Stortingsvalget 2021

Stortingsvalget 2021 skal gjennomføres mandag 13 september 2021. Valget avholdes i 19 valgdistrikter fordelt på de 11 nye fylkeskommunene.

Valgdistriktene vil i all hovedsak følger den gamle fylkesstrukturen, men det har forekommet noen endringer som følge av regionreformen 2014–2018. Disse kommunene vil inngå i valgdistriktet i det nye fylket det tilhører.

Valgordning

Per januar 2020 er tilstanden den at man etter Grunnloven må ha nitten valgdistrikter, og dermed brukes de tidligere fylkene. Dette gjelder også Nord-Trøndelag og Sør-Trøndelag, som ble slått sammen før de andre.

Mandattall regnes ut ved hjelp en en formel som tar hensyn til folketall og areal. Det gjøres ny utregning hvert åttende år, og det skulle uansett gjennomføres en slik utregning i 2020. I og med at enkelte kommuner er sammenslått på tvers av gamle fylkesgrenser må disse plasseres i ett av fylkene; det vil være svært uhensiktsmessig å dele eksisterende kommuner mellom valgdistrikter. Dette påvirker både areal og folketall, og kan gi et visst utslag i mandatfordelinga.

En utredning om ny valgordning med nye distrikter skal være ferdig våren 2020. Da vil det være mulig for Stortinget å vedta den og nødvendige endringer i Grunnloven før valget i 2021, og deretter å gjenta vedtak om grunnlovsendring i stortingsperioden 2021–2025. Ny ordning kan da være på plass til valget i 2025.

Fylkesvalgstyrene utnevnes av de eksisterende fylkene, og en del av dem vil dermed ha ansvar for flere valgdistrikt. Dette vil føre til behov for ekstra opplæring i forkant, for å sikre et riktig valgresultat.

I og med at kommunestyre- og fylkestingsvalget 2019 ble gjennomført med nye fylker og kommuner som valgkretser, er partienes fylkesorganisasjoner i stor grad sammenslått allerede. Hvordan dette skal håndteres i valgkampen vil være opp til de enkelte partiene. Her vil trolig holdningene til de nye fylkene spille en stor rolle; partier som er motstandere av reformen kan se dette som en anledning til å framheve de tidligere fylkenes særart, mens tilhengere av reformen i større grad vil forsøke å drive en felles valgkamp. Per 2020 forventes det at nettopp fylkes- og kommunesammenslåinger vil bli en viktig sak i dette valget.

Ny fylkestilhørighet

Ny fylkestilhørighet ble fastsatt i forskrifter om sammenslåing av kommunene. Da disse er godkjent av Stortinget ligger de fast, selv om det gjenstår arbeid med å regne ut mandattall. Lista er sortert etter navnene på kommunene som endrer tilhørighet.

• Jevnaker i Oppland er overført til Viken fylke. Grensa er justert slik at den ligger i Buskerud valgdistrikt.
• Halsa i Møre og Romsdal er slått sammen med Hemne og en del av Snillfjord i Sør-Trøndelag til Heim kommune i Trøndelag fylke. Grensa justeres så hele kommunen ligger i Sør-Trøndelag valgdistrikt.
• Hornindal i Sogn og Fjordane er innlemma i Volda i Møre og Romsdal. Grensa justeres så hele kommunen ligger i Møre og Romsdal valgdistrikt.
• Hurum i Buskerud er innlemma i Asker i Akershus. Grensa justeres så hele kommunen ligger i Akershus valgdistrikt.
• Leksvik i Nord-Trøndelag er slått sammen med Rissa i Sør-Trøndelag til Indre Fosen kommune i Trøndelag fylke. Grensa justeres så hele kommunen ligger i Sør-Trøndelag valgdistrikt.
• Lunner i Oppland er overført til Viken fylke. Grensa justeres slik at den ligger i Akershus valgdistrikt.
• Rindal i Møre og Romsdal er overført til Trøndelag fylke. Grensa justeres slik at den ligger i Sør-Trøndelag valgdistrikt.
• Rømskog i Østfold er innlemma i Aurskog-Høland i Akershus. Grensa justeres så hele kommunen ligger i Akershus valgdistrikt.
• Røyken i Buskerud er innlemma i Asker i Akershus. Grensa justeres så hele kommunen ligger i Akershus valgdistrikt.
• Svelvik i Vestfold er innlemma i Drammen. Grensa justeres så hele kommunen ligger i Buskerud valgdistrikt.
• Tjeldsund i Nordland er slått sammen med Skånland i Troms til nye Tjeldsund kommune i Troms og Finnmark fylke. Grensa justeres så hele kommunen ligger i Troms valgdistrikt

Disse endringene medfører endring i både folketall og areal, som er de to faktorene som brukes for å regne ut hvor mange repesentanter hvert valgdistrikt skal ha på Stortinget. Tidligere var antall mandater nedfelt i Grunnloven, men siden 2003 har fordelinga blitt gjort administrativt av Kommunal- og regionaldepartementet. Det gjøres hvert åttende år, og i og med at det er planlagt en ny utregning i forkant av stortingsvalget 2021 blir dette ivaretatt uten at det må gjøres lovendringer.

Smitteverntiltak

Som følge av koronapandemien måtte det gjøres noen spesielle tiltak for å sikre gjennomføring av valget. Selv om vaksineringsprogrammet hadde kommet langt innen 13. september 2021, var det også mye smitte i ukene før valget. Det viktigste tiltaket var å sørge for gode smittevernrutiner i valglokalene, i tråd med det man hadde vært vant til i lengre tid. Dette omfatter blant annet å sørge for at det er mulig å holde avstand, tilgang på håndsprit og i mange valglokaler plexiglass foran valgfunksjonærene.

Av mer spesielle tiltak er det to som er særlig viktige:

• Valgloven ble midlertidig endra, slik at det ble adgang til å telle opp forhåndsstemmer fra midnatt natt til søndag. Normalt er det først ved midnatt natt til mandag at man kan begynne med dette. Årsaken er at det var forventa at antall forhåndsstemmer ville øke, ettersom mange ville velge å stemme før valgdagen for å unngå køer og forsamlinger, eller fordi de frykta å havne i karantene eller isolasjon på valgdagen. Dette stemte, da mer enn 40 % av velgerne stemte på forhånd. Utvidelse av telleperioden for forhåndsstemmer sikrer at det store antallet ikke forsinker valgresultatet. Resultater fra telling av forhåndsstemmer skal holdes strengt hemmelig, med det unntak at pressen kan få tilgang til foreløpige resultater før valglokalet stenger, så lenge de forholder seg til sperrefristen for publisering. Det er ikke tillatt å publisere valgresultater før valglokalene er stengt, ettersom dette kan påvirke valget.
• Personer i karantene eller isolasjon må kunne avgi stemme, og dette er løst blant annet gjennom utvida adgang til å stemme hjemmefra. Det har lenge vært slik at man kan få besøk hjemme av valgfunksjonærer dersom man er ute av stand til å stemme på annen måte, og i 2021 ble denne muligheten også gitt til personer i karantene eller isolasjon. I tillegg har mange kommuner oppretta egne valglokaler med spesialt strenge smitteverntiltak, der personer i karantene eller isolasjon kan avgi stemme.

Lister

Oversikten over listene er satt opp slik at dagens stortingspartier kommer først i alfabetisk rekkefølge, og deretter følger partier som ikke er representert på stortinget i alfabetisk rekkefølge. Det er angitt hvilke valgkretser (se over om kretsene) de stiller med liste i.

Parti	Øf	Ak	Os	He	Op	Bu	Ve	Te	AA	VA	Ro	Ho	SF	MR	ST	NT	No	Tr	Fi
Arbeiderpartiet	x	x	x	x	x	x	x	x	x	x	x	x	x	x	x	x	x	x	x
Fremskrittspartiet	x	x	x	x	x	x	x	x	x	x	x	x	x	x	x	x	x	x	x
Høyre	x	x	x	x	x	x	x	x	x	x	x	x	x	x	x	x	x	x	x
Kristelig Folkeparti	x	x	x	x	x	x	x	x	x	x	x	x	x	x	x	x	x	x	x
Miljøpartiet De Grønne	x	x	x	x	x	x	x	x	x	x	x	x	x	x	x	x	x	x	x
Rødt	x	x	x	x	x	x	x	x	x	x	x	x	x	x	x	x	x	x	x
Senterpartiet	x	x	x	x	x	x	x	x	x	x	x	x	x	x	x	x	x	x	x
SV - Sosialistisk Venstreparti	x	x	x	x	x	x	x	x	x	x	x	x	x	x	x	x	x	x	x
Venstre	x	x	x	x	x	x	x	x	x	x	x	x	x	x	x	x	x	x	x
Alliansen	x	x	x	x	x	x	x	x	x	x	x	x	x	x	x	x	x	x	x
Demokratene	x	x	x	x	x	x	x	x	x	x	x	x	x	x	x	x	x	x	x
Feministisk initiativ			x
Folkeaksjonen nei til mer bompenger	x	x	x	x	x	x	x	x		x	x	x		x		x		x
Generasjonspartiet		x										x
Helsepartiet	x	x	x	x	x	x	x	x	x	x	x	x	x	x	x	x	x	x	x
Industri- og Næringspartiet	x	x	x	x	x	x	x	x	x	x	x	x	x	x	x	x	x	x	x
Kystpartiet			x									x
Liberalistene	x	x	x	x	x	x	x	x	x	x	x	x	x	x	x	x	x	x	x
Norges Kommunistiske Parti			x									x			x		x
Partiet De Kristne	x	x	x	x	x	x	x	x	x	x	x	x	x	x	x	x	x	x	x
Partiet Sentrum	x	x	x	x	x	x	x	x	x	x	x	x	x	x	x	x	x	x	x
Pasientfokus																			x
Pensjonistpartiet	x	x	x	x	x	x	x	x	x	x	x	x	x	x	x	x	x
Piratpartiet	x	x	x		x	x	x	x	x	x	x	x			x	x	x	x
Redd Naturen				x

Kilder og litteratur

• Lister og kandidater 2021, Valgdirektoratet, 8. juni 2021
• Valgdistriktene i Forskrift om valg til Stortinget, fylkesting og kommunestyrer (valgforskriften), Lovdata.

Forgjenger:  Stortingsvalget 2017

Stortingsvalg (2021–)

Etterfølger:  Stortingsvalget 2025