 Hospitalskipet «Viking» på Harstad havn i 1920-årene. H/S «Viking» var et flytende hospital som betjente kystbefolkningen i Nordland og Finnmark med helsetjenester fra 1923 til 1938. Båten var en gave fra et enstemmig storting til Norges Røde Kors, som sto for drift og finansiering. Skipet var til stede under Lofotfisket og Vårtorskefisket i Finnmark der det var samlet mye folk. Ofte foretrakk folk dette hospitalsykehuset fremfor de få landbaserte hospitalene på kysten, da Viking hadde godt ord på seg og godt utstyr. Allerede i 1924 hadde båten fått røntgen om bord. Badeavdelingen om bord var også populær, da de færreste hadde innlagt vann i husene på den tiden. Og offentlige bad var det lang mellom på kysten.
For Røde Kors var dette en storsatsing som kostet mye penger, og gavene strømmet inn fra store deler av landet. Fra 1928 fikk også hospitalskipet statsstøtte etter at særlig Arbeiderbevegelsens folk på Stortinget hadde talt sterkt for saken.
I snitt hadde «Viking» hatt 750 pasienter årlig som var innlagt i mer enn ett døgn. Les mer …
<onlyinclude>  Operasjon. Ukjent tid og sted. Foto: Nasjonalbiblioteket er ei spørjeliste sendt frå Norsk etnologisk gransking i 2003 med tittel Når sykdom rammer. Møte med helsevesenet. Utsendarar var Ann Helene Bolstad Skjelbred og Anne Moestue.
Introduksjonen til spørjelista
| Den som besvarer listen er innforstått med at svaret blir arkivert (anonymt) og blir brukt av forskere i dag og i fremtiden. Den som svarer kan til enhver tid be om å få svaret i retur eller makulert.
Det offentlige helsevesenet har 400 års jubileum i år. Det er en god anledning til å følge en oppfordring fra en av våre medarbeidere: Vi vil gjerne at du skal fortelle om møter du har hatt med helsevesenet i livet ditt. Det kan være i forbindelse med egen sykdom eller om tilfeller der du har hatt ansvar for noen som står deg nær når de var syke, f. eks. barn, ektefelle, foreldre, søsken. Vi vil gjerne ha fortellinger om dine egne konkrete erfaringer både i dag og fra tidligere slik at du kan få fram et perspektiv på før og nå. Det er også interessant om du har opplevd et skille mellom by og land og kan fortelle om det. I tillegg til egne erfaringer har du kanskje generelle synspunkter på hva som er godt og dårlig med den måten det offentlige helsevesenet var/er organisert på. I tidligere spørrelister har vi spurt om erfaringer og synspunkter på omsorg for eldre, om fødsler og om skolehelsetjenesten, så dette behøver du ikke ta med denne gangen. Unngå navn på personer du har hatt med å gjøre, men navn på sykehus kan du oppgi. Les gjennom hele spørrelisten før du svarer. Lykke til!
|
|
|
Sjå også
Eksterne lenker
 Norsk-tamilsk helseorganisasjon Foto: Kannan Nagendram (NTHO) ble stiftet i januar 2003 i Bergen av helsepersonell med norsk-tamilsk bakgrunn. Organisasjonen er landsdekkende og har to formål. For det første å bidra til gjenoppbygging av helsetjenestene i det nord-østlige Sri Lanka etter borgerkrigen. For det andre å drive helsefremmende arbeid blant innvandrere i Norge, særlig gjennom holdningsskapende virksomhet og informasjonsarbeid. Organisasjonen har bidratt til en rekke primærhelsesentre, tannhelseklinikker og mobile klinikker i Sri Lanka. Det sykdomsforebyggende arbeidet i norsk sammenheng har særlig rettet seg mot livsstilssykdommer og forbedring av tannhelsa. Les mer …
Brønnebalet i Hauggrend, Fyresdal kommune, stod ved Sagåa, men vart flytta til Øyskogen. Å brønne er å gje ein hest eller storfe noko å drikke, i dette tilfelle vatn. Bal er ei eldre form av balje, altså eit kar til vatn eller anna flytande. Då Bandakslivegen vart bygd ferdig gjennom Hauggrend like etter år 1900, var hestetransport einerådande. Hesten var eit verdfullt hjelpemiddel som måtte takast godt vare på skulle den yte sitt beste. Mat kunne dei ha med under transport, men vatn måtte dei finne undervegs. Difor vart det på laglege stader ved bekkar eller elvar laga til vasskuper av ein eller annan slag med tilførsel av rennande vatn som hesten kunne drikke av. Folka nytta seg og av dette. Les mer …
| 
