Alfsplassen under Søndre Tråstad (Kongsvinger gnr. 52)
| Alfsplassen | |
|---|---|
| |
| Kart som viser Alfsplassens beliggenhet. Kongsvinger festning i nord-østre hjørne og Vinger kirke sørøst for plassen. Kartverkets historiske arkiv (1791). | |
| Alt. navn: | Alvspladsen |
| Først nevnt: | 1770 |
| Sokn: | Vinger |
| Fylke: | Innlandet (Hedmark) |
| Kommune: | Kongsvinger |
| Bnr: | Umatrikulert under gnr. 52 |
| Type: | Nedlagt husmannsplass |
Alfsplassen er en og senere to nedlagte husmannsplasser under Søndre Tråstad i tidligere Vinger kommune. Husmann her i 1770 var Jon Alfsen og det er nok han som har gitt navn til plassen.
Det hersket på den tiden uenighet om plassen var ryddet på Søndre Tråstads eller på Nordre Tråstads grunn som tilhørte Kongen, og dermed om hvem som hadde rett til å si opp Jon Alfsen som bruker av plassen. Floken ble løst etter befaringer og åstedsgranskninger. Det viste seg at det i 1752 hadde skjedd et makekifte av grunn mellom kommandanten på Kongsvinger festning Magnus von Hock og Arne Skjeftstad på Søndre Tråstad. Etter Jon Alfsens død i 1776 ble saken løst til fordel for Skjefstad. Oppsigelsen ble dermed kjent gyldig, og enken og sønnen etter Jon Alfsen måtte flytte derfra.
Det er usikkert når Alfsplassen ble delt i to, men det var trolig etter 1791 (se kartet) at den vestre delen kom inn under den parten av garden som Torkild Arntz Traastad overtok, mens den andre delen fortsatt tilhørte hovedbølet. På denne satt i 1801 den 32 år gamle enken Inger Marie Herseter født Bay som gjestgiverske og "Husmand med Jord".
Vestre Alfsplassen
Dette var den plassen Torkild Arntz Traastad rådde over. I 1793 forpaktet han bort plassen til Torkild Jørgen Gislesen som var halvbror av Gudmund Torkildsen Traastad og halvonkel til eieren Torkild Arntz Traastad. Torkild Jørgen Gislesen var ugift, men han hadde sin søster Else Marie og hennes 21 år yngre ektemann Anders Olsen boende hos seg på plassen.
Torkild Arntz Traastad hadde lånt penger av halvonkelen sin, og for dette fikk Gislesen pant i plassen. Det ble til at han tok over pantet, og da han i 1804 flyttet fra Vinger overdro Torkild Jørgen Gislesen formelt Alfsplassen til svogeren Anders Olsen.
Senere eiere av Alfplassen var høker i Vinger leir, Peder Pedersen Thors, fra omkring 1837 og fra 1880 kaptein Albert Jacobsen på Langeland. Ingen av de siste eierne bodde noen gang på plassen, men det var alltid innerster her som holdt til i det lille to-roms våningshuset, oftest en familie i hvert rom.
I 1891 solgte Jacobsen plassen til lensmann P. Sandberg som solgte den videre i 1904 til sin etterfølger lensmann K. Romsaas. Siden ble garver K. J. Haug eier av løkka, og han solgte den i 1919 til Anton M. Skyrud. Han satt opp ny hovedbygning, senere også en snekkerskole hvor han selv var lærer.
Det er siden utparsellert og solgt mange byggetomter av løkka, som en gang kunne ha vært på omkring 25 dekar.
Østre Alfsplassen med Winsnesløkka
Denne plassen solgte Halvor Schøyen i 1823 til sin svigersønn Nils Pedersen Sæthern. Han hadde bodd i Leiren da han ble gift, men flyttet siden til Christiania hvor han ble universitetspedell. Plassen ble ved salget skyldsatt for 1½ kalveskinn. Nils Sæthern eide også Skanseløkka, men solgte den til Knut Hansen (Heber) som fra før eide Rammsløkka og Korperudløkka, og alt ble tatt over av Hans Andreas Hansen.
Hans Hansen døde tidlig, og enken Marthe Elisabeth Norby ble gift med cand.jur. Sigvard Irgens Rynning. Han hadde i 1857 fått kjøpt en part av Alfsplassen, og dette slo han sammen med det hans kone eide etter sin første mann, og en part han hadde kjøpt av Søndre Tråstad og bygde Rolighed. Herfra ble prestegården Rolighed skyldsatt i 1912.
Det som var igjen av det opprinnelige Rolighed, Rammsløkka, kom Mentz Grønnerud i besittelse av, og ved testamente gikk det sammen med hans øvrige eiendommer i 1933 over til Karl Gustavsen Grønnerud.
Rolighed var en betydelig eiendom, og ved folketellingen 1875 da distriktslege Hans Lemmich Juell var eier, hadde garden 2 hester, 8 kyr og 1 gris. De hadde sådd ¼ tønne rug, ½ tønne bygg, 7 tønner havre, vel 7 kg grasfrø og satt 10 tønner poteter.
Av det han hadde igjen av den gamle Alfsplassen, solgte pedell Sæthern i 1861 til Hedemarkens amt, tomt til Hjelpefengslet, som siden har gått over til Staten. I 1867 solgte arvinger resten, og korpslege Joachim Fredrik Winsnes ble eier av dette. Det er etter han denne delen ble hetende Winsnesløkka.
I 1901 kjøpte Kongsvinger kommune selve Winsnesløkka, der blant annet den tidligere idrettsplassen ble anlagt av Kongsvinger Idrettsforening, nåværende Kongsvinger Idrettslag (KIL). På slutten av 1950-tallet oppførte Kongsvinger og Omegn Boligbyggelag AL (KOBBL) boligblokker på Winsnesløkka.
De oppgitte koordinatene viser til Vestre Alfsplassen.
Se også
- Vestre Alfsplassen på dagens kart fra Kartverket: Norgeskart
- Andre husmannsplasser i Kongsvinger kommune
Kilder og litteratur
- Lillevold, Eyvind: Vinger bygdebok (2), side 395. Utg. [Bygdebokkomitéen]. 1975. Digital versjon på Nettbiblioteket
- Inger Maria Hersetter, Traastad Syndre i folketelling 1801 for Vinger prestegjeld fra Digitalarkivet
- John Bredesen, Alfspladsen, s. Traastad. (Gaardens Eier er H. Olsen.) i folketelling 1865 for Vinger prestegjeld fra Digitalarkivet
- Alfspladsen, en Løkke, s. Traastad, Ubeboet. Eies af P. Sæthren. i folketelling 1865 for Vinger prestegjeld fra Digitalarkivet
- Rolighed i folketelling 1875 for Vinger prestegjeld fra Digitalarkivet