Svartskog: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
 
(3 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{innhold høyre}}
{{thumb|Oppegård kirke sommer.jpeg|Oppegård kirke ligger på Svartskog.|[[Siri Iversen]] (2011)}}
{{thumb|Oppegård kirke sommer.jpeg|Oppegård kirke ligger på Svartskog.|[[Siri Iversen]] (2011)}}
{{thumb|Ingierstrand.jpg|Stupetårn og funkisdetaljer på Ingierstrand.|[[Leif-Harald Ruud]] (2010)}}
{{thumb|Ingierstrand.jpg|Stupetårn og funkisdetaljer på Ingierstrand.|[[Leif-Harald Ruud]] (2010)}}
Linje 6: Linje 5:
{{thumb|Kyststien skilt.JPG|Skilt som viser retning for Kyststien. Fra Svartskog i Nordre Follo kommune.|Siri Iversen|2021}}
{{thumb|Kyststien skilt.JPG|Skilt som viser retning for Kyststien. Fra Svartskog i Nordre Follo kommune.|Siri Iversen|2021}}


'''[[Svartskog]]''' er et landskapsområde i [[Nordre Follo kommune]] og er et skog- og jordbruksområde mellom [[Gjersjøen]] og [[Bunnefjorden]] på rundt 13 kvadratkilometer. På sørsiden av kommunegrensen mot Ås brukes ofte navnet [[Fålemarka (Ås kommune)|Fålemarka]].
'''[[Svartskog]]''' er et landskapsområde i [[Nordre Follo kommune]] mellom [[Gjersjøen]] og [[Bunnefjorden]] på rundt 13 kvadratkilometer. Området henger sammen med [[Fålemarka (Ås kommune)|Fålemarka]] i Ås kommune.


==Arkeologi og eldre historie==
Svartskog har kulturminner fra steinalder, bronsealder, jernalder, middelalder og nyere tid. Det er funnet 18 [[Nøstvetkuturen|Nøstvet-boplasser]] nord for [[Delingsdalen naturreservat]]. Terrassen i Sandbuktskogen representerer den største samling hustufter fra forhistorisk tid i Norge.  
Svartskog har kulturminner fra steinalder, bronsealder, jernalder, middelalder og nyere tid. Det er funnet 18 [[Nøstvetkuturen|Nøstvet-boplasser]] nord for [[Delingsdalen naturreservat]]. Terrassen i Sandbuktskogen representerer den største samling hustufter fra forhistorisk tid i Norge.  


Pollenprøver viser at Svartskog har vært brukt av mennesker i over 8000 år og i Steinalderen lå strandsonen 50-70 m over nåværende. Gravminner sør for [[Oppegård kirke]] viser at det har vært bosetning fra bronsealderen (1800-500 f.Kr.) og det er funnet spor etter svedjebruk. Fra omkring 800 f.Kr ble det fast bosetning i [[Sandbuktskogen]] på den nordre delen av Svartskog som varte til ca 400 e.Kr. Fra samme tidsrom er det funnet keramikkskår, kokegroper, jernslagg og kullgroper i den sørlige delen av Svartskog.  
Pollenprøver viser at Svartskog har vært brukt av mennesker i over 8000 år og i Steinalderen lå strandsonen 50-70 m over nåværende. Gravminner sør for [[Oppegård kirke]] viser at det har vært bosetning fra bronsealderen (1800-500 f.Kr.) og det er funnet spor etter svedjebruk. Fra omkring 800 f. Kr ble det fast bosetning i [[Sandbuktskogen]] på den nordre delen av Svartskog som varte til ca 400 e.Kr. Fra samme tidsrom er det funnet keramikkskår, kokegroper, jernslagg og kullgroper i den sørlige delen av Svartskog.  


==Samfunn og nyere historie==
===Middelaldergårdene på Svartskog===
Flere av middelaldergårdene i tidligere Oppegård kommune ligger på Svartskog. Lengst i nord ligger [[Hvitebjørn (Oppegård)|Hvitebjørn]]. De andre gårdene ligger lenger sør i området rundt [[Oppegård kirke]]. [[Grønmo (Oppegård)|Grønmo]], [[Bålerud (Oppegård)|Bålerud]], [[Sjødal (Oppegård)|Sjødal]], [[Dal (Oppegård)|Dal]], [[Kurud (Oppegård)|Kurud]] og [[Oppegård-gårdene (Oppegård)|Oppegård-gårdene]]. Flere av gårdene har vært tilknyttet [[Ljansbruket]], det store sagbruket i [[Gjersjøelva]] i nord.
Flere av middelaldergårdene i tidligere Oppegård kommune ligger på Svartskog. Lengst i nord ligger [[Hvitebjørn (Oppegård)|Hvitebjørn]]. De andre gårdene ligger lenger sør i området rundt [[Oppegård kirke]]. [[Grønmo (Oppegård)|Grønmo]], [[Bålerud (Oppegård)|Bålerud]], [[Sjødal (Oppegård)|Sjødal]], [[Dal (Oppegård)|Dal]], [[Kurud (Oppegård)|Kurud]] og [[Oppegård-gårdene (Oppegård)|Oppegård-gårdene]]. Flere av gårdene har vært tilknyttet [[Ljansbruket]], det store sagbruket i [[Gjersjøelva]] i nord.


===Kirke og administrasjon===
[[Oppegård kirke]] var opprinnelig oppført som stavkirke og var anneks kirke for [[Nesodden kirke]]. Grensene for Oppegård sogn tilsvarer dagens Oppegård kommune som skilte lag med [[Nesodden kommune]] i 1915.
[[Oppegård kirke]] var opprinnelig oppført som stavkirke og var anneks kirke for [[Nesodden kirke]]. Grensene for Oppegård sogn tilsvarer dagens Oppegård kommune som skilte lag med [[Nesodden kommune]] i 1915.


===Samferdsel og utvikling===
Det er flere registrerte veier over Svartskog. Oldtidsveien går nord-sør fra Ljan og Hvitebjørn i nord forbi kirken og Sjødal til Kjærnes i sør. Kirkeveien går på tvers fra Greverudgårdene i øst og krysser [[Gjersjøen]] ved [[Flåtestad under Vestre Greverud|Flåtestad]] og [[Kurud (Oppegård)|Kurud]] hvor det var mulig å få transport ved ropestua på [[Skeisen under Kurud|Skeisen]]. Veien går videre fra Kurud via [[Rytterkleiva]] til [[Bekkensten under Vestre Oppegård|Bekkensten]] hvor det var transport videre med båt til Nesodden kirke.  
Det er flere registrerte veier over Svartskog. Oldtidsveien går nord-sør fra Ljan og Hvitebjørn i nord forbi kirken og Sjødal til Kjærnes i sør. Kirkeveien går på tvers fra Greverudgårdene i øst og krysser [[Gjersjøen]] ved [[Flåtestad under Vestre Greverud|Flåtestad]] og [[Kurud (Oppegård)|Kurud]] hvor det var mulig å få transport ved ropestua på [[Skeisen under Kurud|Skeisen]]. Veien går videre fra Kurud via [[Rytterkleiva]] til [[Bekkensten under Veste Oppegård|Bekkensten]] hvor det var transport videre med båt til Nesodden kirke.  


[[Bryggene på Svartskog]] ble anlagt i løpet av siste del av 1800-tallet og med dampskipstrafikken ble det populært for rike Kristianiafolk å bygge landsteder på Svartskog.  
[[Bryggene på Svartskog]] ble anlagt i løpet av siste del av 1800-tallet og med dampskipstrafikken ble det populært for rike Kristianiafolk å bygge landsteder på Svartskog.  
Linje 27: Linje 21:
I motsetning til i våre dager var Svartskog på 1800- og 1900-tallet nokså sentralt med skole, kolonial samt buss- og båtforbindelse til omverdenen. Den mest befolkede delen av Svartskog ble kalt Bålerud helt fram til postverket krevde et mer unikt navn og navnet Svartskog for alvor ble tatt i bruk for hele den vestlige delen av Oppegård kommune.   
I motsetning til i våre dager var Svartskog på 1800- og 1900-tallet nokså sentralt med skole, kolonial samt buss- og båtforbindelse til omverdenen. Den mest befolkede delen av Svartskog ble kalt Bålerud helt fram til postverket krevde et mer unikt navn og navnet Svartskog for alvor ble tatt i bruk for hele den vestlige delen av Oppegård kommune.   


=== Telegraf og post ===
=== Næringsliv ===
Kolonialen i [[Roald Amundsens vei (Nordre Follo)|Roald Amundsens vei]] 172 ble startet av [[Karl Alfred Nyborg]] i 1916, seinere overtok sønnen Kjell Nyborg og virksomheten var i drift fram til midten av 1980-tallet. i 2011 åpnet [[Svartskog kolonial]] i de samme lokalene.
Kolonialen i [[Roald Amundsens vei (Nordre Follo)|Roald Amundsens vei]] 172 ble startet av [[Karl Alfred Nyborg]] i 1916, seinere overtok sønnen Kjell Nyborg og virksomheten var i drift fram til midten av 1980-tallet. i 2011 åpnet [[Svartskog kolonial]] i de samme lokalene.
[[Tyrigrava]]
[[Villa Sandvigen]]
[[Bålerud pensjonat]]
=== Oppvekst på Svartskog ===
Den første skolen i Oppegård sogn var [[Bålerud skole]] som ble etablert i 1863, utskilt fra gården [[Bålerud (Oppegård)]]. Skolen ble nedlagt i 1952 og alle skoleelever ble sendt i buss til skolene på [[Kolbotn]].
[[Svartskog barnepark]]
[[Svartskog barnehage]]
=== Lokale museer ===
[[Uranienborg (Oppegård)|Roald Amundsens hjem]]
[[Gjersjøelvprosjektet]]
=== Naturreservater, friluftsliv og rekreasjon ===
Kyststien
[[Ingierstrand bad]]
[[Bekkensten brygge|Bekkensten badeplass]]
[[Vestenga idrettsplass]]
[[Delingsdalen naturreservat]]
[[Svartskog landskapsvernområde]]
===Foreninger på Svartskog===
* [[Bålerud grunneierforening]]
* [[Bålerud sanitetsforening]]
* [[Foreningen Gerdarudin]]
* [[Bålerud skole|Solheim (grendehus)]]
* [[Svartskog pensjonistforening]]
* [[Svartskog spelemannslag]]
* [[Svartskog idrettsforening]]
* [[Svartskog vel]]
* [[Svartskogkoret]]


==Eksterne lenker og litteratur==
==Eksterne lenker og litteratur==
Linje 103: Linje 52:


*[https://no.wikipedia.org/wiki/Svartskog Om Svartskog på Wikipedia]
*[https://no.wikipedia.org/wiki/Svartskog Om Svartskog på Wikipedia]
*Skiforeningen.no: [https://www.skiforeningen.no/utimarka/omrader/follomarka/steder/falemarka/ Skiforeningen om Fålemarka]


[[Kategori:Svartskog|  ]]
[[Kategori:Svartskog|  ]]

Nåværende revisjon fra 29. sep. 2023 kl. 06:52

Oppegård kirke ligger på Svartskog.
Foto: Siri Iversen (2011)
Stupetårn og funkisdetaljer på Ingierstrand.
Foto: Leif-Harald Ruud (2010)
Roald Amundsens hjem på Svartskog.
Foto: Stig Rune Pedersen (2012)
Sjødalstrand lengst sør på Svartskog.
Foto: Leif-Harald Ruud (2020)
Skilt som viser retning for Kyststien. Fra Svartskog i Nordre Follo kommune.
Foto: Siri Iversen (2021).

Svartskog er et landskapsområde i Nordre Follo kommune mellom Gjersjøen og Bunnefjorden på rundt 13 kvadratkilometer. Området henger sammen med Fålemarka i Ås kommune.

Svartskog har kulturminner fra steinalder, bronsealder, jernalder, middelalder og nyere tid. Det er funnet 18 Nøstvet-boplasser nord for Delingsdalen naturreservat. Terrassen i Sandbuktskogen representerer den største samling hustufter fra forhistorisk tid i Norge.

Pollenprøver viser at Svartskog har vært brukt av mennesker i over 8000 år og i Steinalderen lå strandsonen 50-70 m over nåværende. Gravminner sør for Oppegård kirke viser at det har vært bosetning fra bronsealderen (1800-500 f.Kr.) og det er funnet spor etter svedjebruk. Fra omkring 800 f. Kr ble det fast bosetning i Sandbuktskogen på den nordre delen av Svartskog som varte til ca 400 e.Kr. Fra samme tidsrom er det funnet keramikkskår, kokegroper, jernslagg og kullgroper i den sørlige delen av Svartskog.

Flere av middelaldergårdene i tidligere Oppegård kommune ligger på Svartskog. Lengst i nord ligger Hvitebjørn. De andre gårdene ligger lenger sør i området rundt Oppegård kirke. Grønmo, Bålerud, Sjødal, Dal, Kurud og Oppegård-gårdene. Flere av gårdene har vært tilknyttet Ljansbruket, det store sagbruket i Gjersjøelva i nord.

Oppegård kirke var opprinnelig oppført som stavkirke og var anneks kirke for Nesodden kirke. Grensene for Oppegård sogn tilsvarer dagens Oppegård kommune som skilte lag med Nesodden kommune i 1915.

Det er flere registrerte veier over Svartskog. Oldtidsveien går nord-sør fra Ljan og Hvitebjørn i nord forbi kirken og Sjødal til Kjærnes i sør. Kirkeveien går på tvers fra Greverudgårdene i øst og krysser Gjersjøen ved Flåtestad og Kurud hvor det var mulig å få transport ved ropestua på Skeisen. Veien går videre fra Kurud via Rytterkleiva til Bekkensten hvor det var transport videre med båt til Nesodden kirke.

Bryggene på Svartskog ble anlagt i løpet av siste del av 1800-tallet og med dampskipstrafikken ble det populært for rike Kristianiafolk å bygge landsteder på Svartskog.

I motsetning til i våre dager var Svartskog på 1800- og 1900-tallet nokså sentralt med skole, kolonial samt buss- og båtforbindelse til omverdenen. Den mest befolkede delen av Svartskog ble kalt Bålerud helt fram til postverket krevde et mer unikt navn og navnet Svartskog for alvor ble tatt i bruk for hele den vestlige delen av Oppegård kommune.

Kolonialen i Roald Amundsens vei 172 ble startet av Karl Alfred Nyborg i 1916, seinere overtok sønnen Kjell Nyborg og virksomheten var i drift fram til midten av 1980-tallet. i 2011 åpnet Svartskog kolonial i de samme lokalene.

Eksterne lenker og litteratur

  • Krogness, Ragnhild Grøndahl: Gamle hus i Oppegård : nyere tids kulturminner i Oppegård : SEFRAK-rapport. Utg. Oppegård kommune. 1993. 139 s. ISBN 82-992741-0-9. Merknad: Ryggtittel: 0217 Oppegård : registrering av faste kulturminner : hus bygd før 1920-årene. Digital versjon på Nettbiblioteket
  • Mamen, Hans Christen: Kirke og menighet i Oppegård. ved Oppegård kirkes 100-års jubileum. Utg. Oppegård kommune. 1976. 111 s. Digital versjon på Nettbiblioteket
  • Oppegård blir til : artikler med emner fra Oppegårds historie. Red. Bokkomiteen for utgivelse av jubileumsbok Oppegård 2015. Utg. Oppegård kommune. 2014. 400 s. ISBN 978-82992741-3-5. Merknad: Leder for bokkomiteen var Tore Haugen.
  • Rojahn, Ole og Øyvind Myhrvold: Arkeologisk rapport fra registreringsarbeidet i Oppegård kommune 1993. Utg. 1994. 119 bl. (Riksantikvaren)
  • Rojahn, Ole ofl: Arkeologisk rapport fra registreringsarbeidet i Oppegård kommune 1994. Utg, 1995. (Riksantikvaren)
  • Thune-Holm, Anton: Vandring fra Sæter til jernalderbyen : i nåtid om fortid. Utg. Oslo Consulting Group. 2001. 55 s. ISBN 8299594103.


Oppegård kommune våpen.svg Svartskog er basert på en artikkel fra Oppegård leksikon og lagt ut under lisensen cc-by-sa. Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen.
Flere artikler finnes i denne alfabetiske oversikten.
Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Svartskog&oldid=1933152»