St. Olavs gate (Harstad)

St. Olavs gate er Harstads lengste gate og strekker seg fra Harstadhamn til krysset med Seljestadveien/Kongsveien i Harstadbotn. Nedenfor Harstad kirke er den deler av den opprinnelige gata tatt til park. To av husene her som har innkjørsel fra gata, har adresse til Hålogalands gate.

Denne oversikten over bygninger begrenser seg foreløpig til første del av gata frem til Gullhaugen (tidligere kommunegrense mot Sandtorg kommune). Resten vil bli utarbeidet senere. Det historiske stoffet om hvert enkelt hus er ikke alltid like lett tilgjengelig. Vi er derfor glad for all hjelp fra beboere med å finne historiske fakta.

Bygninger

#	Bilde	Bygning
1 A		Ingeborg Eriksen - Martine Eriksen - Torstein Svendsen
1		Paul Eriksen, Kitty Eriksen, Thor J. Hoel og Elias Larsen (far til Ragnar Larsen) forbindes med dette huset.- Arne Olsen bodde i sin tid i kjelleretasjen.
2		Kjøpmann Peder Alvestad m/fam bodde i første etasje og Elias Larsen i andre etasje.
2 B		Det var antagelig murer Allert Martinsen som bygde huset.
3 A		(Gnr 61, bnr 215). Huset til høyre (det største av de to sammenbygde husene) ble bygd av Kristian og Laura Pedersen. De bodde selv i andre etasje mens sønnen Per Johan Pedersen og kona Bjørg bodde i første etasje til de bygde hus på Tofta og flyttet dit på 1960-tallet. Huset ble deretter disponert av brødrene Leif og Georg Pedersen før det ble overtatt av Harstad kommune. I juli 2014 ble det overdratt fra kommunen til Roger Sørli.
3 B		Det minste av de to sammenbygde husene (til venstre på bildet): Første etasje ble satt opp av murer Georg Pedersen som bodde der. Andre etasje ble bygd av Arvid Karoliussen som bodde der til han flyttet til Breivika.
4		Harald Pedersen bodde i 1. etasje (far til Knut og Kåre Pedersen). Fredheim bodde i 2. etg. Fru Fredheim hadde i sin tid en liten kiosk i loftsetasjen.
5		Her bodde i sin tid en som het Olufsen. Han drev kioskforretning i St. Olavs gate 12 A. Senere reiste han til Amerika,
6		Snekker Peder Gregussen bygde boligen i 1919. - Odd Pettersen eide senere huset (søskenbarn til kjøpmann Harald Bendiksen).
7		Steinarbeider Godtfred Gregussen bygde boligen i 1920. Da redaktør/ordfører Sigurd Simensen bodde her, ble huset betegnet som «Simensen-gården». Huset forbindes også med fru Leikny Halvorsen og sønnen Peder Halvor, som ble kalt Pippi. Han var sjømann og sjauer på kaia bodde i sin tid her. (han var far til Marvin Teodorsen)??. Olaf Lorentzen (far til Roald Lorentzen som drev forretningen Facta System i Skolegata) har også bodd i huset.
8		Byggmester Ludvig Lorentsen (f. 1865) bygde boligen 1918 og fikk dispensasjon for halvannen etasje. Han var gift med Anna, og de hadde barna Alf og Ester. Fruen ble i 1907 valgt inn i bystyret for Avholdspartiet. Ved valget i 1910 var Ludvik blant forslagsstillerne til Avholdspartiets liste der fru Anna er plassert som nr. 16. - Vidolf Hansen, som ledet Bennetts Reisebyrå, har også bodd i huset. Det samme har Oskar Karlsen (2. etg.), som var enslig. I 1920 ble deler av huset solgt til (fornavn mangler) Meyer.
9		Se egen artikkel om Harstad Folkeskole.
10		Antonsen het han som sannsynligvis bygde huset. Han datter het Lilly Skandfer og har også bodd i huset.
11		S. W. Dønnesen bygde bolig her i 1917. Huset er nå borte. Fotograf Debora Jæger bodde i huset og sannsynligvis også kjøpmann Per Lorentzen. Tyskerne satte opp en brakke her under krigen. Den ble bl.a. brukt av 1. Harstad speidertropp med John Eid Olsson i spissen. Tomta er senere tatt til skoleplass og det er anlagt en «ballbinge» her.
12 A		Johannes Bjerkhaug m/fam bygde og bodde i huset og Olufsen hadde kiosk i kjellerlokalet. Huset ble senere ervervet av forretningsmannen Stein Lind, som eier flere spisesteder (kafeer) i byen. Han kjøpte i sin tid også naboeiendommen, Utheim-gården. Denne gården ble i sin tid drevet under navnet Skandia og var eid av Linds bestefar.
12 B		Bolighus inndelt i seksjoner.
13		Kaiformann Johan Eriksen bygde boligen 1919. Senere eide musikkaptein Per Magne Lande huset. Han var sjef for «Divisjonsmusikken»
14		Trygve Henriksen bodde i dette huset. Han var trykker på Harstad Tidende, deretter hos Johannessens Akcidenstrykkeri og sist som av-leder på Inkos trykkeriavdeling. En kort tid drev han eget trykkeri i huset. Som pensjonist bosatte han seg i Fauske.
15		Bygd av byggmester (snekkermester) Ole Joakim Hansen først på 1930-tallet. Kona het Johanna, f. Kildal. I dette huset har det også bodd en som drev forretningen Alfa Laval i Skolegata.
16		...
17		Huset er tegnet av Bjørhovde og Lund for Harstad kommune som prestebolig. Byggeår 1967.
18		…
20		Opprinnelig kalt «Hartvigsen-huset». I 1929 ordnet Karl Marentius Valberg Hartvigsen med tomt i «Parken», på en tidligere torvmyr til kjøpmann Giæver. Fordi grunnen var dårlig ble huset bygd på en flåte. Karl giftet seg i 1909 med Augusta Sofie Rafaelsen, født 1887, død 1972. Karl og Augusta fikk sju barn. Familien flyttet inn i huset om våren 1930. Eiendommen ble overtatt i 1951 av sønnen Karl August Hartvigsen (født 1916), som flyttet inn i februar 1952. Inngangspartiet er et påbygg fra slutten av 1950-tallet. Opprinnelig var inngangen på vestsiden, men ble flyttet til sørsiden i 1952, da den gamle inngangen ble omgjort til bad. Endel år senere ble det nåværende påbygg ved inngangspartiet oppført. Senere ble det ikke gjort andre endringer enn at vinduene ble skiftet til «hele» vinduer med «falske» sprosser. Karl August døde i 2009 og hans kone, Magda Kirstine f. Karlsen (født 1920) døde i 2010. Eiendommen ble solgt i 1998. Eier 2015 er til Randi Sogge, som under restaurering tilbakeførte de gamle vinduene.
23		Dette huset hadde tidligere adresse Hålogalands gate 36. I 1960-åra bodde båteier Atle Nordlund her. Han var fra Bjarkøy, og kom til byen i 1950-åra. Huset ligger øverst til høyre i Korketrekkeren, ved siden av Hålogalandsgt. 34 der Per Knutsen bodde. Nordlunds sønn Erling overtok huset - gift med Britt Skinstad Nordlund. (Erlings bror var amnestesilege på sykehuset).
25		Det er sannsynlig at dette huset tidligere hadde adresse Hålogalands gate 38. Alfred Bangstad bygde boligen i 1912, uthus i 1913 og et tilbygg i 1918. På slutten av 1930-åra ble huset ombygd/ominnredet slik at eldstesønnen Hans Bangstad kunne åpne en liten kolonialforretning i huset. Den kan ikke ha vart særlig lenge, for Hans, som var en dyktig pianist, flyttet til Trondheim tidlig på 1940-tallet. Etter Bangstads tid kjøpte kjøpmann Ola Henriksen (en av innehaverne av Brødr. Henriksen A/S som hadde butikk i Torvet 3). Ordfører Kjell Joachimsen og hustru Hanne-Kirsti kjøpte eiendommen da han gikk av som sogneprest i Harstad.
27		Murer Iver Pedersen fra Kvæfjord bygde bolig og uthus her i 1912. Han var en kjent person i byen og bygde flere gråsteinsmurer. Minst tre hus bygde han selv og solgte videre. På sine gamle dager var han kinokontrollør (før Sakarias Stordahl). Han døde i 1943, 79 år. Senere eier var murer Bjarne Lind, død 1955. Konen Magdalene Lind bodde der til sin død i 1971. Solveig og Erling Utvåg kjøpte så huset, rev det og bygde nytt. Senere eier ble deres sønn, Sverre Utvåg.
27 A		Huset var i 1940 eid av lærer Hans Økland. Under tyskernes bombengrep 16. april ble huset sterkt skadet.
29		Jacob Holst bygde huset i mur. Etter hans tid bodde apoteker Leif Sande i huset og deretter lege Torbjørn Blom Bakke. Olaus Olsen Mosaas bodde også i denne gården fra ca 1902 til ca. 1911 - da han var medeier i Harstad Papirforretning.
29 A		Her bodde familien til Hans Mathias Ellingsen.
29 B		Her bodde lærer Israel Wulff, som også var ordfører i Harstad 1929-1932.
30		Dette huset ble bygd av stadsingeniør og sjef for befalsskolen, Erland Frisvold, ca. 1922 og solgt til lærer Karl Reiersen i 1930. I 1963 kjøpte Harstad kommune huset og rev det – antakelig fordi man mente at det sto for nær Harstad kirke. Huset er nevnt i krigshistorien, da det ble truffet av en bombe 16. april 1940. Tre mennesker og en hund oppholdt seg i huset og kom fra det uten men. Deler av grunnmuren og karnappet (kabinettet) ble ødelagt. Foto: Kr. F. Holst.
31		Snekker Hilmar Ervik bygde boligen i 1919 for lærer Israel Wulff. Musikkløytnant Harald Grøttem har bodd her. Frode Bygdnes er eier av huset nå (2014).
32		Se egen artikkel om Harstad kirke.
33		Her bodde ingeniør i Troms Vegkontor, Lars Ervik, med familie. Etter dem overtok datteren Åse og hennes mann Erling Frantzen huset. Carl-Ove Fæster ble senere eier av huset. Huset ble trolig satt opp av byggmester Hilmar Ervik ca. 1924.
34		Hjørnegård mot Åsveien, også kalt Stien-gården etter Reinert Stien og kona Elida Stien. Annen etasje ble bygd i 1916.
35 A		...
36		Kaptein Erland Frisvold bygde boligen i 1918. Senere eide Agnar og Ragnhild Mittet huset og drev kolonialforretning der.
37 A		Her sto opprinnelig Mikkel Henriksens hus.
38		Hilmar Erlandsen bygde boligen i 1915. Turid og Øystein Døsen har vært eiere av huset.
39		Thorbergsen-gården ble bygd i 1895 av Erik Normann Thorbergsen. Hans sønner Joachim og Edvard, som hadde sju barn hver, arvet den store eiendommen. Ved deling dem imellom fikk Joachim den nedre delen og Edvard den øvre. Edvard, som også drev med tegning og maling, videreførte gårdsdriften og hadde fjøs rett på øversida av huset. Senere ble snekkermester Erik Thorbergsen eier av huset og snekkerverkstedet i Normanns gate.
40		Huset ble bygd like før 1940 av jordmor Sara Ellefsen. Fotograf Harald O. Hanssen bodde i annen etasje sammen med kona Inga, som var søster til Sara. Senere bodde lektor Harald Rødseth med kone og tre sønner i første etasje. Johanna og Kåre Heggelund Sogge kjøpte huset i 1965, og datteren Randi kjøpte det i 1977 og bygde på en del i 1990. Ca. 2005 ble det etter en brann solgt til Grete Byberg.
40 A		Huset ble bygd av Henny og Fridtjov Mikkelborg.
40 B		Byggmester J. A. Amundsen bygde boligen i 1918. Frisør Vorren Johannesen med familie bodde her.
41		Huset synes å være bygd etter samme tegning som nabohuset på nr. 43. Redaktør Magne Jønsson bodde her like etter krigen.
42		Alfred Johansen bygde boligen i 1915. Filmregissør Knut Andersen vokste opp her. I kjellerleiligheten bodde familien Simensen fra 1927, da de flyttet fra Moen-gården på Sama (i Trondenes kommune), slik at far Sigurd kunne stille til valg for kommunistpartiet til kommunevalget i Harstad 1928. Albert Johnsen Stangnes med familie bodde den gang i husets andre etasje.
43		...
44		Adolf Emil Thorbergsen (f. 1869), sønn av Erik Normann Thorbergsen, bygde St. Olavsgt. 44 i 1949. Han var barnløs.
44 A		Bygd på 1950-tallet av William Trudvang.
45		Dette huset ble bygget sist på 1960-tallet eller først på 70-tallet av familien Rasmussen.
46		«Gårdes kolonial» i kjelleretasjen ble senere overtatt av Sigrid og Aksel Jacobsen og drev forretningen til utpå 1970-tallet.
47		Løytnant P. O. Josvold bygde 2. etg. på huset i 1916. Huset har vært kalt Heitmann-huset. Filmkunstneren Svein Andersen bodde her i flere år. (Huset ligger tilbaketrukket fra gata.)
47 A		Murmester Ole P. Hansen (f. 1903 i Bjarkøy) bygde dette huset ca. 1937.
48		Hartvig Solli bygde boligen 1918. Senere eier: Fotograf Bernhard Slagstad. Eier 2015: Siri Rasmussen.
48 A		Her sto det i sin tid en stor toetasjes bygning. Boligen på bildet ble bygd av tollkontrollør Chr. Olai Olsen i 1932. Etter ham overtok hans sønner som tok navnet Ørnholdt. Senere eiere: Brynhild (Karlsen) og Arne Lamo Pedersen.
49		Mikkelborg-gården. Tidligere hadde Mikkel Henriksen hus og fjøs her.
50		Lundberg-gården.
52 A		Ubebygd tomt.
52 B		Typograf Peder L. Hanssen eide huset og bygde tilbygg og endret boligen i 1919. Han var gift med Hermanda Bugge fra Kristiansund. Hennes datter, Esther Bugge Hanssen, bodde senere i huset.
54		Huset har gjennom tidende hatt flere eiere: Fanejunker Munkebye, (far til Benjamin og Torvid), deretter Mikkelsen som arbeidet som dykker på KMV før han flyttet til Bergen. Etter det var huset bortleid før Antonette Simonsen Rød (1881-1964) og mannen Oluf Rød (1878-1971) kjøpte det. Hun drev kolonialforretning i Storgata 18 (Arbeidersamfundet) og han var kaptein i utenriks fart, som på sine litt eldre dager ble skipper på Hospitalskipet Viking. Etter dem arvet deres datter Sigrid Rød huset.
55		Omtrent her sto den den gamle klokkergården til Aage Lund, senere eid av bankkassererske Anna Bertheussen. Nåværende bygning ble oppført etter krigen av musikkløytnant Harry Strand. (Det er mulig at det var en tomannsbolig, og at de var to om prosjektet). Den ble senere kjøpt av Inger og Egil Elvevoll.
56		Kaarbø-gården. Navnet kommer fra Wilhelm Kaarbø, sønnen Rikard Kaarbø og deres etterkommere. Gården drev i sin tid et stort gårdsbruk, men innmarksområdene ble etter hvert tatt til sykehustomt og boligeer, mens gården ennå sitter med en del utmarksområder. Fjøsbygningen ble revet i 1958.
56 A
56 B
57		Musikkløytnant Rønning Møkleby og kona Konstanse bygde boligen i 1919 med dispensasjon for takvinkel. Deres sønn Kjell Rønning Møkleby rømte til Sverige og tok handelsutdannelse og meldte seg til reservepolitiet. Omkom blant 21 andre i februar 1945 i en mineulykke i Karasjok. Johan Møkleby (ekspeditør på Vinmonopolet) overtok huset da foreldrene døde.
58 A		,,,
58 B		,,,
58 C		,,,
59		Det opprinnelige huset ble bygd i 1920 av Ivar Martin Wold og musikkløytnant Lund. (far til arkitekt Gunnar Lund). Lund bodde i 1. etg og Wold i 2. Da sønnen Idar Wold stiftet familie i 1940, overtok han Lunds leilighet. Huset på bildet ble bygd i 1962 etter at den gamle gården fra 1920 (se bilde i høyre spalte) brant ned i 1960. Da huset brant, bodde Kyrre Wold i 1. etg og hans mor Kristine i 2. etg. I det nye huset (tegnet av arkitekt Carsten Stengaard i Narvik) bodde Kristine Wold i 2. etg. til sin død i 1964 og sønnen Kyrre i 1. etg. Ikke lenge etter Kristines død ble huset solgt ut av familien.
60		….
61		St. Olavsgt. 61 ble oppført etter krigen av kraftverkskontrollør Halvdan Hanssen. (Far til tannlege Kjell Sverre Hanssen).
61 A		Tønseth-gården.
65
67		Forsvaret bygde dette huset i 1950-åra.
69
70		Se egen artikkel om Harstad sykehus.

Uavklarte spørsmål

• I bygningskommisjonens protokoll står det at lærer Wullf Nilsens barn fikk avslag på bygging av uthus, men det står ikke hvilket husnummer det gjaldt.
• Fanejunker Wold og Lund bygde bolig i gata 1920, men husnummer er ikke oppgitt.

Kilder

• Reseach: Gunnar Reppen
• Telefonkatalogen for Harstad 2001.
• Vesterkjær, Siri Schrøder: Hus og plan i Harstad. Byggings- og reguleringshistorie 1893-1920.
• Harstad Tidende: Eiendomsoverdragelser fra Kartverket.
• Informasjon fra Olve Reiersen, Bjørn Berthung, Randi Sogge og Knut Saue.

Se også liknende artikler om mange andre gater i Harstad: Gater og hus i Harstad sentrum