Selvær (Træna gnr. 8): Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Linje 17: Linje 17:
}}
}}


'''[[Selvær (Træna gnr. 8)|Selvær]]''' er en [[gård]] og et tidligere [[Handelssted|handels-]] og [[skipper]]sete i [[Træna kommune]], [[Nordland]]. Som en av storgårdene i [[Lurøy prestegjeld]] var Selvær fra [[middelalderen]] til [[1900-tallet]] bebodd av kjente og velstående slekter på [[Helgeland]], herunder [[Durup]] på [[1600-tallet]], [[Storch]] og [[Gording]] på [[1700-tallet]] og [[Mechlenborg]], [[Zahl (slekt fra Selvær)|Zahl]] og Olsen på og etter [[1800-tallet]].
'''[[Selvær (Træna gnr. 8)|Selvær]]''' er en [[gård]] og et tidligere [[Handelssted|handels-]] og [[skipper]]sete i [[Træna kommune]], [[Nordland]]. Som en av storgårdene i [[Lurøy prestegjeld]] var Selvær senest fra [[senmiddelalderen]] til [[1900-tallet]] bebodd av kjente og velstående [[slekt]]er på [[Helgeland]], herunder [[Durup]] på [[1600-tallet]], [[Storch]] og [[Gording]] på [[1700-tallet]] og [[Mechlenborg]], [[Zahl (slekt fra Selvær)|Zahl]] og Olsen på og etter [[1800-tallet]].


== Historikk ==
== Historikk ==
=== Middelalder ===
[[Den yngre edda]] fra omkring [[1220]] nevner under ''Eyja heiti'' en rekke øyer, blant andre «þriðna».
[[Den yngre edda]] fra omkring [[1220]] nevner under ''Eyja heiti'' en rekke øyer, blant andre «þriðna».


[[Aslak Bolt]]s [[Aslak Bolts jordebok|jordebok]] fra [[1430-årene]] nevner [[Sanna (Træna gnr. 4)|Sanna]], [[Husøya (Træna gnr. 1)|Husøya]] og [[Ærøya (Træna gnr. 2)|Ærøya]] blant gårdene som [[Nidaros bispedømme|erkebispestolen i Nidaros]] eiet i [[Hålogaland]]: «Af Sandom j Thridnom, viij spon, bygt fire lx fisk oc iiij spon smør. Faller her landvordhor», det vil si «Av Sande i Træna, 8 spann, bygslet for 60 fisker og 4 spann smør. Det må her betales [[landvarde]]».<ref>Jørgensen 1997:340.</ref> Det at et rikt [[fiskevær]] som Selvær ikke nevnes, kan bety at gården befant seg i slektseie. Selvær nevnes nemlig heller ikke i [[Olav Engelbrektsson]]s [[Olav Engelbrektssons jordebok|jordebok]] fra [[1536]].<ref>Hutchinson 1997:26.</ref>
[[Aslak Bolt]]s [[Aslak Bolts jordebok|jordebok]] fra [[1430-årene]] nevner [[Sanna (Træna gnr. 4)|Sanna]], [[Husøya (Træna gnr. 1)|Husøya]] og [[Ærøya (Træna gnr. 2)|Ærøya]] blant gårdene som [[Nidaros bispedømme|erkebispestolen i Nidaros]] eiet i [[Hålogaland]]: «Af Sandom j Thridnom, viij spon, bygt fire lx fisk oc iiij spon smør. Faller her landvordhor», det vil si «Av Sande i Træna, 8 spann, bygslet for 60 fisker og 4 spann smør. Det må her betales [[landvarde]]».<ref>Jørgensen 1997:340.</ref> Det at et rikt [[fiskevær]] som Selvær ikke nevnes, kan bety at gården befant seg i slektseie. Selvær nevnes nemlig heller ikke i [[Olav Engelbrektsson]]s [[Olav Engelbrektssons jordebok|jordebok]] fra [[1536]].<ref>Hutchinson 1997:26.</ref> Men gården kan også ha tilhørt kongen.


Gudmund og Karin nevnes i [[1521]] i forbindelse med [[tiendepengeskatt]]. Hver betalte 20 lodd sølv.<ref>Hutchinson 1997:23.</ref> Dette var store penger, og har fått [[Alan Hutchinson]] til å anta at folket i Selvær like mye som [[bønder]] kunne ha vært [[borger]]e.<ref>Hutchinson 1997:37-39.</ref> Nesten femti år senere, nemlig i [[1567]], betalte gården full [[leding]]. De store mengdene skatt som folket i Selvær var i stand til å yte, mener Hutchinson taler for fraktvirksomhet.<ref>Hutchinson 1997:39.</ref> Samme år var [[Hans Holst (Selvær)|Hans Holst]] bruker der, og betalte da en [[daler]] i [[skyld]] for tre [[våg]]er.
I motsetning til [[Gårder i Træna|andre gårder i Træna]], som verdslig lå under [[Lurøy fjerding]], hørte Selvær fra gammel tid til [[Rødøy fjerding]] i [[Rødøy syssel]].<ref>Hutchinson 1997:22.</ref> Kirkelig hørte Selvær likevel til [[Træna sokn]] i [[Lurøy prestegjeld]]. Gården skattet med andre ord til Rødøy, mens de dro til Lurøy for dåp og ekteskap.
 
=== Gudmund og Karen ===
Gudmund og Karen nevnes i [[1521]] i forbindelse med [[tiendepengeskatt]]. Hver betalte 20 lodd sølv.<ref>Hutchinson 1997:23.</ref> Dette var store penger, og har fått [[Alan Hutchinson]] til å anta at folket i Selvær like mye som [[bønder]] kunne ha vært [[borger]]e.<ref>Hutchinson 1997:37-39.</ref> Nesten femti år senere, nemlig i [[1567]], betalte gården full [[leding]]. De store mengdene skatt som folket i Selvær var i stand til å yte, mener Hutchinson taler for fraktvirksomhet.<ref>Hutchinson 1997:39.</ref> Samme år var [[Hans Holst (Selvær)|Hans Holst]] bruker der, og [[feste]]t da tre [[våg]]er for en [[daler]]s [[skyld]].<ref>Hutchinson 1997:69.</ref>


=== Durup ===
=== Durup ===
{{Thumb|Norlandia 1 Helgeland.jpg|''Selvær'' i kartet [[Norlandia (kart)|Norlandia]] fra rundt 1750}}
{{Thumb|Norlandia 1 Helgeland.jpg|''Selvær'' i kartet [[Norlandia (kart)|Norlandia]] fra rundt 1750}}


I første halvdel av [[1600-tallet]] var Selvær sete for slekten [[Durup]]. De eiet [[jord]] i [[Nordland]] (26 våger fisk) og i [[Trøndelag]] (6 spann smør),<ref>Hutchinson 1997:74.</ref> og drev i tillegg [[handel]] og [[jektefart]]. Slekten var storfolk som blant annet hadde omgang med [[lensherre]] Frans [[Kaas]] til Bodø, herunder som [[dåpsfadder]] for lensherrens sønn, og trolig med [[fogd]] [[Jens Mechlenborg (d. 1626)|Jens Mechlenborg]] på nabogården [[Lurøya (Lurøy)|Lurøya]].<ref>Hutchinson 1997:80.</ref> Under [[Jens Durup]] var Selvær et økonomisk sentrum i Træna.<ref>Hutchinson 1997:74.</ref> Etter Durups død rundt [[1639]] ble fiskeoppkjøp og -frakt overtatt av sønnen [[Jens Durup d.y.|Jens Durup]]. [[Forlis]] eller liknende i [[1646]] gjorde at skipsfarten ble innstilt, før den i slutten av [[1640-årene]] ble gjenopptatt.<ref>Hutchinson 1997:96.</ref> Durup døde omkring [[1650]]. Da ble Selvær solgt til herr Oluf Wangberg til [[Saltdal]]. Durups søster, som eiet [[Dørvær (Træna gnr. 7)|Dørvær]], makeskiftet da to tredjedeler i Dørvær mot en tredjedel i Selvær.
I første halvdel av [[1600-tallet]] var Selvær sete for slekten [[Durup]]. De eiet [[jord]] i [[Nordland]] og i [[Trøndelag]],<ref>Hutchinson 1997:74.</ref> og drev i tillegg [[handel]] sammen med [[jektefart]]. Slekten var storfolk som blant annet pleiet omgang med [[lensherre]] Frans [[Kaas]] til [[Bodø (Bodø)|Bodø]], herunder som [[dåpsfadder]] for lensherrens sønn, og trolig med [[fogd]] [[Jens Mechlenborg (d. 1626)|Jens Mechlenborg]] på nabogården [[Lurøya (Lurøy)|Lurøya]].<ref>Hutchinson 1997:80.</ref> Under [[Jens Durup]] var Selvær et økonomisk sentrum i Træna.<ref>Hutchinson 1997:74.</ref> Durup byttet i [[1624]] til seg Selvær og Dørvær mot at kongen til gjengjeld fikk tre gårder i [[Gildeskål]].<ref>Hutchinson 1997:74.</ref> Han skal ha hatt fire-fem husmenn i Selvær.<ref>Hutchinson 1997:76.</ref> Disse kan til gjengjeld ha hatt [[skyssplikt]] for eller avstått deler av fiskefangsten til Durup.
 
Etter Durups død rundt [[1639]] ble fiskeoppkjøp og -frakt overtatt av sønnen [[Jens Durup d.y.|Jens Durup]]. I [[1645]] skal Durups husholdning ha talt tretten personer over tolv år.<ref>Hutchinson 1997:120.</ref> [[Forlis]] eller liknende i [[1646]] gjorde at skipsfarten ble innstilt, før den i slutten av [[1640-årene]] ble gjenopptatt.<ref>Hutchinson 1997:96.</ref> Durup døde omkring [[1650]]. Da ble Selvær solgt til herr Oluf Wangberg til [[Saltdal]]. Durups søster, som eiet [[Dørvær (Træna gnr. 7)|Dørvær]], makeskiftet da to tredjedeler i Dørvær mot en tredjedel i Selvær.<ref>Hutchinson 1997:96.</ref>
 
=== Albrigtsen og Storch ===
I [[1660-årene]] nevnes det i Selvær en [[kremmer]] av navn Ole.<ref>Hutchinson 1997:98.</ref> [[Jens Albrigtsen]], som i [[1670-årene]] skal ha flyttet nordover som godsbestyrer for [[Jochum Irgens (1611–1675)|Jochum Irgens]] eller for Irgens' enke, giftet seg med fogdedatter Kirsten Falch, og ble dermed del av det [[aristokrati]]ske [[miljø]]et på [[Tjøttagodset]]. Albrigtsen slo seg ned på gården Åkvika, som han ved kjøp i [[1679]] gjorde til sete for sin kommende jordesamling. Allerede rundt [[1680]] skal Albrigtsen ha kjøpt [[Trængodset]] da [[Irgensgodset]] ble delt. I tillegg fikk han hånd om Selvær, idet eieren Ole Olsen satt i stor gjeld.<ref>Hutchinson 1997:185.</ref> I [[1690-årene]] ble Margrethe Ellingsdatter av satt til å bestyre handelen i Selvær på vegne av Albrigtsen. Hun fikk for øvrig åtte [[riksdaler]] i årslønn,<ref>Hutchinson 1997:175.</ref> noe som var forholdsvis mye. Albrigtsen ansatte også tre kvinner til å drive jordbruket, herunder femten kyr, to kviger, to okser og to hester.<ref>Hutchinson 1997:185.</ref>


I [[1660-årene]] nevnes det i Selvær en [[kremmer]] av navn Ole.
Gjennom Jens Albrigtsens arveskifte i [[1683]] gikk Selvær over til svigerbroren [[Gjert Lange|Giert Lange]], som i [[1697]] solgte og overdro været til Ole Storch. Dermed begynte slekten Storchs tid i Selvær. Ole var sønn av handelsmann Arent Storch i Selsøyvika og handelsmannsdatter Johanna Monsdatter fra Lovund.<ref>Hutchinson 1997:98.</ref> Ole Storch giftet seg med Synnøve Grøn, og fikk blant andre datteren Johanna Storch.


=== Storch ===
En av Oles handelsbetjenter var nittenårige Johan fra [[Pommern]], og på handelsstedet Støtt lengre nord tjente for øvrig Nils fra [[Kristiania]].<ref>Hutchinson 1997:130.</ref> Handelsbestyrer og -handelsbetjent var ikke noe som allmuen i Træna uten videre ble. Slike stillinger var i hovedsak forbeholdt innflyttere, oftest av borgerslekt.<ref>Hutchinson 1997:175.</ref> Træna hadde stort internasjonalt preg, blant annet med tyskere, dansker og skotter. Dette så man ikke minst i Selvær. Ole Storch drev stedet frem til [[[1716]], da han formedelst fattigdom flyttet fra Selvær.<ref>Hutchinson 1997:254.</ref> I [[1717]] tok han over farens handelssted i Selsøyvika. Likevel forble han sittende som jordeier, og i [[1720]] pantsatte han Selvær til broren Peder Storch for 140 riksdaler.<ref>Hutchinson 1997:254.</ref>
[[Jens Albrigtsen]], som i [[1670-årene]] skal ha flyttet nordover som godsbestyrer for [[Jochum Irgens (1611–1675)|Jochum Irgens]] eller for Irgens' enke, giftet seg med fogdedatteren Kirsten Falch, og ble dermed del av det aristokratiske miljøet på [[Tjøttagodset]]. Albrigtsen slo seg ned på gården Åkvika, som han ved kjøp i [[1679]] gjorde til sete for sin kommende jordesamling. Allerede rundt [[1680]] skal Albrigtsen ha kjøpt [[Trængodset]] da [[Irgensgodset]] ble delt. I tillegg fikk han hånd om Selvær, idet forrige eier Ole Olsen satt i gjeld.<ref>Hutchinson 1997:185.</ref> I [[1690-årene]] ble Margrethe Ellingsdatter av satt til å bestyre Selvær på vegne av Albrigtsen. Hun fikk for øvrig åtte [[riksdaler]] i årslønn,<ref>Hutchinson 1997:175.</ref> noe som var forholdsvis mye. Gjennom Albrigtsens arveskifte i [[1683]] gikk Selvær over til svigerbroren [[Gjert Lange|Giert Lange]], som i [[1697]] solgte og overdro været til Ole Storch. Dermed begynte slekten Storchs tid i Selvær. Ole Storch drev stedet frem til [[1714]], da han formedelst fattigdom flyttet fra Selvær. Likevel forble han sittende som jordeier. Blant Oles handelsbetjenter var nittenårige Johan N. fra [[Pommern]].<ref>Hutchinson 1997:130.</ref> Træna hadde stort internasjonalt preg, blant annet med tyskere, dansker og skotter.


=== Grimlund og Gording ===
=== Grimlund og Gording ===
{{Thumb|Selvær Træna Magnus Olsen AS 1935.png|Olsen-familiens anlegg rundt 1935}}
{{Thumb|Selvær Træna Magnus Olsen AS 1935.png|Olsen-familiens anlegg rundt 1935}}


Peder Grimlund kjøpte i [[1736]] Selvær på auksjon. Ole Storchs sønn Arnt Storch lyste i [[1737]] [[odel]]srett på gården. Storch synes ikke å ha nådd frem, for i [[1739]] tok Grimlunds enke Berit Johansdatter over. Hun giftet seg straks med Jørgen Gording. I [[1756]] var det storbrann i Selvær.<ref>Hutchinson 1997:257.</ref> Ti bygninger gikk tapt i flammene. Til tross for håpløsheten gikk Gording i gang med å gjenoppbygge stedet, og etter to år var både handel og jektebruk atter i gang. Selvær ble overtatt av Gordings sønn Ole Norum og dennes kone Ellen Middelstrøm. Det ble i [[1779]] oppsatt vindmølle i Selvær.<ref>Hutchinson 1997:246.</ref> Selvær ble i [[1790]] nedlagt som [[gjestgiver]]sted.<ref>Hutchinson 1997:323.</ref>
Peder Grimlund kjøpte i [[1736]] Selvær på auksjon.<ref>Hutchinson 1997:261.</ref> Han var svigerbror til skipper Mogens Johansen på Nordnesøya, og var siden [[1725]] selv skipper i Risvær.<ref>Hutchinson 1997:261.</ref> Ole Storchs sønn Arnt Storch lyste i [[1737]] [[odel]]srett på gården. Storch synes ikke å ha nådd frem, for i [[1739]] tok Grimlunds enke Berit Johansdatter over. Hun giftet seg straks med Jørgen Gording. Berit døde rundt [[1749]], og Gording giftet seg opp med Randine Norum, som var datter av ovennevnte Johanna Storch. Dermed kom Storchene delvis tilbake til Selvær.
 
Noen dager før jul i [[1756]] var det storbrann i Selvær.<ref>Hutchinson 1997:257.</ref> Ti bygninger, herunder alt av møbler, klær og mat, gikk tapt i flammene. Til tross for håpløsheten gikk Gording i gang med å gjenoppbygge stedet, og etter to år var både handel og jektebruk atter i gang. Selvær ble overtatt av Gordings sønn Ole Norum og dennes kone Ellen Middelstrøm. Det ble i [[1779]] oppsatt vindmølle i Selvær,<ref>Hutchinson 1997:246.</ref> trolig i mangel på vannkraft.<ref>Hutchinson 1997:333.</ref> Selvær ble i [[1790]] nedlagt som [[gjestgiver]]sted.<ref>Hutchinson 1997:323.</ref> Grunnen var myndighetenes innstramming av den gamle frihandelen i Nordland.


=== Mechlenborg, Zahl og Olsen ===
=== Mechlenborg, Zahl og Olsen ===
Linje 45: Linje 55:


== Referanser ==
== Referanser ==
<small>{{Reflist}}</small>
<small>{{Reflist|4|
}}</small>


== Litteratur ==
== Litteratur ==

Sideversjonen fra 17. mar. 2018 kl. 15:43

Arbeid pågår: Vennligst ikke rediger artikkelen mens arbeidet pågår. Se redigeringshistorikken for detaljer.

Det har trolig ikke vært gjort noen endringer på artikkelen den siste uka. I så fall kan denne markeringa fjernes, men sjekk redigeringshistorikken og eventuelt diskusjonssida først.
Selvær
Fra Selvær ved Trænen - no-nb digifoto 20160317 00154 bldsa NGU0393.jpg
Fra Selvær
Fylke: 18 Nordland
Kommune: 1835 Træna
Gnr.: 8

Selvær er en gård og et tidligere handels- og skippersete i Træna kommune, Nordland. Som en av storgårdene i Lurøy prestegjeld var Selvær senest fra senmiddelalderen til 1900-tallet bebodd av kjente og velstående slekter på Helgeland, herunder Durup på 1600-tallet, Storch og Gording på 1700-tallet og Mechlenborg, Zahl og Olsen på og etter 1800-tallet.

Historikk

Middelalder

Den yngre edda fra omkring 1220 nevner under Eyja heiti en rekke øyer, blant andre «þriðna».

Aslak Bolts jordebok fra 1430-årene nevner Sanna, Husøya og Ærøya blant gårdene som erkebispestolen i Nidaros eiet i Hålogaland: «Af Sandom j Thridnom, viij spon, bygt fire lx fisk oc iiij spon smør. Faller her landvordhor», det vil si «Av Sande i Træna, 8 spann, bygslet for 60 fisker og 4 spann smør. Det må her betales landvarde».[1] Det at et rikt fiskevær som Selvær ikke nevnes, kan bety at gården befant seg i slektseie. Selvær nevnes nemlig heller ikke i Olav Engelbrektssons jordebok fra 1536.[2] Men gården kan også ha tilhørt kongen.

I motsetning til andre gårder i Træna, som verdslig lå under Lurøy fjerding, hørte Selvær fra gammel tid til Rødøy fjerding i Rødøy syssel.[3] Kirkelig hørte Selvær likevel til Træna sokn i Lurøy prestegjeld. Gården skattet med andre ord til Rødøy, mens de dro til Lurøy for dåp og ekteskap.

Gudmund og Karen

Gudmund og Karen nevnes i 1521 i forbindelse med tiendepengeskatt. Hver betalte 20 lodd sølv.[4] Dette var store penger, og har fått Alan Hutchinson til å anta at folket i Selvær like mye som bønder kunne ha vært borgere.[5] Nesten femti år senere, nemlig i 1567, betalte gården full leding. De store mengdene skatt som folket i Selvær var i stand til å yte, mener Hutchinson taler for fraktvirksomhet.[6] Samme år var Hans Holst bruker der, og festet da tre våger for en dalers skyld.[7]

Durup

Selvær i kartet Norlandia fra rundt 1750

I første halvdel av 1600-tallet var Selvær sete for slekten Durup. De eiet jord i Nordland og i Trøndelag,[8] og drev i tillegg handel sammen med jektefart. Slekten var storfolk som blant annet pleiet omgang med lensherre Frans Kaas til Bodø, herunder som dåpsfadder for lensherrens sønn, og trolig med fogd Jens Mechlenborg på nabogården Lurøya.[9] Under Jens Durup var Selvær et økonomisk sentrum i Træna.[10] Durup byttet i 1624 til seg Selvær og Dørvær mot at kongen til gjengjeld fikk tre gårder i Gildeskål.[11] Han skal ha hatt fire-fem husmenn i Selvær.[12] Disse kan til gjengjeld ha hatt skyssplikt for eller avstått deler av fiskefangsten til Durup.

Etter Durups død rundt 1639 ble fiskeoppkjøp og -frakt overtatt av sønnen Jens Durup. I 1645 skal Durups husholdning ha talt tretten personer over tolv år.[13] Forlis eller liknende i 1646 gjorde at skipsfarten ble innstilt, før den i slutten av 1640-årene ble gjenopptatt.[14] Durup døde omkring 1650. Da ble Selvær solgt til herr Oluf Wangberg til Saltdal. Durups søster, som eiet Dørvær, makeskiftet da to tredjedeler i Dørvær mot en tredjedel i Selvær.[15]

Albrigtsen og Storch

I 1660-årene nevnes det i Selvær en kremmer av navn Ole.[16] Jens Albrigtsen, som i 1670-årene skal ha flyttet nordover som godsbestyrer for Jochum Irgens eller for Irgens' enke, giftet seg med fogdedatter Kirsten Falch, og ble dermed del av det aristokratiske miljøet på Tjøttagodset. Albrigtsen slo seg ned på gården Åkvika, som han ved kjøp i 1679 gjorde til sete for sin kommende jordesamling. Allerede rundt 1680 skal Albrigtsen ha kjøpt Trængodset da Irgensgodset ble delt. I tillegg fikk han hånd om Selvær, idet eieren Ole Olsen satt i stor gjeld.[17] I 1690-årene ble Margrethe Ellingsdatter av satt til å bestyre handelen i Selvær på vegne av Albrigtsen. Hun fikk for øvrig åtte riksdaler i årslønn,[18] noe som var forholdsvis mye. Albrigtsen ansatte også tre kvinner til å drive jordbruket, herunder femten kyr, to kviger, to okser og to hester.[19]

Gjennom Jens Albrigtsens arveskifte i 1683 gikk Selvær over til svigerbroren Giert Lange, som i 1697 solgte og overdro været til Ole Storch. Dermed begynte slekten Storchs tid i Selvær. Ole var sønn av handelsmann Arent Storch i Selsøyvika og handelsmannsdatter Johanna Monsdatter fra Lovund.[20] Ole Storch giftet seg med Synnøve Grøn, og fikk blant andre datteren Johanna Storch.

En av Oles handelsbetjenter var nittenårige Johan fra Pommern, og på handelsstedet Støtt lengre nord tjente for øvrig Nils fra Kristiania.[21] Handelsbestyrer og -handelsbetjent var ikke noe som allmuen i Træna uten videre ble. Slike stillinger var i hovedsak forbeholdt innflyttere, oftest av borgerslekt.[22] Træna hadde stort internasjonalt preg, blant annet med tyskere, dansker og skotter. Dette så man ikke minst i Selvær. Ole Storch drev stedet frem til [[[1716]], da han formedelst fattigdom flyttet fra Selvær.[23] I 1717 tok han over farens handelssted i Selsøyvika. Likevel forble han sittende som jordeier, og i 1720 pantsatte han Selvær til broren Peder Storch for 140 riksdaler.[24]

Grimlund og Gording

Olsen-familiens anlegg rundt 1935

Peder Grimlund kjøpte i 1736 Selvær på auksjon.[25] Han var svigerbror til skipper Mogens Johansen på Nordnesøya, og var siden 1725 selv skipper i Risvær.[26] Ole Storchs sønn Arnt Storch lyste i 1737 odelsrett på gården. Storch synes ikke å ha nådd frem, for i 1739 tok Grimlunds enke Berit Johansdatter over. Hun giftet seg straks med Jørgen Gording. Berit døde rundt 1749, og Gording giftet seg opp med Randine Norum, som var datter av ovennevnte Johanna Storch. Dermed kom Storchene delvis tilbake til Selvær.

Noen dager før jul i 1756 var det storbrann i Selvær.[27] Ti bygninger, herunder alt av møbler, klær og mat, gikk tapt i flammene. Til tross for håpløsheten gikk Gording i gang med å gjenoppbygge stedet, og etter to år var både handel og jektebruk atter i gang. Selvær ble overtatt av Gordings sønn Ole Norum og dennes kone Ellen Middelstrøm. Det ble i 1779 oppsatt vindmølle i Selvær,[28] trolig i mangel på vannkraft.[29] Selvær ble i 1790 nedlagt som gjestgiversted.[30] Grunnen var myndighetenes innstramming av den gamle frihandelen i Nordland.

Mechlenborg, Zahl og Olsen

Senest i 1801 kom Christen Mechlenborg til Selvær, hvor han foruten å drive jordbruk var styrmann. Den samtidige brukeren Ole Norum var også styrmann. Fra 1814 eller 1815 til 1854 var Jens Jørgen Zahl bruker i Selvær, og senest i 1838 var Zahl enebruker der, noe som kan ha funnet sted etter naboen Christen Mechlenborgs død i 1829. Zahl kom fra skippersetet Handnes i Nesna, og var blant andre gift med Martha Olsdatter. Ved sin død i 1863 skal Zahl ha blitt begravet under gulvet i Træna kirke. Zahls enke Sirianna Ingebriktsdatter forble kårkone. Siriannas sønn Ole Kristian Nilssen, som var gift med Zahls datter Jørgine, hadde i 1854 overtatt bygselen i Selvær etter svigerfaren, og bestyrte i tillegg fiskeværet for Niels G.W. Brodtkorb på Tjøttagodset. Den 5. juli 1875 kjøpte O. Nilssen Selvær fra Wilhelm F.K. Christie.[31][32] Som væreier fortsatte O. Nilssen å utstede husmannsavtaler i tillegg til å leie ut rorbuer og hjeller til fiskere.[33] O. Nilssen ble således stamfar til væreierslekten Olsen.

Referanser

  1. ↑ Jørgensen 1997:340.
  2. ↑ Hutchinson 1997:26.
  3. ↑ Hutchinson 1997:22.
  4. ↑ Hutchinson 1997:23.
  5. ↑ Hutchinson 1997:37-39.
  6. ↑ Hutchinson 1997:39.
  7. ↑ Hutchinson 1997:69.
  8. ↑ Hutchinson 1997:74.
  9. ↑ Hutchinson 1997:80.
  10. ↑ Hutchinson 1997:74.
  11. ↑ Hutchinson 1997:74.
  12. ↑ Hutchinson 1997:76.
  13. ↑ Hutchinson 1997:120.
  14. ↑ Hutchinson 1997:96.
  15. ↑ Hutchinson 1997:96.
  16. ↑ Hutchinson 1997:98.
  17. ↑ Hutchinson 1997:185.
  18. ↑ Hutchinson 1997:175.
  19. ↑ Hutchinson 1997:185.
  20. ↑ Hutchinson 1997:98.
  21. ↑ Hutchinson 1997:130.
  22. ↑ Hutchinson 1997:175.
  23. ↑ Hutchinson 1997:254.
  24. ↑ Hutchinson 1997:254.
  25. ↑ Hutchinson 1997:261.
  26. ↑ Hutchinson 1997:261.
  27. ↑ Hutchinson 1997:257.
  28. ↑ Hutchinson 1997:246.
  29. ↑ Hutchinson 1997:333.
  30. ↑ Hutchinson 1997:323.
  31. ↑ https://media.digitalarkivet.no/tl20080128640771
  32. ↑ https://media.digitalarkivet.no/tl20080104651101
  33. ↑ Sørhaug 1993:155.

Litteratur

Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Selvær_(Træna_gnr._8)&oldid=1039338»