lokalhistoriewiki.no:Hovedside

Fra lokalhistoriewiki.no
Revisjon per 10. jan. 2019 kl. 12:01 av Cnyborg (Samtale | bidrag)
Hopp til navigering Hopp til søk
 

Månedens lokalhistoriske verk

I forbindelse med Bokåret 2019, setter Lokalhistoriewiki søkelys på den rike norske lokalhistoriske litteraturen. Gjennom «Månedens lokalhistoriske verk» framhever vi bygde-, by- og regionalhistorier som har blitt stående for ettertiden som særlig nyskapende. Vi fokuserer også på forfatterne bak verket og generelle utviklingstrekk i norsk lokalhistorie.

Trondheim bys historie med undertittelen «Fra Søgaden til Strandgaden» er tredje bind av det store verket om Trondheims historie redigert av professor Johan Schreiner. Bindet er skrevet av professor Knut Mykland. Boka var det første bindet som ble utgitt av fire bind som utkom i kommisjon hos F. Bruns Bokhandels Forlag mellom 1955 og 1958, og som til sammen omfattet tidsrommet fra ca. år 1000 til 1914; i 1973 utkom også et supplementsbind som dekker tida fra 1914 til 1964.

Knut Mykland var ung stipendiat ved Historisk Institutt, Universitetet i Oslo, da han skrev boka og et fellestrekk ved verkets fire forfattere – Grethe Authén Blom (f. 1922), Bjørn Sogner (f.1930), Rolf Danielsen (f.1922) og Knut Mykland (f. 1920) – var at de alle var relativt unge og utdannet etter annen verdenskrig. De tilhørte den generasjonen av norske historikere som Knut Kjeldstadli har kalt «etterkrigsempiristene». Som en reaksjon mot ideologiseringen av historia, som hadde kjennetegnet krigstida, markerte denne historikergenerasjonen seg ved å legge avgjørende vekt på å etablere historiske fakta og formidle fortida gjennom tekster som la vekt på empiriske data og nærhet til kildene. Knut Myklands bind av trondheimshistoria svarer likevel ikke helt til denne karakteristikken. Riktignok var framstillingen kildenær, ja – for kildenær, mente enkelte anmeldere. Men for øvrig var ikke teksten preget av et empiristisk hovedgrep, men snarere et syntetiserende grep – en overordnet teoretisk tanke – som Mykland gjennomførte med stor konsekvens i bokteksten. Dette grepet skilte Mykland fra hans generasjonsfeller. Og i enda sterkere grad skilte Mykland seg fra sine samtidige i kraft av de tydelige litterære formene som han bevisst anvendte i framstillingen av stedet Trondheim, og som historikeren Erling Sandmo har sammenlignet med Alexander Kiellands skrivekunst.

Karikaturtegning med overskrift "De to Telefonkompagniers lykkelige Sammensmeltning".
Foto: Ukjent kunstner, Vikingen, 1885.

Månedens dugnad

Da konsul Joakim Anderssen i 1876 ringte sin sønn på privat linje mellom hjemmet og firmaet i Ålesund, var det få som trodde telefonen skulle bli allemannseie. Tvert i mot var det stor skepsis til det mange oppfattet som et nesten overnaturlig leketøy som ikke helt var til å stole på. Selv Telegrafvæsenet manglet tro på oppfinnelsen, og i motsetning til telegrafen, ble telefonnettet i stor grad bygd ut i privat regi gjennom telefonselskaper og -foreninger som igjen organiserte de mange telefonsentralene.

Vi har allerede noen artikler i wikien om de lange linjene, blant annet fra Samkult-prosjektet, men vi ønsker oss flere om de lokale variasjonene og ikke minst om de ulike gruppene av teleansatte. Telegrafstasjonene og telefonsentralene ble tidlig kvinnearbeidsplasser, og fram til 1904 måtte telegrafistinnene og telefonistinnene være ugifte. Et søk på den siste stillingskategorien i Digitalarkivet gir 2921 treff, av dem 58 menn. Også mange av bestyrerne var kvinner. Artikler om andre yrkesgrupper er selvsagt også velkomne, fra telerallerne til ingeniørerene. Vi er dessuten interessert i rekruttering og utdanning, og ellers i alt du måtte ønske å bidra med til telehistorien!

Les mer


Se også på Lokalhistoriewiki

Ukas bildespørsmål

Hver uke velger vi ut et bilde på Lokalhistoriewiki som vi trenger mer opplysninger om. Som bruker på wikien kan du selv gå inn og tilføye opplysninger på bildesiden – der du også kan finne de opplysningene vi har allerede – eller du kan skrive på bildets diskusjonsside. Her er vi ikke bare ute etter fasitsvar – alle hint er velkomne så vi kan sirkle oss inn mot svaret.

På veggen heng eit portrett av diktaren Olav Aukrust frå Lom, og truleg også eit av far hans, men kvar ligg denne stova?
Foto: Ukjent / Nasjonalbiblioteket (1939-1949)


Smakebiter fra artiklene

Kunngjøring om avsettelse av lærere og innsetting av NS-vennlige erstatninger i Adresseavisen 8. oktober 1942. Som man kan se ble også andre yrkesgrupper ramma på samme måte.
Lærerstriden i 1942 var en kamp mot nazifisering i skolen under andre verdenskrig. Den brøt ut for fullt våren 1942, etter at det lenge hadde ulmet. Mange lærere ble internert og sendt til tvangsarbeid. Striden er kjent internasjonalt som et vellykket eksempel på ikkevoldelig motstandskamp. Sommeren 1941 aksjonerte Josef Terboven mot fagorganisasjonene i skoleverket. Dette førte til at de fleste lærerne meldte seg ut, og i stedet opprettet illegale kontaktnett. Den 5. februar 1942 kom to nye lover, om Lærersambandet og Nasjonal ungdomstjeneste. Begge var til stor bekymring for lærerne, spesielt ungdomstjenesten som ville tvunget lærerne til å oppdra elevene som nazister. Lærersambandet var en fagorganisasjon for lærere som var underlagt Nasjonal Samling (NS). Allerede høsten 1941 var det klart for mange at det gikk mot en større strid om skolen, etter Terbovens aksjon. Den første man kjenner til som formulerte et grunnlag for lærerfronten var lektor Einar Høigård ved Oslo katedralskole.   Les mer …

Olsen Nauen klokkestøperi ble etablert 1844 ved Nauen gård i Sem i dagens Tønsberg kommune, og eksisterer fortsatt på samme sted.
Foto: Stig Rune Pedersen (2012)

Olsen Nauen klokkestøperi er en metallbedrift ved Nauen gård i Sem i Tønsberg kommune, mest kjent for sin produksjon av kirkeklokker og klokkespill.

Bedriften ble etablert i 1844 av smeden Ole Olsen, født 1802 i HoleRingerike, død 1889. I 1827 tok Olsen borgerskap i Tønsberg som smedmester og kobberslager, og i 1840 kjøpte han småbruket Nauen hvor han etablerte bedriften. Fra starten i 1844 leverte han blant annet kubjeller og dirkefrie låser. I 1846 fikk han sine første bestillinger på kirkeklokker, til Mo kirke i Telemark og Borre kirke i Vestfold. Han leverte også tidlig klokker til Svend Foyns hvalfangerskuter.   Les mer …

Thorleif Schjelderup fotografert under en konkurranse i Holmenkollen i 1953.
Foto: Dagbladet/Norsk Folkemuseum
Thorleif Schjelderup (født 20. januar 1920 i Kristiania, død 28. mai 2006) var jurist, skihopper, forfatter og naturfotograf. Han var en kjent skihopper i samtiden, og oppnådde en OL-bronse i 1948, senere var han trener og idrettsleder. Schjelderup var også blant pionerene innen natur- og miljøvern, og han var en kjent foredragsholder. Thorleif Schjelderup tok examen artium på Ris skole i Aker i 1938 og ble cand.jur. ved Universitetet i Oslo i 1948. Samtidig var han en av landets beste skihoppere. Han hadde vokst opp på Vettakollen i Aker, og ble tidlig medlem av IL Heming. Under de olympiske vinterleker i St. Moritz i 1948 tok Norge tredobbel seier i hopp, og Schjelderup fikk bronsemedaljen bak Petter Hugsted og Birger Ruud.   Les mer …

Ukas artikkel

Harstadutstillingen 1911 ble åpnet av stiftsamtmand Boye Strøm på Hamnneset i Harstad den 8. juli 1911.
Harstadutstillingen 1911 ble avviklet på Hamnneset i Harstad fra 8. til 24. juli 1911. Det begynte med en ide om en landbruks- og fiskeriutstilling og endte opp med det største Nord-Norge hadde sett til da..

Under Tromsø amts landhusholdningsselskaps årsmøte i 1909 foreslo ordføreren i Trondenes, høyesterettsadvokat Karl Andreas Hanssen, «at kunne faa avholdt i eller ved Harstad en husdyr, landbruks og husflidsutstilling for amtet – og muligens i forbindelse med denne, fiskeriutstilling». Det ble enighet om å avholde utstillingen sommeren 1911. Utstillingsområdet ble lagt til Hamnneset, ettersom det hadde nærhet både til havna og Harstad sentrum. Publikumstilstrømningen ble så stor at vi knapt tror det var mulig: 50.000 gjestet utstillingen på det lille strandstedet med knapt 200 hus og ca. 2000 innbyggere. Det som i utgangspunktet skulle være en fylkesutstilling utviklet seg til å bli et arrangement som kom til å fremme interessen for Nord-Norge. At valget falt på Harstad var naturlig: Harstad ligger midt i landsdelen, var senter for landsdelens landbruk så-vel som fiske. Presse og publikum fra det ganske land invaderte Norges yngste by. Hurtigruta brakte mange besøkende til Harstads «naturskjønne omgivelser» som gjorde stedet til «et af de vakreste steder». Like turistvennlig var det dog ikke: «Fotografiapparater maa ikke medbringes paa udstillingspladsen», skrev arrangørene i programmet, som var ei bok på 280 sider. Det ble laget film som ble vist både i Kristiania og Harstad. Og utstillinga ga overskudd, 3500 kroner av statsbidraget ble tilbakeført statskassen!Les mer...

Ukas bilde

Campingtur Haugesund 1972.JPG
campingtur ved Haugesund i 1972. Bilen er en Ford Cortina.
Foto: familiebilde avfotografert av Stig Rune Pedersen.


Om lokalhistoriewiki.no

Lokalhistoriewiki er en fag- og forskningswiki som drives av Norsk lokalhistorisk institutt (NLI) ved Nasjonalbiblioteket. Wikien har rundt 1 million besøk i året, og vi ønsker både at leserne skal møte et best mulig produkt og at wikien skal fungere som et laboratorium. Her skal aktive brukere med et mangfold av bakgrunner få eksperimentere og prøve seg fram. Det skal også være lov å feile uten å bli hengt for det. Vi mener at alle har noe å lære av alle. Om vi er fagfolk på et område, er vi amatører på andre.

Wikien har akkurat nå 54 342 artikler og 174 411 bilder. Om du vil bidra med å skrive, redigere eller laste opp bilder, er det bare å registrere seg som bruker! Hvis du trenger starthjelp, kan du ta en titt på Nybegynnerbrosjyren eller hjelpesidene. Ta gjerne kontakt med Norsk lokalhistorisk institutt. Du finner oss i Siste endringer og via ansattsidene våre!

Les mer...