Selvær (Træna gnr. 8): Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Linje 42: Linje 42:
Gjennom Jens Albrigtsens arveskifte i [[1683]] gikk Selvær over til svigerbroren [[Gjert Lange|Giert Lange]], som i [[1697]] solgte og overdro været til Ole Storch. Dermed begynte slekten Storchs tid i Selvær. Ole var sønn av handelsmann Arent Storch i Selsøyvika og Johanna Monsdatter fra [[borgerleie]]t [[Lovund]].<ref>Hutchinson 1997:98.</ref> Ole Storch giftet seg med Synnøve Grøn, og fikk blant andre datteren Johanna Storch.
Gjennom Jens Albrigtsens arveskifte i [[1683]] gikk Selvær over til svigerbroren [[Gjert Lange|Giert Lange]], som i [[1697]] solgte og overdro været til Ole Storch. Dermed begynte slekten Storchs tid i Selvær. Ole var sønn av handelsmann Arent Storch i Selsøyvika og Johanna Monsdatter fra [[borgerleie]]t [[Lovund]].<ref>Hutchinson 1997:98.</ref> Ole Storch giftet seg med Synnøve Grøn, og fikk blant andre datteren Johanna Storch.


En av Oles handelsbetjenter var nittenårige Johan fra [[Pommern]], og på handelsstedet [[Støtt]] lengre nord tjente for øvrig Niels fra [[Kristiania]].<ref>Hutchinson 1997:130.</ref> Handelsbestyrer og -handelsbetjent var ikke noe som allmuen uten videre ble. Slike stillinger var i hovedsak forbeholdt innflyttere, oftest av borgerslekt.<ref>Hutchinson 1997:175.</ref> Træna hadde stort internasjonalt preg, blant annet med tyskere, dansker og skotter. Dette så man ikke minst i Selvær. Ole Storch drev stedet frem til [[1716]], da han formedelst fattigdom flyttet fra Selvær.<ref>Hutchinson 1997:254.</ref> I [[1717]] tok han over farens handelssted i Selsøyvika. Likevel forble han sittende som jordeier, og i [[1720]] pantsatte han Selvær til broren Peder Storch for 140 [[riksdaler]].<ref>Hutchinson 1997:254.</ref>
En av Oles handelsbetjenter var nittenårige Johan fra [[Pommern]], og på handelsstedet [[Støtt]] lengre nord tjente for øvrig Niels fra [[Kristiania]].<ref>Hutchinson 1997:130.</ref> Handelsbestyrer og -betjent var ikke noe som almuen uten videre ble. Slike stillinger var i hovedsak forbeholdt innflyttere, oftest av borgerslekt.<ref>Hutchinson 1997:175.</ref> Træna hadde stort internasjonalt preg, blant annet med tyskere, dansker og skotter. Dette så man ikke minst i Selvær. Ole Storch drev stedet frem til [[1716]], da han formedelst fattigdom flyttet fra Selvær.<ref>Hutchinson 1997:254.</ref> I [[1717]] tok han over farens handelssted i Selsøyvika. Likevel forble han sittende som jordeier, og i [[1720]] pantsatte han Selvær til broren Peder Storch for 140 [[riksdaler]].<ref>Hutchinson 1997:254.</ref>


=== Grimlund og Gording ===
=== Grimlund og Gording ===

Sideversjonen fra 17. mar. 2018 kl. 17:26

Selvær
Fra Selvær ved Trænen - no-nb digifoto 20160317 00154 bldsa NGU0393.jpg
Fra Selvær
Fylke: 18 Nordland
Kommune: 1835 Træna
Gnr.: 8

Selvær er en gård og et tidligere handels- og skippersete i Træna kommune, Nordland. Som en av storgårdene i Lurøy prestegjeld var Selvær senest fra senmiddelalderen til 1900-tallet bebodd av kjente og velstående slekter på Helgeland, herunder Durup på 1600-tallet, Storch og Gording på 1700-tallet og Mechlenborg, Zahl og Olsen på og etter 1800-tallet.

Historikk

Middelalder

Den yngre eddas Þulur fra rundt 1220 nevner en rekke øyer, blant andre «þriðna», under Eyja heiti.

Aslak Bolts jordebok fra 1430-årene nevner Sanna, Husøya og Ærøya blant gårdene som erkebispestolen i Nidaros eiet i Hålogaland: «Af Sandom j Thridnom, viij spon, bygt fire lx fisk oc iiij spon smør», det vil si «Av Sande i Træna, 8 spann, bygslet for 60 fisker og 4 spann smør».[1] Det at et rikt fiskevær som Selvær ikke nevnes, kan bety at gården befant seg i slektseie. Selvær nevnes nemlig heller ikke i Olav Engelbrektssons jordebok fra 1536.[2] Men gården kan også ha tilhørt kongen.

I motsetning til andre gårder i Træna, som verdslig lå under Lurøy fjerding, hørte Selvær fra gammel tid til Rødøy fjerding i Rødøy syssel.[3] Kirkelig hørte Selvær likevel til Træna sokn i Lurøy prestegjeld. Gården skattet med andre ord til Rødøy, mens de dro til Lurøy for dåp og ekteskap.

Gudmund og Karen nevnes i 1521 i forbindelse med tiendepengeskatt. Hver betalte 20 lodd sølv.[4] Dette var store penger, og har fått Alan Hutchinson til å anta at folket i Selvær like mye som bønder kunne ha vært borgere.[5] Nesten femti år senere, nemlig i 1567, betalte gården full leding. De store mengdene skatt som folket i Selvær var i stand til å yte, mener Hutchinson taler for fraktvirksomhet.[6] Samme år var Hans Holst bruker der, og festet da tre våger.[7]

Durup

Selvær i kartet Norlandia fra rundt 1750

I første halvdel av 1600-tallet var Selvær sete for slekten Durup. De eiet jord i Nordland og i Trøndelag,[8] og drev i tillegg handel sammen med jektefart. Slekten var storfolk som blant annet pleiet omgang med Frans Kaas til Bodø, herunder som fadder for lensherrens sønn, og trolig med fogd Jens Mechlenborg på nabogården Lurøya.[9] Under Jens Durup var Selvær et økonomisk sentrum i Træna.[10] Durup byttet i 1624 til seg Selvær og Dørvær mot at kongen fikk tre gårder i Gildeskål.[11]

Jens Durup var gift med Cecilie Rasch fra Danmark, som var søster av Rødøy-presten. Durups husholdning kan til enhver tid ha talt mellom ti og femten folk, herunder tjenerskap.[12] I tillegg var det fire-fem husmenn med kone og barn.[13] Disse kan som betaling for leie ha hatt skyssplikt for Durup eller avstått deler av sjøfangsten. Med andre ord kan Selvær ha hatt et trettitalls fastboende i tillegg til tilreisende fiskere med mer.

Etter Jens Durups død rundt 1639 ble fiskeoppkjøp og -frakt overtatt av sønnen Jens Durup. Forlis eller liknende i 1646 gjorde at skipsfarten ble innstilt, før den i slutten av 1640-årene ble gjenopptatt.[14] Durup døde omkring 1650. Da ble Selvær solgt til herr Oluf Wangberg til Saltdal. Durups søster, som eiet Dørvær, makeskiftet da to tredjedeler i Dørvær mot en tredjedel i Selvær.[15]

Albrigtsen og Storch

I 1660-årene nevnes det i Selvær en kremmer av navn Ole.[16] Jens Albrigtsen, som i 1670-årene skal ha flyttet nordover som godsbestyrer for Jochum Irgens eller for Irgens' enke, giftet seg med fogdedatter Kirsten Falch, og ble dermed del av det aristokratiske miljøet på Tjøttagodset. Albrigtsen slo seg ned på gården Åkvika, som han ved kjøp i 1679 gjorde til sete for sin kommende jordesamling. Allerede rundt 1680 skal Albrigtsen ha kjøpt Trængodset da Irgensgodset ble delt. I tillegg fikk han hånd om Selvær, idet eieren Ole Olsen satt i stor gjeld.[17] I 1690-årene ble Margrethe Ellingsdatter av satt til å bestyre handelen i Selvær på vegne av Albrigtsens arving. Hun fikk for øvrig åtte riksdaler i årslønn,[18] noe som var forholdsvis mye. Albrigtsen ansatte også tre kvinner til å drive jordbruket der, herunder femten kyr, to kviger, to okser og to hester.[19]

Gjennom Jens Albrigtsens arveskifte i 1683 gikk Selvær over til svigerbroren Giert Lange, som i 1697 solgte og overdro været til Ole Storch. Dermed begynte slekten Storchs tid i Selvær. Ole var sønn av handelsmann Arent Storch i Selsøyvika og Johanna Monsdatter fra borgerleiet Lovund.[20] Ole Storch giftet seg med Synnøve Grøn, og fikk blant andre datteren Johanna Storch.

En av Oles handelsbetjenter var nittenårige Johan fra Pommern, og på handelsstedet Støtt lengre nord tjente for øvrig Niels fra Kristiania.[21] Handelsbestyrer og -betjent var ikke noe som almuen uten videre ble. Slike stillinger var i hovedsak forbeholdt innflyttere, oftest av borgerslekt.[22] Træna hadde stort internasjonalt preg, blant annet med tyskere, dansker og skotter. Dette så man ikke minst i Selvær. Ole Storch drev stedet frem til 1716, da han formedelst fattigdom flyttet fra Selvær.[23] I 1717 tok han over farens handelssted i Selsøyvika. Likevel forble han sittende som jordeier, og i 1720 pantsatte han Selvær til broren Peder Storch for 140 riksdaler.[24]

Grimlund og Gording

Olsen-familiens anlegg rundt 1935

Peder Grimlund kjøpte i 1736 Selvær på auksjon.[25] Han var svigerbror til skipper Mogens Johansen på Nordnesøya, og var siden 1725 selv skipper i Risvær.[26] Ole Storchs sønn Arnt Storch lyste i 1737 odelsrett på gården. Storch synes ikke å ha nådd frem, for i 1739 tok Grimlunds enke Berit Johansdatter over. Hun giftet seg straks med Jørgen Gording. Berit døde rundt 1749, og Gording giftet seg opp med Randine Norum, som var datter av ovennevnte Johanna Storch. Dermed kom Storchene delvis tilbake til Selvær.

Noen dager før jul i 1756 var det storbrann i Selvær.[27] Ti bygninger, herunder alt av møbler, klær og mat, gikk tapt i flammene. Til tross for håpløsheten gikk Gording i gang med å gjenoppbygge stedet, og etter to år var både handel og jektebruk atter i gang. Det ble i 1779 oppsatt vindmølle i Selvær,[28] trolig i mangel på vannkraft.[29] Selvær ble i 1790 nedlagt som gjestgiversted.[30]

Selvær ble overtatt av Jørgen Gordings sønn Ole Norum. Norum giftet seg i 1799 med Ellen Middelstrøm, som var datter av Niels Middelstrøm i Klippingvågen. Norum var styrmann.

Mechlenborg, Zahl og Olsen

Senest i 1801 kom Christen Mechlenborg til Selvær, hvor han foruten å drive jordbruk var styrmann. Den samtidige brukeren Ole Norum var også styrmann. Fra 1814 eller 1815 til 1854 var Jens Jørgen Zahl bruker i Selvær, og senest i 1838 var Zahl enebruker der, noe som kan ha funnet sted etter naboen Christen Mechlenborgs død i 1829. Zahl kom fra skippersetet Handnes i Nesna, og var blant andre gift med Martha Olsdatter. Ved sin død i 1863 skal Zahl ha blitt begravet under gulvet i Træna kirke. Zahls enke Sirianna Ingebriktsdatter forble kårkone. Siriannas sønn Ole Kristian Nilssen, som var gift med Zahls datter Jørgine, hadde i 1854 overtatt bygselen i Selvær etter svigerfaren, og bestyrte i tillegg fiskeværet for Niels G.W. Brodtkorb på Tjøttagodset. Den 5. juli 1875 kjøpte O. Nilssen Selvær fra Wilhelm F.K. Christie.[31][32] Som væreier fortsatte O. Nilssen å utstede husmannsavtaler i tillegg til å leie ut rorbuer og hjeller til fiskere.[33] O. Nilssen ble således stamfar til væreierslekten Olsen.

Brukere

Tid Bruker Brukerkone
Hans Holst
Jens Durup Cecilie Rasch
Jens Durup d.y.
Ole
Margrethe Ellingsdatter
Ole Storch Synnøve Grøn
Peder Grimlund Berit Johansdatter
Jørgen Gording Berit Johansdatter
Randine Norum
Ole Norum Ellen Middelstrøm
Christen Mechlenborg Marit Jakobsdatter
Jens Jørgen Zahl Martha Olsdatter
Gisken Karlsdatter
Anne Pernille Persdatter
Sirianna Ingebriktsdatter
Ole Kristian Nilssen Jørgine Zahl
Martha Johansdatter

Referanser

  1. ↑ Jørgensen 1997:340.
  2. ↑ Hutchinson 1997:26.
  3. ↑ Hutchinson 1997:22.
  4. ↑ Hutchinson 1997:23.
  5. ↑ Hutchinson 1997:37-39.
  6. ↑ Hutchinson 1997:39.
  7. ↑ Hutchinson 1997:69.
  8. ↑ Hutchinson 1997:74.
  9. ↑ Hutchinson 1997:80.
  10. ↑ Hutchinson 1997:74.
  11. ↑ Hutchinson 1997:74.
  12. ↑ Hutchinson 1997:120.
  13. ↑ Hutchinson 1997:76.
  14. ↑ Hutchinson 1997:96.
  15. ↑ Hutchinson 1997:96.
  16. ↑ Hutchinson 1997:98.
  17. ↑ Hutchinson 1997:185.
  18. ↑ Hutchinson 1997:175.
  19. ↑ Hutchinson 1997:185.
  20. ↑ Hutchinson 1997:98.
  21. ↑ Hutchinson 1997:130.
  22. ↑ Hutchinson 1997:175.
  23. ↑ Hutchinson 1997:254.
  24. ↑ Hutchinson 1997:254.
  25. ↑ Hutchinson 1997:261.
  26. ↑ Hutchinson 1997:261.
  27. ↑ Hutchinson 1997:257.
  28. ↑ Hutchinson 1997:246.
  29. ↑ Hutchinson 1997:333.
  30. ↑ Hutchinson 1997:323.
  31. ↑ https://media.digitalarkivet.no/tl20080128640771
  32. ↑ https://media.digitalarkivet.no/tl20080104651101
  33. ↑ Sørhaug 1993:155.

Litteratur

Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Selvær_(Træna_gnr._8)&oldid=1039366»