Forside:1400-tallet

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Om 1400-tallet
I Norges historie preges 1400-tallet fortsatt av pestkatastrofen i det 14. århundre. Den politiske makten lå i København, mens Trondheim fortsatt var et viktig religiøst maktsentrum. Jordbruket tok seg opp igjen etterhvert som befolkningen økte og ødegårder ble ryddet, men det skulle ta lenger tid før man nådde folketallet Norge hadde hatt før pesten.   Les mer ...
 
Smakebiter fra artikler
Unionsbrevet fra 1397: «Först at nw scule thisse thry riken hafue thenne koning, som ær koning Eric i hans lifdaghæ, oc siden evinnelicæ thisse thry riken en koning hafue oc ey flere ouer alle thry riken, suo at riken aldre at scilias meer, om Gudh wil»
Kalmarunionen var et tronfellesskap (13. eller 20. juli 1397-1523) som forente de tre kongedømmene, Danmark, Norge (herunder Island og Grønland) og Sverige (med Finland) under en felles kongemakt. Periodens styreform var riksrådskonstitusjonalistisk, det vil si at det ved hvert tronskifte ble utformet en ny grunnlov (kalt håndfestning), som regulerte maktforholdet mellom hvert lands høyadel, representert ved riksrådene, og den fellesnordiske kongemakten. Den svenske adels misnøye med den danske dominansen førte til at Sverige trakk seg ut av unionen, mens Norge forble i union med Danmark. Etter kong Christian IIs forsøk på å utrydde Sveriges høyadel i Stockholms blodbad i 1520, ble Gustav Vasa valgt til svensk konge, noe som innebar Kalmarunionens reelle avskaffelse. Oldenborg- og Vasa-dynastiene fastholdt imidlertid sine krav på alle de nordiske tronene, noe ble brukt som begrunnelse for krigene mellom disse rikene i århundrene etter.   Les mer …

Bøndene betaler skatt til jordeieren. Samtidig tysk tresnitt.
Opprøret i 1436 var en av flere reisninger i Norge mot skatter og overgrep fra utenlandske fogder innsatt av unionskongen Erik av Pommern (13891442). Det ble ledet av adelsmannen Amund Sigurdsson Bolt fra Våler i Borgarsyssel og bestod hovedsakelig av storbønder fra Borgarsyssel og Romerike med nære bånd til både adel og odel. Sigurdsson og hans menn ble imidlertid møtt med motvilje hos det norske riksrådet og da det kom til væpnet konfrontasjon grep stormennene fra Akershus og Oslo inn med makt. Opprørerne ble tvunget til å overgi seg og gå med på et forlik der riksrådet dikterte vilkårene.   Les mer …

Aslak Harniktsson Bolt (født ca. 1380, død 1450) var erkebiskop av Nidaros fra 1428 til sin død. I 1407 ble han valgt til biskop av Oslo av domkapittelet. Allerede samme år ble han flyttet til Bjørgvin, hvor han var biskop inntil han ble valgt som erkebiskop. Flyttingen skjedde etter påtrykk fra dronning Margrete. Paven hadde reservert utnevnelsen av Oslo-biskop for seg selv, og slik sett var det enkelt å overprøve domkapittelet. Hans virke som erkebiskop og politiker er godt kjent gjennom en rekke diplomer. Erkebiskop Aslak så på det som en viktig oppgave å få kontroll over kirkens økonomi, som fortsatt var i uorden etter Svartedauden. I 1432 fikk han framstilt Aslak Bolts jordebok. Den nevner mer enn 3000 gårder og steder, og er således en svært viktig kilde til kunnskap om økonomi, eiendomsforhold og gårds- og stedsnavn på 1400-tallet. For å styrke økonomien gjeninnførte han flere gamle avgifter som hadde falt bort. I 1432 brant Nidarosdomen, og Aslak måtte organisere gjenreisningen. Han holdt provinskonsiler i 1435 i Bergen og i 1436 i Oslo. Også her sto økonomiske spørsmål på dagsorden, men man tok også opp andre spørsmål. Særlig viktig var fastlegging av straffereaksjoner for ulike brudd på moralske normer, som det å holde seg med en frille.   Les mer …

Truid Gregersen Ulfstand (født 1487, død 16. november 1545) var en dansk adelsmann som var aktiv i Norge i tiden da landet kom i union med Danmark på 1500-tallet. Han arvet godset Torup i Skåne av sin far. Omkring 1520 giftet han seg med Ide Brock, og paret fikk syv barn hvorav fire sønner. I 1522 fikk han Varberg slott i len. Da Frederik I kom på tronen i 1523 ble Ulfstand tatt opp i Riksrådet, og ved kroningen i 1524 ble han slått til ridder.   Les mer …

Fredrik I
Frederik I (født 7. oktober 1471, død 10. april 1533) var konge av Danmark og Norge fra 1523 til din død. Han ble den siste dansk-norske kongen som styrte landene i en personalunion, da hans etterfølger gjorde Norge til et dansk lydrike i 1537.

Christian Is enke Dorothea av Brandenburg fikk i 1490 delt hertugdømmet Holstein mellom sønnene Hans og Frederik. Sistnevnte, som fikk velge først, tok den gottorpske delen. Det forelå en gammel avtale om at hertugdømmet ikke skulle deles, og de måtte derfor formelt sett styre områdene sammen. I realiteten styrte de hver for seg, og Frederik hadde en framgangsrik tid.

I 1523 var kong Christian IIs posisjon svak, og Frederik, som var kongens onkel, inngikk en allianse med en del danske adelige. 8. mars 1523 erklærte han krig mot Christian II. Bare atten dager senere ble Frederik hyllet som konge i Viborg, og 13. april forlot Christian II Danmark. Frederik underskrev sin håndfestning, og ble hyllet som konge over Danmark og Norge.   Les mer …

Margrete Valdemarsdatter (født 1353, død 28. oktober 1412) var først dronninggemalinne (13631380) og siden regjerende dronning av Norge (1388–1412), og regjerende dronning av Danmark (1375–1412) og Sverige (1389–1412).Margrete var datter av Valdemar IV av Danmark, også kjent som Valdemar Atterdag. Bare ti år gammel, i 1363, ble hun gift med den 23 år gamle Håkon VI Magnusson av Norge. Dette var et politisk motivert ekteskap, som skulle forsegle en skjør fredsavtale mellom Danmark og Norge. Under bryllupet lå hennes bror Christoffer, Valdemars eneste sønn, dødelig såret i et siderom til kirken etter å ha deltatt i slaget ved Øresund. Han døde under bryllupet. Margrete hadde en eldre søster, Ingeborg, som døde i 1370. En annen søster, som også het Margrete, døde i 1350.   Les mer …
 
Eksterne ressurser
Forside:1400-tallet/Eksterne ressurser
 
Kategorier for 1400-tallet
 
Andre artikler