Forside:Høgtider og merkedager

Om Høgtider og merkedager
Utsnitt av sommersida på primstav fra Vågå, skåret av Paal Holla i 1689. Disse merkene har gitt opphav til ordet «merkedager».
Foto: Anne-Lise Reinsfelt / Norsk Folkemuseum

Høgtider og merkedager har i alle tider spilt en viktig rolle for hvordan vi inndeler året. Mange av dem har en religiøs betydning, mens andre er knytta til naturfenomener eller til primærnæringenes behov. I selve ordet «merkedager» ligger det noe tilbakeskuende, for det er en referanse til merkene på primstaven, evighetskalenderen som fantes i de aller fleste hjem.

Felles for svært mange høytider er at de har mange sider ved seg. En dag som har navn etter en katolsk helgenfest kan sammenfalle med en eldre, hedensk høytidsdag, og den kan ha utvikla seg til en verdslig fest. Et eksempel på nettopp dette er jonsok eller St. Hansaften: Her sammenfaller en helgenfest med sommersolverv, og i vår tid er den for de fleste en dag for å markere årets lengste dag med hyggelig lag og St. Hans-bål.

Svært mange merkedager har også en betydning i folketrua, for eksempel ved at det er værtegn knytta til dem. Dette er tradisjoner som har variert i forskjellige deler av landet, og som har hatt stor betydning blant annet for det væravhengige landbruket.   Les mer ...

 
Smakebiter
Bildet er tatt under feiering av Karthikai Vilakku Edu utenfor et hus på Borgen i 2022.
Kaarththikai vilakkeedu (tamilsk: கார்த்திகை விளக்கீடு) er en lysfestival som hovedsakelig feires av hinduistiske tamiler. På Thirukarthikai-dagen lyser de opp hjemmene og templene sine. Dagen sammenfaller med fullmånedagen i måneden Kartika (Kartika Pournami), som tilsvarer midten av november til midten av desember i den gregorianske kalenderen.   Les mer …

Rogneby gård på Østre Toten. Det var flere husmannsplasser tilknyttet gården. Bildet viser gårdens familie i forkant, og sannsynligvis husmannsfamiliene og tjenestefolk i bakgrunnen. Ukjent fotograf, 1867.
NEG 121 Hviledagen er ei spørjeliste sendt frå Norsk etnologisk gransking i 1973 med tittel Hviledagen. Utsendarar var Ann Helene Bolstad Skjelbred og Nils-Arvid Bringéus.   Les mer …

Inngangskoner av Harriet Backer (1892) Motivet er frå Stange kyrkje på Hedemarken.
NEG 49 Kyrkjelege skikkar er ei spørjeliste sendt frå Norsk etnologisk gransking i 1955 med tittel Kyrkjeleg folkelivsgransking - Spørjelista om religiøse truer og tilhøve, kyrkjeleg sed og skikk. Utsendar var Kristofer Sydnes ved Kyrkjesogelaget for Bjørgvin bispedømme. Det vart i 1955 sendt ut ei eiga liste med oppfylgingsspørsmål til denne lista, NEG 49t Kyrkjelege skikkar. Svara til tilleggslista er arkivert under NEG 49 Kyrkjelege skikkar. Det vart også sendt ut ei ny liste i 1957 med ytterlegare spørsmål, NEG 67 Skikk og bruk ved gudstjenesten og ved de kirkelige handlinger.   Les mer …

Heidi Grønnerud feirer sin første jul, på fanget til Solveig Grønnerud i 1964. Paulsberg ved Gjøvik.
Foto: Kai Hansen
(1964)
NEG S51 Juletrepynt er ei spørjeliste sendt frå Norsk etnologisk gransking i 2005 med tittel Juletrepynt. Utsendar var Norsk etnologisk gransking og spørjelista er ein del av arkivserien NEG Særemne.   Les mer …

NEG 37 Høgtidsmat – årsfestar er ei spørjeliste sendt frå Norsk etnologisk gransking i 1953 med tittel Høgtidsmat ved dei gamle årsfestane. Utsendar var Lily Weiser-Aall. Denne spørjelista har samanheng med og utfyller NEG 39 Høgtidsmat – familiefestar frå 1953, NEG 32 Servering av smør frå 1951 og NEG 23 Bordskikk til hverdags frå 1950. I 2009 vart det sendt ut ei ny liste som dokumenterer korleis emnet hadde endra seg deg drøye hundreåret imellom, NEG 228 Store begivenheter - fest og markering.   Les mer …

17. maisteinen på Snåsa.
Foto: Arnt-Erik Selliaas

17. maisteinen på Snåsa er et minnesmerke over Grunnlovsvedtaket den 17. mai 1814, som står på Lyshusberget i Snåsa i Nord-Trøndelag. Den unge studenten og prestesønnen Ole Rynning fra Snåsa var til stede ved avdukingen av Krohgstøtten i Christiania 17. mai 1833, og han lot seg begeistre av Wergeland og av stemningen ellers. Noen måneder seinere var han tilbake på Snåsa. Og han hadde fått en idé.

Ole Rynning var født i RingsakerHedmark 1809 og kom til Snåsa sammen med familien i 1825. Faren, Jens Rynning, var utnevnt til sogneprest på Snåsa, og han var en ekte opplysningsprest. Han var en potetprest i egentlig forstand, for han læret snåsningene å dyrke poteter. Men han var også en lojal tilhenger av Karl Johan, som hadde blitt konge i 1818. Da kongen døde i mars 1844, skrev Rynning i kirkeboka: «Karl Johan er død» − som om han var en del av menigheten. Sønnen Ole hadde en helt annen oppfatning.   Les mer …
 
Kategorier for Høgtider og merkedager
 
Andre artikler