Forside:Andre verdenskrig

(Omdirigert fra «Forside:2. verdenskrig»)
Om Andre verdenskrig
Tyske soldater på Karl Johans gate i april 1940.
Foto: Ukjent / Arbark

Andre verdenskrig, fra et norsk ståsted også kjent som okkupasjonen 1940–1945 var historiens mest omfattende konflikt. Den startet i likhet med første verdenskrig som en europeisk konflikt, men spredde seg raskt til andre deler av verden. De to hovedgrupperingene i krigen var aksemaktene Tyskland, Italia og Japan og de allierte, som omfattet Storbritannia, Frankrike, Canada, USA, Sovjetunionen, Kina og en rekke andre land.

Da det brøt ut krig på kontinentet i september 1939 forholdt Norge seg nøytralt, men som i første verdenskrig var det klart at landet hadde klare sympatier til de allierte. Nøytraliteten ble brutt ved angrepet på Norge 1940, da Tyskland uten forutgående krigserklæring gikk til angrep på en rekke norske byer den 9. april 1940. I løpet av to måneder måtte de norske styrkene kapitulere, men konge og regjering hadde innen det kommet seg i sikkerhet i England.

En fem år lang okkupasjon fulgte. I denne perioden hadde Nasjonal Samling ledet av Vidkun Quisling formelt makten i landet, mens den tyske okkupasjonsmakten representerte den reelle makthaver, Tysklands diktator Adolf Hitler.   Les mer ...

 
Smakebiter
I 1983 fikk divisjonen aprobert sitt eget emblem. Det er utformet på grunnlag av et våpenskjold som tilhørte en gren av Bjarkøy-slekten.
6. Divisjon var en høyere militær kommandoenhet for land- og luftforsvaret (Hæren) i Nord-Norge, som historisk er knyttet til Harstad i fredstid og til slaget om Narvik våren 1940 under andre verdenskrig. Kommandoen har hatt skiftende navn etter som Forsvaret har blitt omorganisert opp gjennom årene. 6. Divisjon er mest kjent for kampene ved Narvik i 1940, der den i samband med franske, britiske og polske styrker var med på gjenerobringen av Narvik 28. mai 1940 og var nær ved å beseire tyskerne og kaste dem ut av landet. Divisjonen ble grunnlagt i 1897 og nedlagt i 2009.   Les mer …

Foto av Caro Olden fra 1930-tallet.
Foto: Ukjent/Oslo Museum

Caroline (Caro) Amalie Olden (født 16. september 1887 i Jøssund i daværende Åfjord formannskapsdistrikt i dagens Bjugn kommune, død 4. august 1981) var journalist med et langt virke, fra starten i Trondheim i 1908, via Stavanger til Oslo i mellomkrigstiden. Her arbeidet hun blant annet for Arbeiderbladet og Dagbladet. Caro Olsen var også en mye benyttet radiokåsør i NRK.Caro Olden fikk sin første journalistjobb ved Trondhjems Adresseavis i 1908. Etter ti år der arbeidet hun noen måneder som redaksjonssekretær i Ålesunds Avis, for så å gå over til Stavanger Aftenblad. Her var hun til 1923. I sju år etter det var Olden ansatt i Arbeiderbladet i hovedstaden.

Fra 1933 til andre verdenskrig var Caro Olden redaktør i Yrkeskvinnen, samtidig som hun var freelancejournalist. Under krigen ledet hun Kvinners Arbeidshjelp i Oslo.   Les mer …

Av skipet som eksploderte var det ingenting igjen, men vi ser vrakrester og branner – og i forgrunnen kystruteskipet D/S «Rogaland» i ferd med å synke ved kaia.
Foto: Maltry / Bundesarchiv
Eksplosjonen på Vågen i Bergen fant sted i krigsåret 1944, nærmere bestemt på morgenen den 20. april. Det brøt ut brann i et nederlandsk frakteskip, som var rekvirert av tyskerne, med sprengstoff ombord. Da brannen nådde dette, ble det utløst en enorm eksplosjon som raserte store deler av Bergen sentrum og tok minst 154 liv. Nærmest uansett hvordan man måler – tap av menneskeliv, materielle skader, mengden sprengstoff og så videre – er dette den største eksplosjonsulykka i Norge noen gang. Omkring 4800 nordmenn og 83 tyskere ble såra som følge av eksplosjonen. Glass og steinsplinter som kom i stor hastighet, førte til svært mange øyeskader. Bergen hadde to øyeleger, og de innså raskt at de måtte tilkalle assistanse fra Oslo. Det ble oppretta provisoriske lasaretter for å gi førstehjelp til de mange som var skadd. 131 bygninger ble fullstendig ødelagt av eksplosjonen, og 117 ble så rasert at de måtte rives. 45 andre bygninger hadde omfattende skader, men kunne reddes, og hele 3500 bygninger hadde mindre skader.   Les mer …

Nils J. Hunstad mottok mange hederstegn for sitt samfunnsengasjement og sin krigsinnsats både ved fronten og som motstandsmann. Her får han hederstegnet for sitt æresmedlemsskap i Trondenes Skytterlag festet på brystet av formann i skytterlaget Oddmund Danielsen. Anledningen var skytterlagets 100-årsjubileum.
Foto: Harstad Tidende
Nils Jacob Hunstad (født 18. januar 1895 i Harstad, død 24. november 1978) var generalmajor og motstandsmann. Han var også disponent i Harstad Tidende og ordfører i Harstad. Nils J. Hunstad var gift med Valborg (f. Bjørnsen) Hunstad.   Les mer …

Oversyn over Berkneset. I venstre bildekant ser vi Yksnøya
Foto: Arnfinn Kjelland
(2009)
Hærkystbatteriet på Berkneset i Volda vart bygd opp av dei tyske okkupasjonsstyrkane på Berkneset i Volda i løpet av 1942. Batteriet var operativt i desember det året, som ein del av Festung Norwegen. Nemninga er etter den tyske terminologien; det var den tyske hæren, Hærkystregiment 976, som hadde ansvaret for fortet. Dette regimentet hadde i alt 11 slike fort eller batteri på Sunnmøre, og Berkneset hadde nemninga HKB 35/976. Alt sommaren 1940 sendte tyskarane ein styrke på 10 soldatar til Yksnøya utanfor Berkneset der dei først planla utbygginga. Innbyggjarane fekk beskjed om at dei måtte vere budd på å flytte frå øya. Men da tyskarane fann ut at det var dårleg vassforsyning der, vart planane skrinlagde.   Les mer …

Edvard Tallaksen.
Johan Edvard Tallaksen (født 17. august 1918 i Kristiansand, død 29. november 1944) var motstandsmann under andre verdenskrig. Han var fenrik i Kompani Linge og medlem av Oslogjengen. 12. september 1943 ble han sluppet i fallskjerm over Aust-Agder sammen med Birger Rasmussen og Armand Tønnes.   Les mer …
 
Se også


Kategorier for Andre verdenskrig
 
Andre artikler