| Om Høgtider og merkedager
|
 Utsnitt av sommersida på primstav fra Vågå, skåret av Paal Holla i 1689. Disse merkene har gitt opphav til ordet «merkedager». Foto: Anne-Lise Reinsfelt / Norsk Folkemuseum Høgtider og merkedager har i alle tider spilt en viktig rolle for hvordan vi inndeler året. Mange av dem har en religiøs betydning, mens andre er knytta til naturfenomener eller til primærnæringenes behov. I selve ordet «merkedager» ligger det noe tilbakeskuende, for det er en referanse til merkene på primstaven, evighetskalenderen som fantes i de aller fleste hjem.
Felles for svært mange høytider er at de har mange sider ved seg. En dag som har navn etter en katolsk helgenfest kan sammenfalle med en eldre, hedensk høytidsdag, og den kan ha utvikla seg til en verdslig fest. Et eksempel på nettopp dette er jonsok eller St. Hansaften: Her sammenfaller en helgenfest med sommersolverv, og i vår tid er den for de fleste en dag for å markere årets lengste dag med hyggelig lag og St. Hans-bål.
Svært mange merkedager har også en betydning i folketrua, for eksempel ved at det er værtegn knytta til dem. Dette er tradisjoner som har variert i forskjellige deler av landet, og som har hatt stor betydning blant annet for det væravhengige landbruket. Les mer ...
|
|
|
| Smakebiter
|
 Familie samlet til hageselskap foran et hus på Nærsnes 8. august 1908. Huset lå på det som nå er Nærsnestangen 4. Dengang var eiendommen eid av Hjalmar Erksen, senere solgt. Foto: Albert Løkke/Røyken Historielag er ei spørjeliste sendt frå Norsk etnologisk gransking i 2013 med tittel Gjestfrihet. Utsendar var Kari Telste. Les mer …
 Sankt Martin med tiggeren avbildet på alteret i Løgumskloster kirke i Danmark. Foto: Wolfgang Sauber (2008) Mortensmesse, 11. november, er en hovedsakelig katolsk kirkelig høytid til minne om Martin av Tours, en fransk biskop og helgen som ble født i år 316 og døde i år 397. Han skal ifølge legenden bare motvillig ha akseptert å bli biskop av Tours - det fortelles for eksempel at han gjemte seg i en gåseflokk for å slippe unna. Gjessene avslørte ham, og dette skal ifølge folkelig overlevering være opphavet til skikken med «mortensgås», som i dag (2000-tallet) er populær blant annet i Skåne, Danmark, Tyskland og Frankrike.
I norsk sammenheng er minnedagen avmerket på primstaven med (bispe)stav, gås eller gris.Sankt Martin er ikke bare Frankrikes skytshelgen, men også skytshelgen for mange yrkesgrupper (blant annet soldater, kavalerister, hesteskomakere, bøkkere og så videre). I tillegg er han skytshelgen for tiggere, fattige og andre trengende, og det er kanskje derfor Mortensmesse har vært en dag for å dele av sitt overskudd til de som ikke har det så godt. Les mer …
Gunhild Helene Ugland (født 11. februar 1877 på Lille Augland i Froland kommune i Aust-Agder, død 1. august 1940 på Borås Lazarett i Västergötland i Sverige) var utdannet lærerinne, men «hoppet av» og ble sosialistisk agitator. Som så ble hun den første som tok seg fram til gruvebyen Sulitjelma, og implisitt; den første – og eneste sosialistiske agitator som greide å holde foredrag i «Lapplands Helvete». Men hun var også vår første kvinnelige arbeiderdikter. Hun var dessuten den som skrev prologen til kvinnenes første 17. mai-tog, og hun ble styremedlem i det første sosialdemokratiske ungdomsforbundet. Hun holdt innledning, som norsk gjest på en av Skandinavias første sosialdemokratiske kvinnekonferanser – i Sverige. Her ble hun også valgt til konferansens referent. Les mer …
 Illustrasjon fra "De gamle Kalkmalerier i vore Kirker" 1900 av Julius Magnus Petersen. Ballerup Kirke. Her veier Sankt Mikael sjelene. Andre steder avbildes han med sverd, tråkkende på en drage. Mikkelsmesse, også kjent som blant annet Mikeli eller Mekéli, ble feiret i Norge fra middelalderen av den 29. september som minnedag for erkeengelen Mikael. I følge Brynjulf Alver var primstavene denne dagen merket med helgenattributtene lur eller skålvekt.Mikkelsmesse ble avskaffet som kirkelig helligdag under helligdagsreduksjonen i 1770, men ble likevel feiret i mange bygder og områder helt opp til vår tid. I Sør-Norge var det mange steder man slaktet sau denne dagen. Mikkelsmess kom inn i norske kirkebøker igjen fra 1918, og ble i 1999 gjeninnført som valgfri helligdag i den norske kirke.Svært mange steder skulle avlingen være i hus til denne datoen. Fra Gloppen i Nordfjord gir Louise Storm Borchgrevinkfølgende opptegnelser:
Til Mikkelsmesse - 29.september - måtte dei vere ferdige med innhaustinga. Då kom frosten.
Vart det regn Mekjelsmøssdage ein hauste, so skulle dei få ein våtsame hauste hitt året.
Mikkelsmesse var en viktig merkedag for vær og avling, og Alver skriver for eksempel at de over hele Sør-Norge hadde regelen at så mange dager det er rim på marka før Mikkelsmesse, så mange dager skulle det være rim på marka etter Gauksmesse. Joh. Th. Storaker skriver om at man på Hedemarken trodde havfrua kom denne natta om vinden kom fra sør - og liknende tro hadde man også på Nordmøre og i Trøndelag. Havfruenes kyr beitet da folks vinterfôr, eller tilsvarende udyr kunne ta kveget om man lot dyrene gå ute denne natta. Les mer … |
|
|
| Kategorier for Høgtider og merkedager
|
|
|
|
|
| Andre artikler
|
|
|
|
|
|
|
|
.jpg)
