Forside:Sosiale forhold og helse

Om Sosiale forhold og helse Dette er inngangssida til wikiens artikler om sosiale forhold og helse.   Smakebiter Leiv Engelschiøn farmasi averterte i Harstad Tidende 22. november 1939. NEG 186 Alternativ medisin og behandling er ei spørjeliste sendt frå Norsk etnologisk gransking i 2000 med tittel Alternativ medisin og behandling. Utsendarar var Bente Gullveig Alver og Sigrid Smith.   Les mer … To kvinner i arbeidstøy i et vaskeri. Foto: Kanstad-samlingen, Norlandsmuseet NEG 190 Klesvask og skittentøy er ei spørjeliste sendt frå Norsk etnologisk gransking i 2001 med tittel Klesvask og skittentøy. Utsendar var Ingun Grimstad Klepp i prosjektet Fra rent til nyvasket, skitne og rene klær etter 1950, finansiert av Norges Forskningsråd for Statens institutt for forbruksforskning (SIFO).   Les mer … Fabrikkprodusert ovalt vaskevannsfat i stål. Hvitt emaljert. Foto: Jens Smiseth/Røyken historielag NEG 169 Personlig hygiene i eldre tid er ei spørjeliste sendt frå Norsk etnologisk gransking i 1994 med tittel Personlig hygiene i eldre tid. Utsendarar var Anne Moestue og Göran Rosander.   Les mer … Kirkeboka for Domkirken i Bergen illustrerer tragediens omfang. I dette utsnittet av lista over gravlagte kvinner i 1849 har samtlige dødd av kolera. I 1848 brøt det ut en koleraepidemi i Bergen, det var en epidemi som varte i 4-5 måneder. Kolera er en akutt diarésykdom som forårsakes av bakterien Vibrio cholerae, og den opptrer i epidemier. 10. desember 1848 ble det første kjente koleratilfellet i Bergen påvist, og i april 1849 opphørte epidemien. Sykdommen spredte seg raskt blant de fattige og arbeiderklassen. Først ble fattighuset Asylet rammet, så De sjøfarendes fattighus og Tvangsarbeidsanstalten. Deretter spredde epidemien seg til fattigstrøkene på Nordnes, Nøstet og Dokken. Sykdommen spredde seg og rammet hardt i fattige områder bl.a. på grunn av dårlige og trange boforhold og dårlige sanitære forhold.   Les mer … Christiania Havn i 1800. Både Krana til venstre og Bernt Ankers Palé til høyre er nevnt i kildematerialet. Maleri av John William Edy, ca 1800 Juniopptøyene i Christiania begynte 13. juni 1795. Da gikk det rykter i byen om at kammerherre Bernt Anker planla å skipe ut en last med bygg, rug, gryn og erter til Frankrike. Som en reaksjon på disse ryktene samlet en mengde arbeidere seg for å arrestere Ankers skip, Spadille. Arbeiderne bordet skipet og førte det til Tollboden. Under forhørene som fulgte i kjølvannet av opprøret, sa arbeiderne selv at de hadde fraktet skipet til Tollboden for at myndighetene skulle gå gjennom lasten og sjekke at det ikke var noe ulovlig der, - og om det faktisk viste seg å være korn i lasten, ønsket de at kammerherre Anker selv skulle stilles for retten. Som et resultat av disse handlingene ble fire personer arrestert for oppvigleri og grovt språk. Siden opprørerne selv mente at de hadde loven på sin side, oppfattet byens arbeiderbefolkning arrestasjonene som urettferdige. Som en protest mot disse arrestasjonene, fant det sted store demonstrasjoner foran byens rådstue. Til sist friga politimesteren arrestantene, mot at de lovte å møte i retten til videre forhør og dom.   Les mer … Ingierstrand bad i 2006. Foto: Mahlum Ingierstrand bad er et badeanlegg som ligger ved Ingierstrandveien på Svartskog i Nordre Follo kommune. Det er tegnet av arkitektene Eyvind Moestue og Ole Lind Schistad. Anlagt av M. & H. Ingier, eiet av Johanne Ingier, fraskilt kone av godseier Frithjof Ingier på Stubljan og Ljansgodset. Badeanlegget åpnet i 1933, restauranten i 1934. Anlegget er bygget i funkis og fikk i 1961 en internasjonal arkitekturpris. Den første delen av anlegget sto ferdig i 1932 og besto av en restaurantbygning, garderobeanlegg med 700 garderober. I tillegg kom stupetårn, rutsjebane og parkeringsplass til 150 biler. I 1936 kjøpte Oslo kommune området på 2700 mål av H&M Ingier for 1,8 millioner kroner, inkludert en 5500 meter lang strandlinje og en del barskog. Foruten Ingierstrand bad er det flere badeplasser i området, bl.a. Bestemorstranda og Bekkensten. Ingierstrand bad var fra 1934 knyttet til fjordbåttrafikken i Oslofjorden fram til andre verdenskrig da okkupasjonsmakten etablerte seg i området. Båtruten åpnet igjen etter krigen og gikk helt til 1970. På nordsiden av Ingierstrand drev flyselskapet Widerøe sjøflyhavn på 1930-tallet sammen med Norsk aeroklubb. Widerøe-flyet som forulykket i en flyulykke over Bunnefjorden 1. august 1937 hadde base her.   Les mer …		Kategorier for Sosiale forhold og helse Sosiale forhold og helse Fattigdom Helse- og sosialomsorg Hygiene Psykologi Rusmidler   Andre artikler Mjød Bygdøy sjøbad Holmen seniorsenter Seniorsentre i Asker Fattigkommune Fattigkasse Fattigkommisjon Legd Jordmortjenesten i Asker og Bærum Eli Heiberg (f. 1935) Rachel Grepp Heimen Trygghetsavdelingen (Bærum) Røde Kors klinikk (Oslo) Hospitalskipet Viking Verdens Gangs solkoloni Venner av Bærum Sykehus Klesvask Pudrett Nattmannen i Christiania Setertjernkapellet Rehabilitering Blå Kors Koleratilfeller i Son Koleraepidemi i Bergen Spanskesjuka i Skjåk NEG S16 Smøygjing og smurning Lindis Salong og Solstudio Sneppert Vannforsyning i Grimstadområdet NEG 82 Brønner Skjersjøen (Oslo)