Bjørn Foss.

  • Steinar Bunæs.

    Steinar Bunæs.

Les mer om Samkults tilblivelse.

Samkultsymposiet 2018

Symposiet ble avholdt i Teknas lokaler i Oslo med 25 deltakere. Som programmet var det innlegg av tre inviterte samt ved fire av Samkults egne. Symposiet legges opp som en tankesmie for utveksling av tanker om kommende emner som bør inn i Samkultarbeidet. Både innlegg og ordsifte ga mange gode innspill som gruppen vil bearbeide i sitt fortsatte arbeid.

  • Samkultsymposiet 2018 Program.

    Samkultsymposiet 2018 Program.

  • Symposiet 2018 under oppstart. Samtlige foto: Svein Olav Arnesen.

    Symposiet 2018 under oppstart. Samtlige foto: Svein Olav Arnesen.

  • Steinar Bunæs ønsker velkommen.

    Steinar Bunæs ønsker velkommen.

  • Rolf Skår holdt innledningsforedraget.

    Rolf Skår holdt innledningsforedraget.

  • Anders Godal Holt orienterte om teknologiutviklingen i norsk sammenheng.

    Anders Godal Holt orienterte om teknologiutviklingen i norsk sammenheng.

  • Dag Bjørnland snakket engasjert om norsk reiseliv.

    Dag Bjørnland snakket engasjert om norsk reiseliv.

  • Christian Wesenberg ga et innblikk i jernbanens kulturminneplan.

    Christian Wesenberg ga et innblikk i jernbanens kulturminneplan.

  • Sidsel Sandelien tok for seg kunsten å styre veitrafikken.

    Sidsel Sandelien tok for seg kunsten å styre veitrafikken.

  • Lars Roede snakket om kart - et nødvendig grunnlag for samferdsel og kultur.

    Lars Roede snakket om kart - et nødvendig grunnlag for samferdsel og kultur.

  • Christian Wesenberg, Birgitte Akerhaugen og Anders Godal Holt.

    Christian Wesenberg, Birgitte Akerhaugen og Anders Godal Holt.

Samkultseminaret 2023

Nær 50 deltakere var 16. mars 2023 samlet til en fagdag i Teknisk Museums auditorium. Tekna Oslo avdeling og Norsk Teknisk Museum hadde invitert til et samferdselshistorisk heldagsseminar der blikket skulle rettes både mot fortid og fremtid. Samkultgruppen under Teknas teknologihistoriske gruppe sto for program og praktisk tilrettelegging.

Etter en innledning av Sidsel Sandelien fortsatte Dag Bjørnland med en orientering rundt boken "Transport i det 20. århundret med perspektiver for fremtidens samferdsel" – en oppsummering og statistisk analyse av tiden 1900 til 2000. Forsamlingen fikk deretter en grundig innføring i temaet «Transport fra statlig styring til liberalisering, konkurranseutsetting og privatisering.» Erling Sæther dokumenterte omfattende kunnskaper etter sine mange år på ulike posisjoner innenfor en mangslungen sektor. Formiddagsprogrammet ble avsluttet med en særdeles interessant innføring i Avinors droneprogram, fremført av Lars Erik Røiseng fra Avinor.

Etter pausen hadde tidligere vegsjef Stein Fyksen et innlegg med tittelen «På veg – men ikke på skinner». I et humørfylt innlegg ga han tilhørerne en fin gjennomgang av utbyggingserfaringene med både veier og jernbane i Østfold. Han ble etterfulgt av Svein Horrisland, tidligere kommunikasjonsdirektør i Jernbanedirektoratet. Med erfaring fra mange år innen norsk jernbanedrift trakk han fram en rekke sentrale momenter fra samferdselspolitikken.

Siste programpost var ved Sidsel Sandelien, pensjonert regionvegsjef, men også med erfaring fra mange år som etatsdirektør for miljø og teknologi i Vegdirektoratet. Hun trakk fram svært interessante forhold om temaet «Langsiktig perspektiv på trafikksikkerhetsarbeidet. Hvor går vi videre?» Helt til slutt tok Dag Bjørnland og tidligere museumsdirektør Geir Paulsrud en lødig oppsummering av høydepunktene i det som etter hvert ble en svært interessant fagdag.

Se Lars Kroghs utmerkede referat "Samferdselutviklingens lange linjer" i *BULLBY.NET

  • Samferdselsseminar 2023 - Invitasjon.

    Samferdselsseminar 2023 - Invitasjon.

  • Samferdselsseminar 2023 Introduksjonstekst.

    Samferdselsseminar 2023 Introduksjonstekst.

  • Samferdselsseminar 2023 Program.

    Samferdselsseminar 2023 Program.

  • Transport gjennom det 20. århundret. Dag Bjørnland.

    Transport gjennom det 20. århundret. Dag Bjørnland.

  • Dag Bjørnland.

    Dag Bjørnland.

  • Svein Horrisland og Sidsel Sandelien gjør sine siste forberedelser.

    Svein Horrisland og Sidsel Sandelien gjør sine siste forberedelser.

  • Sidsel Sandelien introduserer Dag Bjørnlands bok.

    Sidsel Sandelien introduserer Dag Bjørnlands bok.

  • Erling Sæther: Transport fra statlig styring til liberalisering, konkurranseutsetting og privatisering.

    Erling Sæther: Transport fra statlig styring til liberalisering, konkurranseutsetting og privatisering.

  • Erling Sæther med Trygve Bratteli: Toget på langs - bussen på tvers.

    Erling Sæther med Trygve Bratteli: Toget på langs - bussen på tvers.

  • Lars Erik Røiseng orienterer om Avinor.

    Lars Erik Røiseng orienterer om Avinor.

  • Avinor nøkkelområder for dronetrafikk.

    Avinor nøkkelområder for dronetrafikk.

  • Fire dronefaser internasjonalt.

    Fire dronefaser internasjonalt.

  • Avinors definerte dronefaser.

    Avinors definerte dronefaser.

  • Lars Erik Røiseng fra Avinor.

    Lars Erik Røiseng fra Avinor.

  • Stein Fyksen: På vei - men ikke på skinner.

    Stein Fyksen: På vei - men ikke på skinner.

  • Svein Horrisland orienterer om jernbane.

    Svein Horrisland orienterer om jernbane.

  • Sidsel Sandelien orienterer om trafikksikkerhet.

    Sidsel Sandelien orienterer om trafikksikkerhet.

  • Gir intelligente transportsystemer bedre sikkerhet? Sidsel Sandelien.

    Gir intelligente transportsystemer bedre sikkerhet? Sidsel Sandelien.

  • Dag Bjørnland og Geir Paulsrud oppsummerer seminaret.

    Dag Bjørnland og Geir Paulsrud oppsummerer seminaret.

  • Steinar Bunæs ledet seminaret sammen med Sidsel Sandelien.

    Steinar Bunæs ledet seminaret sammen med Sidsel Sandelien.

  • Fra auditoriet i Teknisk Museum.

    Fra auditoriet i Teknisk Museum.

Samkultbefaring 2023

Samkultgruppen avla 17. oktober 2023 et heldagsbesøk med innlagt styremøte på Vegmuseet. Det var lagt til rette for en grundig innføring og omvisning både i Norsk kjøretøyhistorisk museum (nytt i 2019), Vegmuseet og Fjellsprengningsmuseet.

  • Samkultgruppens besøk på Vegmuseet 17. oktober 2023. Fra v. Erling Sæther, Jørn Berthelsen, Svein Horrisland, Kjell Wilsberg, Sidsel Sandelien, Steinar Bunæs, Anne Marstein, Dag Bjørnland, Geir Paulsrud.

    Samkultgruppens besøk på Vegmuseet 17. oktober 2023. Fra v. Erling Sæther, Jørn Berthelsen, Svein Horrisland, Kjell Wilsberg, Sidsel Sandelien, Steinar Bunæs, Anne Marstein, Dag Bjørnland, Geir Paulsrud.

  • Norsk kjøretøyhistorisk museum har en moderne utstilling som omfatter 150 kjøretøy, med fokus på biler, motorsykler og tråsykler som har vært vanlig til privat bruk.

    Norsk kjøretøyhistorisk museum har en moderne utstilling som omfatter 150 kjøretøy, med fokus på biler, motorsykler og tråsykler som har vært vanlig til privat bruk.

  • Teknabauta foran Fjellsprengningsmuseet ble reist i 2011.

    Teknabauta foran Fjellsprengningsmuseet ble reist i 2011.


Samferdselsrariteter

Prosjektet Samkult har siden 2009 arbeidet med samvirket mellom samferdsel, kultur og teknologi. Gruppen har hele tiden hatt de seriøse, historiske sammenhenger i fokus, og mener i stor grad å ha lykkes med dette.

Mang en gang har samferdselshistorien båret preget av hendelser som kaller på smilet. Disse historiene hører avgjort med i den store sammenhengen, og i dette avsnittet er det samlet noen av dem i litt tilfeldig rekkefølge.

Aktuelle samferdselssitater hvor skepsis er gjort til skamme:

Om en mulig jernbane 1839

I 1839 ble det første forslaget om en jernbane lagt fram av kjøpmann F. H. Frølich. Han tok senere initiativet til opprettelse av Christiania Bank og Kreditkasse, nå Nordea, og ble valgt til bankens første banksjef. Professor og politiker A.M. Schweigaard svarte slik da han ble spurt om forslaget: ”Tror De jeg vil være med på at nedgrave millioner til ingen nytte i jorden? Norge faar aldrig jernbaner. Kanaler er det en annen sag med.”

Om telefonen 1880

I august 1880 var nysgjerrige og skeptiske drammensere samlet i Børsen, Drammen for å se og høre Alexander Graham Bell, og for å se oppfinnelsen hans. Ifølge Drammen Byleksikon var det etter å ha hørt den første telefonsamtalen rittmester Jacob Borch uttalte: «Ja, mine herrer, det er et meget morsomt leketøy, men noen praktisk betydning får det aldri!».

Om luftfart 1900

Fly er morsomt, men det kan aldri bli til noen nytte.

Om Hovedflyplass 1927

Fra 1927 til 1939 fikk Oslo to definerte «hovedflyplasser»: Gressholmen i Oslofjorden for sjøfly og flybåter, og Kjeller for landfly. Fram til Fornebu åpnet 1. juni 1939 måtte alle norske og utenlandske landfly lande på Kjeller. Her fantes det fasiliteter nok, og etter hvert kom det også tollere for å ekspedere de utenlandske flyene som ankom. Lensmannen kom gjerne til flyplassen og sjekket passene. Les mer i Oslo lufthavn for landbaserte fly lå på Kjeller.

Trygve Elias Solheim skriver i bladet Samferdsel i 2007: Offisielt ble Gressholmen aldri omtalt som hverken flyplass eller sjøflyhavn — den første norske hovedflyplassen het “Oslo flyvehavn”. Da Stortinget behandlet en bevilgningssak på kr 15.000 til Gresshoolmen uttalt en representant fra Nordland slik: «Dette er ingen statssak, men en sak for Oslo kommune alene. Det blir bare Oslos beboere som får gleden av å se flyene starte og lande på havnen når de spaserer langs Festningskaien». En annen representant skal ha uttalt: «Det er urimelig å tenkja seg ei dagleg flyrute. At det vert noko framtidstransportmedel for folk og varor, kan eg aldri få inn i hovudet». Statsminister Johan Ludwig Mowinkel dannet sin tredje regjering i 1933. Som skipsreder og tilhenger av et beskjedent forsvar var det kanskje naturlig for ham å være skeptisk til lufttrafikk. Han uttalte nemlig: Norge trenger ingen landflyplass, Norge er et sjøens land, vi trenger sjøflyhavner.

Ruten til og fra Stockholm ble fløyet av et Sikorsky-fly som hadde både hjul og flottører. På Stockholm-Oslo-ruten kunne flyet ta av fra Bromma flyplass og lande på sjøen ved Gressholmen. Dette kunne lett føre til misforståelser, forteller flypioneren Hjalmar Riiser-Larsen i sin selvbiografi "50 år for Norge". Med på en av reisene fra Stockholm var en svensk grevinne. Da flyet landet i sjøen ved Gressholmen oppfattet hun det som om flyet foretok en nødlanding. Hun styrtet opp fra setet, rev opp flydøren og hoppet på sjøen. De mange skjørtene holdt henne heldigvis flytende til mannskapet fikk fanget henne opp med båtshaker. Grevinnens navn er en godt bevart hemmelighet.

Noen paradokser

  • Før 1814 var det nødvendig med pass når man beveget seg utenfor nærmiljøet.
  • Norsk jernbane etter ti år: Tre steder i landet – uten tanke for sammenheng.
  • Jernbanens siste ledd mot Trondheim kom i 1880: Hamar-Eidsvoll (Hedmarksbanen)
  • Hedmarksbanen ga 3 uker raskere postgang mellom Nord-Norge og hovedstaden.
  • Minnesund hadde fergetrafikk for veifarende helt til 1925.
  • Rørosbanen åpnet 1877 – Dovrebanen åpnet 1921, dvs 44 år senere!
  • Rørosbanen ble bygget om til bredspor fra 1917 til 1941, dvs 24 års anleggsperiode.
  • I løpet av sine 150 år har Telenor kun hatt monopol i 20 år.
  • I 1906 åpnet verdens andre sivile trådløse telegrafforbindelse, mellom Sørvågen og Røst i Lofoten.
  • Mjøsa har en pilhøyde på hele 158 meter. Se mer: https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Mjøsa_i_norsk_samferdsel#Mjøsas_geometri
  • Værmelding for Østlandet ble i nesten 40 år distribuert med toget – se https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Innlandstransport_på_østlandet_og_Sørlandet#Værmeldingen_ble_sendt_med_toget

Begivenheter og merkverdigheter

Her er samlet noen bilder av ting å merke seg eller smile av.

  • Tidlig norsk brubyggerkunst: "Utleggarbru".

    Tidlig norsk brubyggerkunst: "Utleggarbru".

  • Jernbanens 4. klasse bød på enkle forhold.

    Jernbanens 4. klasse bød på enkle forhold.

  • Landeveislokomotiv ble forsøkt i Gudbrandsdalen.

    Landeveislokomotiv ble forsøkt i Gudbrandsdalen.

  • Lokomotiveksplosjon på Strømmen stasjon 22.12.1888.

    Lokomotiveksplosjon på Strømmen stasjon 22.12.1888.

  • Hesteomnibus på Ila i Trondheim.

    Hesteomnibus på Ila i Trondheim.

  • Skilt fra jernbanens barndom: Kvinde-Coupé.

    Skilt fra jernbanens barndom: Kvinde-Coupé.

  • Brødrene Wright var sykkelmekanikere.

    Brødrene Wright var sykkelmekanikere.

  • Holmenkolldag med trikketilhengere. 1898.

    Holmenkolldag med trikketilhengere. 1898.

  • Norges første trolleybuss. Drammen 1909.

    Norges første trolleybuss. Drammen 1909.

  • Holmenkollbanen inviterer til aketur - ta Deres Dame med!

    Holmenkollbanen inviterer til aketur - ta Deres Dame med!

  • Biler med gassdrift under første verdenskrig.

    Biler med gassdrift under første verdenskrig.

  • Luftskip over Oslo havn i 1920-årene.

    Luftskip over Oslo havn i 1920-årene.

  • Buss med belter Elverum-Trysil.

    Buss med belter Elverum-Trysil.

  • Buss med plog i Selburuten. 1935.

    Buss med plog i Selburuten. 1935.

  • Amfibieflyet Valkyrien på Gressholmen 1936.

    Amfibieflyet Valkyrien på Gressholmen 1936.

  • Kombinert transport: Melkebil med persontransport.

    Kombinert transport: Melkebil med persontransport.

  • Drosjer med gassgenerator under andre verdenskrig.

    Drosjer med gassgenerator under andre verdenskrig.

  • Vegskilt med tysk tekst under krigen.

    Vegskilt med tysk tekst under krigen.

  • Kampen Husmorlag på fergetur over Krøderen. 1951.

    Kampen Husmorlag på fergetur over Krøderen. 1951.

  • Oslos havnebane var i drift fra 1907 til 1980.

    Oslos havnebane var i drift fra 1907 til 1980.

  • Første norske televisjonssending. 12. januar 1954.

    Første norske televisjonssending. 12. januar 1954.

  • Tømmerslep med opptil 300.000 stokker på Øyeren fram til 1985.

    Tømmerslep med opptil 300.000 stokker på Øyeren fram til 1985.


5500 milestolpe.jpg Denne artikkelen inngår i prosjektet Samkult.
Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen.
Flere artikler finnes via denne alfabetiske oversikten.
Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Samferdsel,_kultur_og_teknologi&oldid=2133880»