Technische Hochschule Berlin: Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
|||
(4 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Technische Hochschule Charlottenburg.jpg|Hovedbygningen på den tekniske høgskolen i Charlottenburg rundt 1895. Charlottenburg var en sjølstendig by fram til 1920, men ble da innlemma i det såkalte Groß-Berlin.|Ukjent (Wikimedia Commons)}} | {{thumb|Technische Hochschule Charlottenburg.jpg|Hovedbygningen på den tekniske høgskolen i Charlottenburg rundt 1895. Charlottenburg var en sjølstendig by fram til 1920, men ble da innlemma i det såkalte Groß-Berlin.|Ukjent (Wikimedia Commons)}} | ||
{{thumb|Den tekniske høiskole Chalotteburg - no-nb digifoto 20160421 00301 bldsa EYDE 5 03 148.jpg|Bilde fra Eydesamlinga av høgskolen – [[Sam Eyde]] var en av de norske studentene der.}} | {{thumb|Den tekniske høiskole Chalotteburg - no-nb digifoto 20160421 00301 bldsa EYDE 5 03 148.jpg|Bilde fra Eydesamlinga av høgskolen – [[Sam Eyde]] var en av de norske studentene der.}} | ||
'''[[Technische Hochschule Berlin|Die Technische Hochschule Berlin]]''' i Charlottenburg var en av de første tekniske høgskolene i [[Tyskland]]. Skolen ble grunnlagt i 1879, da forgjengerne Berliner Bauakademie og Berliner Gewerbeinstitut ble slått sammen. Høgskolens monumentale hovedbygning, oppført i 1884, lå i gata som nå kalles ''Straße des 17. Juni''. I 1945 ble skolen stengt, men gjenåpna året etter som ''Technische Universität Berlin''. | '''[[Technische Hochschule Berlin|Die Technische Hochschule Berlin]]''' i Charlottenburg, tidligere ''Königliche Technische Hochschule Charlottenburg'' var en av de første tekniske høgskolene i [[Tyskland]]. Skolen ble grunnlagt i 1879, da forgjengerne Berliner Bauakademie og Berliner Gewerbeinstitut ble slått sammen. Høgskolens monumentale hovedbygning, oppført i 1884, lå i gata som nå kalles ''Straße des 17. Juni''. I 1945 ble skolen stengt, men gjenåpna året etter som ''Technische Universität Berlin''. | ||
Rundt forrige århundreskifte, før Norge hadde noen egen teknisk høgskole, var det mange [[Nordmenn med utdanning fra Tyskland|norske studenter i Tyskland]]. En god del av disse hadde fått grunnutdanninga si ved [[Trondhjems Tekniske Læreanstalt]] og fullførte arkitekt- og ingeniørstudiene ved høgskoler i byer som Berlin og [[Technische Hochschule Dresden|Dresden]]. Se liste over studenter i Berlin nedafor. | Rundt forrige århundreskifte, før Norge hadde noen egen teknisk høgskole, var det mange [[Nordmenn med utdanning fra Tyskland|norske studenter i Tyskland]]. En god del av disse hadde fått grunnutdanninga si ved [[Trondhjems Tekniske Læreanstalt]] og fullførte arkitekt- og ingeniørstudiene ved høgskoler i byer som Berlin og [[Technische Hochschule Dresden|Dresden]]. Se liste over studenter i Berlin nedafor. | ||
Charlottenburg ble i 1920 utskilt fra [[Brandenburg]] og innlemmet I den nye provinsen [[Berlin]] sammen med andre områder rundt denne. | |||
== Nordmenn med utdanning fra Technische Hochschule Berlin == | == Nordmenn med utdanning fra Technische Hochschule Berlin == | ||
Linje 13: | Linje 15: | ||
! Studieretning | ! Studieretning | ||
! Yrkeskarriere | ! Yrkeskarriere | ||
|- | |||
|[[Henning Astrup (1864–1896)|Henning Astrup]] (1864–1896) | |||
|1886-1888 | |||
|Arkitekturfag | |||
|Arkitekt i Kristiania, sammen med blant annet [[Henrik Nissen]] og broren [[Thorvald Astrup]]. | |||
|- | |- | ||
|[[Thorvald Astrup]] (1876-1940) | |[[Thorvald Astrup]] (1876-1940) | ||
Linje 18: | Linje 25: | ||
|Arkitekturfag | |Arkitekturfag | ||
|Tegnet en rekke kraftstasjoner og industribygg, bl.a. tungvannsfabrikken på Vemork, men også bygg som ''Soria Moria kino'' i Oslo | |Tegnet en rekke kraftstasjoner og industribygg, bl.a. tungvannsfabrikken på Vemork, men også bygg som ''Soria Moria kino'' i Oslo | ||
|- | |||
|[[Axel Aubert (1873–1943)|Axel Aubert]] (1873–1943) | |||
|1894-95 | |||
|Ingeniørfag | |||
|Industrileder, generaldirektør for [[Norsk Hydro]] 1926-41. | |||
|- | |- | ||
|[[Halfdan Berle]] (1861–1929) | |[[Halfdan Berle]] (1861–1929) | ||
Linje 206: | Linje 218: | ||
[[Kategori:Tyskland]] | [[Kategori:Tyskland]] | ||
[[Kategori:Brandenburg]] | |||
[[Kategori:Berlin]] | [[Kategori:Berlin]] | ||
[[Kategori:Utdanning i utlandet]] | [[Kategori:Utdanning i utlandet]] |
Nåværende revisjon fra 26. nov. 2023 kl. 17:21
Die Technische Hochschule Berlin i Charlottenburg, tidligere Königliche Technische Hochschule Charlottenburg var en av de første tekniske høgskolene i Tyskland. Skolen ble grunnlagt i 1879, da forgjengerne Berliner Bauakademie og Berliner Gewerbeinstitut ble slått sammen. Høgskolens monumentale hovedbygning, oppført i 1884, lå i gata som nå kalles Straße des 17. Juni. I 1945 ble skolen stengt, men gjenåpna året etter som Technische Universität Berlin.
Rundt forrige århundreskifte, før Norge hadde noen egen teknisk høgskole, var det mange norske studenter i Tyskland. En god del av disse hadde fått grunnutdanninga si ved Trondhjems Tekniske Læreanstalt og fullførte arkitekt- og ingeniørstudiene ved høgskoler i byer som Berlin og Dresden. Se liste over studenter i Berlin nedafor.
Charlottenburg ble i 1920 utskilt fra Brandenburg og innlemmet I den nye provinsen Berlin sammen med andre områder rundt denne.
Nordmenn med utdanning fra Technische Hochschule Berlin
Navn | Tidsrom | Studieretning | Yrkeskarriere |
---|---|---|---|
Henning Astrup (1864–1896) | 1886-1888 | Arkitekturfag | Arkitekt i Kristiania, sammen med blant annet Henrik Nissen og broren Thorvald Astrup. |
Thorvald Astrup (1876-1940) | 1896-98 | Arkitekturfag | Tegnet en rekke kraftstasjoner og industribygg, bl.a. tungvannsfabrikken på Vemork, men også bygg som Soria Moria kino i Oslo |
Axel Aubert (1873–1943) | 1894-95 | Ingeniørfag | Industrileder, generaldirektør for Norsk Hydro 1926-41. |
Halfdan Berle (1861–1929) | 1886–1890 | Arkitekturfag | Arkitekt med praksis i Kristiania. |
Henry Bucher (1864–1944) | 1882–1885 | Arkitekturfag | Arkitekt med praksis i Kristiania/Oslo. |
Henrik Bull (1864-1953) | 1884-87 | Arkitekturfag | Arkitekt som tegna flere «signalbygg» i Oslo, bl.a. Nationaltheatret og Historisk museum. |
Johan Koren Christie (1909–1995) | 1932-1935 | Ingeniørfag | Teknisk sjef for Hærens flyvåpen i 1940. Generalmajor og sjef for Luftforsvarets Forsyningskommando fra 1963 til 1974. |
Alfred Christian Dahl (1857-1940) | 1885-1888 | Arkitekturfag | Arkitekt med praksis i Kristiania og Ålesund (1904-1906). Også en rekke kirker, samt bygninger i Christiania Tivoli og i Larvik. |
Henry Edward Diesen (1882-1953) | 1912-13 | Hospitant, ingeniørfag (elektroteknikk og forbrenningsmaskiner) | Offiser, kommanderende admiral 1938-41 |
Hans Fleischer Dons | 1907-08 | Hospitant, ingeniørfag | Sjøoffiser, flyger |
Arne Eide (1881–1957) | 1903 (eksamen) | Arkitekturfag | Arkitekt med praksis sammen med Chr. Morgenstierne i Kristiania/Oslo. |
Sam Eyde (1866-1940) | 1886-1891 | Ingeniørfag (bygningsingeniør) | Industrigründer, medgrunnlegger av Norsk Hydro i 1905. |
Christian Fürst (1860-1910) | 1879-1882 | Arkitekt | Arkitekt med praksis i Kristiania. Tegnet bl.a. Tostrupgården, Bastøy skolehjem, Sagene kirke og deltok i gjenoppbyggingen av Ålesund |
Hans Backer Fürst (1877–1945) | 1899-1902 | Arkitekt | Bror av Christian Fürst, praksis med ham fra 1902 og alene fra 1910. |
Bredo Greve (1879–1931) | 1891-93 | Arkitekt | Tegnet bl.a. NTH og Kunstindustrimuseet. |
Haakon Hauan (1871-1961) | 1892 (ca.) | Ingeniørfag (kjemi) | Viktig for handelen med petroleumsprodukter og oppbygginga av en raffineringsindustri i Norge. Industriforsyningsminister 1918-20. |
Birger Fjeld Halvorsen (1877-1942) | 1898-1902 | Ingeniørfag (kjemi) | Professor ved NTH, senere avdelingsdirektør i Norsk Hydro. |
Gunnar Hansen Horn (1894–1946) | 1928 | Bergingeniørfag | Bergingeniør, geolog, ved Norges Svalbard- og Ishavsundersøkelser. |
Heinrich Jürgensen (1871–1953) | 1892–1892 | Arkitekturfag | Arkitekt i Kristiania/Oslo |
Adalbert Kielland (1879-1956) | 1899-1903 | Arkitekturfag | Arbeidde først i Sør-Amerika og var deretter bygningsinspektør i NSB til 1918. Fra 1928 var han bygningssjef i Oslo. |
Jens Zetlitz Monrad Kielland (1866-1926) | 1887-1890 | Arkitekturfag | Arkitektpraksis i Bergen, Ålesund og Krstiania/Oslo. Professor ved NTH 1912-1918 |
Michael Marius Langballe (1873-1959) | 1893-94 | Ingeniørfag | Studerte også ved landbrukshøgskole i Berlin. Lærer, senere professor, ved Norges landbrukshøgskole |
Kristofer Lange (1886-1977) | 1909-12 (ca.) | Arkitekturfag | En av Norges ledende reguleringsarkitekter. |
Ferdinand Linthoe (1873-1938) | 1890-92 (ca.) | Arkitekturfag | Privatpraktiserende arkitekt i Kristiania. Slottsforvalter i årene 1921–1938 |
Peter Munch Meinich (1869-1932) | 1891 (eksamen) | Ingeniørfag | Direktør i norske Siemens, ordfører (H) i Kristiania 1915-16. |
Johan Storm Munch (1862–1947) | 1886 (eksamen) | Arkitekturfag | Arkitekt i Kristiania, Aker kommunes første bygningsinspektør/-sjef 1900-1932 |
Christian Morgenstierne (1880–1967) | 1898 (ca.) | Arkitekturfag | Arkitekt, praksis sammen med Arne Eide i Oslo. |
Harald Antonius Mørk (1873–1942) | 1892-96 | Ingeniørfag | Direktør for Ekebergbanen fra 1917. |
Victor Nordan (1862-1933) | 1886–87 | Arkitekturfag | Arkitekt, særlig kjent for sykehusbygninger |
Bjarne Nissen (1869-1950) | Begynnelsen av 1890-tallet | Ingeniørfag (kjemiingeniør) | Mangeårig bryggerimester ved Frydenlunds bryggeri |
Einar Nissen (1868-1957) | 1890 (ca.) | Jernbaneingeniør, ansatt i NSB. | |
Jonas Severin Rasmussen (1850-1905) | 1888 | Studieopphold ved det elektrotekniske laboratoriet | Telegrafdirektør 1892-1905 |
Christian Jeremiassen Reim (1873–1958) | 1898 | Ingeniørfag | Overtok og drev Porsgrunds mek. Værksted fra 1899 til sin død. |
Hagbarth Schytte-Berg (1860–1944) | 1889–1890 | Kirkearkitektur | Betydelig produksjon i Trondheim, Kristiania, Ålesund og Skien. |
Holger Sinding-Larsen (1869-1938) | 1892-93 | Arkitekturfag | Arkitekt ved Strømmen Trævarefabrik, bygningsinspektør ved Universitetet i Oslo 1907-24, utførende arkitekt for restaureringene på Akershus slott og festning 1905-22. |
Ole Eriksen Stein (1867–1950) | 1891-92 | Arkitekturfag | Arkitekt med praksis i Oslo. |
Ole Sverre (1865-1952) | 1888-90 | Arkitekturfag | Virket som arkitekt i over 60 år, sto bak en rekke kvalitetsbygg, som bygninger til Landbrukshøgskolen i Ås og magasinet Steen & Strøm i Oslo, og han var fast arkitekt for Freia. Han tegnet en rekke av fabrikkens bygg på Rodeløkka, herunder Freiasalen. |
Fin Wollebæk (1873-1965) | 1894-95 | Arkitekturfag | Grunnutdannelse fra Trondhjems Tekniske Læreanstalt. Privatpraktiserende arkitekt i Kristiania fra 1905, også i samarbeid med andre arkitekter |
Ludwig Zapffe (1868-1908) | 1892-93 | Arkitekturfag | Grunnutdannelse fra Baugewerbeschule, Eckernförde 1888, hospitant ved høyskolen i Berlin 1892-1893. Arkitekt i Kristiania fra 1894. |